Methofill

Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Metotreksatdinatrium tilsv. metotreksat 50 mg, natriumklorid, natriumhydroksid til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker. pH 7-9.

Indikasjoner

Aktiv revmatoid artritt hos voksne. Polyartrittiske former for alvorlig, aktiv, juvenil, idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) ikke har vært adekvat. Alvorlig vedvarende invalidiserende psoriasis, som ikke gir adekvat respons på andre former av behandling, f.eks. fototerapi, PUVA og retinoider, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne. Mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider hos voksne som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.

Dosering

Skal kun forskrives av lege med kjennskap til preparatets forskjellige egenskaper og virkningsmåte. Injiseres 1 gang pr. uke. Pasienten skal uttrykkelig informeres om at administreringen skjer 1 gang i uken. Det anbefales å velge en fast ukedag. Eliminasjonen av metotreksat er redusert hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner). Slike pasienter må overvåkes spesielt nøye med tanke på toksisitet, og krever dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering av metotreksat.
Voksne med revmatoid artritt: Startdose er 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c. Avhengig av individuell sykdomsaktivitet og pasientens toleranse, kan startdosen økes gradvis med 2,5 mg pr. uke. En ukentlig dose på 25 mg skal vanligvis ikke overskrides. Doser >20 mg/uke er forbundet med betydelig økt toksisitet, særlig benmargshemming. Behandlingsrespons kan forventes etter ca. 4-8 uker. Når terapeutisk ønsket resultat er nådd, skal dosen gradvis reduseres til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose.
Barn og ungdom <16 år med polyartrittiske former av juvenil, idiopatisk artritt: Preparatet bør ikke brukes ved kroppsoverflate <0,75 m². Dersom doser <7,5 mg er påkrevd, bør annet legemiddel brukes. Anbefalt dose er 10-15 mg/m² kroppsoverflate (BSA) én gang i uken. I terapirefraktære tilfeller kan den ukentlige dosen økes til 20 mg/m² kroppsoverflate én gang i uken. Hyppigere kontroller er imidlertid indisert hvis dosen økes. Pga. begrensede data vedrørende i.v. bruk hos barn og ungdom, er parenteral administrering begrenset til s.c. injeksjon. Pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) bør alltid henvises til en revmatolog som er spesialist innen behandling av barn/ungdom. Bruk hos barn <3 år anbefales ikke, pga. utilstrekkelige data vedrørende effekt og sikkerhet.
Psoriasis vulgaris og psoriasisartritt: Det anbefales at en testdose på 5-10 mg administreres parenteralt, 1 uke før behandlingsstart, for å påvise ev. idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose er 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c. Dosen skal økes gradvis, men skal generelt ikke overskride en ukentlig dose på 25 mg. Doser >20 mg pr. uke kan være forbundet med betydelig økt toksisitet, særlig benmargshemming. Respons på behandlingen kan som regel forventes etter ca. 2-6 uker. Når det terapeutisk ønskede resultat er nådd, skal dosen gradvis reduseres til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose. Dosen økes etter behov, men bør vanligvis ikke overskride maks. anbefalt ukentlig dose på 25 mg. I noen få eksepsjonelle tilfeller kan en høyere dose være klinisk berettiget, men den bør ikke overskride maks. ukentlig dose på 30 mg, da toksisiteten vil øke betydelig.
Crohns sykdom hos voksne: Induksjonsbehandling: 25 mg/uke administrert s.c. Respons på behandlingen kan forventes innen ca. 8-12 uker. Vedlikeholdsbehandling: 15 mg/uke administrert s.c.
Crohns sykdom hos barn: Tilstrekkelig erfaring foreligger ikke.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Må administreres med stor forsiktighet, hvis overhodet, ved signifikant aktiv eller tidligere leversykdom, spesielt som følge av alkohol. Bruk av metotreksat er kontraindisert ved bilirubin >5 mg/dl (85,5 μmol/liter). Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosen bør justeres som følger:

