Opioidanalgetikum.

ATC-nr.: N02A E01

   



DEPOTPLASTER 5 µg/time, 10 µg/time, 15 µg/time, 20 µg/time og 30 µg/time: Hvert depotplaster inneh.: Buprenorfin 5 mg (6,25 cm2), resp. 10 mg (12,5 cm2), 15 mg (18,75 cm2), 20 mg (25 cm2) og 30 mg (37,5 cm2), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av moderate ikke-maligne smerter hos voksne der opioidbehandling er nødvendig for å oppnå adekvat smertelindring. Ikke egnet til behandling av akutte smerter.

Dosering

Påføres hver 7. dag.
Voksne ≥18 år: Laveste dose, 5 μg/time, brukes som startdose. Det bør tas hensyn til tidligere opioidhistorie, allmenntilstand og medisinsk status. Under oppstart av behandling kan det være behov for korttidsvirkende analgetika. Dosen kan ved behov opptitreres etter 3 dager, når maks. effekt av en gitt dose er oppnådd. Påfølgende doseøkninger kan titreres ut fra behov og respons. Dosen kan økes ved å bruke et større depotplaster eller 2 depotplastre på forskjellige steder. >2 depotplastre samtidig anbefales ikke. Maks. totaldose er 40 µg/time. Et nytt depotplaster bør ikke settes på samme sted de påfølgende 3-4 ukene. Pasienten bør følges grundig for vurdering av optimal dose og behandlingsvarighet. Bør ikke brukes lenger enn absolutt nødvendig. Hvis langtids smertebehandling er nødvendig, bør det foretas grundig oppfølging (med opphold i behandlingen ved behov) for å fastslå videre behov. Overgang fra opioider: Kan brukes som alternativ til behandling med andre opioider, med laveste dose, 5 μg/time, som startdose og bruk av korttidsvirkende analgetika etter behov under titrering.
Seponering: Da analgetisk effekt vedvarer en viss tid etter fjerning av depotplasteret, bør ikke andre opioider gis før etter 24 timer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasient med nedsatt leverfunksjon bør følges godt opp. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør alternativ behandling vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke brukes hvis forseglingen er brutt. Brukte depotplastre brettes sammen med det klebende laget innover og kastes forsvarlig og utilgjengelig for barn.
Administrering: Skal sitte på i 7 dager. Skal ikke deles eller klippes i biter. Depotplasteret påføres ikke-irritert, intakt hud på yttersiden av overarmen, øvre del av brystkassen, øvre del av ryggen eller siden av brystkassen, og ikke på hudområder med store arr. Påføres et hudområde som er nesten hårfritt eller har relativt lite hår. Hvis ingen områder er tilgjengelige, bør håret på området klippes med saks, ikke barberes. Påføringsstedet kan vaskes med rent vann. Såpe, alkohol, olje, lotion eller slipemidler må ikke brukes. Huden må være tørr før depotplasteret påføres. Umiddelbart etter at depotplasteret tas ut av den forseglede posen fjernes det beskyttende laget, og depotplasteret presses godt på plass med håndflaten i ca. 30 sekunder, slik at det blir fullstendig kontakt, spesielt rundt kantene. Hvis kantene løsner kan de festes med hudtape. Bading, dusjing eller svømming bør ikke påvirke depotplasteret. Hvis et depotplaster faller av skal et nytt påføres. Unngå å utsette påføringsstedet med depotplaster for eksterne varmekilder som varmepute, varmeteppe, varmelampe, badstue, varmt bad og oppvarmet vannseng da absorpsjonen av buprenorfin kan øke. Feber kan gi økte plasmakonsentrasjoner av buprenorfin og øke risikoen for opioidreaksjoner.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, opioidavhengighet og legemiddelassistert rehabilitering, tilstander hvor respirasjonssenter og -funksjon er betydelig hemmet eller kan bli det, MAO-hemmere siste 2 uker, ved myasthenia gravis eller delirium tremens.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes i høyere doser enn anbefalt. Brukes med forsiktighet ved akutt alkoholforgiftning, hodeskade, sjokk, nedsatt bevissthet av ukjent årsak, intrakranielle skader eller økt intrakranielt trykk eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan senke krampeterskelen hos pasienter med krampelidelser i anamnesen. Signifikant respirasjonshemming har vært forbundet med buprenorfin, spesielt i.v. En rekke overdosedødsfall har skjedd hos misbrukere med buprenorfin i.v., vanligvis med benzodiazepiner samtidig, samt som følge av etanol og benzodiazepiner i kombinasjon med buprenorfin. Anbefales ikke til analgesi i umiddelbar postoperativ periode eller i andre situasjoner med smal terapeutisk indeks eller raskt svingende analgetisk behov. Buprenorfin har mindre avhengighetstendens enn rene agonistanalgetika. Da det er observert euforiske effekter, bør det utvises forsiktighet ved kjent eller mistenkt stoff- eller alkoholmisbruk eller alvorlig sinnslidelse i anamnesen. Kronisk bruk kan gi utvikling av fysisk avhengighet. Ev. abstinenser er vanligvis milde, starter etter 2 dager, kan vare inntil 2 uker og omfatter agitasjon, angst, nervøsitet, søvnløshet, hyperkinesi, skjelving og gastrointestinale plager. Bør ikke brukes i høyere doser enn anbefalt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning. Bilkjøring og bruk av maskiner frarådes dersom reaksjonsevnen påvirkes, spesielt ved behandlingsstart, doseøkning og kombinasjon med andre CNS-dempende midler. Det samme gjelder i minst 24 timer etter at depotplasteret er fjernet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A E01
