Neupro

Antiparkinsonmiddel. Middel mot restless legs-syndrom.

DEPOTPLASTER 2 mg/24 timer, 4 mg/24 timer, 6 mg/24 timer og 8 mg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Rotigotin 4,5 mg (10 cm²), resp. 9 mg (20 cm²), 13,5 mg (30 cm²) og 18 mg (40 cm²), natriummetabisulfitt (E 223), askorbylpalmitat (E 304), alfatokoferol (E 307), hjelpestoffer. Fargestoff: Gult fargestoff 95, rødt fargestoff 144 og 166, sort fargestoff 7, titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Alle styrker: Behandling av tegn og symptomer på tidlige stadier av idiopatisk Parkinsons sykdom, som monoterapi (dvs. uten levodopa) eller i kombinasjon med levodopa, dvs. gjennom hele sykdomsforløpet til sene stadier der effekten av levodopa avtar eller varierer og det oppstår fluktuasjoner i terapeutisk effekt (end of dose eller on-off-fluktuasjoner). 2 mg/24 timer: Symptomatisk behandling av moderat til alvorlig idiopatisk restless legs-syndrom (RLS) hos voksne.

Dosering

Doseanbefalingene gis iht. nominell dose.
Restless legs-syndrom: Daglig startdose bør være 1 mg/24 timer. Dosen økes ut fra respons med 1 mg/24 timer hver uke til maks. dose på 3 mg/24 timer. Behov for fortsatt behandling bør revurderes hver 6. måned.
Parkinsons sykdom: Tidlige stadier: Daglig startdose bør være 2 mg/24 timer og økes med 2 mg/24 timer hver uke til effektiv dose nås. Maks. dose er 8 mg/24 timer. 4 mg/24 timer kan være effektiv dose. De fleste pasienter når effektiv dose innen 3-4 uker, med doser på hhv. 6 mg/24 timer eller 8 mg/24 timer. Fremskredne stadier med fluktuasjoner: Daglig startdose bør være 4 mg/24 timer og økes med 2 mg/24 timer hver uke til effektiv dose nås. Maks. dose er 16 mg/24 timer. 4 mg/24 timer eller 6 mg/24 timer kan være effektive doser. De fleste pasienter når effektiv dose innen 3-7 uker, med doser på 8 mg/24 timer. For doser >8 mg/24 timer kan det benyttes flere plastre. 10 mg/24 timer kan f.eks. oppnås ved å kombinere plaster på 6 mg/24 timer og plaster på 4 mg/24 timer.

Seponering: Ved seponering bør behandlingen avsluttes gradvis for å unngå rebound-effekt. Ved restless legs-syndrom: Daglig dose reduseres i trinn på 1 mg/24 timer, helst annenhver dag, til avsluttet behandling. Ved Parkinsons sykdom: Daglig dose reduseres i trinn på 2 mg/24 timer, helst annenhver dag, til avsluttet behandling.

Glemt dose: Se pakningsvedlegget.
Pakningsvedlegg: Neupro UCB depotplaster 2 mg/24 timer og Neupro UCB depotplaster 4 mg/24 timer, 6 mg/24 timer og 8 mg/24 timer

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, pga. mulig redusert rotigotinclearance. Ved ytterligere forverret leverfunksjon kan dosereduksjon være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon, inkl. dialysepasienter. Ved akutt forverret nyrefunksjon kan rotigotinakkumulering oppstå. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis ved RLS. Bruk ved Parkinsons sykdom er ikke relevant.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.

Administrering: Påsettes 1 gang daglig, til omtrent samme tidspunkt hver dag. Hvert plaster er pakket i en dosepose, og bør settes på rett etter at doseposen er åpnet. Den ene halvdelen av beskyttelsesfilmen fjernes, og den klebrige siden trykkes mot huden. Deretter brettes plasteret tilbake, og den andre delen av filmen fjernes. Den klebrige delen av plasteret bør ikke berøres. Plasteret trykkes hardt mot huden med håndflaten i ca. 30 sekunder slik at det sitter godt på. Plasteret skal ikke deles. Plasteret skal festes på ren, tørr og intakt hud på abdomen, låret, hoften, flanken, skulderen eller overarmen. Unngå å feste plasteret på samme sted før det har gått 14 dager. Skal ikke festes på hud som er rød, irritert eller skadet. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon. Plasteret vil fremdeles inneholde virkestoff etter bruk. Etter at plasteret er fjernet, skal det brettes med klebesiden inn slik at matrikslaget ikke er eksponert, legges i den originale doseposen og destrueres i overensstemmelse med lokale krav eller returneres til apoteket (gjelder også ubrukte plastre).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Magnetisk resonanstomografi (MR) eller kardioversjon (se Forsiktighetsregler).

