Mysimba

Orexigen

Sentraltvirkende middel mot fedme.

ATC-nr.: A08A A62

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




Miljørisiko i Norge
 N06A X12
Bupropion
 
PNEC: 10 μg/liter
Salgsvekt: 732,755925 kg
Miljørisiko: Bruk av bupropion gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Bupropion har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Bupropion er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 09.02.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 8 mg/90 mg: Hver depottablett inneh.: Naltreksonhydroklorid 8 mg tilsv. naltrekson 7,2 mg, bupropionhydroklorid 90 mg tilsv. bupropion 78 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Som tillegg til kalorifattig kosthold og økt fysisk aktivitet for vektreduksjon hos voksne (≥18 år) med innledende kroppsmasseindeks (BMI/KMI) på ≥30 kg/m2 (fedme) eller ≥27-30 kg/m2 (overvekt) samt én eller flere vektrelaterte risikofaktorer (f.eks. diabetes type 2, dyslipidemi eller kontrollert hypertensjon). Behandlingen bør seponeres etter 16 uker hvis pasienten ikke har mistet minst 5% av innledende kroppsvekt.

Dosering

Voksne ≥18 år: Ved innledning av behandling bør dosen økes i en 4 ukers periode som følger:

Uke

Dosering

1

1 tablett morgen

2

1 tablett morgen + 1 tablett kveld

3

2 tabletter morgen + 1 tablett kveld

4 og videre

2 tabletter morgen + 2 tabletter kveld

Maks. anbefalt daglig dose er 2 tabletter 2 ganger daglig. Behovet for fortsatt behandling bør vurderes etter 16 uker og revurderes årlig.
Glemt dose: Det skal ikke tas en tilleggsdose. Neste forskrevne dose tas til vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved terminal nyresvikt. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon er maks. anbefalte daglige dose 2 tabletter (1 tablett morgen, 1 tablett kveld). Ingen dosereduksjon nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved økt risiko for nedsatt nyrefunksjon, særlig diabetikere eller eldre, bør GFR vurderes før behandlingsstart. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre >65 år: Brukes med forsiktighet. Anbefales ikke til eldre >75 år. Begrenset erfaring med eldre >65 år. Eldre kan være mer følsomme for CNS-bivirkninger. Utskilles primært via nyrene, og risikoen for bivirkninger kan være større ved nedsatt nyrefunksjon, hvilket er vanligere hos eldre.
Administrering: Skal helst tas med mat. Skal svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ukontrollert hypertensjon. Pasienter som får/tidligere har hatt krampeanfall. Kjent tumor i CNS. Akutt avvenning fra alkohol eller benzodiazepiner. Tidligere bipolar lidelse. Samtidig behandling med bupropion eller naltrekson. Eksisterende eller tidligere diagnostisert bulimi eller anoreksi. Kronisk avhengighet av opioider (se Forsiktighetsregler og Interaksjoner) eller opiatagonister (f.eks. metadon) eller ved avvenning fra opiater. Samtidig behandling med MAO-hemmere (det skal gå minst 14 dager fra seponering av MAO-hemmer til initiering av behandling med Mysimba). Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Terminal nyresvikt.

