Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

L04A X03 (Metotreksat)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 7,5 mg, 10 mg, 12,5 mg, 15 mg, 17,5 mg, 20 mg, 22,5 mg og 25 mg: Hver ferdigfylte injektor inneh.: Metotreksat 7,5 mg, resp. 10 mg, 12,5 mg, 15 mg, 17,5 mg, 20 mg, 22,5 mg og 25 mg, natriumklorid, natriumhydroksid til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker. pH 7-9.


Indikasjoner

  • Aktiv revmatoid artritt hos voksne.
  • Polyartrittiske former for alvorlig, aktiv, juvenil, idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) ikke har vært adekvat.
  • Alvorlig vedvarende invalidiserende psoriasis, som ikke gir adekvat respons på andre former av behandling, f.eks. fototerapi, PUVA og retinoider, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne.
  • Mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider hos voksne som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.

Dosering

Bør kun forskrives av lege med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risiko ved behandling. Injiseres 1 gang pr. uke. Hvis pasienten selv skal sette metotreksat, må opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk gis. Den første injeksjonen bør utføres under direkte tilsyn av lege. Pasienten skal uttrykkelig informeres om at administreringen skjer 1 gang i uken. Det anbefales å velge en fast ukedag. Eliminasjonen av metotreksat er redusert hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner). Slike pasienter må overvåkes spesielt nøye med tanke på toksisitet, og krever dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering av metotreksat.
Viktig advarsel
Ved behandling av revmatoid artritt, juvenil artritt, psoriasisartritt, psoriasis og Crohns sykdom skal metotreksat kun tas 1 gang i uken. Feildosering kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Les doseringsavsnittet svært nøye.
Voksne med revmatoid artritt
Startdose er 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c. Avhengig av individuell sykdomsaktivitet og pasientens toleranse, kan startdosen økes gradvis med 2,5 mg pr. uke. En ukentlig dose på 25 mg skal vanligvis ikke overskrides. Doser >20 mg​/​uke er forbundet med betydelig økt toksisitet, særlig benmargshemming. Behandlingsrespons kan forventes etter ca. 4-8 uker. Når terapeutisk ønsket resultat er nådd, skal dosen gradvis reduseres til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose.
Barn og ungdom <16 år med polyartrittiske former av juvenil, idiopatisk artritt
Preparatet bør ikke brukes ved kroppsoverflate <0,75 m2. Dersom doser <7,5 mg er påkrevd, bør annet legemiddel brukes. Anbefalt dose er 10-15 mg​/​m² kroppsoverflate (BSA) 1 gang i uken. I terapirefraktære tilfeller kan den ukentlige dosen økes til 20 mg​/​m² kroppsoverflate én gang i uken. Hyppigere kontroller er imidlertid indisert hvis dosen økes. Pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) bør alltid henvises til en revmatolog som er spesialist innen behandling av barn​/​ungdom. Bruk hos barn <3 år anbefales ikke, pga. utilstrekkelige data vedrørende effekt og sikkerhet.
Psoriasis vulgaris og psoriasisartritt
Det anbefales at en testdose på 5-10 mg administreres parenteralt, 1 uke før behandlingsstart, for å påvise ev. idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose er 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c. Dosen skal økes gradvis, men skal generelt ikke overskride en ukentlig dose på 25 mg. Doser >20 mg pr. uke kan være forbundet med betydelig økt toksisitet, særlig benmargshemming. Respons på behandlingen kan som regel forventes etter ca. 2-6 uker. Når det terapeutisk ønskede resultat er nådd, skal dosen gradvis reduseres til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose. Dosen økes etter behov, men bør vanligvis ikke overskride maks. anbefalt ukentlig dose på 25 mg. I noen få eksepsjonelle tilfeller kan en høyere dose være klinisk berettiget, men den bør ikke overskride maks. ukentlig dose på 30 mg, da toksisiteten vil øke betydelig.
Crohns sykdom hos voksne
Induksjonsbehandling: 25 mg​/​uke administrert s.c. Respons på behandlingen kan forventes innen ca. 8-12 uker. Vedlikeholdsbehandling: 15 mg​/​uke administrert s.c.
Crohns sykdom hos barn
Tilstrekkelig erfaring foreligger ikke.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Må administreres med stor forsiktighet, hvis overhodet, ved signifikant aktiv eller tidligere leversykdom, spesielt som følge av alkohol. Bruk av metotreksat er kontraindisert ved bilirubin >5 mg​/​dl (85,5 μmol​/​liter).
  • Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosen bør justeres som følger:

    Kreatininclearance (ml/minutt)

    Dose

    >60

    100%

    30-59

    50%

    <30

    Skal ikke brukes

  • Barn <3 år: Bruk anbefales ikke pga. utilstrekkelige data om effekt og sikkerhet.
  • Eldre: Dosereduksjon skal vurderes pga. redusert lever- og nyrefunksjon samt lavere folatreserver.
  • Pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjoner, ascites): Siden t1/2 kan forlenges med 4 ganger, kan dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering, være nødvendig.
Tilberedning​/​Håndtering Skal ikke blandes med andre legemidler, da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter. Håndtering og destruksjon må utføres i samsvar med lokale bestemmelser for cytotoksiske preparater. Gravide skal ikke håndtere og​/​eller administrere preparatet. Skal ikke komme i kontakt med hud eller slimhinner. Ved kontaminering, må berørt område skylles omgående med rikelige mengder vann. Kun til engangsbruk. Alle pakningsstørrelser er tilgjengelige med graderingsmerker. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering Gis s.c. Kun til engangsbruk. Hele innholdet bør brukes. Administrering skal normalt utføres av rutinert helsepersonell. Hvis klinisk situasjon tillater det, kan behandlende lege i visse tilfeller delegere administreringen til pasienten selv. I slike tilfeller kreves detaljert instruksjon fra lege, se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alkoholmisbruk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt). Underliggende bloddyskrasi, f.eks. benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, f.eks. tuberkulose, hiv eller andre immunsviktsyndromer, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom. Graviditet og amming. Samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Pasienten må få tydelig beskjed om at behandlingen skal administreres én gang i uken, ikke hver dag. Pasienten skal være under passende overvåkning, slik at tegn på ev. toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Behandlingen bør derfor kun initieres og overvåkes av lege med kunnskap og erfaring innen antimetabolittbehandling. Pga. muligheten for alvorlige eller til og med fatale toksiske reaksjoner, må legen fortelle pasienten om alle relaterte risikoer og anbefalte sikkerhetstiltak. Fullstendig blodtelling med differensialtelling og telling av trombocytter, testing for leverenzymer, bilirubin, serumalbumin, thoraxrøntgen og nyrefunksjonstester, anbefales før behandling startes eller gjenopptas etter en hvileperiode. Ved klinisk indikasjon må tuberkulose og hepatitt ekskluderes. Følgende undersøkelser og sikkerhetstiltak anbefales i løpet av behandlingen (minst 1 gang pr. måned i løpet av de første 6 månedene, og deretter hver 3. måned): Økt overvåkningsfrekvens bør overveies hvis dosen økes. 1. Undersøkelse av munn og hals for slimhinneendringer. 2. Fullstendig blodtelling med differensialtelling og trombocytter. Hemopoetisk hemming forårsaket av metotreksat kan oppstå plutselig og ved tilsynelatende trygge doser. Enhver betydelig reduksjon i antall hvite blodceller eller trombocytter indiserer umiddelbar seponering og egnet støttebehandling. Pasienten skal rådes til å rapportere alle tegn og symptomer som kan tyde på infeksjon. Pasienter som samtidig bruker hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid) skal overvåkes nøye med blodcelletelling og telling av trombocytter. 3. Leverfunksjonsprøver: Behandling bør ikke startes, eller bør seponeres, ved vedvarende eller signifikante unormale leverfunksjonsprøver, andre ikke-invasive undersøkelser for leverfibrose, eller leverbiopsier. Det er rapportert midlertidig økning av transaminaser på 2-3 × ULN, med en hyppighet på 13-20%. Ved vedvarende økning av leverrelaterte enzymer og​/​eller reduksjon i serumalbumin, må man vurdere dosereduksjon eller seponering. Histologiske endringer, fibrose og levercirrhose innledes ikke alltid med unormale leverfunksjonstester. Ikke-invasive metoder til overvåkning av levertilstand bør derfor vurderes i tillegg til leverfunksjonstester. Man bør vurdere leverbiopsi på et individuelt nivå, og ta hensyn til andre sykdommer, risikofaktorer, anamnese og risikoen knyttet til biopsi. Risikofaktorer for hepatotoksisitet: Overdrevent alkoholforbruk, vedvarende stigning i leverenzymer, tidligere leversykdom, familiehistorie med arvelig leverlidelse, diabetes mellitus, fedme og tidligere kontakt med hepatotoksiske legemidler eller kjemikalier, og langvarig metotreksatbehandling. Andre hepatotoksiske legemidler bør ikke tas med mindre det er helt nødvendig. Forbruk av alkohol må unngås. Nærmere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler. Ekstra forsiktighet bør utvises ved insulinavhengig diabetes mellitus, da det har vært isolerte tilfeller av levercirrhose uten økning i transaminaseverdier. 