Methotrexat Accord

Accord

Cytostatikum, folsyreanalog.

ATC-nr.: L01B A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 L01B A01
Metotreksat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metotreksat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av metotreksat kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metotreksat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av Teva.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Metotreksat 50 mg, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker til 2 ml. Natriuminnhold: 4,801 mg/ml (0,208 mmol/ml).


Indikasjoner

Akutt lymfatisk leukemi, profylakse ved meningeal leukemi, Non-Hodgkins lymfom, osteogent sarkom, adjuvant og ved avansert brystkreft, metastatisk eller tilbakevendende kreft i hode og nakke, koriokarsinom og lignende trofoblastiske sykdommer, avansert kreft i urinblæren.

Dosering

Dosen må justeres nøye iht. kroppsoverflate ved bruk til behandling av tumorsykdommer. Fatale tilfeller med intoksikasjon er rapportert etter administrering av feilberegnede doser. Helsepersonell og pasient bør få fullstendig informasjon om toksiske effekter. Behandling skal initieres av eller utføres i samråd med lege med betydelig erfaring innen cytostatisk behandling. Dosen beregnes generelt pr. m2 kroppsoverflate eller kroppsvekt. Doser >100 mg krever alltid etterfølgende administrering av folinsyre (se Kalsiumfolinatbehandling). Bruks- og doseringsanbefalinger for ulike indikasjoner varierer betraktelig. Normale doseringer ved ulike indikasjoner er angitt nedenfor. Ingen av disse doseringene kan for øyeblikket beskrives som standardbehandling. Siden bruks- og doseringsanbefalingene for behandling med metotreksat ved høye og lave doser varierer, oppgis kun de mest brukte retningslinjene. Publiserte protokoller bør konsulteres for dosering, administreringsmåte og -sekvens. Metotreksat kan gis som konvensjonell lavdosebehandling, mediumdosebehandling, høydosebehandling og ved intratekal administrering.
Konvensjonell lavdosebehandling: 15-50 mg/m2 kroppsoverflate pr. uke, i.v. eller i.m. i 1 eller flere doser. 40-60 mg/m2 kroppsoverflate (for kreft i hode og nakke) 1 gang i uken som i.v. bolusinjeksjon.
Mediumdosebehandling: 100-1000 mg/m2 kroppsoverflate i enkeltdose. Ved avansert skvamøs epitel- og urinblærekreft, kan medium doser opptil 100-200 mg/m2 brukes. (Se Kalsiumfolinatbehandling).
Høydosebehandling: Ved en rekke maligne sykdommer, herunder malignt lymfom, akutt lymfatisk leukemi, osteogent sarkom og metastatisk koriokarsinom, kan doser ≥1000 mg/m2 kroppsoverflate brukes, administrert i løpet av en 24-timers periode. Administrering av folinsyre må starte med 10-15 mg (6-12 mg/m2) gitt 12-24 timer etter oppstart av metotreksatbehandling (se Kalsiumfolinatbehandling).
Kalsiumfolinatbehandling: Siden kalsiumfolinatdoseringsregimet avhenger sterkt av dosering og administreringsmåte for medium- eller høydosebehandling med metotreksat, bestemmes dosering og administreringsmåte for kalsiumfolinat av metotreksatprotokollen. I tillegg til administrering av kalsiumfolinat, er tiltak for å sikre omgående utskillelse av metotreksat (opprettholdelse av høyt urinvolum og urinalkalisering) en sentral del av kalsiumfolinatbehandlingen. Nyrefunksjon skal overvåkes vha. daglige målinger av serumkreatinin.
Akutt lymfatisk leukemi (ALL): Voksne: Metotreksat benyttes i lave doser innenfor området for kompliserte behandlingsprotokoller for å vedlikeholde remisjon. Normale enkeltdoser er på 20-40 mg/m2. Vedlikeholdsdosen er 15-30 mg/m2 1-2 ganger i uken. Andre eksempler: -3,3 mg/m2 i kombinasjon med andre cytostatika 1 gang daglig i 4-6 uker. -2,5 mg/kg hver uke. -Høydoseregime mellom 1-12 g/m2 (i.v. 1-6 timer) gjentatt hver 13. uke. -20 mg/m2 i kombinasjon med andre cytostatika 1 gang i uken.
Brystkreft: Voksne: Syklisk kombinasjon med syklofosfamid, metotreksat og fluorouracil er benyttet som adjuvant behandling til radikal mastektomi ved primær brystkreft med positive aksillære lymfeknuter. Metotreksatdosen er 40 mg/m2 i.v. på 1. og 8. dag av syklusen. Behandlingen gjentas med 3 ukers mellomrom. Metotreksat, 10-60 mg/m2 i.v., kan inkluderes i sykliske kombinasjonsregimer med andre cytotoksiske legemidler ved behandling av avansert brystkreft.
Osteosarkom: Voksne: Effektiv adjuvant kjemoterapi krever administrering av en rekke cytostatika. I tillegg til høydose metotreksat med kalsiumfolinatbehandling, kan det gis en kombinasjon av doksorubicin, cisplatin og en kombinasjon av bleomycin, syklofosfamid og daktinomycin (BCD). Metotreksat brukes i høye doser (8000-12 000 mg/m2) 1 gang i uken. Hvis dosen ikke er tilstrekkelig til å nå en reell serumkonsentrasjon på 10-3 mol/liter på slutten av infusjonen, kan dosen økes til 15 g/m2 for senere behandlinger. Kalsiumfolinatbehandling er nødvendig. Metotreksat er også brukt som monoterapi i metastatiske tilfeller av osteosarkom.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal administreres med stor forsiktighet, hvis overhodet, ved signifikant eksisterende eller tidligere leversykdom, spesielt som følge av alkohol. Kontraindisert ved bilirubin >5 mg/dl (85,5 μmol/liter). Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet. Doseregimer skal justeres i samsvar med kreatininclearance og metotreksatkonsentrasjoner i serum. Ved ClCR >50 ml/minutt, kan det gis en 100% metotreksatdose. Ved ClCR 20-50 ml/minutt, kan det gis en 50% metotreksatdose. Ved ClCR <20 ml/minutt, skal det ikke gis metotreksat. Barn: Bør brukes med forsiktighet. Behandlingen bør følge behandlingsprotokoller for barn (se Forsiktighetsregler). Eldre: Dosereduksjon skal vurderes pga. redusert lever- og nyrefunksjon, samt lavere folatreserver som inntreffer med økt alder.
