Metadon Martindale

Ethypharm


Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

N07B C02 (Metadon)



MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Metadonhydroklorid 2 mg, sakkarinnatrium, natriumcyklamat, natriumbenzoat (E 211), saltsyre og sterilt vann. Fargestoff: Paraoransje (E 110). Blodappelsinsmak (inkl. propylenglykol).


Indikasjoner

Vedlikeholdsterapi ved opioidavhengighet, samtidig med medisinsk og psykologisk og behandling og sosial rehabilitering.

Dosering

Behandling forutsetter at pasienten er med i tiltak med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved narkotikamisbruk, godkjent av relevant myndighet. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for metadonbehandling. Doseres og tilpasses individuelt.
Innledende dosering: Vanlig innledende dose er 10-30 mg. Ved høy opioidtoleranse er innledende dose 25-40 mg.
Dosejustering: Trinnvis doseøkning i trinn på 10 mg over 3 uker, vanligvis til 70 eller 80 mg. Etter anbefalt stabiliseringsperiode på 4 uker, justeres dosen til pasienten ikke har rustrang og er uten kliniske tegn på påvirket psykomotorisk funksjon eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 60-120 mg/døgn, men enkelte kan trenge høyere doser. Det er spesielt viktig at dosering baseres på klinisk vurdering støttet av overvåkning av serumnivå. Anbefalt steady state serumnivå etter 24 timer er 600-1200 nmol/liter (200-400 ng/ml). Metadon administreres vanligvis 1 gang daglig. Hyppigere dosering øker risikoen for akkumulering og overdosering. Høyeste anbefalte dose er 150 mg/døgn og bør sjelden brukes (med mindre nasjonale retningslinjer anbefaler annet), pga. økt frekvens på QT-forlengelse, torsades de pointes og tilfeller av hjertestans. Høye doser kan også gi mild, uønsket eufori i løpet av de nærmeste timene etter inntak. Observasjon ved doseøkning anbefales, slik at overdosering eller andre alvorlige/ubehagelige reaksjoner oppdages (serumnivå stiger i inntil 2 timer etter inntak). Ved utvikling av autoinduksjon, må dosen økes 1 eller flere trinn for å opprettholde optimal effekt.
Kombinasjonsbehandling: Ved kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør agonist-/antagonistdosen reduseres gradvis når metadonbehandlingen igangsettes.
Ved bytte til sublingual buprenorfinbehandling (spesielt i kombinasjon med nalokson): Metadondosen bør reduseres til 30 mg/dag initielt for å unngå seponeringssymptomer.
Seponering: Gradvis dosereduksjon anbefales, relativt raskt i starten, men langsomt i sluttfasen (fra 20 mg/døgn og nedover).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises. Lavere dose anbefales, og klinisk respons bør være veiledende for videre dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Lavere innledende dose anbefales. Doseringsintervallet bør forlenges til >32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til >36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn: Kontraindisert. Eldre: Forsiktighet utvises. Andre pasientgrupper: Lavere startdose anbefales ved hypotyreoidisme, myksødem, astma eller redusert lungevolum, urethrastriktur eller prostatahypertrofi. Forsiktighet utvises hos syke.
Administrering: Skal kun tas oralt, vanligvis 1 gang daglig. Skal ikke injiseres.

Kontraindikasjoner

Respirasjonsdepresjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt obstruktiv lungesykdom. Samtidig bruk av MAO-hemmer eller administrering av metadon innen 2 uker etter fullført behandling med MAO-hemmer. Barn.