4. Nyrefunksjonen skal overvåkes vha. nyrefunksjonstester og urinanalyse. Hos pasienter med økt sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre), bør kontroller utføres oftere. Dette gjelder særlig ved samtidig behandling med legemidler som påvirker eliminasjonen av metotreksat, kan forårsake nyreskade (f.eks. NSAID) og som potensielt kan gi redusert blodcelledannelse. Dehydrering kan også forsterke toksisiteten av metotreksat. 5. Vær oppmerksom på symptomer på nedsatt lungefunksjon, om nødvendig må lungefunksjonstest utføres. Påvirkning av lungene krever rask diagnostisering og seponering. Lungesymptomer (særlig tørr, ikke-produktiv hoste) eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår under behandling, kan være tegn på en potensielt farlig lesjon og kan kreve at behandlingen avbrytes og tilstanden undersøkes nøye. Akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, ofte forbundet med eosinofili i blodet, kan opptre, og dødsfall er rapportert. Selv om det er kliniske variasjoner, må infeksjoner utelukkes hos pasienter med metotreksatindusert lungesykdom med feber, hoste, dyspné, hypoksemi og infiltrat på thoraxrøntgen. En slik lesjon kan oppstå ved alle doser. Pulmonal alveolær blødning er rapportert ved bruk til revmatologiske og relaterte indikasjoner. Kan også være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Hvis pulmonal alveolær blødning mistenkes, bør umiddelbare undersøkelser vurderes for å bekrefte diagnosen. 6. Metotreksat kan svekke responsen på vaksinering og påvirke resultatet av immunologiske prøver. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tilstedeværelse av inaktive, kroniske infeksjoner (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C) pga. mulig aktivering. Samtidig vaksinering med levende vaksiner skal ikke utføres. Maligne lymfomer kan oppstå hos pasienter som får lave metotreksatdoser, og i slike tilfeller må behandlingen seponeres. Hvis symptomene ikke viser tegn på spontan reaksjon, må cytotoksisk behandling initieres. Det er rapportert at samtidig administrering av folatantagonister, f.eks. trimetoprim​/​sulfametoksazol, i sjeldne tilfeller har gitt akutt megaloblastisk pancytopeni. Strålingsindusert dermatitt og solforbrenning kan vende tilbake under metotreksatbehandling (recall-reaksjon). Psoriasislesjoner kan forverres under UV-stråling og samtidig administrering av metotreksat. Eliminasjon av metotreksat er redusert hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner). Slike pasienter må overvåkes spesielt nøye med tanke på toksisitet, og krever dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering av metotreksat. Pleuraeffusjoner og ascites må dreneres før oppstart av metotreksatbehandling. Diaré og sårdannende stomatitt kan være toksiske effekter som gjør det nødvendig å avbryte behandlingen, ellers kan det oppstå hemoragisk enteritt og død som følge av intestinal perforasjon. Preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten av metotreksat. Ved behandling av psoriasis skal metotreksat begrenses til alvorlig, vedvarende, invalidiserende psoriasis som ikke gir adekvat respons på andre behandlingsformer, men kun når diagnosen er fastslått vha. biopsi og​/​eller etter dermatologisk konsultasjon. Encefalopati​/​leukoencefalopati er rapportert hos onkologiske pasienter som har fått behandling med metotreksat, og kan ikke utelukkes for behandling med metotreksat ved ikke-onkologiske indikasjoner. Tilfeller av progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er rapportert ved metotreksatbehandling, primært i kombinasjon med andre immunsuppressiver. PML kan være fatalt og bør overveies i differensialdiagnostikken hos immunsupprimerte med nyoppståtte​/​forverrede nevrologiske symptomer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Sannsynligheten for hepatotoksisk effekt økes med jevnlig alkoholinntak og samtidig bruk med andre hepatotoksiske legemidler. Ved samtidig bruk av hepatotoksiske eller hematotoksiske legemidler må pasienten overvåkes spesielt. Forekomst av pancytopeni og hepatotoksisitet kan øke når leflunomid kombineres med metotreksat. Samtidig behandling med retinoider øker risikoen for hepatotoksisitet. Bruk av dinitrogenoksid forsterker effekten av metotreksat på folatmetabolismen og gir økt toksisitet, som alvorlig, uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Effekten kan reduseres ved administrering av kalsiumfolinat, men samtidig bruk av dinitrogenoksid og metotreksat bør unngås. Orale antibiotika kan påvirke den enterohepatiske sirkulasjonen ved å hemme tarmfloraen eller undertrykke bakteriell metabolisme. Antibiotika kan i enkelttilfeller redusere nyreclearance av metotreksat, slik at økte serumkonsentrasjoner av metotreksat med samtidig hematologisk og gastrointestinal