Tilberedning/Håndtering: Oppløsningen skal kontrolleres visuelt før bruk. Oppløsningen skal kun brukes hvis den er klar og partikkelfri. Metotreksatinjeksjon kan fortynnes ytterligere med et egnet konserveringsmiddelfritt middel, f.eks. glukoseoppløsning (5%) eller natriumkloridoppløsning (0,9%). Skal ikke blandes med andre legemidler, bortsett fra de som er angitt over, pga. manglende uforlikelighetsdata. Følgende anbefalinger bør tas i betraktning vedrørende håndtering: Preparatet skal kun brukes og administreres av opplært personell. Blandingen av oppløsningen skal utføres i anviste områder som er utformet for å beskytte personell og miljøet (f.eks. sikkerhetskabinetter), og beskyttende klær skal brukes (inkl. hansker, vernebriller og masker ved behov). Helsepersonell som er gravide skal ikke håndtere og/eller administrere preparatet. Metotreksat skal ikke komme i kontakt med hudoverflaten eller slimhinnene. Ved kontaminering skal det berørte området skylles omgående med rikelige mengder vann i minst 10 minutter. Kun til engangsbruk.
Administrering: Kan administreres i.m., i.v., intraarterielt eller intratekalt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alkoholmisbruk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eksisterende bloddyskrasi, f.eks. benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner som tuberkulose og hiv. Sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal sårsykdom. Graviditet, amming. Samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Spesiell forsiktighet bør utvises ved doseberegning, da fatal toksisitet i forbindelse med feilberegning er rapportert. Pga. risiko for alvorlige toksiske reaksjoner (kan være fatale), må metotreksat kun brukes ved livstruende neoplastiske sykdommer. Dødsfall er rapportert. Pasienten skal informeres om behandlingsrisiko, og skal overvåkes konstant av lege. Tumorlysesyndrom: Metotreksat kan indusere tumorlysesyndrom ved hurtigvoksende tumorer. Egnet støttebehandling og farmakologiske tiltak kan forhindre eller forbedre slike komplikasjoner. Metotreksat og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID): Uventet alvorlig (inkl. fatal) myelosuppresjon, aplastisk anemi og gastrointestinal toksisitet er rapportert i forbindelse med samtidig behandling med metotreksat (normalt ved høye doser) og NSAID. Strålebehandling: Samtidig strålebehandling kan øke risikoen for bløtvevsnekrose og osteonekrose. Intratekal og i.v. administrering av metotreksat kan føre til akutt encefalitt og akutt encefalopati, med mulig fatalt utfall. Pasienter med periventrikulær CNS-lymfom som gis metotreksat intratekalt, er rapportert å ha utviklet cerebral herniering. Metotreksat og pleuraeffusjon/ascites: Metotreksat elimineres langsomt fra væskeansamlinger (f.eks. pleuraeffusjon, ascites), noe som fører til forlenget terminal halveringstid og uventet toksisitet. Ved signifikante væskeansamlinger anbefales væskedrenering før behandling, og overvåkning av metotreksatnivåer i plasma. Ved stomatitt, diaré, hematemese eller svart avføring, må metotreksat seponeres pga. fare for hemoragisk enteritt eller dødsfall som følge av intestinal perforering eller dehydrering. Tilstander der det foreligger folsyremangel kan øke risikoen for metotreksattoksisitet. I forbindelse med intratekal administrering eller ved høydosebehandling må ikke metotreksat blandes med oppløsninger som inneholder konserveringsmidler. Metotreksatoppløsninger som inneholder konserveringsmidlet benzylalkohol anbefales ikke til bruk hos spedbarn. «Gasping syndrome» med fatalt utfall er rapportert hos spedbarn etter i.v. behandling med oppløsninger som inneholder benzylalkohol. Symptomer inkluderer raskt innsettende respirasjonsproblemer, hypotensjon, bradykardi og kardiovaskulær kollaps. Infeksjon eller immunologiske tilstander: Metotreksat må brukes med stor forsiktighet ved aktiv infeksjon, og er normalt kontraindisert ved manifestert suppresjon av immunresponsen eller hvis immunsvikt er påvist i laboratorietester. Pneumoni (som i sjeldne tilfeller kan føre til respirasjonssvikt) kan forekomme. Potensielt fatale opportunistiske infeksjoner, herunder Pneumocystis carinii-pneumoni, kan forekomme. Ved pulmonale symptomer må muligheten for Pneumocystis carinii-pneumoni vurderes. Immunisering: Metotreksat kan påvirke resultatet fra immunologiske tester. Immunisering etter vaksinering kan være mindre effektivt i forbindelse med metotreksatbehandling. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tilstedeværelse av inaktive, kroniske infeksjoner (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C) pga. mulig aktivering. Immunisering med levende virus er normalt ikke anbefalt. Hudtoksisitet: Pga. risiko for fototoksisitet må sollys og solarium unngås. Behandlingsovervåkning: Pasienten må overvåkes nøye slik at toksiske effekter kan påvises omgående. Analyser før behandling må inkludere fullstendig blodtelling med differensial- og trombocyttellinger, leverenzymer, testing for hepatitt B- og C-infeksjoner, test av nyrefunksjon og røntgen av lungene. Toksiske effekter av metotreksat kan forekomme selv ved lave doser, og det er derfor viktig å overvåke pasienten nøye. De fleste bivirkninger er reversible hvis de påvises tidlig. Overvåkning må utføres etter behandlingsoppstart, ved doseendring og under perioder med økt risiko for forhøyede metotreksatnivåer (f.eks. ved dehydrering). Benmargsbiopsi må utføres ved behov. Overvåkning av metotreksatnivå i serum: Kan redusere metotreksattoksisitet signifikant, og rutinemessig overvåkning av metotreksatnivået i serum er nødvendig, avhengig av doserings- eller behandlingsprotokoll. Leukopeni og trombocytopeni: Oppstår normalt 4-14 dager etter administrering av metotreksat. I sjeldne tilfeller kan leukopeni vende tilbake 12-21 dager etter administreringen. Metotreksatbehandling skal kun fortsettes hvis fordelene overgår risikoen for alvorlig myelosuppresjon. Hematopoetisk suppresjon: Hematopoetisk suppresjon indusert av metotreksat kan oppstå plutselig og ved tilsynelatende trygge doser. Ved signifikant leukocytt- eller trombocyttreduksjon, må behandlingen seponeres omgående og egnet støttebehandling gis. Pasienter må anvises om å rapportere alle tegn og symptomer som kan tyde på infeksjon. Ved samtidig bruk av hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid), må blodtelling og trombocytter overvåkes nøye. Tester av leverfunksjon: Vær spesielt oppmerksom på utvikling av levertoksisitet. Behandling bør ikke initieres, eller bør seponeres, hvis unormale leverfunksjonstester eller leverbiopsier foreligger eller utvikles under behandlingen. Slike tilstander skal normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandlingen gjenopptas etter legens skjønn. Ytterligere forskning er nødvendig for å fastslå om flere leverkjemitester eller propeptid av type III er tilstrekkelig for å påvise hepatotoksisitet. Evalueringen skal differensiere mellom pasienter med og uten risikofaktorer, f.eks. tidligere høyt alkoholforbruk, vedvarende forhøyning av leverenzymer, anamnese med leversykdom, familieanamnese med hereditære leversykdommer, diabetes mellitus, fedme og tidligere kontakt med hepatotoksiske legemidler eller kjemikalier, og langvarig metotreksatbehandling eller kumulative doser på ≥1,5 g. Screening for leverrelaterte enzymer i serum: En forbigående økning av transaminasenivåer til 2-3 × øvre normalgrense er rapportert med en frekvens på 13-20%. Ved konstant økning av leverrelaterte enzymer, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Insulinavhengig diabetes: Pasienter med insulinavhengig diabetes bør overvåkes nøye, siden levercirrhose og økte transaminasenivåer kan forekomme. Pga. mulig levertoksisk effekt, bør ikke ytterligere hepatotoksiske legemidler gis under behandling med metotreksat med mindre det er helt nødvendig, og forbruk av alkohol må unngås eller reduseres drastisk. Nærmere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid). Det samme bør også vurderes ved samtidig administrering av hematotoksiske legemidler. Maligne lymfomer kan oppstå hos pasienter som får lavdose metotreksat, og i slike tilfeller må metotreksat seponeres. Hvis lymfomer ikke går tilbake spontant, må cytotoksisk behandling initieres. Nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon må metotreksatbehandlingen overvåkes vha. tester av nyrefunksjon og urinanalyse, siden nedsatt nyrefunksjon reduserer eliminasjonen av metotreksat, hvilket kan føre til alvorlige bivirkninger. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre), må nyrefunksjonen overvåkes nøye. Dette gjelder spesielt ved samtidig administrering av legemidler som påvirker ekskresjon av metotreksat, forårsaker nyreskade (f.eks. NSAID) eller potensielt kan føre til hematopoetisk sykdom. Dehydrering kan også forsterke toksisiteten av metotreksat. Alkalisering av urinen og høy diurese er anbefalt. Respirasjonssystem: Akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, ofte forbundet med blodeosinofili, kan oppstå, og dødsfall er rapportert. Typiske symptomer inkluderer dyspné, hoste (spesielt tørr, ikke-produktiv) og feber. Pasienter med slike symptomer bør overvåkes ved hver oppfølgningskonsultasjon. Pasienten skal underrettes om risikoen for pneumonitt, og rådes til å kontakte lege omgående ved utvikling av vedvarende hoste eller dyspné. Metotreksat bør seponeres ved pulmonale symptomer, og en grundig undersøkelse (inkl. røntgen av brystet) bør utføres for å utelukke infeksjon. Hvis metotreksatindusert lungesykdom mistenkes, bør behandling med kortikosteroider initieres og behandling med metotreksat bør ikke startes opp igjen. Pulmonale symptomer krever rask diagnostisering og seponering av metotreksat. Pneumonitt kan forekomme ved samtlige doseringer. Barn: Metotreksat bør brukes med forsiktighet hos barn. Behandling skal følge gjeldende publiserte behandlingsprotokoller for barn. Alvorlig nevrotoksisitet, hyppig manifestert som generaliserte eller fokale anfall, er rapportert med uventet økt frekvens hos barn med akutt lymfoblastisk leukemi som ble behandlet med i.v. metotreksat med medium dose (1 g/m2). Symptomatiske pasienter ble ofte påvist å ha leukoencefalopati og/eller mikroangiopatiske kalsifikasjoner i diagnostiske avbildningsstudier. Eldre: Pga. nedsatt lever- og nyrefunksjon i tillegg til reduserte folsyrelagre, bør relativt lave doser vurderes til eldre. Eldre må overvåkes nøye for tidlige tegn på toksisitet. Natrium: Inneholder 345,59 mg (15,033 mmol) natrium pr. maks. døgndose (1800 mg), som må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pga. bivirkninger som fatigue og svimmelhet kan reaksjons- og dømmeevnen reduseres, hvilket bør tas i betraktning f.eks. ved kjøring eller arbeid som krever høy presisjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B A01
