NovoNorm

Korttidsvirkende antidiabetikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

A10B X02

Repaglinid

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av repaglinid kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Repaglinid har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Repaglinid er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 04.05.2018) er utarbeidet av Novo Nordisk.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 0,5 mg, 1 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Repaglinid 0,5 mg, resp. 1 mg og 2 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 1 mg: Gult jernoksid (E 172). 2 mg: Rødt jernoksid (E 172).

Indikasjoner

Repaglinid er indisert hos voksne med diabetes mellitus type 2 der hyperglykemi ikke lenger kan kontrolleres tilfredsstillende ved kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet. Repaglinid er også indisert i kombinasjon med metformin hos voksne med diabetes mellitus type 2 der tilstanden ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med metformin alene. Behandlingen bør igangsettes som et tillegg til kostregulering og fysisk aktivitet, for å senke blodglukosenivået i forbindelse med måltider.

Dosering

Titreres individuelt for å optimalisere glykemisk kontroll. I tillegg til pasientens vanlige egenkontroll av glukose i blod og/eller urin, skal blodglukose kontrolleres regelmessig for å fastsette effektiv minimumsdose. Måling av HbA_1C er også nyttig for å kontrollere behandlingsrespons. Korttidsbehandling kan være tilstrekkelig i perioder med forbigående dårlig kontroll hos pasienter som normalt reguleres tilfredsstillende med diett.
Startdose: Individuell. Anbefalt startdose 0,5 mg før hovedmåltidene. Avhengig av blodglukoserespons, bør det gå 1-2 uker mellom hver dosetitrering.
Vedlikeholdsdose: Anbefalt maks. enkeltdose er 4 mg før hovedmåltidene. Maks. døgndose er 16 mg.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kliniske studier er ikke utført. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved dosetitrering pga. økt insulinfølsomhet. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data finnes. Eldre: Det er ikke utført kliniske studier på pasienter >75 år. Svekkede eller feilernærte pasienter: Start- og vedlikeholdsdose bør være konservativ, og det kreves en forsiktig dosetitrering for å unngå hypoglykemiske reaksjoner. Pasienter som får andre perorale antidiabetika: Pasienter kan overføres direkte fra andre perorale antidiabetika. Anbefalt startdose 1 mg før hovedmåltidene. Repaglinid kan kombineres med metformin, når tilfredsstillende blodglukosekontroll ikke oppnås ved metformin-monoterapi. Metformindosen bør opprettholdes samtidig med administrering av repaglinid. Startdose repaglinid er 0,5 mg før hvert hovedmåltid. Titrering utføres iht. blodglukoserespons som for monoterapi.

Administrering: Tas vanligvis innen 15 minutter før hovedmåltidene, men tidspunktet kan varieres fra rett før til opptil 30 minutter før måltidet (dvs. preprandialt 2, 3 eller 4 måltider pr. dag). Ved ekstra eller utelatt måltid bør pasienten hhv. legge til eller utelate en dose. Svelges med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Diabetes mellitus type 1, C-peptid negativ. Diabetisk ketoacidose, med eller uten koma. Alvorlig leverdysfunksjon. Samtidig bruk av gemfibrozil.