Forsiktighetsregler

MR og kardioversjon: Plasterets støttelag inneholder aluminium, og for å unngå forbrenning må plasteret fjernes før MR eller kardioversjon. Ortostatisk hypotensjon: Blodtrykksovervåkning anbefales, spesielt ved behandlingsstart, pga. generell risiko for ortostatisk hypotensjon ved dopaminerg behandling. Synkope: Pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom var ekskludert fra kliniske studier og bør derfor spørres om symptomer på synkope og presynkope. Plutselige søvnanfall og somnolens: Rotigotin er forbundet med dette. Episoder der pasienten plutselig faller i søvn under daglige aktiviteter er sett, i enkelte tilfeller uten å ha merket noen forvarsler. Forskrivende lege bør stadig spørre pasienten om han/hun føler seg døsig eller søvnig, ettersom pasienten kanskje ikke tenker over dette før spørsmålet stilles direkte. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes nøye. Forstyrrelser i impulskontroll: Regelmessig oppfølging mht. utvikling av impulskontrollforstyrrelser anbefales. Pasienten/omsorgspersoner bør gjøres oppmerksom på at atferdssymptomer ved impulskontrollforstyrrelser, inkl. patologisk spillelidenskap, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig forbruk eller innkjøp, patologisk overspising og tvangsspising, kan oppstå. Dosereduksjon/gradvis seponering bør overveies ved utvikling av slike symptomer. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Brå seponering av dopaminbehandling kan gi symptomer på MNS. Gradvis seponering anbefales, se Dosering. Unormale tanker og unormal atferd: Er sett og kan forekomme med ulike manifestasjoner, inkl. paranoide tanker, vrangforestillinger, hallusinasjoner, forvirring, psykoselignende atferd, desorientering, aggressiv atferd, agitasjon og delirium. Fibrøse komplikasjoner: Tilfeller av retroperitoneal fibrose, lungeinfiltrater, pleuravæske, pleuraplakk, perikarditt og kardial valvulopati er sett ved behandling med dopaminerge ergolinderivater. Kan forsvinne ved seponering, men ikke alltid fullstendig. Det kan ikke utelukkes at disse bivirkningene også kan forårsakes av ikke-ergoline dopaminagonister. Oftalmologisk overvåkning: Anbefales regelmessig, eller ved synsforstyrrelser. Bruk av varme: Ekstern varme (sterkt sollys, varmepakninger og andre varmekilder som badstue eller varme bad) bør unngås der plasteret er festet. Reaksjoner på applikasjonsstedet: Kan forekomme, vanligvis milde eller moderate. Nytte-risikoforholdet bør vurderes ved hudreaksjon på applikasjonsstedet som varer i mer enn noen få dager eller vedvarer, hvis intensiteten øker, eller hvis hudreaksjonen spres utenfor applikasjonsstedet. Ved utslett eller irritasjon forårsaket av plasteret, bør direkte sollys unngås på affisert hudområde til huden er leget, fordi eksponering kan føre til endringer i hudfargen. Ved generalisert hudreaksjon (f.eks. allergisk utslett, inkl. erytematøst, makuløst, papuløst utslett eller pruritus) bør behandlingen avsluttes. Forsterkning (augmentasjon) ved restless-legs (RLS): Kan oppstå. Dvs. at symptomene oppstår tidligere om kvelden (eller allerede om ettermiddagen), alvorlighetsgraden av symptomene øker og symptomene også kan spres til andre kroppsdeler. Flest episoder er sett 1. og 2. behandlingsår. Doser som er høyere enn godkjent for RLS bør unngås, pga. økt risiko for forsterkning. Effekt og sikkerhet, inkl. forsterkning, bør vurderes regelmessig. Perifert ødem: Er sett i kliniske studier hos RLS-pasienter. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder natriummetabisulfitt, som kan gi allergilignende reaksjoner, inkl. anafylaktiske symptomer og livstruende eller mindre alvorlige astmatiske episoder hos enkelte mottakelige personer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever somnolens og/eller episoder med plutselig søvn, må informeres om at de ikke skal kjøre eller utføre aktiviteter (f.eks. bruke maskiner) før disse episodene er forsvunnet, da svekket årvåkenhet kan sette dem selv og andre i fare for alvorlig personskade eller død.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Dopaminantagonister som nevroleptika (f.eks. fentiaziner, butyrofenoner, tioksantener) eller metoklopramid gitt som antiemetikum, bør ikke brukes samtidig siden disse kan redusere effekten av rotigotinbehandlingen. Pga. mulige additive effekter bør det utvises forsiktighet ved kombinasjon med rotigotin og sedativer, andre CNS-dempende midler (f.eks. benzodiazepiner, antipsykotika, antidepressiver) eller alkohol. Rotigotin kan potensere dopaminerge bivirkninger av levodopa og forårsake og/eller forverre eksisterende dyskinesi.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Potensiell human risiko er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon under behandling.