Kreatininclearance (ml/minutt)	Dose
>60	100%
30-59	50%
<30	Skal ikke brukes

Barn <3 år: Bruk anbefales ikke pga. utilstrekkelige data om effekt og sikkerhet. Eldre: Dosereduksjon skal vurderes pga. redusert lever- og nyrefunksjon samt lavere folatreserver. Pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjoner, ascites): Siden t_¹/₂ kan forlenges med 4 ganger, kan dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering, være nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler, da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter. Håndtering og destruksjon må utføres i samsvar med lokale bestemmelser for cytotoksiske preparater. Gravide skal ikke håndtere og/eller administrere preparatet. Skal ikke komme i kontakt med hud eller slimhinner. Ved kontaminering, må berørt område skylles omgående med rikelige mengder vann. Kun til engangsbruk. Alle pakningsstørrelser er tilgjengelige med graderingsmerker. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Administrering: Gis s.c. Kun til engangsbruk. Hele innholdet bør brukes. Administrering skal normalt utføres av rutinert helsepersonell. Hvis klinisk situasjon tillater det, kan behandlende lege i visse tilfeller delegere administreringen til pasienten selv. I slike tilfeller kreves detaljert instruksjon fra lege, se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alkoholmisbruk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <20 ml/minutt). Underliggende bloddyskrasi, f.eks. benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, f.eks. tuberkulose, hiv eller andre immunsviktsyndromer, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom. Graviditet og amming. Samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Pasienten må få tydelig beskjed om at behandlingen skal administreres én gang i uken, ikke hver dag. Pasienten skal være under passende overvåkning, slik at tegn på ev. toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Behandlingen bør derfor kun initieres og overvåkes av lege med kunnskap og erfaring innen antimetabolittbehandling. Pga. muligheten for alvorlige eller til og med fatale toksiske reaksjoner, må legen fortelle pasienten om alle relaterte risikoer og anbefalte sikkerhetstiltak. Fullstendig blodtelling med differensialtelling og telling av trombocytter, testing for leverenzymer, bilirubin, serumalbumin, thoraxrøntgen og nyrefunksjonstester, anbefales før behandling startes eller gjenopptas etter en hvileperiode. Ved klinisk indikasjon må tuberkulose og hepatitt ekskluderes. Følgende undersøkelser og sikkerhetstiltak anbefales i løpet av behandlingen (minst 1 gang pr. måned i løpet av de første 6 månedene, og deretter hver 3. måned): Økt overvåkningsfrekvens bør overveies hvis dosen økes. 1. Undersøkelse av munn og hals for slimhinneendringer. 2. Fullstendig blodtelling med differensialtelling og trombocytter. Hemopoetisk hemming forårsaket av metotreksat kan oppstå plutselig og ved tilsynelatende trygge doser. Enhver betydelig reduksjon i antall hvite blodceller eller trombocytter indiserer umiddelbar seponering og egnet støttebehandling. Pasienten skal rådes til å rapportere alle tegn og symptomer som kan tyde på infeksjon. Pasienter som samtidig bruker hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid) skal overvåkes nøye med blodcelletelling og telling av trombocytter. 3. En bør være spesielt oppmerksom på forekomst av levertoksisitet. Behandling skal ikke startes, eller bør seponeres, hvis unormale leverfunksjonsprøver eller unormal leverbiopsi foreligger eller utvikles i løpet av behandlingen. Slike unormale tilstander skal normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandlingen gjenopptas. Det finnes ingen holdepunkter for bruk av leverbiopsi for å overvåke hepatotoksisitet ved revmatologiske indikasjoner. For psoriasispasienter er behovet for leverbiopsi før og under behandling kontroversielt. Vurderingen skal utføres individuelt, og skille mellom pasienter med og uten risikofaktorer, som f.eks. tidligere høyt alkoholforbruk, vedvarende forhøyet leverenzymnivå, tidligere leversykdom, arvelig leversykdom i familien, diabetes mellitus, fedme og tidligere signifikant eksponering for hepatotoksiske legemidler eller kjemikalier, og langvarig metotreksatbehandling eller kumulative doser på ≥1,5 g. Det er rapportert om midlertidig økning av transaminaser på 2-3 ganger øvre grensen i normalområdet, med en hyppighet på 13-20%. Ved vedvarende økning av leverrelaterte enzymer, må man vurdere dosereduksjon eller seponering. Andre hepatotoksiske legemidler bør ikke tas med mindre det er helt nødvendig. Forbruk av alkohol må unngås eller reduseres drastisk. Nærmere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid). 4. Nyrefunksjonen skal overvåkes vha. nyrefunksjonstester og urinanalyse. Hos pasienter med økt sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre), bør kontroller utføres oftere. Dette gjelder særlig ved samtidig behandling med legemidler som påvirker eliminasjonen av metotreksat, kan forårsake nyreskade (f.eks. NSAID) og som potensielt kan gi redusert bloddannelse. Dehydrering kan også forsterke toksisiteten av metotreksat. 5. Vær oppmerksom på symptomer på nedsatt lungefunksjon, om nødvendig må lungefunksjonstest utføres. Påvirkning av lungene krever rask diagnostisering og seponering. Lungesymptomer (særlig tørr, ikke-produktiv hoste) eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår under behandling, kan være tegn på en potensielt farlig lesjon og kan kreve at behandlingen avbrytes og tilstanden undersøkes nøye. Akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, ofte forbundet med eosinofili i blodet, kan opptre, og dødsfall er rapportert. Selv om det er kliniske variasjoner, må infeksjoner utelukkes hos pasienter med metotreksatindusert lungesykdom med feber, hoste, dyspné, hypoksemi og infiltrat på thoraxrøntgen. En slik lesjon kan oppstå ved alle doser. Pulmonal alveolær blødning er rapportert ved bruk til revmatologiske og relaterte indikasjoner. Kan også være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Hvis pulmonal alveolær blødning mistenkes, bør umiddelbare undersøkelser vurderes for å bekrefte diagnosen. 