Forsiktighetsregler

Sikkerhet og tolerabilitet bør vurderes med jevne mellomrom, og behandlingen bør avbrytes ved bekymring vedrørende sikkerhet eller tolerabilitet, inkl. bekymring for økt blodtrykk. Selvmord eller selvmordsrelatert atferd: Bupropion er indisert for behandling av depresjon. Det er vist at antidepressiver gir økt risiko for selvmordsrelatert atferd hos voksne med psykiatriske lidelser. Nøye overvåkning, særlig av de med høy risiko, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseforandringer. Pasient og omsorgspersoner bør informeres om behovet for observasjon av klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd/tanker samt uvanlige atferdsendringer, og å omgående søke medisinsk hjelp ved slike symptomer. Krampeanfall: Bupropion er forbundet med doserelatert risiko for anfall. Risikoen er relatert til pasientfaktorer, kliniske forhold og samtidig bruk av andre legemidler, og må vurderes før behandlingsoppstart. Ved anfall skal Mysimba seponeres permanent. Forsiktighet skal utvises ved forskrivning til pasienter med predisponerende faktorer for anfall, slik som tidligere hodeskader, overdreven bruk av alkohol, avhengighet av kokain eller stimulerende midler, og samtidig bruk av legemidler som kan senke krampeterskelen, inkl. antipsykotika, antidepressiver, antimalariamidler, tramadol, teofyllin, systemiske steroider, kinoloner og sederende antihistaminer. Behandling med Mysimba kan gi redusert blodsukker, og hos diabetikere skal dosen med insulin og/eller orale antidiabetika vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi, hvilket kan predisponere for anfall. Opioidanalgetika: Se Kontraindikasjoner. Skal ikke administreres ved kronisk opiatbehandling. Behandling med Mysimba skal avsluttes dersom kronisk opiatbehandling er påkrevd. Ved intermitterende opiatbehandling bør behandling med Mysimba seponeres midlertidig, og opiatdosen skal ikke overstige standarddose. Forsøk på å overvinne opioidblokade av naltrekson ved inntak av store opioiddoser er svært farlig og kan gi dødelig overdosering eller livstruende opioidforgiftning (f.eks. respirasjonsstans, sirkulatorisk kollaps). Pasienten må være oppmerksom på økt følsomhet for lave opioiddoser etter seponering av Mysimba. Allergi/anafylaksi: Anafylaktiske reaksjoner som krever medisinsk behandling er rapportert for bupropion, inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og anafylaktisk sjokk. Pasienten bør avslutte behandlingen og oppsøke lege ved allergi/anafylaksi (f.eks. utslett, pruritus, elveblest, brystsmerter, ødem og kortpustethet). Artralgi, myalgi og feber med utslett samt andre symptomer på forsinket overfølsomhet er rapportert for bupropion. Symptomene kan ligne på serumsyke, og pasienten bør varsle behandlende lege ved slike symptomer. Ved mistanke om serumsyke, bør preparatet seponeres. Økt blodtrykk: Tidlig, forbigående økning i både systolisk og diastolisk blodtrykk er sett. Blodtrykk og puls bør måles før initiering av behandling og med jevne mellomrom, i samsvar med vanlig klinisk praksis. Preparatet bør seponeres ved klinisk relevant og vedvarende blodtrykks- eller pulsøkning. Bør gis med forsiktighet ved kontrollert hypertensjon. Kontraindisert ved ukontrollert hypertensjon. Kardiovaskulær sykdom: Ingen klinisk erfaring som fastslår sikkerheten ved bruk etter nylig myokardinfarkt, ved ustabil hjertesykdom eller hjertesvikt NYHA-klasse III eller IV. Bør brukes med forsiktighet ved aktiv koronar arteriesykdom (f.eks. eksisterende angina eller nylig myokardinfarkt) eller tidligere cerebrovaskulær sykdom. Levertoksisitet: Legemiddelindusert leverskade og tilfeller med forhøyede leverenzymer er rapportert. Preparatet bør seponeres ved mistenkt legemiddelindusert leverskade. Eldre: Se Dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset erfaring med nyreinsuffisiens. Se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt. Se Dosering. Nevropsykiatriske symptomer og aktivering av mani: Aktivering av mani og hypomani er rapportert hos pasienter behandlet med tilsvarende legemidler for alvorlig depressiv lidelse. Mysimba skal brukes med forsiktighet ved tidligere mani. Dyrestudier tyder på mulig misbrukspotensiale av bupropion. Studier og erfaring viser imidlertid at potensialet for misbruk hos mennesker er lavt. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker evnen til å kjøre bil og bruke maskiner og pasienten skal advares om dette. Bruk er forbundet med somnolens og episoder med tap av bevissthet, noen ganger forårsaket av krampeanfall. Pasienter må bes om å utøve forsiktighet når de kjører bil eller bruker maskiner under behandling, spesielt ved behandlingsstart eller under titreringsfasen. Pasienter som opplever svimmelhet, somnolens, tap av bevissthet eller krampeanfall, skal anbefales å unngå bilkjøring eller bruk av maskiner inntil disse bivirkningene har forsvunnet. Alternativt kan det vurderes å seponere behandlingen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A08A A62