Forsiktighetsregler

Repaglinid bør bare forskrives ved vedvarende dårlig blodglukosekontroll og diabetessymptomer til tross for adekvat kostholdsregulering, fysisk aktivitet og vektreduksjon. Når en pasient stabilisert på perorale antidiabetika utsettes for stress i form av feber, traume, infeksjon eller kirurgiske inngrep, kan blodglukosereguleringen svekkes, og det kan være nødvendig å seponere preparatet og i en periode behandle med insulin. Repaglinid kan forårsake hypoglykemi. Blodglukosesenkende effekt reduseres over tid hos mange pasienter (sekundær behandlingssvikt). Kombinasjonsbehandling med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjon er ikke klinisk undersøkt. Kombinasjonsbehandling med metformin er forbundet med økt risiko for hypoglykemi. Repaglinid kan forbindes med økt forekomst av akutt koronarsyndrom (f.eks. hjerteinfarkt). Pasienter bør rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi når de kjører. Spesielt for pasienter som har nedsatt eller manglende forvarsel på hypoglykemi eller som opplever hyppige hypoglykemier, bør det overveies om bilkjøring er tilrådelig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B X02
Repaglinid bør brukes med forsiktighet eller unngås hos pasienter som får legemidler som påvirker repaglinidmetabolismen. Hvis slik kombinasjon er nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres. Repaglinid metaboliseres hovedsakelig av CYP2C8, men også av CYP3A4. Spesiell forsiktighet bør utvises når både CYP2C8- og CYP3A4-hemmere gis samtidig med repaglinid. Når repaglinid brukes sammen med andre legemidler som hovedsakelig utskilles via gallen, bør muligheten for interaksjon vurderes. Følgende stoffer kan forsterke og/eller forlenge den hypoglykemiske effekten av repaglinid: Gemfibrozil (se Kontraindikasjoner), klaritromycin, itrakonazol, ketokonazol, trimetoprim, ciklosporin, deferasiroks, klopidogrel, andre antidiabetiske legemidler, MAO-hemmere, ikke-selektive betablokkere, ACE-hemmere, NSAID, oktreotid, salisylater, alkohol og anabole steroider. Følgende stoffer kan redusere den hypoglykemiske effekten av repaglinid: Perorale antikonseptiva, rifampicin, barbiturater, karbamazepin, tiazider, kortikosteroider, danazol, thyreoideahormoner og sympatomimetika. Når ovennevnte stoffer gis til eller seponeres hos pasienter som bruker repaglinid, bør pasienten observeres nøye mht. endringer i blodglukosenivå. Betablokkere kan maskere symptomer på hypoglykemi. Repaglinid i kombinasjon med trimetoprim, ciklosporin, deferasiroks eller klopidogrel bør unngås. Hvis slik kombinasjon er nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke brukes under graviditet eller amming.

Repaglinid

Bivirkninger

Endringer i blodglukosenivåer (dvs. hypoglykemi) er hyppigst rapportert. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Kardiovaskulær sykdom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Oppkast, forstoppelse, kvalme. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon) eller immunologiske reaksjoner som vaskulitt. Lever/galle: Leverenzymstigning, de fleste tilfellene milde og forbigående, og meget få pasienter måtte avbryte behandlingen pga. dette. Unormal leverfunksjon, i svært sjeldne tilfeller er alvorlig leverdysfunksjon rapportert. Hud: Hypersensitivitetsreaksjoner på huden i form av erytem, kløe, utslett og urticaria. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemisk koma og hypoglykemisk bevisstløshet. Øye: Refraksjonsforstyrrelser spesielt i begynnelsen av behandlingen.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Tegn på overdosering er hypoglykemi:

Symptomer: Svimmelhet, økt svetting, tremor, hodepine.

Behandling: Hurtig absorberbare karbohydrater gis peroralt. Alvorligere hypoglykemi med kramper, bevisstløshet eller koma skal behandles med intravenøs glukose.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A10B X02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Senker blodglukosenivået raskt ved å stimulere insulinsekresjon fra pankreas. Lukker ATP-avhengige kaliumkanaler i betacellens membran, slik at denne depolariseres. Medfølgende økning av kalsiuminnstrømning stimulerer insulinsekresjon. Doser fra 0,5-4 mg, viser doseavhengig blodglukosereduksjon hos type 2-diabetikere. Insulinotrop måltidsrespons inntreffer innen 30 minutter etter administrering.

Absorpsjon: Raskt fra mage-tarmkanalen. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet ca. 63%. Høy interindividuell variasjon i plasmakonsentrasjonen (60%). Intraindividuell variasjon er lav til moderat (35%). C_max nås innen 1 time etter inntak. Økt AUC hos eldre type 2-diabetikere, hos pasienter med leverinsuffisiens og hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon.

Proteinbinding: >98%.

Fordeling: Vd: 30 liter (tilsv. fordeling i intracellulærvæsken).

Halveringstid: Ca. 1 time.

Metabolisme: Nesten fullstendig.

Utskillelse: Repaglinid og metabolitter utskilles primært via gallen. <8% via urin, fortrinnsvis som metabolitter. <1% uforandret i feces.