Ciprofloksacin: Reduserer muligens utskillelse av metotreksat (økt risiko for toksisitet). NSAID: NSAID skal ikke gis før eller samtidig med høydose metotreksat brukt til behandling av tilstander som osteosarkom, da dette er rapportert å forhøye og forlenge metotreksatnivåer i serum, med påfølgende dødsfall grunnet alvorlig hematologisk og gastrointestinal toksisitet. NSAID og salisylater reduserer tubulær sekresjon av metotreksat hos dyr, og kan øke toksisiteten ved å øke metotreksatnivåer. Samtidig behandling med NSAID og lavdose metotreksat må derfor administreres med forsiktighet. Leflunomid: Kombinasjon med leflunomid kan øke risikoen for pancytopeni. Probenecid: Renal tubulær transport reduseres med probenecid, og samtidig bruk med metotreksat må derfor unngås. Penicilliner: Penicilliner kan redusere renal clearance av metotreksat. Hematologisk og gastrointestinal toksisitet er observert i kombinasjon med høy- og lavdose metotreksat. Orale antibiotika: Orale antibiotika som tetrasyklin, kloramfenikol og ikke-absorberbare bredspektrede antibiotika kan redusere intestinal absorpsjon av metotreksat og forstyrre det enterohepatiske kretsløpet ved å hemme tarmfloraen og dermed bakterieindusert metabolisme av metotreksat. I isolerte tilfeller er trimetoprim/sulfametoksazol rapportert å øke myelosuppresjon hos pasienter behandlet med metotreksat, antageligvis grunnet redusert tubulær sekresjon og/eller additiv antifolateffekt. Kjemoterapeutiske legemidler: Økt renal toksisitet kan observeres når høydose metotreksat gis i kombinasjon med potensielt nefrotoksiske kjemoterapeutiske legemidler (f.eks. cisplatin). Cytarabin: Samtidig behandling med cytarabin kan øke risikoen for alvorlige nevrologiske bivirkninger, fra hodepine til paralyse, koma og slaglignende episoder. Hepatotoksiske legemidler: Risikoen for økt hepatotoksisitet ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler er ikke studert. Hepatotoksisitet er imidlertid rapportert i slike tilfeller. Pasienter som får samtidig behandling med legemidler med hepatotoksisk effekt (f.eks. leflunomid, azatioprin, sulfasalazin, retinoider) må overvåkes nøye for tegn på økt hepatotoksisitet. Teofyllin: Metotreksat kan redusere teofyllinclearance. Teofyllinnivå må derfor overvåkes ved samtidig metotreksatbehandling. Merkaptopurin: Metotreksat øker plasmainnholdet av merkaptopurin. Kombinasjonen kan derfor nødvendiggjøre dosejustering. Legemidler med høy plasmaproteinbinding: Metotreksat er delvis bundet til serumalbumin. Andre sterkt bundede legemidler som salisylater, fenylbutazon, fenytoin og sulfonamider kan øke toksisiteten av metotreksat ved fortrengning. Furosemid: Samtidig administrering av furosemid kan føre til økt metotreksatnivå grunnet kompetitiv hemming av tubulær sekresjon. Vitaminer: Vitaminpreparater eller andre preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten til metotreksat. Tilstander med folsyremangel kan derimot øke risikoen for metotreksattoksisitet. Protonpumpehemmere: Samtidig bruk av protonpumpehemmere og metotreksat, spesielt i høye doser, kan føre til økte og langvarige plasmanivåer av metotreksat og/eller dets metabolitt. Dette kan muligens føre til metotreksattoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kan forårsake fosterdød, embryotoksisitet, spontanabort eller teratogene effekter. Under graviditet, spesielt i 1. trimester, må preparatet kun gis når strengt indisert, og morens behov må veies opp mot risikoen for fosteret. Behandling med metotreksat i 1. trimester har ført til høy risiko for misdannelser (spesielt i kranium, armer og ben).
Amming: Utskilles i morsmelk i mengder som medfører risiko for barnet, selv ved terapeutiske doser. Amming må derfor avbrytes under behandlingen.
Fertilitet: Påvirker spermatogenese og oogenese i perioden det administreres, hvilket kan føre til redusert fertilitet. Disse effektene kan være reversible ved seponering. Metotreksat kan være gentoksisk. Kvinner i fertil alder må ikke behandles før graviditet er utelukket, og må informeres fullstendig om den alvorlige risikoen for fosteret hvis de blir gravide under behandlingen. Spermatogenesen hos menn kan påvirkes av metotreksat, og graviditet bør unngås hvis en av partnerne får metotreksat. Optimalt tidsrom mellom seponering hos en partner og graviditet er ikke fastslått, og varierer fra 3 måneder til 1 år i publisert litteratur. Både menn og kvinner som får metotreksat skal informeres om den potensielle risikoen for negative effekter på reproduksjon.
Metotreksat

