Meloxicam Bluefish

Bluefish

Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A C06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 7,5 mg og 15 mg: Hver tablett inneh.: Meloksikam 7,5 mg, resp. 15 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Kortvarig symptomatisk behandling av forverring av osteoartrose. Langvarig symptomatisk behandling av revmatoid artritt eller Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt).

Dosering

Forverring av osteoartrose: 7,5 mg/dag. Ved manglende effekt kan dosen økes til 15 mg/dag. Dosen på 15 mg/dag må ikke overskrides.
Revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom: 15 mg/dag. Avhengig av klinisk effekt kan dosen reduseres til 7,5 mg/dag. Dosen på 15 mg/dag må ikke overskrides.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Dosereduksjon er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Alvorlig nedsatt nyrefunksjon uten dialysebehandling, se Kontraindikasjoner. Hos dialysepasienter med alvorlig nyresvikt bør dosen ikke overskride 7,5 mg/dag. Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >25 ml/minutt). Barn og ungdom <16 år: Se Kontraindikasjoner. Eldre: Anbefalt dosering ved langtidsbehandling av revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom er 7,5 mg/dag. Pasienter med økt risiko for bivirkninger: Behandlingen bør starte med 7,5 mg/dag.
Administrering: Total døgndose skal tas som en enkeltdose. Tas med mat og svelges med væske. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller forbindelser med lignende virkning, f.eks. NSAID, acetylsalisylsyre (ASA). Tidligere symptomer på astma, nesepolypper, angionevrotisk ødem eller urticaria etter inntak av ASA eller andre NSAID. Gastrointestinal blødning eller perforasjon relatert til tidligere NSAID-behandling. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (≥2 påviste hendelser) med magesår/-blødning. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon uten dialysebehandling, gastrointestinal blødning, cerebrovaskulær blødning eller andre blødningsforstyrrelser, alvorlig hjertesvikt. Graviditet i 3. trimester. Skal ikke gis til personer <16 år.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger reduseres ved bruk av lavest mulig effektiv dose, i kortest mulig tid. Behov for symptomatisk lindring og behandlingsrespons skal vurderes regelmessig, spesielt ved osteoartrose. Anbefalt maks. daglig dose skal ikke overskrides ved utilstrekkelig effekt, og det skal ikke gis et ekstra NSAID. Dette kan øke toksisiteten, og ingen terapeutisk fordel er vist. Ikke egnet ved behov for akutt smertelindring. Dersom bedring ikke sees i løpet av noen dager bør behandlingens nytte revurderes. Gastrointestinale effekter: Pasienten bør undersøkes mht. tidligere øsofagitt, gastritt og/eller magesår før behandling startes, pga. risiko for tilbakefall. Gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon kan være fatalt, og kan oppstå når som helst under behandlingen, med eller uten varselsymptomer eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Risiko øker med dose og er økt ved tidligere magesår, særlig ved kompliserende blødning og perforasjon, og hos eldre. Disse bør starte behandling med laveste tilgjengelige dose. Ulcusprofylakse (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes hos disse, samt ved behandling med lavdose ASA eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale hendelser. Pasienten, særlig eldre med tidligere gastrointestinal toksisitet, bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt ved behandlingsstart. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som øker faren for sår eller blødning. Ved magesår eller gastrointestinal blødning bør behandlingen avbrytes. Bør gis med forsiktighet ved tidligere gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), pga. fare for forverring. Lunger: Forsiktighet må utvises hos pasienter som har eller har hatt bronkialastma, pga. fare for bronkospasme. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Monitorering og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og/eller lett til moderat hjertesvikt, pga. risiko for væskeretensjon og ødem. Hos risikopasienter anbefales kontroll av blodtrykk ved baseline, særlig ved behandlingsstart. Høye doser og langtidsbehandling kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt, hjerneslag). Ved ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom, bør behandling kun skje etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør foretas før start av langtidsbehandling ved økt risiko for hjertesykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er sett i svært sjeldne tilfeller og kan være fatale. De fleste tilfeller oppstår i løpet av 1. behandlingsmåned. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Bør seponeres ved første tegn på utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Tidlig seponering er forbundet med bedre prognose ved Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, og behandling med meloksikam må aldri gjenopptas ved disse tilstandene. Lever- og nyrefunksjonsparametre: Ved signifikante eller vedvarende avvik i nivåer av transaminaser, bilirubin eller andre leverfunksjonsparametre, serumkreatinin, blodurea eller andre laboratorieverdier, bør behandlingen avbrytes og nødvendige undersøkelser gjennomføres. Funksjonell nyresvikt: Kan indusere funksjonell nyresvikt ved å redusere glomerulær filtrasjon. Dette er doserelatert, og nøye overvåkning av diurese og nyrefunksjon anbefales ved behandlingsstart og etter doseøkning ved følgende risikofaktorer: Eldre, samtidig behandling med ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister, sartaner eller diuretika, hypovolemi (uansett årsak), kongestiv hjertesvikt, nyresvikt, nefrotisk syndrom, lupusnefropati, alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin <25 g/liter eller Child-Pugh ≥10). Kan i sjeldne tilfeller gi interstitiell nefritt, glomerulonefritt, renal medullanekrose eller nefrotisk syndrom. Natrium-, kalium- og væskeretensjon: Kan indusere natrium-, kalium- og væskeretensjon og påvirke diuretikas natriuretiske effekt, samt redusere den antihypertensive effekten til antihypertensiver. Dette kan utløse eller forverre ødem, hjertesvikt eller hypertensjon hos utsatte pasienter. Klinisk oppfølging av risikopasienter er nødvendig. Hyperkalemi: Hyperkalemi kan lettere forekomme ved diabetes eller samtidig behandling som øker kalemi. Kaliumverdiene bør kontrolleres regelmessig i slike tilfeller. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det anbefales å avstå fra å kjøre bil og bruke maskiner dersom det oppstår synsforstyrrelser, døsighet, svimmelhet eller andre sentralnervøse forstyrrelser. Øvrige: Bivirkninger tolereres ofte dårligere av eldre eller svekkede individer, og disse krever derfor tett oppfølging. Spesiell forsiktighet kreves hos eldre, som ofte har nedsatt nyre-, lever- og hjertefunksjon samt høyere frekvens av bivirkninger, særlig gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Kan maskere symptomer på underliggende infeksjonssykdom.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A C06
Samtidig bruk av andre NSAID inkl. ASA, i doser ≥1 g som enkeltdose eller ≥3 g som total døgndose, anbefales ikke. Samtidig bruk av kortikosteroider krever forsiktighet pga. økt risiko for blødninger eller gastrointestinale sår. Samtidig bruk av perorale antikoagulanter anbefales ikke pga. betydelig økt blødningsrisiko og skade på gastroduodenalslimhinnen. Kombinasjon med antikoagulanter eller heparin til eldre eller i kurative doser anbefales ikke. Forsiktighet utvises generelt ved bruk av heparin pga. økt blødningsrisiko. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås må INR overvåkes nøye. Økt blødningsrisiko ved kombinasjon med trombolytika, platehemmere eller SSRI. Kan redusere effekten av diuretika og andre antihypertensiver. Ved nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos dehydrerte eller eldre) kan samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister eller COX-hemmere føre til ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt, vanligvis reversibel. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, spesielt hos eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert, og overvåkning av nyrefunksjon etter oppstart og regelmessig under behandlingen bør vurderes. Nefrotoksisitet av kalsineurinhemmere kan forsterkes, og nøye overvåkning av nyrefunksjonen anbefales, spesielt hos eldre. Kan øke litiumkonsentrasjonen i blod (ved redusert nyreutskillelse av litium) til toksiske verdier. Samtidig bruk anbefales ikke. Dersom kombinasjonen er nødvendig bør plasmakonsentrasjonen av litium overvåkes nøye ved oppstart, justering og seponering av meloksikambehandling. Kan redusere tubulær sekresjon og dermed øke plasmakonsentrasjonen av metotreksat. Samtidig bruk anbefales ikke til pasienter som får høye doser med metotreksat (>15 mg/uke). Risiko for interaksjon bør også tas i betraktning ved bruk av lave doser metotreksat, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Dersom kombinasjonsbehandling er nødvendig bør blodcelletall og nyrefunksjon overvåkes. Forsiktighet bør utvises dersom både NSAID og metotreksat gis i løpet av 3 dager. Det bør også tas i betraktning at metotreksats hematologiske toksisitet kan forsterkes. Kolestyramin øker eliminasjonen av meloksikam ved å forstyrre den enterohepatiske sirkulasjonen slik at clearance øker med 50% og halveringstiden reduseres til 13 ± 3 timer. Interaksjonen har klinisk betydning. Redusert effekt av intrauterine innlegg ved bruk av NSAID er rapportert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløp og/eller embryo-/fosterutvikling. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Bruk i 3. trimester kan utsette fosteret for kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), nedsatt nyrefunksjon som kan føre til nyresvikt og oligohydramniose. Forlenget blødningstid kan forekomme hos moren og det nyfødte barnet, selv ved svært lave doser. Hemming av uteruskontraksjon kan resultere i forsinket eller forlenget fødsel.
Amming: Ukjent om meloksikam går over i morsmelk, men NSAID går over. Bør derfor ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Kan gi redusert fertilitet og anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. For kvinner som har problemer med å bli gravide eller som gjennomgår utredning for infertilitet bør seponering vurderes.
Meloksikam