Sist endret: 22.08.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.05.2016

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

NovoNorm, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,5 mg	30 stk. (blister) 517698	- Byttegruppe	95,50	C	SPC_ICON
0,5 mg	120 stk. (blister) 522037	- Byttegruppe	244,00	C	SPC_ICON
1 mg	120 stk. (blister) 522052	- Byttegruppe	246,30	C	SPC_ICON
2 mg	120 stk. (blister) 522078	- Byttegruppe	248,00	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

	Repaglinid A10B X02 Gemfibrozil C10A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (7-8 ganger); risiko for alvorlig hypoglykemi. Hvis man også gir itrakonazol som et tredje middel, vil konsentrasjonen av repaglinid øke til det 20-dobbelte. Interaksjonsmekanisme Gemfibrozil hemmer metabolismen av repaglinid via CYP2C8. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder EMEA public statement on repaglinide (NovoNorm/Prandin): contraindication of concomitant use of repaglinide and gemfibrozil. London, 21. mai 2003. Niemi M, Backman JT, Neuvonen M et al. Effects of gemfibrozil, itraconazole, and their combination on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of repaglinide: potentially hazardous interaction between gemfibrozil and repaglinide. Diabetologia 2003; 46: 347–51. Tornio A, Niemi M, Neuvonen M et al. The effect of gemfibrozil on repaglinide pharmacokinetics persists for at least 12 h after the dose: evidence for mechanism-based inhibition of CYP2C8 in vivo. Clin Pharmacol Ther 2008; 84: 403–11.
	Repaglinid A10B X02 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (trolig helst i størrelsesorden 30 %, selv om inntil 80 % reduksjon er sett ved bruk av andre kraftige enzyminduktorer). Selv om 30 % er lite, er effekten uforutsigbar og det enkleste er å unngå johannesurt. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hruska MW, Cheong JA, Langaee TY et al. Effect of St John’s wort administration on CYP2C8 mediated rosiglitazone metabolism. Clin Pharmacol Ther 2005; 77: P35.
	Midler til diabetesbehandling A10 Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre i høye doser har en blodsukkerreduserende effekt. Dermed vil det oppstå additive farmakodynamiske effekter med antidiabetika. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cattaneo AG, Caviezel F, Pozza G. Pharmacological interaction between tolbutamide and acetylsalicylic acid: study on insulin secretion in man. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1990; 28: 229–34. Gilgore SG, Rupp JJ. The long-term response of diabetes mellitus to salicylate therapy. Report of a case. JAMA 1962; 180: 65–6. Kaye R, Athreya BH, Kunzman EE et al. Antipyretics in patients with juvenile diabetes mellitus. Am J Dis Child 1966; 112: 52–5. Logie AW, Galloway DB, Petrie JC. Drug interactions and long-term antidiabetic therapy. Br J Clin Pharmacol 1976; 3: 1027–32. Reid J, Lightbody TD. The insulin equivalence of salicylate. BMJ 1959; i: 897–900. Reid J, Macdougall AI, Andrews MM. Aspirin and diabetes mellitus. BMJ 1957; 2: 1071–4.
	Midler til diabetesbehandling A10 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder inntak av store mengder alkohol. Klinisk konsekvens Risiko for forsinket hypoglykemisk effekt ved inntak av store mengder alkohol. Dessuten mindre tydelige hypoglykemisymptomer. Inntak av søte alkoholholdige drikkevarer kan øke blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er imidliertid kjent at alkohol hemmer glukoneogenesen, slik at kroppens evne til å motregulere hypoglykemianfall (for eksempel forårsaket av antidiabetika) vil være nedsatt under alkoholpåvirkning. Monitorering Pasientene bør informeres om at inntak av store mengder alkohol bør unnngås, at det er fornuftig å innta mat samtidig, at man bør være ekstra forsiktig med søte alkoholdrikker, samt at følingssymptomene kan bli annereledes ved inntak av alkohkol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Arky RA, Veverbrants E, Abramson EA. Irreversible hypoglycemia. A complication of alcohol and insulin. JAMA 1968; 206: 575–8. Potter J, Clarke P, Gale EAM et al. Insulin-induced hypoglycaemia in an accident and emergency department: the tip of an iceberg? BMJ 1982; 285: 1180–2. Walsh CH, O’Sullivan DJ. Effect of moderate alcohol intake on control of diabetes. Diabetes 1974; 23: 440–2. White NJ, Warrell DA, Chanthavanich P et al. Severe hypoglycemia and hyperinsulinemia in falciparum malaria. N Engl J Med 1983; 309: 61–6.