Bivirkninger

Konvensjonell og høydosebehandling: Bivirkningsfrekvens og alvorlighetsgrad avhenger av dose, eksponeringsvarighet og administreringsmåte, men bivirkninger er rapportert ved samtlige doser og kan oppstå når som helst under behandlingen. De fleste bivirkningene er reversible når de påvises på et tidlig stadium. Ved alvorlige bivirkninger må dosen reduseres eller behandlingen seponeres, og egnede tiltak må initieres (se Overdosering/Forgiftning). Hvis behandlingen gjenopptas, skal dette gjøres med forsiktighet etter adekvat vurdering av ytterligere dosebehov. Man må være ekstra på vakt vedrørende tilbakevendende toksisitet. Hyppigst rapportert er ulcerøs stomatitt, leukopeni, kvalme og oppblåst mage. Uvelhet, unormal tretthet, frysninger og feber, svimmelhet og redusert motstand overfor infeksjoner er også hyppig rapportert. Behandling med folinsyre under høydosebehandling kan motvirke eller lindre en rekke ulike bivirkninger. Midlertidig seponering anbefales ved tegn på leukopeni. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Nedsatt appetitt, kvalme, brekninger, abdominalsmerter, betennelse og ulcerasjoner i slimhinnen i munnen og svelget (spesielt i løpet av de første 24-48 timene). Stomatitt, dyspepsi. Lever/galle: Økning av leverrelaterte enzymer (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukocytopeni, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Diaré (spesielt i løpet av de første 24-48 timene). Hud: Eksantem, erytem, kløe. Infeksiøse: Herpes zoster. Luftveier: Pulmonale komplikasjoner grunnet insterstitiell alveolitt/pneumonitt og relaterte dødsfall (uavhengig av metotreksatbehandlingens dosering og varighet). Typiske symptomer kan være generell sykdom, tørr, irriterende hoste, kortpustethet som progredierer til hviledyspné, brystsmerter, feber. Hvis slike komplikasjoner mistenkes, må metotreksat seponeres omgående og infeksjoner (inkl. pneumoni) utelukkes. Nevrologiske: Hodepine, fatigue, søvnighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, agranulocytose, hematopoetiske sykdommer. Gastrointestinale: Gastrointestinale blødninger og sår, pankreatitt. Hjerte/kar: Vaskulitt. Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner, allergisk vaskulitt. Hud: Urticaria, fotosensitivitet, forsterket pigmentering i huden, alopesi, økning av revmatiske knuter, herpes zoster, vonde lesjoner av plakkpsoriasis, alvorlige toksiske reaksjoner: Vaskulitt, herpetiforme utbrudd i huden, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Kjønnsorganer/bryst: Betennelse og ulcerasjon i vagina. Lever/galle: Fettdannelse i leveren, fibrose og cirrhose (forekommer ofte på tross av jevnlig overvåkede, normale leverenzymverdier). Diabetiske komplikasjoner, nedgang i serumalbumin. Luftveier: Lungefibrose. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose, artralgi, myalgi. Nevrologiske: Vertigo, forvirring, depresjon, anfall, krampetrekninger, encefalopati. Nyre/urinveier: Betennelse og ulcerasjon i urinblæren (muligens med hematuri), dysuri. Svulster/cyster: Enkelttilfeller av lymfom, som avtok i en rekke tilfeller etter seponering. I en nylig studie var det ikke mulig å fastslå hvorvidt metotreksatbehandling øker risikoen for lymfomer. Øvrige: Alvorlige allergiske reaksjoner som progredierer til anafylaktisk sjokk. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Megaloblastisk anemi. Gastrointestinale: Gingivitt, enteritt, melena (blodig avføring), malabsorpsjon. Hjerte/kar: Perikarditt, perikardial effusjon, perikardial tamponade. Hypotensjon, tromboemboliske reaksjoner (inkl. arteriell trombose, cerebral trombose, tromboflebitt, dyp venetrombose, retinal venetrombose, lungeembolisme). Hud: Økte pigmentendringer i neglene, akne, petekkier, ekkymoser, erythema multiforme, kutane erytematøse utbrudd. Lever/galle: Akutt hepatitt og hepatotoksisitet. Luftveier: Faryngitt, apné, bronkial astma. Muskel-skjelettsystemet: Stressfraktur. Nevrologiske: Kraftig nedsatt syn, humørendringer, parese, effekt på tale, inkl. dysartri og afasi, myelopati. Nyre/urinveier: Nyresvikt, oliguri, anuri, azotemi, hyperurikemi, forhøyet serumnivå av kreatinin og urea. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus. Øye: Synsforstyrrelser, tåkesyn. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Alvorlig forløp av benmargsdepresjon, aplastisk anemi, lymfadenopati, lymfoproliferative sykdommer (delvis reversible), eosinofili og nøytropeni. Gastrointestinale: Hematemese, toksisk megacolon. Hud: Furunkulose, teleangiektasi, akutt paronyki. Nokardiose, histoplasma, kryptokokkose og disseminert herpes simplex. Allergisk vaskulitt, hidradenitt. Immunsystemet: Immunsuppresjon, hypogammaglobulinemi. Infeksiøse: Sepsis, opportunistiske infeksjoner (kan være fatalt), infeksjoner forårsaket av cytomegalovirus. Kjønnsorganer/bryst: Nedsatt libido, impotens, oligospermi, redusert menstruasjon, vaginal utflod, infertilitet, gynekomasti. Lever/galle: Reaktivering av kronisk hepatitt, akutt leverdegenerasjon. Herpes simplex, hepatitt og nedsatt leverfunksjon er også observert (se også Forsiktighetsregler). Luftveier: Pneumocystis carinii-pneumoni, kortpustethet, kols. Infeksjoner, inkl. pneumoni. Pleuraeffusjon. Nevrologiske: Smerter, muskulær asteni eller parestesi i ekstremiteter, myasteni, endringer i smakssans (metallsmak), meningisme (paralyse, brekninger), akutt aseptisk meningitt. Nyre/urinveier: Proteinuri. Psykiske: Insomnia, kognitiv dysfunksjon. Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Øye: Konjunktivitt, retinopati, forbigående blindhet/synstap, periorbitalt ødem, blefaritt, epifora, fotofobi. Øvrige: Feber, nedsatt sårheling. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Blødninger, hematom. Gastrointestinale: Toksisk megacolon. Hjerte/kar: Cerebralt ødem, petekkier. Hud: Eksfoliativ dermatitt, hudnekrose. Lever/galle: Metabolsk forstyrrelse. Luftveier: Akutt lungeødem. Psykiske: Psykose. Følgende er også rapportert: Pneumocystis carinii-pneumoni, (inkl. reversible tilfeller), fosterdød, skade på fosteret, spontanabort. Systemisk organtoksisitet: Lymfom: Malignt lymfom som oppstår ved lavdosebehandling kan gå inn i remisjon etter metotreksatseponering, og trenger derfor kanskje ikke cytotoksisk behandling. Metotreksat skal seponeres først og egnet behandling initieres hvis lymfomet ikke går tilbake. Hematologisk: Metotreksat kan supprimere hematopoese og forårsake anemi, aplastisk anemi, pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og/eller trombocytopeni. Skal administreres med forsiktighet ved maligniteter og underliggende faktorer som påvirker hematopoese. Ved behandling av neoplastiske tilstander, skal metotreksat kun gis hvis potensiell fordel overgår risikoen for myelosuppresjon. Lunger: Lungesykdom forårsaket av metotreksat, inkl. akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, er en potensielt farlig komplikasjon som kan oppstå når som helst under behandlingen. Denne bivirkningen er rapportert ved lave doser, og er ikke alltid totalt reversibel. Dødsfall er rapportert. Tegn på pulmonal involvering eller symptomer som tørr, ikke-produktiv hoste, feber, brystsmerter, dyspné, hypoksemi og lungeinfiltrat på røntgen, eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår i forbindelse med metotreksatbehandling, kan indikere potensielt farlig skade, og krever seponering og grundig utforskning. Lungeendringer kan oppstå ved samtlige doser. Muligheten for infeksjon (inkl. pneumoni) må utelukkes. Gastrointestinale: Ved brekninger, diaré eller stomatitt, med påfølgende dehydrering, må metotreksatbehandlingen seponeres til pasienten er frisk igjen. Hemoragisk enteritt og dødsfall som følge av intestinal perforasjon kan oppstå. Må brukes med stor forsiktighet ved magesår eller ulcerøs kolitt. Stomatitt kan forebygges eller lindres vha. munnvann med folinsyre. Lever: Metotreksat medfører en mulig risiko for akutt hepatitt og kronisk (fibrose og cirrhose) hepatotoksisitet. Kronisk toksisitet er potensielt fatalt og oppstår ofte etter langvarig bruk (som regel etter ≥2 år) og etter en total kumulativ dose på ≥1,5 g. I studier av psoriasispasienter ble hepatotoksisitet påvist å være proporsjonal med kumulativ dose, og ble forsterket av alkoholisme, overvekt, diabetes og alder. En forbigående reduksjon av leverenzymverdier observeres ofte etter metotreksatbehandling, og nødvendiggjør normalt ikke behandlingsjustering. Eksisterende unormale leververdier og/eller reduksjon av serumalbumin kan indikere alvorlig hepatotoksisitet. Metotreksat har forårsaket reaktivering av hepatitt B-infeksjoner og forverring av hepatitt C-infeksjoner, i enkelte tilfeller med fatalt utfall. Enkelte tilfeller av hepatitt B-reaktivering har oppstått etter seponering av metotreksat. Kliniske tester og laboratorietester bør utføres for å utforske ev. forekomst av leversykdom ved tidligere hepatitt B- eller C-infeksjoner. Basert på disse undersøkelsene kan behandling med metotreksat vise seg å være uegnet for enkelte pasienter. Nedsatt leverfunksjon kan føre til at bivirkninger (spesielt stomatitt) forverres. Nyrer: Metotreksat kan forårsake nyreskade, som igjen kan føre til akutt nyresvikt. Etter høydosebehandling kan nyrefunksjonen forverres i en slik grad at utskillelsen av metrotreksat hemmes, hvilket kan føre til systemisk metotreksattoksisitet. Alkalisering av urin og adekvat væskeinntak (minst 3 liter/døgn) anbefales for å forebygge nyresvikt. Måling av serummetotreksat og nyrefunksjon anbefales. Hud: Alvorlige, i enkelte tilfeller fatale, hudreaksjoner, inkl. toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme er rapportert innen få dager av oral, i.m., i.v. eller intratekal behandling med metotreksat i enkle eller gjentatte doser. Strålingsdermatitt og solforbrenning kan forsterkes. Sentralnervesystemet: Leukoencefalopati er rapportert etter i.v. behandling med metotreksat hos pasienter som har gjennomgått kraniospinal strålebehandling. Alvorlig nevrotoksisitet, ofte manifestert som generaliserte eller fokale anfall, er rapportert med en uventet frekvensøkning hos barn med akutt lymfoblastisk leukemi behandlet med en moderat høy dose av i.v. metotreksat (1 g/m2). Symptomatiske pasienter hadde ofte leukoencefalopati og/eller mikroangiopatiske kalsifikasjoner i røntgenundersøkelser. Kronisk leukoencefalopati er også rapportert hos pasienter behandlet med gjentatte høye metotreksatdoser sammen med folinsyre, selv uten samtidig kraniell strålebehandling. Metotreksatseponering førte ikke alltid til full restitusjon. Leukoencefalopati er også rapportert hos pasienter behandlet med metotreksat tabletter. Et forbigående akutt nevrologisk syndrom er observert hos pasienter som gjennomgikk høydosebehandling. Manifestasjoner av syndromet kan inkludere unormal atferd, fokale sensomotoriske symptomer, inkl. forbigående blindhet og unormale reflekser. Nøyaktig