Noradrenalin Abcur

Adrenergikum, alfa- og betastimulerende middel.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Noradrenalintartrat tilsv. noradrenalin 1 mg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Kortvarig behandling av akutt hypotensjon, slik som ved septisk sjokk.

Dosering

Pasienten bør overvåkes nøye under hele behandlingen. Blodtrykket bør overvåkes og infusjonshastigheten justeres iht. ønsket blodtrykk.
Voksne: Oppstart: Vanligvis mellom 0,05-0,15 µg/kg/minutt. Dosetitrering: I trinn på 0,05-0,1 µg/kg/minutt inntil riktig blodtrykk oppnås (vanlig gjennomsnittlig arterielt blodtrykk >75-80 mm Hg). Dosen bør justeres iht. observert pressoreffekt. Stor individuell variasjon. Maks. anbefalt dose er 2,5 µg/kg/minutt. Doseringstabell: Rekonstituert oppløsning av Noradrenalin 40 µg/ml.

	Infusjonshastighet (ml/time)
Kroppsvekt Dose	40 kg	50 kg	60 kg	70 kg	80 kg	90 kg	100 kg	110 kg	120 kg
0,05 μg/kg/minutt	3	3,8	4,5	5,3	6	6,8	7,5	8,3	9
0,10 μg/kg/minutt	6	7,5	9	10,5	12	13,5	15	16,5	18
0,15 μg/kg/minutt	9	11,3	13,5	15,8	18	20,3	22,5	24,8	27
0,20 μg/kg/minutt	12	15	18	21	24	27	30	33	36
0,25 μg/kg/minutt	15	18,8	22,5	26,3	30	33,8	37,5	41,3	45
0,30 μg/kg/minutt	18	22,5	27	31,5	36	40,5	45	49,5	54
0,35 μg/kg/minutt	21	26,3	31,5	36,8	42	47,3	52,5	57,8	63
0,40 μg/kg/minutt	24	30	36	42	48	54	60	66	72
0,45 μg/kg/minutt	27	33,8	40,5	47,3	54	60,8	67,5	74,3	81
0,50 μg/kg/minutt	30	37,5	45	52,5	60	67,5	75	82,5	90

Seponering: Avslutning av behandling: Infusjonen bør reduseres gradvis, da brå avslutning kan føre til akutt hypotensjon.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen erfaring. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Kan være spesielt sensitive for noradrenalin.

Tilberedning/Håndtering: Fortynning med 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning, 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid, 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid med 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning, 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning og 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid (50:50): 4 ml konsentrat til infusjonsvæske (1 mg/ml) fortynnes med 96 ml av oppløsningsvæsken til en konsentrasjon på 40 μg/ml.

Administrering: Skal fortynnes før bruk og gis som i.v. infusjon via sentralt venekateter. Infusjonen bør gis med kontrollert hastighet ved å bruke sprøytepumpe eller infusjonspumpe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør kun brukes i sammenheng med egnet blodvolumerstatning. Gis med forsiktighet til pasienter som behandles med MAO-hemmer eller innen 14 dager etter behandling med MAO-hemmer, og til pasienter som behandles med trisykliske antidepressiver (TCA), da forlenget hypertensjon kan forekomme. Forsiktighet bør utvises ved koronar, mesentrisk eller perifer vaskulær trombose, da noradrenalin kan forverre iskemi og forstørre infarktområdet. Forsiktighet bør også utvises hos hypotensive pasienter etter infarkt, hos pasienter med angina, spesielt Prinzmetals angina, og hos pasienter med diabetes, hypertensjon eller hypertyreose. Bør bare gis av helsepersonell som er velkjent med bruken. Paravenøs infusjon kan gi lokal vevsnekrose og bør unngås. Infusjonsstedet bør derfor overvåkes hyppig og regelmessig. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, dvs. så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Bør gis med forsiktighet til pasienter som behandles med MAO-hemmer eller innen 14 dager etter behandling med MAO-hemmer, og til pasienter som behandles med TCA, pga. risiko for alvorlig, forlenget hypertensjon. Bruk av noradrenalin med syklopropan, halotan, kloroform, enfluran eller andre inhalasjonsanestetika kan gi alvorlig arytmi. Pga. økt risiko for ventrikkelfibrillering bør noradrenalin brukes med forsiktighet hos pasienter som får disse eller andre hjertesensibiliserende midler, og hos pasienter som viser tegn på hypoksi eller hyperkapni. Effekten av noradrenalin kan forsterkes av guanitidin, resperpin, metyldopa eller TCA. Samtidig behandling med maprotilin og digoksin kan kreve dosejustering.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kan redusere placentaperfusjon og gi fosterbradykardi. Kan også gi kontraktil effekt på livmoren og føre til føtal asfyksi sent i svangerskapet. Risikoen for fosteret bør tas med i vurderingen mot mulig nytte for moren.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Hjerte
Ukjent frekvens	Hypertensjon, refleksbradykardi, stresskardiomyopati, ventrikkelarytmi
Kar
Ukjent frekvens	Perifer iskemi (med påfølgende gangren), redusert plasmavolum ved langvarig administrering
Luftveier
Ukjent frekvens	Dyspné
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Hodepine
Psykiske
Ukjent frekvens	Angst

Noradrenalin er vevsirriterende og må fortynnes før bruk. Ekstravasal injeksjon kan gi nekrose i huden og omkringliggende vev. Utvikling av toleranse overfor effektene av noradrenalin kan forekomme ved langvarig bruk.

Frekvens	Bivirkning
Ukjent frekvens
Hjerte	Hypertensjon, refleksbradykardi, stresskardiomyopati, ventrikkelarytmi
Kar	Perifer iskemi (med påfølgende gangren), redusert plasmavolum ved langvarig administrering
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Angst

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig hypertensjon, refleksbradykardi, uttalt økning i perifer motstand og nedsatt slagvolum, som kan følges av voldsom og plutselig hodepine, fotofobi, retrosternal smerte, blekhet, intens svetting og oppkast.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Gir sterk stimulering av alfareseptorene i blodårene, og gir karkontraksjon. Har effekt på β₁-reseptorer i hjertet som fører til positiv inotrop og initialt positiv kronotrop effekt. Blodtrykksøkningen kan gi reflektorisk nedsatt hjerterytme. Vasokonstriksjon kan føre til nedsatt blodgjennomstrømning i nyre, lever, hud og glatt muskulatur. Lokal konstriksjon av årene kan gi hemostase og/eller nekrose. Blodtrykksøkende effekt forsvinner 1-2 minutter etter avsluttet infusjon. Utvikling av toleranse kan forekomme.

Utskillelse: Opptil 16% av en i.v. dose utskilles uforandret i urinen som metylerte og deaminerte metabolitter i frie og konjugerte former.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ≤25°C. Skal ikke fryses. Etter fortynning: Kjemisk og fysikalsk stabilitet av oppløsningen er 24 timer oppbevart ved maks. 25°C. Sett fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes straks etter fortynning. Hvis preparatet ikke brukes straks, er oppbevaringstid og -betingelser brukerens eget ansvar og vil normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Noradrenalin Abcur, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
1 mg/ml	10 × 1 ml (glassamp.) 196805	- Byttegruppe	427,70	C
	10 × 5 ml (glassamp.) 182502	- -	1188,80	C
	10 × 10 ml (glassamp.) 517824	- Byttegruppe	2341,30	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 16.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.09.2019

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.

Gangren (Koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Tyreotoksikose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Ventrikkelfibrillering (Ventrikkelflimmer, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.