	Midler til diabetesbehandling A10 Aloe vera (peroral bruk) Aloe vera (peroral bruk) Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroralt inntak (juice), ikke lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt (en blodsukkerreduserende effekt er vist i en studie med glibenklamid hos menneske, samt i dyremodeller). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Pasienten bør oppfordres til å kontrollere blodsukkeret nøye. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bunyapraphatsara N, Yongchaiyudha S, Rungpitarangsi V et al. Antidiabetic activity of Aloe vera L. juice II. Clinical trial in diabetes mellitus patients in combination with glibenclamide. Phytomedicine 1996; 3: 245-8. Yongchaiyudha S, Rungpitarangsi V, Bunyapraphatsara N et al. Antidiabetic activity of Aloe vera L. juice. I. Clinical trial in new cases of diabetes mellitus. Phytomedicine. 1996; 3: 241-3.
	Repaglinid A10B X02 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (kanskje i størrelsesorden 30-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Barbiturater øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8 og CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av repaglinid vil kunne være inntil 2-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Bidstrup TB, Stilling N, Damkier P et al. Rifampicin seems to act as both an inducer and an inhibitor of the metabolism of repaglinide. Eur J Clin Pharmacol 2004; 60: 109–14. SPC NovoNorm
	Midler til diabetesbehandling A10 Bezafibrat C10A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. Interaksjonsmekanisme En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Girardin E, Vial T, Pham E et al. Hypoglycemia induced by oral hypoglycemic agents. Records of the French Regional Pharmacovigilance Centers 1985-1990. Ann Med Interne (Paris) 1992; 143: 11–7. Ohsawa K, Koike N, Takamura T et al. Hypoglycaemic attacks after administration of bezafibrate in three cases of non-insulin dependent diabetes mellitus. J Jpn Diabetes Soc 1994; 37: 295–300.
	Repaglinid A10B X02 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer opptak i leverceller via orgniske aniontransportører (OAT/OATP) og kan eventuelt også hemme metabolismen av ciklosporin via CYP3A4. Dosetilpasning Produsenten av repaglinid fraråder i utgangspunktet kombinasjonen. Hvis man velger å kombinere, vil dosebehovet av repaglinid kunne være 50-70 % lavere i kombinasjon med ciklosporin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Backman JT, Kajosaari LI, Niemi M et al. Cyclosporine A increases plasma concentrations and effects of repaglinide. Am J Transplant 2006; 6: 2221–2. Kajosaari LI, Niemi M, Neuvonen M et al. Cyclosporine markedly raises the plasma concentrations of repaglinide. Clin Pharmacol Ther 2005; 78: 388–99.
	Repaglinid A10B X02 Deferasiroks V03A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Deferasiroks hemmer metabolismen av repaglinid via CYP2C8. Dosetilpasning Dosebehovet av repaglinid vil anslagsvis være 50-70 % lavere ved samtidig bruk av deferasiroks. Interaksjonsgrad vil variere og effekten av dosereduksjonen bør følges opp med blodglukosemålinger. Produsenten av deferasiroks anbefaler en maksimaldose av repaglinid på 500 mikrogram. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Exjade Skerjanec A, Wang J, Maren K et al. Investigation of the pharmacokinetic interactions of deferasirox, a once-daily oral iron chelator, with midazolam, rifampin, and repaglinide in healthy volunteers. J Clin Pharmacol 2010; 50: 205-13.
	Midler til diabetesbehandling A10 Glukokortikoider H02A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clore JN, Thurby-Hay L. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Endocr Pract 2009; 15: 469-74. Kwon S, Hermayer KL. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Am J Med Sci 2013; 345: 274-7.
	Repaglinid A10B X02 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (kanskje i størrelsesorden 30-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8 og CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av repaglinid vil kunne være inntil 2-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Bidstrup TB, Stilling N, Damkier P et al. Rifampicin seems to act as both an inducer and an inhibitor of the metabolism of repaglinide. Eur J Clin Pharmacol 2004; 60: 109–14. SPC NovoNorm