Skal ikke brukes samtidig med eller første 2 uker etter MAO-hemmere. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt effekt. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan gi redusert effekt. Bør brukes forsiktig sammen med benzodiazepiner, som kan forsterke respirasjonshemming, andre CNS-dempende midler, som andre opioidderivater, visse antidepressiver, sedative H1-reseptorantagonister, alkohol, anxiolytika, antipsykotika, klonidin og beslektede substanser.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrenset data på bruk hos gravide. Bør ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker effektiv prevensjon pga. fare for respirasjonshemming og abstinenssyndrom hos nyfødte.
Amming: Skilles ut i morsmelk. Bør ikke brukes.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent.
Buprenorfin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Hud: Kløe, erytem. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnighet. Øvrige: Kløe og reaksjon på administreringsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Buksmerter, diaré, dyspepsi, munntørrhet. Hud: Utslett, svetting, eksantem. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Forvirring, depresjon, søvnløshet, nervøsitet, angst. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Tretthet, asteni, smerter, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, hypotensjon, sirkulasjonsforstyrrelser, hypertensjon, rødming. Hud: Tørr hud, urticaria, kontaktdermatitt. Immunsystemet: Overfølsomhet. Luftveier: Hoste, tungpustethet, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelspasmer. Nevrologiske: Sedasjon, smaksforstyrrelse, dysartri, hypoestesi, svekket hukommelse, migrene, synkope, unormal koordinasjonsevne, svekket konsentrasjonsevne, parestesi. Nyre/urinveier: Urininkontinens, urinretensjon, forsinket vannlating. Psykiske: Påvirket labilitet, søvnforstyrrelser, rastløshet, uro, euforisk humør, hallusinasjoner, nedsatt libido, mareritt, aggresjon. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Økt ALAT, vekttap. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Tørre øyne, tåkesyn. Øvrige: Fatigue, feber, kuldegysninger, ødem, abstinenssymptomer, dermatitt på administreringsstedet, brystsmerter, tilfeldige skader, fall. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, ileus. Hjerte/kar: Angina pectoris, vasodilatasjon, ortostatisk hypotensjon. Hud: Ansiktsødem. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon. Luftveier: Respirasjonshemming, respirasjonssvikt, forverret astma, hyperventilering, rhinitt. Nevrologiske: Balanseproblemer, taleforstyrrelser. Psykiske: Psykotisk lidelse. Øye: Synsforstyrrelser, øyelokkødem, miose. Øvrige: Influensalignende sykdom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Divertikulitt. Hud: Pustler, vesikler. Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner. Lever/galle: Gallekolikk. Nevrologiske: Ufrivillige muskelkontraksjoner, krampeanfall. Psykiske: Avhengighet, humørsvingninger, depersonalisering. Øre: Øresmerter. Øvrige: Abstinenssymptomer hos nyfødte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonshemming, sedasjon, døsighet, kvalme, oppkast, sirkulasjonssvikt og uttalt miose.
Behandling: Fjern ev. plastre, oppretthold respirasjon, kroppstemperatur og væskebalanse. Oksygen, vasopressorer, andre symptomatiske tiltak og ev. opioidantagonist ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sentral smertestillende effekt. Partiell opioidagonist på my-reseptorer samt antagonist på kappa-reseptorer. Hvert depotplaster avgir buprenorfin i fast mengde i inntil 7 dager. Steady state-konsentrasjon oppnås under første påføring. Etter fjerning av depotplasteret faller buprenorfinkonsentrasjonen med ca. 50% i løpet av 12 timer (10-24 timer).
Absorpsjon: Buprenorfin fra depotplasteret diffunderer gjennom huden. Biotilgjengelighet ca. 15%.
Proteinbinding: Ca. 96%.
Fordeling: Etter i.v. administrering er Vdss 430 liter, og buprenorfin og dets metabolitter utskilles i gallen, og distribueres i løpet av minutter til cerebrospinalvæsken, hvor konsentrasjonen synes å være ca. 15-25% av tilsv. plasmakonsentrasjon.
Metabolisme: Levermetabolisme, via CYP3A4- og UGT1A1/1A3-enzymer. Aktiv metabolitt: Norbuprenorfin.
Utskillelse: Galle- og nyreutskillelse.

Sist endret: 09.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.02.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Norspan, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 µg/time4 stk.
024765
Blå resept
Byttegruppe
164,50 (trinnpris 148,50)ASPC_ICON
10 µg/time4 stk.
024773
Blå resept
Byttegruppe
237,90 (trinnpris 223,20)ASPC_ICON
15 µg/time4 stk.
501930
Blå resept
Byttegruppe
428,00 (trinnpris 320,30)ASPC_ICON
20 µg/time4 stk.
024784
Blå resept
Byttegruppe
415,80 (trinnpris 360,70)ASPC_ICON
30 µg/time4 stk.
540540
Blå resept
-
686,70ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinenser (abstinensreaksjoner): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

legemiddelassistert rehabilitering: Behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (for eksempel avhengighet av heroin eller morfin).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sedativ: Avslappende, beroligende.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.