6. Metotreksat kan svekke responsen på vaksinering og påvirke resultatet av immunologiske prøver. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tilstedeværelse av inaktive, kroniske infeksjoner (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C) pga. mulig aktivering. Samtidig vaksinering med levende vaksiner skal ikke utføres. Maligne lymfomer kan oppstå hos pasienter som får lave metotreksatdoser, og i slike tilfeller må behandlingen seponeres. Hvis symptomene ikke viser tegn på spontan reaksjon, må cytotoksisk behandling initieres. Det er rapportert at samtidig administrering av folatantagonister, f.eks. trimetoprim/sulfametoksazol, i sjeldne tilfeller har gitt akutt megaloblastisk pancytopeni. Strålingsindusert dermatitt og solforbrenning kan vende tilbake under metotreksatbehandling (recall-reaksjon). Psoriasislesjoner kan forverres under UV-stråling og samtidig administrering av metotreksat. Eliminasjon av metotreksat er redusert hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner). Slike pasienter må overvåkes spesielt nøye med tanke på toksisitet, og krever dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering av metotreksat. Pleuraeffusjoner og ascites må dreneres før oppstart av metotreksatbehandling. Diaré og sårdannende stomatitt kan være toksiske effekter som gjør det nødvendig å avbryte behandlingen, ellers kan det oppstå hemoragisk enteritt og død som følge av intestinal perforasjon. Preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten av metotreksat. Ved behandling av psoriasis skal metotreksat begrenses til alvorlig, vedvarende, invalidiserende psoriasis som ikke gir adekvat respons på andre behandlingsformer, men kun når diagnosen er fastslått vha. biopsi og/eller etter dermatologisk konsultasjon. Encefalopati/leukoencefalopati er rapportert hos onkologiske pasienter som har fått behandling med metotreksat, og kan ikke utelukkes for behandling med metotreksat ved ikke-onkologiske indikasjoner. Natrium: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Sannsynligheten for hepatotoksisk effekt økes med jevnlig alkoholinntak og samtidig bruk med andre hepatotoksiske legemidler. Ved samtidig bruk av hepatotoksiske eller hematotoksiske legemidler må pasienten overvåkes spesielt. Forekomst av pancytopeni og hepatotoksisitet kan øke når leflunomid kombineres med metotreksat. Samtidig behandling med retinoider øker risikoen for hepatotoksisitet. Bruk av dinitrogenoksid forsterker effekten av metotreksat på folatmetabolismen og gir økt toksisitet, som alvorlig, uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Effekten kan reduseres ved administrering av kalsiumfolinat, men samtidig bruk bør unngås. Orale antibiotika kan påvirke den enterohepatiske sirkulasjonen ved å hemme tarmfloraen eller undertrykke bakteriell metabolisme. Antibiotika kan i enkelttilfeller redusere nyreclearance av metotreksat, slik at økte serumkonsentrasjoner av metotreksat med samtidig hematologisk og gastrointestinal toksisitet kan forekomme. Metotreksat er plasmaproteinbundet og kan fortrenges av andre proteinbundne legemidler, noe som kan gi økt toksisitet ved samtidig bruk. Probenecid, svake organiske syrer, som slyngediuretika og pyrazoler kan redusere eliminasjonen av metotreksat, og høyere serumkonsentrasjoner som induserer høyere hematologisk toksisitet, kan forventes. Det er også en mulighet for økt toksisitet når lave metotreksatdoser og NSAID eller salisylater kombineres. Ved samtidig administrering med legemidler som kan ha negative effekter på benmargen må en være oppmerksom på muligheten av at blodcelledannelsen kan svekkes merkbart. Samtidig administrering av legemidler som forårsaker folatmangel kan gi økt toksisitet av metotreksat. Spesiell forsiktighet ved underliggende folsyremangel. Preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten til metotreksat. Kombinasjon med sulfasalazin kan gi økt effekt av metotreksat, og dermed flere bivirkninger pga. hemmet folsyresyntese via sulfasalazin. Metotreksat øker plasmanivået av merkaptopurin og kombinasjon kan derfor kreve dosejustering. Samtidig bruk av omeprazol har gitt forsinket nyreeliminasjon av metotreksat. Sammen med pantoprazol ble det i ett tilfelle rapportert hemmet eliminasjon fra nyrene av 7-hydroksymetotreksatmetabolitten, med myalgi og skjelvinger. Metotreksat kan redusere clearance av teofyllin. Teofyllinnivået skal derfor overvåkes ved samtidig bruk. Usedvanlig høyt inntak av av koffein- eller teofyllinholdige drikker må unngås under metotreksatbehandling.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Kraftig teratoget, med økt risiko for spontanabort, intrauterin veksthemming og medfødte misdannelser. Graviditet under behandling skal unngås, og fertile kvinner og menn må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Informasjon om risikoen for misdannelser skal gis før behandling. Ved graviditet under behandling og opptil 6 måneder etterpå bør det gis medisinsk rådgivning om risikoen for skadelige effekter på barnet. Ultralydundersøkelser skal foretas. Ved doser >30 mg/uke, forventes høyere forekomst av spontanabort og medfødte misdannelser. Ved seponering før unnfangelse er det rapportert om normale svangerskap.