	Midler til diabetesbehandling A10 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gerstein HC, Thorpe KE, Taylor DW et al. The effectiveness of hydroxychloroquine in patients with type 2 diabetes mellitus who are refractory to sulfonylureas–a randomized trial. Diabetes Res Clin Pract 2002; 55: 209–19. Powrie JK, Smith GD, Shojaee-Moradie F et al. Mode of action of chloroquine in patients with non-insulin-dependent diabetes mellitus. Am J Physiol 1991; 260: E897–904. Quatraro A, Consoli G, Magno M et al. Hydroxychloroquine in decompensated, treatment-refractory noninsulin-dependent diabetes mellitus. A new job for an old drug? Ann Intern Med 1990; 112: 678–81.
	Repaglinid A10B X02 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (40-50 %). Hvis man også gir gemfibrozil som et tredje middel, vil konsentrasjonen av repaglinid øke til det 20-dobbelte. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av repaglinid via CYP3A4. Monitorering Selv om effekten på repaglinidkonsentrasjonen er så liten av man i utgangspunktet ikke vil forvente noen påvirking på blodsukkerverdiene, kan det være fornuftig å følge pasientens blodsukkernivå ved oppstart med eller doseendring av itrakonazol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Niemi M, Backman JT, Neuvonen M et al. Effects of gemfibrozil, itraconazole, and their combination on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of repaglinide: potentially hazardous interaction between gemfibrozil and repaglinide. Diabetologia 2003; 46: 347–51.
	Repaglinid A10B X02 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (kanskje i størrelsesorden 30-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8 og CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av repaglinid vil kunne være inntil 2-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Bidstrup TB, Stilling N, Damkier P et al. Rifampicin seems to act as both an inducer and an inhibitor of the metabolism of repaglinide. Eur J Clin Pharmacol 2004; 60: 109–14. SPC NovoNorm
	Midler til diabetesbehandling A10 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kinidin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Phillips RE, Looareesuwan S, White NJ et al. Hypoglycaemia and antimalarial drugs: quinidine and release of insulin. BMJ 1986; 292: 1319–21.
	Midler til diabetesbehandling A10 Kinin M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika P01B C01 - Kinin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Ved bruk av kinin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig stimulerer kinin insulinsekresjonen fra pancreas. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Dyer JR, Davis TME, Giele C et al. The pharmacokinetics and pharmacodynamics of quinine in the diabetic and non-diabetic elderly. Br J Clin Pharmacol 1994; 38: 205–12. Gupta GB, Varma S. Effect of intravenous quinine on capillary glucose levels in malaria. J Assoc Physicians India 2001; 49: 426–9. Harats N, Ackerman Z, Shalit M. Quinine-related hypoglycemia. N Engl J Med 1984; 310: 1331. Jones RG, Sue-Ling HM, Kear C et al. Severe symptomatic hypoglycaemia due to quinine therapy. J R Soc Med 1986; 79: 426–8. White NJ, Warrell DA, Chanthavanich P et al Severe hypoglycemia and hyperinsulinemia in falciparum malaria. N Engl J Med 1983; 309: 61–6.
	Repaglinid A10B X02 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (40-50 %), et tilfelle av hypoglykemi er beskrevet i en kasusrapport. Monitorering Pasienten bør følges opp blodsukkermålinger og dosen av repaglinid justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Khamaisi M, Leitersdorf E. Severe hypoglycemia from clarithromycin-repaglinide drug interaction. Pharmacotherapy 2008; 28: 682–4. Niemi M, Neuvonen PJ, Kivistö KT. The cytochrome P4503A4 inhibitor clarithromycin increases the plasma concentrations and effects of repaglinide. Clin Pharmacol Ther 2001; 70: 58–65.
	Midler til diabetesbehandling A10 Klofibrat C10A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. Interaksjonsmekanisme En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Barnett D, Craig JG, Robinson DS et al. Effect of clofibrate on glucose tolerance in maturity-onset diabetes. Br J Clin Pharmacol 1977; 4: 455–8. Daubresse J-C, Daigneux D, Bruwier M et al. Clofibrate and diabetes control in patients treated with oral hypoglycaemic agents. Br J Clin Pharmacol 1979; 7: 599–603. Daubresse J-C, Luyckx AS, Lefebvre PJ. Potentiation of hypoglycemic effect of sulfonylureas by clofibrate. N Engl J Med 1976; 294: 613.