årsak er usikker. Årsaker til nevrologiske bivirkninger, fra hodepine til paralyse, koma og slaglignende episoder, er rapportert, primært hos barn og ungdom som fikk samtidig medisinering med cytarabin. Intratekal behandling: Den subakutte nevrotoksisiteten er normalt reversibel etter seponering. Vanlige (≥1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Nevrologiske: Hodepine, kjemisk araknoiditt, subakutt nevrotoksisitet, nekrotiserende demyelinerende leukoencefalopati. Kjemisk araknoiditt, som kan oppstå få timer etter intratekal administrering, karakteriseres av hodepine, ryggsmerter, stiv nakke, brekninger, feber, meningisme og pleocytose i cerebrospinalvæsken, i likhet med den ved bakteriell meningitt. Araknoiditt forsvinner som regel innen få dager. Subakutt nevrotoksisitet, vanlig etter hyppig gjentatt intratekal administrering, påvirker hovedsakelig motoriske funksjoner i hjerne eller ryggmarg. Paraparese/paraplegi, med involvering av én eller flere spinalnerverøtter, tetraplegi, cerebellar dysfunksjon, kraniell nerveparalyse og epileptiske anfall kan oppstå. Nekrotiserende demyeliniserende leukoencefalopati kan oppstå flere måneder eller år etter start av intratekal behandling. Sykdommen er karakterisert av progressiv nevrologisk svekking med snikende oppstart, forvirring, irritabilitet og somnolens. Etter hvert kan alvorlig demens, dysartri, ataksi, spastisitet, anfall og koma oppstå. Sykdommen kan være fatal. Leukoencefalopati oppstår primært hos pasienter som har fått store mengder intratekalt metotreksat i kombinasjon med kraniell strålebehandling og/eller systemisk administrert metotreksat. Tegn på nevrotoksisitet (meningitt, forbigående eller permanent parese, encefalopati) må følges opp etter intratekal administrering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Erfaring med overdosering er generelt forbundet med oral og intratekal behandling, selv om det også er rapportert etter i.v. og i.m. administrering.
Symptomer: Symptomer som ofte rapporteres etter oral overdosering inkluderer symptomer og tegn observert ved farmakologiske doser, spesielt hematologiske og gastrointestinale reaksjoner som leukopeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni, nøytropeni, myelosuppresjon, mukositt, stomatitt, oral ulcerasjon, kvalme, brekninger, gastrointestinal ulcerasjon og gastrointestinal blødning. I enkelte tilfeller ble det ikke rapportert symptomer. Dødsfall er rapportert. I disse tilfellene ble det også rapportert tilstander som sepsis eller septisk sjokk, nyresvikt og aplastisk anemi. De vanligste symptomene ved intratekal overdosering er CNS-symptomer, herunder hodepine, kvalme og brekninger, anfall eller krampetrekninger og akutt toksisk encefalopati. I enkelte tilfeller ble det ikke rapportert symptomer. Dødsfall er rapportert etter intratekal overdosering. I disse tilfellene ble det også rapportert cerebellar herniering ledsaget av økt intrakranielt trykk og toksisk encefalopati.
Behandling: Folinsyre bør gis parenteralt med en dose som er minst like stor som metotreksatdosen, og bør initieres så raskt som mulig, om mulig innen 1 time. Jo lengre intervallet er mellom administrering av metotreksat og initiering av folinsyre, desto mindre effekt har folinsyre mht. å supprimere den toksiske effekten. Overvåkning av metotreksatkonsentrasjoner i serum er nødvendig for å kunne bestemme optimal folinsyredose og behandlingsvarighet. Ved kraftig overdosering kan hydrering og urinalkalisering være nødvendig for å forhindre utskillelsen av metotreksat og/eller dets metabolitter i nyretubuli. Hverken standard hemodialyse eller peritonealdialyse øker eliminasjonen av metotreksat. Akutt intermitterende hemodialyse med bruk av sterkt gjennomtrengelig dialysator kan forsøkes ved intoksikasjon med metotreksat. Intratekal overdosering kan kreve intensive systemiske støttetiltak, f.eks. systemisk administrering av høye doser med folinsyre, alkalisk diurese, akutt CSF-drenasje og ventrikulær lumbal perfusjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer omdanning av folsyre til tetrahydrofolsyre. Dette fører til at DNA-syntese og ny celledannelse hemmes. Aktivt prolifererende vev, f.eks. maligne celler, benmarg, føtale celler, epitel og bukkal og intestinal mucosa, er generelt mest følsomme overfor metotreksat.
Absorpsjon: Cmax nås etter ca. 0,5-1 time etter i.v. administrering. Det er stor inter- og intraindividuell variasjon, spesielt ved gjentatte doser. Metning av oral absorpsjon forekommer ved doser >30 mg/m2.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Proteinbindingen er reversibel, og metotreksat diffunderer lett inn i cellene, med den høyeste påviste konsentrasjonen oppnådd i leveren, milten og nyrene i form av polyglutamat, som kan vedvare i noen uker eller måneder. Metotreksat går også i mindre grad over i cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Ca. 3-10 timer med lavdosebehandling, og ca. 8-15 timer med høydosebehandling.
Utskillelse: Eliminasjon fra plasma er trifasisk, og metotreksatet utskilles primært uendret i urin i løpet av 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes umiddelbart etter åpning. Kjemisk og fysisk stabilitet av fortynnet oppløsning er påvist i 24 timer. Fra et mikrobiologisk ståsted bør den fortynnede oppløsningen brukes omgående. Hvis den ikke brukes omgående, er oppbevaringstid og -betingelser før bruk brukerens ansvar. Oppbevares ved høyst 25°C.

