Myfortic

Novartis

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L04A A06
Mykofenolsyre
 
PNEC: 0,068 μg/liter
Salgsvekt: 2 566,483 kg
Miljørisiko: Bruk av mykofenolsyre gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Mykofenolsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Mykofenolsyre er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, enterodrasjerte 180 mg og 360 mg: Hver tablett inneh.: Mykofenolsyre (som mykofenolatnatrium) 180 mg, resp. 360 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 180 mg: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171). 360 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

I kombinasjon med ciklosporin og kortikosteroider som profylakse mot akutt transplantatrejeksjon hos voksne pasienter som mottar allogent nyretransplantat.

Dosering

Behandling skal initieres og vedlikeholdes av kvalifiserte spesialister innen transplantasjon. Hos de novo pasienter bør preparatet initieres innen 72 timer etter transplantasjon.
Voksne: Anbefalt startdose er 720 mg 2 ganger daglig (1440 mg/døgn). Dette tilsvarer 1 g mykofenolatmofetil 2 ganger daglig (2 g/døgn) mhp. ekvivalent mykofenolsyre (MPA).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved forsinket funksjon av nyretransplantatet postoperativt. Ved alvorlig svekket nyrefunksjon (GFR <25 ml/minutt/1,73 m2) bør daglig dose ikke være >1440 mg, og pasienten bør monitoreres nøye. Behandling ved rejeksjon av nyretransplantat krever ikke dosejustering eller avbrutt behandling. Barn og ungdom: Begrenset erfaring. Nyretransplanterte i alderen 5-16 år som fikk preparatet i doser på 450 mg/m2, oppnådde MPA AUC-verdier tilsv. voksne som fikk 720 mg. Eldre: 720 mg 2 ganger daglig.
Administrering: Skal tas konsekvent med eller uten mat. Bør ikke knuses. Dersom det er nødvendig å knuse enterotablettene må inhalasjon av pulveret eller direkte kontakt mellom pulver og hud/slimhinner unngås.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for mykofenolatnatrium, mykofenolsyre, mykofenolatmofetil eller hjelpestoffene. Ammende og fertile kvinner som ikke bruker effektiv prevensjon. Graviditet, med mindre det ikke finnes et egnet behandlingsalternativ.