Amming: Kontraindisert. Utskilles i morsmelk i slike konsentrasjoner at det er risiko for spedbarnet. Amming skal avbrytes før og under administrering.

Fertilitet: Ukjent om metotreksat er tilstede i sæd. Menn bør ikke donere sæd under behandling og i 6 måneder etter seponering.

Bivirkninger

Mest relevant er hemming av det hematopoetiske systemet og gastrointestinale sykdommer. Forekomst og alvorlighetsgrad avhenger av doseringsnivå og administreringshyppighet. Siden alvorlige bivirkninger kan oppstå selv ved lave doser, er det avgjørende at pasienten overvåkes regelmessig og hyppig av lege. S.c. administrering tolereres godt lokalt. Det er kun observert milde, lokale hudreaksjoner (som brennende følelse, erytem, hevelse, misfarging, pruritus, sterk kløe, smerte) og disse avtok under behandling. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Stomatitt, dyspepsi, kvalme, appetittap, abdominalsmerter. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester (økt ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, trombopeni. Gastrointestinale: Munnsår, diaré. Hud: Eksantem, erytem, pruritus. Luftveier: Pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt, ofte forbundet med eosinofili. Symptomer som tyder på potensielt alvorlig lungeskade (interstitiell pneumonitt) er: Tørr, ikke-produktiv hoste, kortpustethet og feber. Nevrologiske: Hodepine, tretthet, døsighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinale sår og blødning, enteritt, oppkast, pankreatitt. Hud: Fotosensibilisering, hårtap, økt antall revmatiske noduler, herpes zoster, vaskulitt, herpetiforme utbrudd i huden, urticaria. Infeksiøse: Faryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Betennelse og sårdannelse i vagina. Lever/galle: Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning av leveren, redusert serumalbumin. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, osteoporose. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Betennelse og sårdannelse i urinblæren, nedsatt nyrefunksjon, vannlatingsforstyrrelser. Psykiske: Depresjon, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Utløsning av diabetes mellitus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingivitt. Hjerte/kar: Perikarditt, perikardeffusjon, perikardial tamponade, hypotensjon, tromboemboliske hendelser. Hud: Økt pigmentering, akne, petekkier, ekkymose, allergisk vaskulitt. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, anafylaktisk sjokk, hypogammaglobulinanemi. Infeksiøse: Infeksjon, sepsis, konjunktivitt. Lever/galle: Akutt hepatitt. Luftveier: Lungefibrose, Pneumocystis carinii-pneumoni, kortpustethet og bronkialastma, pleuraeffusjon. Muskel-skjelettsystemet: Stressfraktur. Nyre/urinveier: Nyresvikt, oliguri, anuri, elektrolyttforstyrrelser. Psykiske: Humørsvingninger. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Feber, svekket sårtilheling. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, alvorlig benmargshemming, lymfoproliferativt syndrom. Gastrointestinale: Hematemese, hematoré, toksisk megakolon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), økt pigmentering i neglene, akutt paronyki, furunkulose, telangiektasi. Kjønnsorganer/bryst: Nedsatt libido, impotens, gynekomasti, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser, vaginal utflod. Lever/galle: Leversvikt. Nevrologiske: Smerter, muskelasteni eller parestesi i ekstremiteter, smaksendringer (metallsmak), krampeanfall, meningisme, akutt aseptisk meningitt, paralyse. Øye: Nedsatt syn, retinopati. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Eosinofili. Luftveier: Epitakse, pulmonal alveolær blødning. Muskel-skjelettsystemet: Osteonekrose i kjeven (sekundært til lymfoproliferativt syndrom). Nevrologiske: Encefalopati/leukoencefalopati. Nyre/urinveier: Proteinuri. Øvrige: Asteni.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