Amming: Rotigotin reduserer human prolaktinsekresjon, og det antas at laktasjonen hemmes. Rottestudier har vist at rotigotin og/eller tilhørende metabolitter utskilles i brystmelk. Pga. manglende humandata bør amming avsluttes.

Fertilitet: Se SPC.

Bivirkninger

Dopaminerge bivirkninger (kvalme, oppkast), som kan forekomme ved behandlingsstart, er vanligvis milde eller moderate og forbigående, selv ved fortsatt behandling. Restless legs-syndrom: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på applikasjonsstedet (inkl. erytem, pruritus, irritasjon, utslett, dermatitt, vesikler, smerte, eksem, inflammasjon, hevelse, misfarging, papler, eksfoliasjon, urticaria, hypersensitivitet), asteniske tilstander (inkl. fatigue, asteni, malaise). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet, inkl. angioødem, ødem i tunge og lepper. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Søvnanfall/plutselige søvnanfall, forstyrrelser i seksuelt begjær (inkl. hyperseksualitet, økt libido), insomni, søvnforstyrrelser, uvanlige drømmer, forstyrrelser i impulskontroll (inkl. patologisk spillelidenskap, stereotypi/gjentatte meningsløse handlinger, patologisk overspising/spiseforstyrrelser, tvangsmessig shopping). Øvrige: Irritabilitet, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Psykiske: Tvangslidelser, agitasjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Psykiske: Aggressiv atferd/aggresjon, desorientering. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Psykiske: Dopamin-dysreguleringssyndrom. Se også bivirkninger ved Parkinsons sykdom, som også kan oppstå ved RLS. Parkinsons sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet¹, hodepine. Øvrige: Reaksjoner på applikasjonsstedet (inkl. erytem, pruritus, irritasjon, utslett, dermatitt, vesikler, smerte, eksem, inflammasjon, hevelse, misfarging, papler, eksfoliasjon, urticaria, hypersensitivitet). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon¹, munntørrhet¹, dyspepsi. Hjerte/kar: Palpitasjoner¹, ortostatisk hypotensjon, hypertensjon. Hud: Erytem¹, hyperhidrose¹, pruritus. Luftveier: Hikke¹. Nevrologiske: Bevissthetsforstyrrelser (inkl. synkope, vasovagal synkope, bevissthetstap)¹, dyskinesi¹, postural svimmelhet¹, letargi¹. Psykiske: Virkelighetsforstyrrelser (inkl. hallusinasjoner, syns- og hørselshallusinasjoner, illusjoner)¹, insomni, søvnforstyrrelser, mareritt¹, uvanlige drømmer, forstyrrelser i impulskontroll (inkl. patologisk spillelidenskap, stereotypi/gjentatte meningsløse handlinger, patologisk overspising/spiseforstyrrelser, tvangsmessig shopping). Undersøkelser: Vekttap¹. Øre: Vertigo¹. Øvrige: Perifert ødem, asteniske tilstander (inkl. fatigue, asteni, malaise), fall¹. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerter¹. Hjerte/kar: Atrieflimmer¹, hypotensjon¹. Hud: Generalisert pruritus¹, hudirritasjon¹, kontaktdermatitt¹. Immunsystemet: Hypersensitivitet, inkl. angioødem, ødem i tunge og lepper. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon¹. Psykiske: Søvnanfall/plutselige søvnanfall, paranoia¹, forstyrrelser i seksuelt begjær (inkl. hyperseksualitet, økt libido), forvirringstilstand¹, desorientering, agitasjon. Undersøkelser: Økning i leverenzymer (inkl. ASAT, ALAT, γ-GT)¹, vektøkning¹, økt hjertefrekvens¹, økt kreatinkinase¹. Øye: Uklart syn¹, svekket syn¹, fotopsi¹. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Supraventrikulær takykardi¹. Hud: Generalisert utslett¹. Nevrologiske: Kramper¹. Psykiske: Psykotiske lidelser¹, tvangslidelser, aggressiv atferd/aggresjon, vrangforestillinger¹, delirium¹. Øvrige: Irritabilitet. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Fleksjon av hodet. Psykiske: Dopamin-dysreguleringssyndrom. ¹Kan også oppstå ved RLS, ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, hypotensjon, ufrivillige bevegelser, hallusinasjoner, forvirring, kramper og andre tegn på sentral dopaminerg stimulering.