Forsiktighetsregler

Malignitet: Immunsuppressiv behandling øker risiko for utvikling av lymfomer og andre maligne sykdommer, spesielt i hud. Eksponering for sollys og UV-stråler bør begrenses vha. klær/solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Pasienten bør instrueres til umiddelbart å rapportere symptomer på infeksjoner, uventede blåmerker, blødninger eller andre tegn på benmargsdepresjon. Infeksjoner: Økt risiko for opportunistiske infeksjoner, fatale infeksjoner og sepsis, bl.a. BK-virusassosiert nefropati og JC-virusassosiert progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Disse infeksjonene er ofte relatert til høy grad av immunsuppresjon og kan føre til alvorlige eller fatale tilstander. Bør vurderes som differensialdiagnoser hos immunsupprimerte pasienter med forverret nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Hypogammaglobulinemi: Er sett i forbindelse med tilbakevendende infeksjoner ved kombinasjon med andre immunsuppressiver. Bytte til et alternativt immunsuppressiv kan returnere IgG-nivåene til normalverdi. Ved tilbakevendende infeksjoner bør immunglobulinnivået i serum måles. Ved vedvarende, klinisk relevant hypogammaglobulinemi bør egnede tiltak vurderes, tatt i betraktning den potente cytostatiske effekten på T- og B-lymfocytter. Bronkiektasi: Er sett ved kombinasjon med andre immunsuppressiver. Bytte til alternativt immunsuppressiv kan gi bedring av luftveissymptomer. Risiko for bronkiektasi kan være knyttet til hypogammaglobulinemi eller til en direkte effekt på lungene. Isolerte tilfeller av interstitiell lungesykdom er sett. Ved utvikling av vedvarende luftveissymptomer anbefales utredning av ev. underliggende lungesykdom. Hepatitt B og C: Reaktivering av hepatitt B (HBV) eller hepatitt C (HCV) er sett ved behandling med immunsuppressiver. Overvåkning av infiserte pasienter for kliniske og laboratoriemessige tegn på aktiv HBV- eller HCV-infeksjon anbefales. Erytroaplasi: Er sett ved behandling med MPA-derivater i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Erytroaplasi kan reverseres ved dosereduksjon eller seponering. Endring i behandlingen hos transplanterte pasienter skal kun foretas under egnet tilsyn for å minimere avstøtningsrisikoen. Blod: Pasienten bør monitoreres mht. blodsykdommer, som kan være relatert til MPA alene, annen samtidig legemiddelbehandling, virusinfeksjoner eller en kombinasjon av disse. Blodbildet bør kontrolleres ukentlig den 1. måneden, 2 ganger månedlig i 2. og 3. måned og deretter månedlig resten av det 1. året. Ved blodsykdommer skal midlertidig avbrudd eller seponering vurderes. Vaksine: Kan være mindre effektive under behandling. Gastrointestinale: Da MPA-derivater er forbundet med økt forekomst av gastrointestinale bivirkninger inkl. sjeldne tilfeller av ulcerasjoner, blødninger og perforasjon, bør preparatet gis med forsiktighet ved alvorlig aktiv gastrointestinal lidelse. Generelt: Ved bytte mellom mykofenolsyre (som natriumsalt) og mykofenolatmofetil må man være oppmerksom på at disse har noe ulik farmakokinetisk profil (ca. 1 time senere Tmax for Myfortic). Effekt og sikkerhet ved bruk i kombinasjon med andre immunsuppressiver enn ciklosporin og kortikosteroider er ikke undersøkt. Begrenset erfaring fra bruk sammen med induksjonsterapier som anti-lymfocytt globulin eller basiliximab. Bruk unngås ved sjelden, nedarvet mangel på hypoxantinguanin fosforibosyltransferase (HGPRT), slik som Lesch-Nyhans og Kelley-Seegmiller syndrom. Teratogene effekter: Mykofenolat er et potent humant teratogen, og spontanaborter og medfødte misdannelser er sett ved bruk under graviditet. Legen skal forsikre seg om at kvinner under behandling forstår risikoen for skader på barnet, nødvendigheten av effektiv prevensjon og av å umiddelbart konsultere lege ved mulighet for graviditet. Opplæringsmateriell vil tilbys. Donering: Pasienten skal ikke gi blod under behandling og i minst 6 uker etter seponering. Menn skal ikke donere sæd under behandling og i minst 90 dager etter seponering. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A06
Samtidig bruk av legemidler som interfererer med enterohepatisk sirkulasjon, kan medføre redusert effekt av MPA. Aciklovir eller ganciklovir: Samtidig bruk av aciklovir eller ganciklovir kan gi økt plasmanivå av mykofenolsyreglukuronid (MPAG) og aciklovir/ganciklovir. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon som behandles med både MPA og aciklovir/ganciklovir bør overvåkes nøye og doseanbefalinger bør følges. Antacida og protonpumpehemmere: Kronisk, daglig bruk av antacida med magnesium og aluminium anbefales ikke pga. mulighet for redusert effekt av MPA. Hos friske frivillige ble det ikke sett noen endringer i MPAs farmakokinetikk etter samtidig bruk av pantoprazol 40 mg gitt 2 ganger daglig de 4 foregående dagene. Data mangler for andre protonpumpehemmere gitt ved høye doser. Kolestyramin og gallesyrebindende legemidler: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som binder gallesyrer pga. mulig redusert effekt av mykofenolsyre. Ciklosporin: Ved opphør av ciklosporinbehandlingen bør MPA-dosen evalueres på nytt avhengig av immunsuppressivt regime. Vaksine: Levende, svekkede vaksiner bør unngås. Antistoffrespons for andre vaksiner kan være redusert. Influensavaksinasjon kan være av verdi. Takrolimus: Nøye klinisk monitorering anbefales ved bytte fra én kalsineurinhemmer til en annen, da forskjellige kalsineurinhemmere kan gi ulike MPA AUC-verdier.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Bruk bør unngås pga. høy risiko for abort og medfødte misdannelser. Behandling skal ikke initieres hos fertile kvinner før 2 negative graviditetstester (serum eller urin) foreligger. 2 graviditetstester anbefales, hvor den 2. testen tas 8-10 dager etter den 1. og umiddelbart før behandlingsstart. Se SPC for ytterligere informasjon. Fertile kvinner skal informeres om den økte risikoen for aborter og medfødte misdannelser ved oppstart av behandlingen, samt få veiledning om forebygging og planlegging av graviditet. Det er sett medfødte misdannelser inkl. øremisdannelser (f.eks. unormalt formet/fraværende ytre øre), øregangsatresi (mellomøre), misdannelser i ansiktet som leppe- og ganespalte, mikrognati og hypertelorisme av øyehuler, misdannelser i øyet, fingre, medfødt hjertesykdom som atriale og ventrikulære septumdefekter, trakeoøsofageale misdannelser, misdannelser i nervesystemet som spina bifida og nyreabnormaliteter hos barn av pasienter eksponert for mykofenolat under graviditet. I tillegg er det sett isolerte tilfeller av mikroftalmi, medfødt plexus choroideus-papillom, septum pellucidum-agenesi, olfaktorisk nerveagenesi. Tilfeller av spontanaborter er sett ved mykofenolsyreeksponering. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Prevensjon hos kvinner: Fertile kvinner skal bruke minst én form for pålitelig prevensjon før, under og i 6 uker etter behandlingsslutt, med mindre avholdenhet er den valgte prevensjonsmetoden. 2 komplementære prevensjonsmetoder anbefales brukt samtidig. Prevensjon hos menn: Seksuelt aktive mannlige pasienter og deres kvinnelige partnere anbefales å bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 90 dager etter siste dose.
Amming: Bruk unngås. Overgang i melk hos rotter er vist.
Fertilitet: Humane studier ikke utført.
Mykofenolat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon. Infeksiøse: Virale, bakterielle og soppinfeksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hypokalemi, hyperurikemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominal distensjon, magesmerter, forstoppelse, dyspepsi, flatulens, gastritt, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Akne, kløe. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjoner, pneumoni. Lever/galle: Unormale leverfunksjonsverdier. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Nyre/urinveier: Forhøyet kreatinin i blod. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypomagnesemi. Øvrige: Asteni, tretthet, perifert ødem, pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfopeni, nøytropeni, lymfadenopati. Gastrointestinale: Øm mage, gastrointestinal blødning, raping, dårlig ånde, ileus, sårdannelse på leppene, øsofagitt, subileus, misfarging av tungen, munntørrhet, gastroøsofageal reflukssykdom, gingival hyperplasi, pankreatitt, tilstopping i spyttkjertelkanaler, peptisk magesår, peritonitt. Hjerte/kar: Takykardi, ventrikulære ekstrasystoler, lymfocele. Hud: Alopesi. Infeksiøse: Sårinfeksjon, sepsis, osteomyelitt. Kjønnsorganer/bryst: Impotens. Luftveier: Interstitiell lungesykdom, pulmonær obstruksjon, tungpust, pulmonære ødem. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, ryggsmerte, muskelkramper. Nevrologiske: Tremor. Nyre/urinveier: Hematuri, renal tubulær nekrose, urinrørsforsnevring. Psykiske: Unormale drømmer, vrangforestillinger, insomnia. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperlipidemi, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hypofosfatemi. Svulster/cyster: Hudpapillomer, lymfoproliferativ sykdom, basalcellekarsinom, Kaposis sarkom, skvamøst cellekarsinom. Øye: Konjunktivitt, synsforstyrrelser. Øvrige: Influensalignende symptomer, ødem i underekstremitetene, smerter, stivhet, tørste, svakhet, kontusjon. Etter markedsføring: Blod/lymfe: Agranulocytose. Hud: Utslett. Følgende bivirkninger er en klasseeffekt av MPA-derivater: Blod/lymfe: Nøytropeni, pancytopeni, erytroaplasi. Isolerte tilfeller av unormal nøytrofil morfologi, inkl. ervervet Pelger-Huëts anomali. Gastrointestinale: Kolitt, CMV-gastritt, intestinal perforasjon, gastrointestinal blødning/sår, duodenalsår. Immunsystemet: Hypogammaglobulinemi i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Infeksiøse: Alvorlige, livstruende infeksjoner som meningitt, infeksiøs endokarditt, tuberkulose, atypisk mykobakterieinfeksjon. Tilfeller av BK-virus assosiert nefropati og JC-virus assosiert PML. Luftveier: Interstiell lungesykdom, bronkiektasi i kombinasjon med andre immunsuppressiver.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kjente bivirkninger er sett ved overdosering. Pga. høy plasmaproteinbinding (97%), kan dialyse ikke forventes å fjerne klinisk signifikante mengder av MPA. Gallesyrebindende legemidler kan redusere mengden MPA ved å interferere med enterohepatisk sirkulasjon av MPA.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For selektive immunsuppressiver L04A A