Forsiktighetsregler

Generelt samme forholdsregler som for andre opiater, se også Dosering. Bør gis med forsiktighet ved risiko for QT-forlengelse (f.eks. ved tidligere kjent QT-forlengelse, fremskredet hjertesykdom, samtidig behandling med legemidler som har potensial for QT-forlengelse, samtidig behandling med CYP3A4-hemmere), og EKG-overvåkning bør vurderes, spesielt hos kvinner. Akutte astmaanfall, kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, nedsatt respirasjonsreserve, hypoksi eller hyperkapni er relative kontraindikasjoner og må vurderes individuelt. Samtidig bruk av andre opiater, alkohol, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effekter og gi bivirkninger, og bør derfor unngås. Samtidig behandling med narkotiske antagonister eller med kombinert agonist/antagonist bør unngås (unntatt overdosebehandling), pga. abstinenssymptomer hos fysisk avhengige. Stor forsiktighet må utvises ved mulig hodeskade eller tilstander som omfatter økt intrakranielt trykk. Bør ikke brukes ved intestinal pseudoobstruksjon, akutt mage- eller inflammatorisk tarmsykdom. Ved nyre- eller gallesten kan profylaktisk atropin eller andre spasmolytika være nødvendig. Eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom har økt risiko for hypotensjon og synkope. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder paraoransje (E 110) og blodappelsinsmak som kan gi hhv. allergisk reaksjon og alkohollignende symptomer. Påvirker psykomotoriske funksjoner inntil stabilisering på egnet nivå. Bilkjøring og bruk av maskiner: Avgjøres av lege. Pga. påvirkning på psykomotoriske funksjoner bør pasienter ikke kjøre eller bruke maskiner før stabilisering er oppnådd og ingen tegn på misbruk siste 6 måneder er vist. Se nasjonale retningslinjer for metadonbehandling for ytterligere informasjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

P-gp-hemmere kan øke serumkonsentrasjonen av metadon. Metadons farmakodynamiske effekt kan også øke pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer kan gi økt metadonclearance og redusere plasmanivåene. Dette er mer markert hvis induktoren gis etter påbegynt metadonbehandling, og abstinenssymptomer er sett. Økt metadondose kan være nødvendig. Hvis behandlingen med induktoren avbrytes, bør metadondosen reduseres. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av metadon og risiko for overdosering ved samtidig bruk. Substanser som surgjør urin kan øke renal metadonclearance. Samtidig bruk av ammoniumklorid bør unngås. Enkelte proteasehemmere ser ut til å redusere serumnivå av metadon. Plasmanivå av zidovudin øker ved bruk av metadon etter både peroral og i.v. administrering av zidovudin, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på zidovudintoksisitet. Dosereduksjon av zidovudin kan være nødvendig. Pga. gjensidige interaksjoner mellom zidovudin og metadon kan typiske symptomer på opioidabstinens utvikles ved samtidig bruk. Metadon forsinker absorpsjon og øker førstepassasjemetabolisme for stavudin og didanosin, og gir redusert biotilgjengelighet av disse. Metadon kan doble serumnivå av desipramin. Nalokson og naltrekson motvirker effektene av metadon, og fremmer abstinens. CNS-hemmende legemidler kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon eller koma, og dosereduksjon kan være nødvendig av ett/begge legemidlene. Doseøkning gjøres med forsiktighet (pga. toleranseutvikling og utvikling av symptomer på respirasjonsdepresjon etter 1-2 uker), gradvis og under nøye overvåkning. Samtidig bruk av peristaltikkhemmende legemidler kan gi alvorlig forstoppelse og økt CNS-hemming. Kombinasjon med antikolinerge legemidler kan gi alvorlig forstoppelse eller paralytisk ileus, spesielt ved langtidsbruk. Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse. Forsinker gastrisk tømming, og prøveresultater er derfor misvisende. Pga. forsinket visualisering kan diagnostisk bestemmelse av amylase- og lipaseplasmaaktivitet være usikker i opptil 24 timer etter administrering. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til karbondioksidretensjon indusert av respirasjonsdepresjon. MAO-hemmere: Se Kontraindikasjoner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Seponeringssymptomer/respirasjonsdepresjon kan forekomme hos nyfødte av mødre som har fått kronisk behandling under graviditet, og QT-forlengelse etter eksponering kan ikke utelukkes. EKG med 12 avledninger bør foretas ved neonatal bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering anbefales generelt ikke, særlig ikke etter 20. svangerskapsuke. Bruk av metadon like før og under fødsel frarådes pga. risiko for neonatal respirasjonsdepresjon.
Amming: Utskilles i morsmelk, gjennomsnittlig melk/plasma-forhold er 0,8. Barn kan ammes ved doser <20 mg/dag. Ved høyere doser må fordeler ved amming nøye vurderes opp mot mulig negativ effekt for barnet.