MAO-hemmere: MAO-hemmere forsterker de katekolaminerge baner med en annen mekanisme enn bupropion, og skal derfor ikke brukes sammen med Mysimba. Opioidanalgetika: Mysimba er kontraindisert under kronisk behandling med opioider eller opiatagonister (f.eks. metadon), eller under akutt avvenning fra opiater. Kan brukes med forsiktighet etter at kronisk opiatbruk har vært seponert i 7-10 dager. Naltrekson har antagonistisk effekt på opioidreseptoren, og vil redusere nytten av behandling med opioidholdige legemidler. Ved behov for intermitterende opiatbehandling bør behandling med Mysimba seponeres midlertidig. Opiatdosen skal ikke økes over standarddose. CYP2B6: Bupropion metaboliseres til sin viktigste aktive metabolitt, hydroksybupropion, av CYP2B6. Mulig interaksjon ved samtidig bruk av CYP2B6-hemmere eller -induktorer. Forsiktighet tilrådes ved samtidig bruk av kjente CYP2B6-induktorer, da disse kan påvirke effekten av Mysimba. Samtidig bruk av CYP2B6-substrater og CYP2B6-hemmere kan gi økt plasmanivå av bupropion og lavere nivå av hydroksybupropion. Klinisk konsekvens er ukjent. CYP2D6: Bupropion og hydroksybupropion hemmer CYP2D6. AUC og Cmax for metoprolol (CYP2D6-substrat) økte hhv. ca. 4 og 2 ganger ved samtidig bruk av Mysimba. Lignende interaksjoner er sett med desipramin, venlafaksin og citalopram. CYP2D6-substrater skal brukes med forsiktighet, og med lave startdoser. Prodrugs som aktiveres via CYP2D6 (f.eks. tamoksifen), kan ha redusert effekt. Dosereduksjon av CYP2D6-substrat bør vurderes ved oppstart med Mysimba, særlig for CYP2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu. Muligheten for terapeutisk legemiddelovervåkning bør vurderes for CYP2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu. OCT2: Bupropion og metabolitter hemmer OCT2 kompetitivt. Svak økning av kreatinin er sett etter langtidsbehandling med Mysimba, sannsynligvis pga. OCT2-hemming, og er ikke indikativt for endringer i ClCR. Samtidig bruk av OCT2-substrater har ikke indikert behov for dosejustering. Alkohol: Farmakokinetiske interaksjoner er ikke sett, men nevropsykiatriske bivirkninger og redusert alkoholtoleranse er sett ved samtidig behandling med bupropion. Alkoholinntak bør reduseres til et minimum eller unngås. Anfall (kramper): Se Forsiktighetsregler. Levodopa og amantadin: Forsiktighet ved samtidig bruk av levodopa eller amantadin. Begrensede data viser høyere forekomst av bivirkninger som kvalme, oppkast og nevropsykiatriske bivirkninger, ved samtidig bruk av bupropion og levodopa eller amantadin. UGT1A2 og UGT2B7: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av hemmere eller induktorer av UGT1A2 og UGT2B7, da disse kan endre eksponeringen for naltrekson. Generelt: Forsiktighet tilrådes ved samtidig bruk av kjente hemmere (f.eks. valproat), da disse kan påvirke klinisk effekt og sikkerhet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen eller begrensede data. Kombinasjonen er ikke utprøvd i studier for reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier med naltrekson har vist reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier med bupropion gir ingen klare bevis på reproduksjonsskader. Human risiko er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet eller av kvinner som forsøker å bli gravide.
Amming: Naltrekson og bupropion med metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for spedbarn/nyfødte som ammes kan ikke utelukkes pga. begrensede opplysninger om systemisk eksponering. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data for kombinasjonen naltrekson/bupropion. Effekt på fertilitet er ikke sett for bupropion. Administrering av høye naltreksondoser til rotte ga signifikant økning i pseudograviditet og reduksjon av graviditetsrater. Relevansen for human fertilitet er ukjent.
bupropion|naltrekson