	Midler til diabetesbehandling A10 Klozapin N05A H02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Klozapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Midler til diabetesbehandling A10 Lanreotid H01C B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Redusert blodsukker med økt hypoglykemisk effekt (vanlig) eller økt blodsukker (sjelden). Interaksjonsmekanisme Lanreotid kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre, eventuelt øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika øker. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet endres ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Couture E, Bongard V, Maiza JC et al. Glucose status in patients with acromegaly receiving primary treatment with the somatostatin analog lanreotide. Pituitary 2012; 15: 518-25. SPC Ipstyl Autogel
	Repaglinid A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B X02 - Repaglinid Leflunomid L04A A13 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (2-3 ganger, vist for den aktive leflunomidmetabolitten teriflunomid). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av repaglinid via CYP2C8, samt muligens også hemmet utpumping av repaglinid via transportpumpen OATP (organisk aniontransportør-polypeptid). Dosetilpasning Dosen av repaglinid bør reduseres til anslagsvis halvparten ved samtidig behandling med leflunomid. Pasienten bør i tillegg følges opp med med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av repaglinid. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Arava
	Midler til diabetesbehandling A10 MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. En direkte insulinfrisettende effekt på pankreas av MAO-hemmerne har vært forslått. Monitorering Pasienten bør informeres om risikoen for lavt blodsukker/hypoglykemi. Blodsukkernivåene bør monitoreres og dosen av de antidiabetiske midlene eventuelt reduseres. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Adnitt PI. Hypoglycemic action of monoamineoxidase inhibitors (MAOI’s). Diabetes 1968; 17: 628–33. Bressler R, Vargas-Cordon M, Lebovitz HE. Tranylcypromine: a potent insulin secretagogue and hypoglycemic agent. Diabetes 1968; 17: 617–24. van Praag HM, Leijnse B. The influence of some antidepressives of the hydrazine type on the glucose metabolism in depressed patients. Clin Chim Acta 1963; 8: 466–75.
	Midler til diabetesbehandling A10 Oktreotid H01C B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt av insulin ved type 1-diabetes. Varierende effekt ved type 2-diabetes (ingen effekt på insulin, nedsatt effekt av sulfonylureapreparater). Interaksjonsmekanisme Oktreotid hemmer den blodsukkerøkende effekten av veksthormon og glukagon. Dermed reduseres insulinbehovet ved type 1-diabetes. Oktreotid motvirker effekten av sulfonylureapreparater på insulinsekresjonen i pankreas ved type 2-diabetes. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet endres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abrahamson MJ. Death from diabetic ketoacidosis after cessation of octreotide in acromegaly. Lancet 1990; 336: 318–9. Candrina R, Giustina G. Effect of a new long-acting somatostatin analogue (SMS 201–995) on glycemic and hormonal profiles in insulin-treated type II diabetic patients. J Endocrinol Invest 1988; 11: 501–7. Hadjidakis DJ, Halvatsiotis PG, Ioannou YJ et al. The effects of the somatostatin analogue SMS 201–995 on carbohydrate homeostasis of insulin-dependent diabetics as assessed by the artificial endocrine pancreas. Diabetes Res Clin Pract 1988; 5: 91–8. Lunetta M, Di Mauro M, Le Moli R et al. Effect of octreotide on blood glucose and counterregulatory hormones in insulin-dependent diabetic patients: the role of dose and route of administration. Eur J Clin Pharmacol 1996; 51: 139–44. McLaughlin SA, Crandall CS, McKinney PE. Octreotide: an antidote for sulfonylurea-induced hypoglycemia. Ann Emerg Med 2000; 36: 133–8. SPC Sandostatin
	Midler til diabetesbehandling A10 Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Olanzapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Midler til diabetesbehandling A10 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for hypoglykemi (i hovedsak hos pasienter med type 1-diabetes), risiko for hyperglykemi (i hovedsak hos pasienter med egen insulinprduksjon). Interaksjonsmekanisme Somatistatinreseptoragonister kan påvirke sekresjon av insulin og glukosehomeostasen. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Signifor