toksisitet kan forekomme. Metotreksat er plasmaproteinbundet og kan fortrenges av andre proteinbundne legemidler, noe som kan gi økt toksisitet ved samtidig bruk. Probenecid, svake organiske syrer, som slyngediuretika og pyrazoler kan redusere eliminasjonen av metotreksat, og høyere serumkonsentrasjoner som induserer høyere hematologisk toksisitet, kan forventes. Det er også en mulighet for økt toksisitet når lave metotreksatdoser og NSAID eller salisylater kombineres. Ved samtidig administrering med legemidler som kan ha negative effekter på benmargen må en være oppmerksom på muligheten av at blodcelledannelsen kan svekkes merkbart. Samtidig administrering av legemidler som forårsaker folatmangel kan gi økt toksisitet av metotreksat. Spesiell forsiktighet ved underliggende folsyremangel. Preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten til metotreksat. Kombinasjon med sulfasalazin kan gi økt effekt av metotreksat, og dermed flere bivirkninger pga. hemmet folsyresyntese via sulfasalazin. Metotreksat øker plasmanivået av merkaptopurin og kombinasjon kan derfor kreve dosejustering. Samtidig bruk av omeprazol har gitt forsinket nyreeliminasjon av metotreksat. Sammen med pantoprazol ble det i ett tilfelle rapportert hemmet eliminasjon fra nyrene av 7-hydroksymetotreksatmetabolitten, med myalgi og skjelvinger. Metotreksat kan redusere clearance av teofyllin. Teofyllinnivået skal derfor overvåkes ved samtidig bruk. Usedvanlig høyt inntak av av koffein- eller teofyllinholdige drikker må unngås under metotreksatbehandling.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert. Kraftig teratoget, med økt risiko for spontanabort, intrauterin veksthemming og medfødte misdannelser. Graviditet under behandling skal unngås. Fertile kvinner og menn skal bruke sikker prevensjon under behandling, og etter avsluttet behandling i minst 6 måneder (for kvinner) og 3 måneder (for menn). Informasjon om risikoen for misdannelser skal gis før behandling. Ved graviditet under behandling og opptil 6 måneder etterpå bør det gis medisinsk rådgivning om risikoen for skadelige effekter på barnet. Ultralydundersøkelser skal foretas. Ved doser >30 mg​/​uke, forventes høyere forekomst av spontanabort og medfødte misdannelser. Ved seponering før unnfangelse er det rapportert om normale svangerskap.
AmmingKontraindisert pga. risiko for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn. Utskilles i morsmelk. Amming skal derfor opphøre før og under behandling.
FertilitetUkjent om metotreksat er tilstede i sæd. Menn bør ikke donere sæd under behandling og i 3 måneder etter seponering.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerToksisitet av metotreksat påvirker primært det hematopoetiske systemet.
BehandlingKalsiumfolinat er den spesifikke motgiften for å nøytralisere de toksiske bivirkningene. Ved utilsiktet overdosering må en dose kalsiumfolinat som er tilsvarende eller høyere enn overdosen med metotreksat administreres i.v.​/​i.m. innen 1 time, og doseringen fortsettes til serumnivået av metotreksat er <10-7 mol​/​liter. Ved kraftig overdosering kan hydrering og urinalkalisering være nødvendig for å forhindre utskillelse av metotreksat og​/​eller dets metabolitter i nyretubuli. Hverken hemodialyse eller peritonealdialyse har vist seg å forbedre metotreksatelimineringen. Effektiv clearance er rapportert ved akutt, intermitterende hemodialyse ved bruk av «high flux»-dialysator.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeFolsyreantagonist. Virker ved kompetitiv hemming av enzymet dihydrofolatreduktase, og hemmer dermed DNA-syntesen.
AbsorpsjonVed administrering av lave doser er biotilgjengelighet ca. 70%, men betydelige individuelle avvik (25-100%) er mulig. Cmax nås etter 1-2 timer.
ProteinbindingCa. 50%.
FordelingHøye konsentrasjoner finnes i form av polyglutamater i lever, nyrer og spesielt i milt, der det kan lagres i uker eller måneder. Ved administrering i små doser går metotreksat over i vevsvæske i minimale mengder.
HalveringstidCa. 6-7 timer, men varierer kraftig (3-17 timer). Kan forlenges til 4 ganger normal lengde hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjon, ascites).
MetabolismeCa. 10% i lever. Hovedmetabolitten er 7-hydroksymetotreksat.
UtskillelseHovedsakelig i uendret form, primært via glomerulær filtrasjon og aktiv utskillelse i proksimale tubuli. Ca. 5-20% metotreksat og 1-5% 7-hydroksymetotreksat elimineres via gallen. Det foreligger uttalt enterohepatisk sirkulasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon forsinkes eliminasjonen signifikant.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevar de ferdigfylte injektorene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Methofill, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
7,5 mg 6 × 0,15 ml
556368