Bivirkninger

Bivirkninger sett ved bruk av kombinasjonen, og de enkelte virkestoffene: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, kvalme, forstoppelse, oppkast. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, rastløshet. Psykiske: Angst, søvnløshet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Redusert antall lymfocytter. Gastrointestinale: Munntørrhet, tannpine, smerter i øvre abdomen, diaré, gastrointestinale forstyrrelser inkl. kvalme og oppkast, abdominalsmerter. Hjerte/kar: Palpitasjoner, EKG-endringer, hetetokter. Hud: Hyperhidrose, pruritus, alopesi, utslett, svetting. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner som f.eks. urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Forsinket ejakulasjon. Luftveier: Brystsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, tremor, dysgeusi, oppmerksomhetsforstyrrelser, letargi, konsentrasjonsvansker, somnolens, hodepine, smaksforstyrrelser. Psykiske: Irritabilitet, affektive lidelser, depresjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øre: Tinnitus, vertigo. Øvrige: Nervøsitet, økt energi, frysninger, feber, hyperhidrose. Øye: Økt tåreproduksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Smerter i nedre abdomen, raping, leppehevelse, dentale karies, blodig avføring, hernie, flatulens, hemorroider, magesår. Hjerte/kar: Takykardi, blotrykkssvingning, økt blodtrykk (noen ganger alvorlig), rødme. Hud: Akne, seboré. Immunsystemet: Urticaria. Infeksiøse: Oral herpes, tinea pedis. Kjønnsorganer/bryst: Uregelmessig menstruasjon, vaginal blødning, erektil dysfunksjon, vulvovaginal tørrhet. Lever/galle: Cholecystitt, leversykdom, økt bilirubinnivå, hepatitt, økte leverenzymer. Luftveier: Nesetetthet, ubehag i nesen, rhinoré, nysing, orofaryngeal smerte, økt spyttproduksjon, bihulelidelse, dyspné, dysfoni, hoste, gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Intervertebral skiveprotrusjon, kjevesmerter, lyskesmerter. Nevrologiske: Intensjonstremor, balanseforstyrrelser, amnesi, mental svekkelse, presynkope, sløvhet. Nyre/urinveier: Imperiøs vannlatingstrang, pollakisuri, dysuri. Psykiske: Unormale drømmer, nervøsitet, dissosiasjon (følelse av fjernhet), anspenthet, uro, stemningsleiesvingninger, forvirringstilstand, depresjon, hallusinasjoner, paranoia, desorientering, forvirring, mareritt, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, anoreksi. Øre: Reisesyke, øresmerter, ubehag i øret. Undersøkelser: Økt kreatinin, redusert hematokrit. Øye: Tåkesyn, øyeirritasjon, hovent øye, øyesmerte eller astenopi, fotofobi, synsforstyrrelser. Øvrige: Unormal følelse, asteni, tørste, varmefølelse, økt appetitt, vektøkning, pyreksi, perifer kulde, smerte, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: ITP. Hjerte/kar: Vasodilatasjon, postural hypotensjon. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, eksaserbasjon av psoriasis. Lever/galle: Gulsott, hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rykninger. Nevrologiske: Dystoni, ataksi, parkinsonisme, nedsatt koordinasjon, tap av bevissthet, hukommelsessvikt, parestesi, synkope, anfall/kramper. Nyre/urinveier: Hyppig vannlating, urinretensjon. Psykiske: Selvmordstanker, selvmordsforsøk, fiendtlighet, depersonalisering, irritabilitet, hallusinasjoner, unormale drømmer inkl. mareritt. Stoffskifte/ernæring: Blodsukkerforstyrrelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Angioødem, alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. angioødem, dyspné/bronkospasme og anafylaktisk sjokk. Artralgi, myalgi og feber er også rapportert i forbindelse med utslett og andre symptomer som tyder på forsinket overfølsomhet. Symptomene kan ligne på serumsyke. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Psykiske: Vrangforestillinger, paranoide tanker, rastløshet, aggresjon. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Ubehag i abdomen, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Psykiske: Selvmordstanker og selvmordsatferd, angst, hallusinasjoner, irritabilitet, psykose, insomni. Øvrige: Fatigue.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen erfaring med overdosering ved bruk av kombinasjonen. Maks. daglig dose i kliniske studier var naltreksonhydroklorid 50 mg og bupropionhydroklorid 400 mg. De alvorligste implikasjonene er sannsynligvis relatert til bupropion. Inntak av bupropiondoser >10 ganger maks. terapeutisk dose har vært rapportert. Anfall ble rapportert i ca. 1/3 av disse overdosetilfellene. Dødsfall er rapportert. Begrenset erfaring med overdosering av naltrekson.
Behandling: Sikre frie luftveier, oksygenering og ventilasjon. Hjerterytme og vitale tegn bør overvåkes. EKG-overvåkning anbefales de første 48 timene etter inntak. Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling. Induksjon av emese anbefales ikke. Aktivt kull bør administreres. Ingen erfaring med forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon eller transfusjoner.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For bupropion N06A X12 og naltrekson V03A B30