L01B A01

Metotreksat

L01B A01

Metotreksat

Toksisitet: Høy toksisitet ved små inntak flere dager på rad, eller ved enkelteksponeringer hvis den eksponerte har risikofaktorer (særlig nyresvikt). Flere dødsfall har forekommet. Daglig inntak av metotreksat i 3 påfølgende dager eller mer kan gi alvorlig forgiftning. Laveste kjente dose til voksne som har gitt dødsfall, er 2 mg daglig i 6 dager og 2,5 mg hver 12. time i 6 dager. Økt risiko ved bl.a. redusert nyrefunksjon, interaksjoner, folatmangel, leversvikt, infeksjon, Downs syndrom, hypoalbuminemi, underernæring og høy alder. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen. Barn og voksne: Selv store perorale enkeltdoser forventes ikke å gi forgiftning hvis den eksponerte ikke har risikofaktorer, kontakt Giftinformasjonen for hjelp til vurdering. Ved enkeltdose er motgift (folinsyre/levofolinsyre) bare indisert ved massive overdoser eller hvis den eksponerte har risikofaktorer. Dobbel terapeutisk dose eller dose tatt 2 påfølgende dager ved lavdoseterapi, krever ingen tiltak.

Klinikk: Vær oppmerksom på lang latenstid (5-9 dager) før uttalt forgiftningsklinikk oppstår. Lett forgiftning gir reversibel leverpåvirkning, lettere endringer i blodbildet, slimhinnepåvirkning og økt infeksjonsfare. Alvorlig forgiftning gir uttalt immunsuppresjon med oliguri, feber, uttalte slimhinneskader, hemorragisk enteritt, nyreskade, sjokk, hudinfeksjoner og pancytopeni. Infeksjoner kan opptre sent i forløpet. Sepsis er ofte dødsårsak.

Behandling: Ventrikkeltømming kun kort tid etter inntak av massive doser. Kull anbefales ikke. Antidot (folinsyre) peroralt. Hydrering og alkalinisering av urinen (pH 7-8). Ved indikasjon gi folinsyre (kalsiumfolinat) eller levofolinsyre (dinatriumlevofolinat) i.v. som antidot så tidlig som mulig. Merk at folsyre ikke er effektivt som antidot. Behandling kan være nødvendig i mange dager. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen. Mål serumkonsentrasjonen av metotreksat etter 12, 24 og 48 timer og videre daglige målinger til konsentrasjonen er <0,01 μmol/liter.

Symptomer: Toksisitet av metotreksat påvirker primært det hematopoetiske systemet.

Behandling: Kalsiumfolinat er den spesifikke motgiften for å nøytralisere de toksiske bivirkningene. Ved utilsiktet overdosering må en dose kalsiumfolinat som er tilsvarende eller høyere enn overdosen med metotreksat administreres i.v./i.m. innen 1 time, og doseringen fortsettes til serumnivået av metotreksat er <10^-7 mol/liter. Ved kraftig overdosering kan hydrering og urinalkalisering være nødvendig for å forhindre utskillelse av metotreksat og/eller dets metabolitter i nyretubuli. Hverken hemodialyse eller peritonealdialyse har vist seg å forbedre metotreksatelimineringen. Effektiv clearance er rapportert ved akutt, intermitterende hemodialyse ved bruk av «high flux»-dialysator.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker ved kompetitiv hemming av enzymet dihydrofolatreduktase, og hemmer dermed DNA-syntesen.