Behandling: Ved mistanke om overdosering bør fjerning av plasteret/plastrene vurderes. Ev. seponering bør gjøres gradvis. Generelle tiltak for å opprettholde vitale tegn. Nøye overvåkning, inkl. hjertefrekvens, hjerterytme og blodtrykk. Rotigotin elimineres ikke ved dialyse.

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-ergolin dopaminagonist med effekt på D₂- og D₃-reseptorer, med virkning også på D₁-, D₄- og D₅-reseptorer. Antagonistisk effekt på alfa_2B- og agonistisk effekt på 5-HT_1A-reseptorer.

Virkningsmekanisme: Parkinsons sykdom: Aktivering av D₃-, D₂- og D₁-reseptorene i caudatus-putamen i hjernen. RLS: Nøyaktig virkningsmekanisme ukjent. Antatt effekt hovedsakelig via dopaminreseptorer.

Absorpsjon: Absorberes gjennom huden. Steady state-konsentrasjoner nås etter 1-2 dager og opprettholdes ved å skifte plaster 1 gang pr. døgn. Ca. 45% av virkestoffet i plasteret frigjøres til huden i løpet av 24 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 37%. Variasjon av applikasjonsstedet kan føre til ulike plasmanivåer fra dag til dag. Forskjellene i biotilgjengelighet varierer fra 2% (overarm vs. flanke) til 46% (skulder vs. lår). Det er imidlertid ingenting som tyder på en relevant innvirkning på det kliniske resultatet.

Proteinbinding: Ca. 92%.

Fordeling: Vd: Ca. 84 liter/kg.

Halveringstid: Rotigotinclearance er ca. 10 liter/minutt, og total t_¹/₂ ved eliminasjon er 5-7 timer. Bifasisk eliminasjon med initiell t_¹/₂ 2-3 timer.

Metabolisme: Metaboliseres i stor grad. Viktigste metabolitter er sulfater og glukuronidkonjugater, i tillegg til N-dealkylmetabolitter som er biologisk inaktive.

Utskillelse: Ca. 71% via urin, og ca. 23% via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Neupro, DEPOTPLASTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2 mg/24 timer	7 stk. 054951	Blå resept -	214,50	C
2 mg/24 timer	28 stk. 055378	Blå resept -	749,20	C
4 mg/24 timer	7 stk. 054960	Blå resept Byttegruppe	252,80	C
4 mg/24 timer	28 stk. 055341	Blå resept Byttegruppe	902,60	C
6 mg/24 timer	28 stk. 055387	Blå resept -	1132,00	C
8 mg/24 timer	28 stk. 055396	Blå resept -	1390,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 29.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.01.2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antiemetikum (Antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinkinase (CK, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

MR (Magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

Rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stereotypi (Repetitiv atferd): Repetitiv atferdsmønster med lite variasjon, ofte nærmest regelmessig og mekanisk.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tvangslidelse (OCD): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).