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Naltrekson er my-opioidantagonist. Bupropion er svak dopamin- og noradrenalin-reopptakshemmer. Påvirker 2 viktige områder i hjernen, særlig nucleus arcuatus i hypothalamus og det mesolimbiske dopaminerge belønningssystemet.
Absorpsjon: I høy grad (>90%), men signifikant first pass-metabolisme begrenser biotilgjengeligheten av naltrekson, og bare 5-6% når systemisk sirkulasjon uforandret. Cmax for naltrekson og bupropion oppnås hhv. ca. 2 og 3 timer etter administrering. Gitt sammen med svært fettholdig måltid, er AUC og Cmax for naltrekson hhv. 2,1 ganger og 3,7 ganger høyere, og for bupropion hhv. 1,4 ganger og 1,8 ganger høyere.
Proteinbinding: Naltrekson 21% og bupropion 84%.
Fordeling: VdSS for naltrekson og bupropion er hhv. 5697 liter og 880 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 ca. 5 timer for naltrekson og 21 timer for bupropion.
Metabolisme: Naltrekson: Hovedmetabolitt er 6-beta-naltreksol, som er mindre potent enn naltrekson, men elimineres saktere og sirkulerer således ved mye høyere konsentrasjon enn naltrekson. Naltrekson og 6-beta-naltreksol metaboliseres primært av dihydrodiol-dehydrogenaser (DD1, DD2 og DD4). Bupropion: Metaboliseres primært til de aktive metabolittene hydroksybupropion, treohydrobupropion og erytrohydrobupropion. Metabolittene har lenger t1/2 enn bupropion og akkumuleres i større grad. CYP2B6 er viktigste isoenzym. Bupropion og metabolitter hemmer CYP2D6.
Utskillelse: Naltrekson og metabolitter: Primært via nyre (37-60% av dosen). Bupropion og metabolitter: 87% av radiomerket dose gjenfinnes i urin og 10% i feces. Uforandret bupropion utgjør 0,5% som følge av utstrakt metabolisme.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 06.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.07.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Mysimba, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
8 mg/90 mg112 stk. (blister)
190131
-
-
1044,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bulimi (bulimia nervosa): En spiseforstyrrelse preget av at personen overspiser og deretter forsøker å kvitte seg med maten ved å fremkalle brekninger eller ved bruk av avføringsmidler. Sykdommen kan blant annet også føre til uro, angst, skyldfølelse, tannråte, betennelse i spiserøret og menstruasjonsforstyrrelser.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2b6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2B6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2B6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2B6: Klopidogrel, orfenadin, ritonavir, stiripentol, tiklopidin.

cyp2b6-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2B6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2B6, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP2B6: Fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, klotrimazol, rifampicin.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

itp (immunologisk trombocytopeni, idiopatisk trombocytopenisk purpura, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinea pedis (fotsopp, tinea interdigitale): Soppinfeksjon på føttene som vanligvis arter seg som et flassende utslett mellom tærne. Smitter ofte gjennom offentlige dusjer, bassenger eller badstuer.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.