Absorpsjon: Ved administrering av lave doser er biotilgjengelighet ca. 70%, men betydelige individuelle avvik (25-100%) er mulig. C_max nås etter 1-2 timer.

Proteinbinding: Ca. 50%.

Fordeling: Høye konsentrasjoner finnes i form av polyglutamater i lever, nyrer og spesielt i milt, der det kan lagres i uker eller måneder. Ved administrering i små doser går metotreksat over i vevsvæske i minimale mengder.

Halveringstid: Ca. 6-7 timer, men varierer kraftig (3-17 timer). Kan forlenges til 4 ganger normal lengde hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjon, ascites).

Metabolisme: Ca. 10% i lever. Hovedmetabolitten er 7-hydroksymetotreksat.

Utskillelse: Hovedsakelig i uendret form, primært via glomerulær filtrasjon og aktiv utskillelse i proksimale tubuli. Ca. 5-20% metotreksat og 1-5% 7-hydroksymetotreksat elimineres via gallen. Det foreligger uttalt enterohepatisk sirkulasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon forsinkes eliminasjonen signifikant.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevar de ferdigfylte sprøytene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Methofill, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
50 mg/ml	0,15 ml (ferdigfylt glassprøyte, 7,5 mg) 587250	Blå resept -	164,60	C
	6 × 0,15 ml (ferdigfylt glassprøyte, 7,5 mg) 082645	Blå resept -	806,40	C
	0,2 ml (ferdigfylt glassprøyte, 10 mg) 537615	Blå resept -	178,20	C
	6 × 0,2 ml (ferdigfylt glassprøyte, 10 mg) 473578	Blå resept -	888,30	C
	0,25 ml (ferdigfylt glassprøyte, 12,5 mg) 537624	Blå resept -	191,60	C
	0,3 ml (ferdigfylt glassprøyte, 15 mg) 168339	Blå resept -	197,70	C
	6 × 0,3 ml (ferdigfylt glassprøyte, 15 mg) 530508	Blå resept -	1004,80	C
	0,35 ml (ferdigfylt glassprøyte, 17,5 mg) 591629	Blå resept -	211,60	C
	0,4 ml (ferdigfylt glassprøyte, 20 mg) 540330	Blå resept -	224,50	C
	6 × 0,4 ml (ferdigfylt glassprøyte, 20 mg) 044959	Blå resept -	1165,80	C
	0,45 ml (ferdigfylt glassprøyte, 22,5 mg) 532951	Blå resept -	240,30	C
	0,5 ml (ferdigfylt glassprøyte, 25 mg) 124372	Blå resept -	240,30	C
	6 × 0,5 ml (ferdigfylt glassprøyte, 25 mg) 062482	Blå resept -	1260,40	C
	0,6 ml (ferdigfylt glassprøyte, 30 mg) 545908	Blå resept -	275,30	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 20.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.12.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Anuri (Manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

Betennelse (Inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

Cirrhose (Levercirrhose, Skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Crohns sykdom (Morbus Crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Enteritt (Tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Faryngitt (Halskatarr, Halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Folsyremangel (Folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Furunkulose (Hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

Gingivitt (Tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hepatitt B (Hepatitt B-virusinfeksjon, HBV-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hiv (Humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Impotens (Erektil dysfunksjon, Ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Intrauterin veksthemming (Hemming av fostervekst, Intrauterin vekstretardasjon): Forekommer når veksten til et foster ikke utvikles i normal hastighet. Tilstanden har ulike skadelige virkninger på fosteret, på barnet under oppveksten og hos voksne.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreatininclearance (ClCR): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungefibrose (Pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

Lyells syndrom (Toksisk epidermal nekrolyse, TEN): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Lymfom (Lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

Meningitt (Hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nedsatt libido (Redusert libido, Nedsatt seksualdrift, Nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Revmatoid artritt (Leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Telangiektasi (Teleangiektasi, Sprengte blodkar): Vanlig hudforandring med utvidede og små blodårer.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytter (Blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.