Mircera

Roche

Middel mot anemi.

ATC-nr.: B03X A03

  



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 50 µg, 75 µg, 100 µg, 120 µg, 150 µg og 200 µg: 1 engangssprøyte inneh.: Metoksypolyetylenglykol-epoetin beta 50 µg, resp. 75 µg, 100 µg, 120 µg, 150 µg og 200 µg, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumsulfat, mannitol, metionin, poloksamer 188, vann til injeksjonsvæsker til 0,3 ml.


Indikasjoner

Behandling av symptomatisk anemi i forbindelse med kronisk nyreinsuffisiens («chronic kidney disease», CKD) til voksne.

Dosering

Behandling skal initieres under oppsyn av lege med erfaring innen behandling av pasienter med svekket nyrefunksjon. Individuelle hemoglobinverdier over og under ønsket nivå (opptil 12 g/dl) bør håndteres med dosejustering (se dosereduksjon). Vedvarende hemoglobinverdi >12 g/dl og hemoglobinøkning >2 g/dl i løpet av 4 uker, bør unngås. Hemoglobinverdien bør monitoreres hver 2. uke inntil stabilisering er oppnådd og deretter regelmessig.
Voksne pasienter som ikke behandles med et erytropoesestimulerende legemiddel (ESA): For å øke hemoglobinverdien til >10 g/dl (6,21 mmol/liter), er anbefalt startdose hos de som ikke er i dialyse 1,2 µg/kg 1 gang hver måned som en enkelt s.c. injeksjon. Alternativt kan en startdose på 0,6 µg /kg administreres 1 gang hver 2. uke som en enkelt i.v. eller s.c. injeksjon til pasienter i dialyse eller ikke i dialyse. Dosen kan økes med ca. 25% av forrige dose dersom hemoglobinøkningen er <1 g/dl i løpet av én måned. Videre doseøkning med ca. 25% kan gjøres med månedlige intervaller inntil individuelt mål for hemoglobinverdi er oppnådd. Dosereduksjon: Dersom økningen i hemoglobinverdi er >2 g/dl i løpet av en måned eller hvis den øker og nærmer seg 12 g/dl, skal dosen reduseres med ca. 25%. Dersom hemoglobinverdien fortsetter å øke, bør behandlingen avbrytes inntil hemoglobinverdien begynner å synke, og behandlingen bør gjenopptas med en dose som er ca. 25% lavere enn tidligere administrerte dose. Etter avbrutt dosering ventes en nedgang i hemoglobinverdi på ca. 0,35 g/dl pr. uke. Dosejustering skal ikke skje oftere enn 1 gang pr. måned. Pasienter behandlet 1 gang hver 2. uke og som har en hemoglobinkonsentrasjon >10 g /dl kan gå over til administrering 1 gang pr. måned, da med dobbel dose av forrige dose som ble administrert 1 gang hver 2. uke.
Voksne pasienter som behandles med ESA: Mircera kan gis 1 gang månedlig. Initialdosen av Mircera baseres på den kalkulerte ukentlige dosen av darbepoetin alfa eller epoetin ved byttetidspunkt som beskrevet i tabellen under. Den første injeksjonen gis på samme tidspunkt som neste planlagte dose for det tidligere administrerte darbepoetin alfa eller epoetin.

Tidligere ukentlig i.v. eller s.c.
dose av darbepoetin alfa (µg/uke)

Tidligere ukentlig i.v. eller
s.c. dose av epoetin (IE/uke)

Månedlig i.v. eller. s.c. dose av Mircera (µg/måned)

<40

<8000

120

40-80

8000-16 000

200

>80

>16 000

360

Hvis doseøkning er nødvendig for å opprettholde hemoglobinkonsentrasjon >10 g/dl, kan månedlig dose økes med ca. 25%. Dosereduksjon: Hvis økningen i hemoglobin er >2 g/dl i løpet av én måned eller hvis hemoglobinverdien øker og nærmer seg 12 g/dl, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis hemoglobinverdien fortsetter å øke, bør behandlingen avbrytes inntil hemoglobinverdien begynner å synke, og behandlingen bør restartes med en dose som er ca. 25% lavere enn tidligere administrerte dose. Etter avbrutt administrering ventes en nedgang i hemoglobinverdi på ca. 0,35 g/dl pr. uke. Dosejustering skal ikke skje oftere enn 1 gang månedlig.
Voksne peritonealdialysepasienter: Begrenset erfaring, Hb bør monitoreres regelmessig og veiledningen for dosejustering bør følges nøye.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen korrigering av startdose eller dosejustering underveis er nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre >65 år: Ingen dosejustering er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Håndtering av preparatet før bruk: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. De ferdigfylte sprøytene er klare til bruk. Skal ikke ristes. Sterile og uten konserveringsmiddel til engangsbruk. Kun én dose administreres pr. sprøyte. Kun oppløsninger som er klare, fargeløse til lett gulfarget og fri for synlige partikler skal injiseres. Ta den ferdigfylte sprøyten ut av kjøleskapet en stund før injeksjon slik at romtemperatur nås.
Administrering: Skal injiseres enten s.c. (buk, arm eller lår) eller i.v. S.c. administrering anbefales for pasienter med kronisk nyresykdom som ikke får hemodialyse for å unngå punksjon av perifere vev. For bedre å kunne spore ESAs, bør handelsnavnet på administrert ESA tydelig registreres i pasientarkivet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ukontrollert hypertensjon.