Egenskaper

Klassifisering: Mykofenolsyre er en potent, selektiv, ikke-konkurrerende og reversibel hemmer av inosinmonofosfatdehydrogenase.
Virkningsmekanisme: Hemmer de novo reaksjonsveien i syntesen av guanosinnukleotid uten å inkorporeres i DNA. Fordi T- og B-lymfocyttproliferasjonen avhenger sterkt av nysyntesen av puriner, mens andre celletyper kan utnytte alternative synteseveier, utøver MPA en mer potent cytostatisk effekt på lymfocytter enn på andre celler.
Absorpsjon: Cmax oppnås etter ca. 1,5-2 timer. Hos stabile nyretransplanterte pasienter på ciklosporinbasert immunsuppresjon er gastrointestinal absorpsjon av MPA 93% og absolutt biotilgjengelighet 72%. Farmakokinetikken er doseproporsjonal i hele doseringsintervallet 180-2160 mg.
Proteinbinding: MPA: 97%. MPAG: 82%.
Fordeling: Vdss av MPA er 50 liter.
Halveringstid: MPA: Ca. 12 timer. Clearance: 8,6 liter/time.
Metabolisme: MPA metaboliseres av glukuronyltransferase til det biologisk inaktive fenolglukuronidet, mykofenolsyreglukuronid (MPAG).
Utskillelse: <1% MPA gjenfinnes i urin. Mesteparten utskilles som MPAG.

Sist endret: 26.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Myfortic, TABLETTER, enterodrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
180 mg100 stk. (blister)
015722
Blå resept
-
1056,60CSPC_ICON
360 mg100 stk. (blister)
015744
Blå resept
-
2077,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

basalcellekarsinom (basalcellekreft, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bronkiektasi: Vedvarende, unormal utvidning av luftrørene.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcv-infeksjon (hepatitt c, hepatitt c-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.