Andre opplysninger

Ikke anvendt legemiddel, samt avfall, bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Det skal finnes egnede prosedyrer for utilsiktet kontaminering grunnet søl, og ansattes eksponering for antineoplastiske midler skal registreres og overvåkes.

Sist endret: 27.06.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Methotrexat Accord, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml2 ml (hettegl.)
051285		Blå resept
-		111,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akutt lymfatisk leukemi (all): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bakteriell meningitt: Bakteriell hjernhinnebetennelse. Vanlige symptomer er brekninger og høy feber samt hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfintlighet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

fototoksisitet: Fototoksisitet betyr at huden etter samtidig eksponering for lys og f.eks. et legemiddel, kan bli overfølsom. Dette skyldes at lyset forårsaker giftige reaksjoner, som er skadelige for huden. Dette utnyttes også i en behandlingsmetode, kalt fotodynamisk terapi. Fotodynamisk terapi er en relativt ny behandlingsform som bl.a. brukes ved hudkreft.

furunkulose (hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hidradenitt (hidrosadenitt, svettekjertelbetennelse): Kronisk hudsykdom som kjennetegnes av ømme byller i armhulene, lysken, innsiden av lår, under bryster, bak ørene og rundt endetarmsåpningen.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kryptokokkose (kryptokokkinfeksjon): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

malabsorpsjon: Redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myelopati: Skade eller sykdom i ryggmargen.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.