-

884,50 C
10 mg 6 × 0,2 ml
409408

-

945,50 C
12,5 mg 6 × 0,25 ml
572111

-

1 120,00 C
15 mg 6 × 0,3 ml
154428

-

1 144,40 C
17,5 mg 6 × 0,35 ml
139669

-

1 282,90 C
20 mg 6 × 0,4 ml
037656

-

1 363,10 C
22,5 mg 6 × 0,45 ml
028740

-

1 391,70 C
25 mg 6 × 0,5 ml
406285

-

1 391,70 C

Individuell refusjon

Metotreksat
Legemidler: Ebetrex konsentrat til infusjonsvæske, Metex injeksjonsvæske, Methofil injeksjonsvæske, Methotrexat injeksjonsvæske, Metotrexat konsentrat til infusjonsvæske, Nordimet injeksjonsvæske
Indikasjon: Crohns sykdom hos barn og ungdom (til og med 17 år). Ulcerøs kolitt hos barn og ungdom (til og med 17 år). Uveitt (iridosyklitt, chorioretinal betennelse) - hos barn og ungdom (til og med 17 år). Tilleggsbehandling – ved behandling med adalimumab eller infliksimab. Atopisk eksem/dermatitt - hos barn og ungdom (til og med 17 år).


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


SPC (preparatomtale)

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 7,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 15 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 17,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 20 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 22,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Methofill INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt injektor 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

12.05.2023


Sist endret: 10.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)