	Midler til diabetesbehandling A10 Pegvisomant H01A X01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt. Interaksjonsmekanisme Pegvisomant kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Drake WM, Rowles SV, Roberts M et al., Insulin sensitivity and glucose tolerance improve in patients with acromegaly converted from depot octreotide to pegvisomant. Eur J Endocrinol 2003; 149: 521-7. SPC Somavert
	Repaglinid A10B X02 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av repaglinind (30-80 % i ulike studier). Initialt kan eventuelt konsentasjonen øke noe. Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8 og CYP3A4. Initialt kan eventuelt et liten hemming ses. Dosetilpasning Dosebehovet av repaglinid vil kunne være inntil 2-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Initialt kan eventuelt dosebehovet være noe lavere enn opprinnelig. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Legemiddelalternativer Også en lang rekke andre antidiabetika interagerer med rifampicin. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bidstrup TB, Stilling N, Damkier P et al. Rifampicin seems to act as both an inducer and an inhibitor of the metabolism of repaglinide. Eur J Clin Pharmacol 2004; 60: 109–14. Hatorp V, Hansen KT, Thomsen MS. Influence of drugs interacting with CYP3A4 on the pharmacokinetics, pharmacodynamics, and safety of the prandial glucose regulator repaglinide. J Clin Pharmacol 2003; 43, 649–60. SPC NovoNorm
	Repaglinid A10B X02 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (i gjennomsnitt 40-50 % basert på data med den kraftige hemmeren itrakonazol). Hvis pasienten dessuten har nedsatt metabolsk kapasitet via CYP2C8 (enten genetisk eller pga samtidig bruk av legemidler som hemmer dette enzymet), vil økningen bli langt større enn dette. Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av repaglinid via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp blodsukkermålinger og dosen av repaglinid justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Viekirax
	Repaglinid A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B X02 - Repaglinid Teriflunomid L04A A31 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av repaglinid via CYP2C8, samt muligens også hemmet utpumping av repaglinid via transportpumpen OATP (organisk aniontransportør-polypeptid). Dosetilpasning Dosen av repaglinid bør reduseres til anslagsvis halvparten ved samtidig behandling med teriflunomid. Pasienten bør i tillegg følges opp med med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av repaglinid. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Aubagio
	Midler til diabetesbehandling A10 Testosteron G03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %. Interaksjonsmekanisme Uklar mekanisme. Det er mulig at testosteron øker insulinsensitivitetn, selv om androgener ofte blir ansett å kunne redusere glukosetoleransen. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Eventuelt må dosen av det antidiabetiske legemidlet justeres. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kapoor D, Goodwin E, Channer KS et al. Testosterone replacement therapy improves insulin resistance, glycaemic control, visceral adiposity and hypercholesterolaemia in hypogonadal men with type 2 diabetes. Eur J Endocrinol 2006; 154: 899–906. Talaat M, Habib YA, Habib M. The effect of testosterone on the carbohydrate metabolism in normal subjects. Arch Int Pharmacodyn Ther 1957; 111: 215–26.
	Midler til diabetesbehandling A10 ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt; hypoglykemi er beskrevet hos enkeltpasienter. Dette er særlig sett når ACE-hemmere kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. I systematiske studier har det vært vanskelig å påvise noen signifikant effekt, noe som tyder på at det finnes enkeltpasienter som av en eller annen grunn er svært følsomme for interaksjonen, mens flertallet pasienter ikke påvirkes. Interaksjonsmekanisme Uklar mekanisme. Flere teorier er fremsatt, blant annet at ACE-hemmere bedrer insulinfølsomheten og/eller øker glukosemetabolismen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ahmad S. Drug interaction induces hypoglycemia. J Fam Pract 1995; 40: 540–1. Arauz-Pacheco C et al. Hypoglycemia induced by angiotensin-converting enzyme inhibitors in patients with non-insulin-dependent diabetes receiving sulfonylurea therapy. Am J Med 1990; 89: 811–3. Ferriere M, Lachkar H, Richard J-L et al. Captopril and insulin sensitivity. Ann Intern Med 1985; 102: 134–5. Morris AD, Boyle DIR, McMahon AD et al. ACE inhibitor use is associated with hospitalization for severe hypoglycaemia in patients with diabetes. Diabetes Care 1997; 20: 1363-7. Rave K, Flesch S, Kühn-Velten WN et al. Enhancement of blood glucose lowering effect of a sulfonylurea when coadministered with an ACE inhibitor: results of a glucose-clamp study. Diabetes Metab Res Rev 2005; 21: 459–64. Shorr RI, Ray WA, Daugherty JR et al. Antihypertensives and the risk of serious hypoglycemia in older persons using insulin or sulfonylureas. JAMA 1997; 278: 40–3. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther (1999) 21, 1387–1400. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387-400. The EUCLID study group. Randomised placebo-controlled trial of lisinopril in normotensive patients with insulin-dependent diabetes and normoalbuminuria or microalbuminuria. Lancet 1997; 349: 1787-92.
	Midler til diabetesbehandling A10 Betablokkere C07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater. Interaksjonsmekanisme Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Deacon SP, Karunanayake A, Barnett D. Acebutolol, atenolol, and propranolol and metabolic responses to acute hypoglycaemia in diabetics. BMJ 1977; 2: 1255–7. Ryan JR, LaCorte W, Jain A et al. Hypertension in hypoglycemic diabetics treated with ß-adrenergic antagonists. Hypertension 1985; 7: 443–6. Samii K, Ciancioni C, Rottembourg J et al. Severe hypoglycaemia due to beta-blocking drugs in haemodialysis patients. Lancet 1976; i: 545–6. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387–400. Viberti GC, Keen H, Bloom SR. Beta blockade and diabetes mellitus: effect of oxprenolol and metoprolol on the metabolic, cardiovascular, and hormonal response to insulin-induced hypoglycemia in insulin-dependent diabetics. Metabolism 1980; 29: 873–9. Zaman R, Kendall MJ, Biggs PI. The effect of acebutolol and propranolol on the hypoglycaemic action of glibenclamide. Br J Clin Pharmacol 1982; 13: 507–12.
	Repaglinid A10B X02 Flukloksacillin J01C F05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (25-50 %). Interaksjonsmekanisme Mest sannsynlig induksjon av CYP2C8 og CYP3A4. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Du QQ et al. PXR polymorphisms and their impact on pharmacokinetics/pharmacodynamics of repaglinide in healthy Chinese volunteers. Eur J Clin Pharmacol 2013; 69: 1917-25.
	Midler til diabetesbehandling A10 Low-ceiling diuretika, tiazider C03A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av tiazider i høye doser (50-100 mg daglig eller mer), Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Tiazider kan øke blodsukkeret, trolig ved å hemme insulinfrisettingen fra pancreas, slik at behovet for antidiabetika blir større. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Goldner MG, Zarowitz H, Akgun S. Hyperglycemia and glycosuria due to thiazide derivatives administered in diabetes mellitus. N Engl J Med 1960; 262: 403–5. Neutel JM. Metabolic manifestations of low-dose diuretics. Am J Med 1996; 101 (Suppl 3A): 71S–82S.
	Midler til diabetesbehandling A10 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt eller nedsatt antidiabetisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Flere alternative mekanismer er foreslått, inludert endret cortisolutskillelse, endret vevsopptak av glukose, endret produksjon og utnyttelse av glukose i leveren og økt prduksjon av veksthormon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Knopp RH, Broyles FE, Cheung M et al. Comparison of the lipoprotein, carbohydrate, and hemostatic effects of phasic oral contraceptives containing desogestrel or levonorgestrel. Contraception 2001; 63: 1–11. Miccoli R, Orlandi MC, Fruzzetti F et al. Metabolic effects of three new low-dose pills: a six-month experience. Contraception 1989; 39: 643–52. Perlman JA, Russell-Briefel R, Ezzati T et al. Oral glucose tolerance and the potency of contraceptive progestins. J Chron Dis 1985; 38: 857–64. Troisi RJ, Cowie CC, Harris MI. Oral contraceptive use and glucose metabolism in a national sample of women in the United States. Am J Obstet Gynecol 2000; 183: 389–95.
	Repaglinid A10B X02 Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (60 %). Interaksjonsmekanisme Trimetoprim hemmer metabolismen av repaglinid via CYP2C8. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Niemi M, Kajosaari LI, Neuvonen M et al. The CYP2C8 inhibitor trimethoprim increases the plasma concentrations of repaglinide in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2003; 57: 441–7.