Bivirkninger

Ved langvarig bruk reduseres bivirkningene gradvis og progressivt over flere uker. Forstoppelse og svetting kan vedvare. Langtidsbruk kan føre til morfinlignende avhengighet. Abstinenssyndromer som for morfin og heroin, men er mindre intense og mer langvarige. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Forbigående utslett, svette. Nevrologiske: Sedasjon. Psykiske: Eufori, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Uklart syn, miose. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Xerostomi, glossitt. Hjerte/kar: Ansiktsrødme, hypotensjon. Hud: Pruritus, urticaria, andre utslett og i svært uvanlige tilfeller, blødende urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Redusert potens, amenoré. Lever/galle: Dyskinesi i galleveiene. Luftveier: Lungeødem, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon og antidiuretisk effekt. Psykiske: Dysfori, agitasjon, søvnløshet, desorientering, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Ødem i underekstremitetene, asteni, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi, palpitasjoner, QT-forlengelse og torsades de pointes er rapportert, særlig ved høye doser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Reversibel trombocytopeni ved kronisk hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi. Ukjent frekvens: Apné, sjokk og hjertestans har forekommet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonssvikt, ekstrem søvnighet som utvikles til stupor eller koma, maks. pupillekonstriksjon, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. Ved alvorlige tilfeller, spesielt ved i.v. administrering, kan apné, kardiovaskulær svikt, hjertestans og død forekomme.
Behandling: Åpne luftveier sikres med assistert eller kontrollert ventilasjon. Opioidantagonister kan være nødvendig, men pga. lang virketid (36-48 timer) og virketiden til vanligst brukte antagonist (nalokson) er 1-3 timer, må behandlingen gjentas om nødvendig. Antagonister må ikke brukes hvis det ikke er tegn på respirasjonssvikt eller tap av bevissthet. Ved fysisk avhengighet kan bruk av antagonist gi akutte abstinenssymptomer, og bruk bør unngås hvis mulig. Dersom bruk av antagonist likevel er nødvendig pga. alvorlig respirasjonsdepresjon, må stor forsiktighet utvises, og dosen bør være lav ved forventet metadonforgiftning.

Egenskaper

Klassifisering: Narkotisk analgetikum.
Virkningsmekanisme: Agonistisk effekt på opiatreseptorer i hjerne, benmarg og nervesystem, med høy affinitet til μ-reseptorer, og noe affinitet til σ- og κ-reseptorer. Virker som morfin, men har mindre sedativ effekt, kan redusere/eliminere effekten av andre opiater.
Absorpsjon: Rask. Betydelig first pass-metabolisme. Biotilgjengelighet >80%.
Proteinbinding: ≤90%, men stor individuell forskjell.
Fordeling: Vd: 5 liter/kg. Plasma/fullblod-forholdet er ca. 1:3. Distribueres til vev med høyere konsentrasjoner i lever, lunger og nyrer enn i blod.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 enkeltdose: 10-25 timer. Gjentatte doser: 13-55 timer. Steady state-konsentrasjoner nås innen 5-7 dager. Plasmaclearance er ca. 2 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Primært N-demetylering via CYP3A4. CYP2D6 og CYP2B56 er involvert.
Utskillelse: Ca. 20-60% av dosen elimineres i urinen over 96 timer. Utskilling av umodifisert metadon i urin er pH-avhengig og øker med økende surhetsgrad. Ca. 30% utskilles i feces, men andelen reduseres vanligvis ved høyere doser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys, trygt og utilgjengelig for barn. Holdbarhet etter åpning: 1 måned.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Metadon Martindale, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
2 mg/ml25 ml (glassflaske)
098314
-
-
98,80A
55 ml (glassflaske)
048842
-
-
110,90A
65 ml (glassflaske)
048860
-
-
110,90A
75 ml (glassflaske)
048878
-
-
110,90A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 02.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.04.2019