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, oppkast, magemerter, forstoppelse, flatulens, diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Ørhet, hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Okkult eller makroskopisk gastrointestinal blødning, stomatitt, gastritt, sure oppstøt. Hjerte/kar: Økt blodtrykk, rødming. Hud: Angioødem, pruritus, utslett. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (ekskl. anafylaktiske og anafylaktoide). Lever/galle: Leverfunksjonsforstyrrelser (f.eks. økte transaminaser eller bilirubin). Nevrologiske: Døsighet, søvnighet. Nyre/urinveier: Natrium- og væskeretensjon, hyperkalemi, nyrefunksjonsforstyrrelser (økt serumkreatinin og/eller -urea). Øre: Vertigo. Øvrige: Ødem, inkl. i nedre ekstremiteter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Unormalt blodcelletall (inkl. differensialtelling av leukocytter), leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastroduodenalsår, øsofagitt, kolitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Alvorlige hudreaksjoner: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria. Luftveier: Astma ved allergi mot ASA/NSAID. Psykiske: Forstyrrelser i sinnsstemning, søvnløshet, mareritt. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser inkl. tåkesyn, konjunktivitt. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose ved bruk sammen med andre potensielt myelotoksiske legemidler. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon, pankreatitt. Hud: Bulløs dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon. Lever/galle: Hepatitt. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt ved risikofaktorer. Psykiske: Forvirringstilstand, desorientering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Letargi, døsighet, kvalme, oppkast, epigastrisk smerte, vanligvis reversibelt ved understøttende tiltak. Gastrointestinal blødning. Alvorlig forgiftning: Hypertensjon, akutt nyresvikt, nedsatt leverfunksjon, respirasjonshemming, koma, kramper, sirkulasjonskollaps, hjertestans, anafylaktoide reaksjoner.
Behandling: Symptomatisk. Kolestyramin 4 g gitt peroralt 3 ganger daglig øker eliminasjonen av meloksikam.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A C06

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-steroid, antiinflammatorisk middel med analgetisk og antipyretisk effekt.
Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen.
Absorpsjon: Tmax 5-6 timer etter enkeltdose, biotilgjengelighet 89%.
Proteinbinding: 99%.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd 11 liter. Går over i synovialvæsken, konsentrasjonen er ca. 50% av plasmakonsentrasjonen.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 20 timer, steady state nås etter 3-5 dager, gjennomsnittlig plasmaclearance 8 ml/minutt.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: <5% utskilles uforandret i feces. Metabolittene utskilles likt i urin og feces.

Sist endret: 18.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.06.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Meloxicam Bluefish, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
7,5 mg10 stk. (blister)
376652
Blå resept
Byttegruppe
48,10 (trinnpris 48,10)CSPC_ICON
30 stk. (blister)
539084
Blå resept
Byttegruppe
71,70 (trinnpris 71,70)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
055818
Blå resept
Byttegruppe
154,60 (trinnpris 154,60)CSPC_ICON
15 mg10 stk. (blister)
029578
Blå resept
Byttegruppe
51,20 (trinnpris 50,00)CSPC_ICON
30 stk. (blister)
532805
Blå resept
Byttegruppe
81,10 (trinnpris 81,10)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
422443
Blå resept
Byttegruppe
185,70 (trinnpris 185,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

ankyloserende spondylitt (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjonssykdom (infeksjon): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoartrose (artrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.