Forsiktighetsregler

Sikkerhet og effekt ved behandling ved andre indikasjoner, inkl. anemi hos pasienter med cancer, er ikke dokumentert. Forsiktighet utvises ved doseeskalering hos pasienter med kronisk nyresvikt, da høyere akkumulerte epoetindoser kan være forbundet med økt risiko for dødelighet og alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser. Ved dårlig hemoglobinrespons på epoetin skal alternative årsaker vurderes. Jerntilskudd er anbefalt for alle pasienter med serumferritinverdi <100 µg/liter eller med transferrinmetning <20%. Jernstatus bør evalueres før og under behandlingen. Terapisvikt skal utredes for utløsende faktorer. Mangel på jern, folsyre eller vitamin B12 reduserer effekten av ESA og bør derfor korrigeres. Interkurrente infeksjoner, inflammatoriske eller traumatiske episoder, okkult blodtap, hemolyse, alvorlig aluminiumsforgiftning, underliggende hematologisk sykdom, eller benmargsfibrose kan svekke den erytropoetiske responsen. Retikulocytt-telling bør vurderes å være en del av evalueringen. Hvis alle de nevnte tilstander er ekskludert og pasienten har et plutselig hemoglobinfall sammen med retikulocytopeni og anti-erytropoetin-antistoffer, skal benmargen undersøkes for mulig erytroaplasi (PRCA). Ved diagnostisering av erytroaplasi må behandling avbrytes og pasienten skal ikke gå over til et annet ESA. Erytroaplasi forårsaket av anti-erytropoetin-antistoffer er rapportert for alle ESA, inkl. Mircera. Ved mistenkt eller bekreftet anti-erytropoetin-antistoffer skal pasienten ikke skifte til Mircera. Blodtrykket skal være adekvat kontrollert før, ved oppstart og under behandling. Dosen reduseres eller holdes tilbake ved vanskeligheter med å kontrollere blodtrykket medisinsk eller ernæringsmessig. Alvorlige kutane bivirkninger, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert i forbindelse med epoetinbehandling. Mer alvorlige tilfeller er sett med langtidsvirkende epoetiner. Ved forskrivning bør pasienten informeres om tegn/symptomer og behandlingen følges opp nøye. Hvis tegn og symptomer på slike reaksjoner oppstår, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Ved alvorlig hudreaksjon, som SJS eller TEN, skal Mircera-behandling ikke startes opp igjen på noe tidspunkt. Under vedlikeholdsbehandling bør ikke hemoglobinverdien overstige 12 g/dl over en lengre periode pga. økt risiko for død, alvorlige kardiovaskulære bivirkninger, inkl. trombose eller cerebrovaskulære bivirkninger inkl. slag. Mircera er en vekstfaktor som primært stimulerer produksjonen av røde blodceller. Erytropoetin-reseptorer kan være tilstede på overflaten av forskjellige tumorceller og ESA kan stimulere vekst av maligne celler. Forsiktighet skal utvises ved hemoglobinopati, slag, blødning, inkl. nylig inntruffet transfusjonskrevende blødning eller ved trombocyttall >500 × 109/liter. Misbruk kan føre til overdreven økning i hemoglobin og livstruende kardiovaskulære komplikasjoner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ingen kliniske data fra bruk under graviditet. Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter på svangerskapsforløp, fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling, men indikerer en klasserelatert reduksjon i fostervekt. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide.
Amming: Ukjent, men en dyrestudie indikerer utskillelse. Ved amming bør mulig risiko for barnet vurderes mot nytteverdien av behandlingen for moren.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist svekket fertilitet. Potensiell risiko hos mennesker er ukjent.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypertensjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Trombose i blodstrømstilgang. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Makulopapuløst utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Nevrologiske: Hypertensiv encefalopati. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni, erytroaplasi. Hjerte/kar: Tromboser, pulmonær emboli. Hud: Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Nøytraliserende anti-erytropoetin antistoffmediert erytroaplasi (se Forsiktighetsregler).

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Klassifisering: Kovalent konjugat av et protein fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi i ovarieceller fra kinesisk hamster, konjugert til et lineært metoksypolyetylenglykol.
Virkningsmekanisme: Stimulerer erytropoesen ved å interagere med erytropoetinreseptoren på progenitor-celler i benmargen. Kontinuerlig aktivering av erytropoetinreseptoren som stimulerer erytropoesen.
Absorpsjon: Etter s.c. administrering til pasienter med kronisk nyreinsuffisiens oppnås Cmax etter 72 og 95 timer, for hhv. pasienter i dialyse og pasienter ikke i dialyse. Absolutt biotilgjengelighet etter s.c. administrering er 62% og 54%, for hhv. pasienter i dialyse og pasienter ikke i dialyse.
Halveringstid: For pasienter i dialyse: 134 og 139 timer ved hhv. i.v. og s.c. administrering.
Utskillelse: Etter i.v. administrering til pasienter i dialyse er total systemisk clearance 0,494 ml/time/kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares i romtemperatur (<30°C) i en enkelt periode på 1 måned og må brukes i løpet av denne perioden.

Andre opplysninger

Dette legemidlet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml.

Sist endret: 04.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Mircera, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 µg0,3 ml (ferdigfylt sprøyte)
084696
H-resept
-
1194,70CSPC_ICON
75 µg0,3 ml (ferdigfylt sprøyte)
084705
H-resept
-
1773,90CSPC_ICON
100 µg0,3 ml (ferdigfylt sprøyte)
084714
H-resept
-
2353,00CSPC_ICON
120 µg0,3 ml (ferdigfylt sprøyte)
084778
H-resept
-
3131,60CSPC_ICON
150 µg0,3 ml (ferdigfylt sprøyte)
084669
H-resept
-
3511,50CSPC_ICON
200 µg0,3 ml (ferdigfylt sprøyte)
084678
H-resept
-
4566,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.