Malarone

Malarone Junior

Antimalariamiddel.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

P01A X06

Atovakvon

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av atovakvon kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Atovakvon har høyt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at atovakvon er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 09.02.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

P01B B01

Proguanil

PNEC: 5 μg/liter

Salgsvekt: 97,569 kg

Miljørisiko: Bruk av proguanil gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Proguanil har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Proguanil er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 27.03.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER: Malarone: Hver tablett inneh.: Atovakvon 250 mg, proguanilhydroklorid 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

TABLETTER: Malarone Junior: Hver tablett inneh.: Atovakvon 62,5 mg, proguanilhydroklorid 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Malarone: Profylakse mot Plasmodium falciparum-malaria. Behandling av akutt, ukomplisert malaria forårsaket av P. falciparum. Malarone Junior: Profylakse mot P. falciparum-malaria hos personer som veier 11-40 kg. Behandling av akutt, ukomplisert P. falciparum-malaria hos barn ≥5 kg og <11 kg. Siden Malarone og Malarone Junior kan være effektive mot stammer av P. falciparum som er resistente mot et eller flere antimalariamidler, kan disse preparatene være spesielt godt egnet som profylakse og behandling mot P. falciparum-malaria i områder hvor det er vanlig at denne arten er resistent overfor andre antimalariamidler. Offentlige retningslinjer og lokal informasjon om prevalens av resistens overfor antimalariamidler skal tas med i vurderingen. Offentlige retningslinjer vil normalt inkludere retningslinjer fra WHO og helsemyndigheter.

Dosering

Profylakse skal påbegynnes 24-48 timer før innreise i endemisk område med malaria, tas under hele oppholdet og i 7 dager etter utreise fra området. For innbyggere (semi-immune personer) i endemiske områder er sikkerhet og effekt av preparatene fastslått i studier på inntil 12 uker. I kliniske studier med ikke-immune personer var gjennomsnittlig eksponeringstid 27 dager.
Malarone, profylakse: Personer >40 kg: 1 tablett daglig. Personer <40 kg: Se dosering under Malarone Junior, profylakse.
Malarone, behandling: Voksne: 4 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. Barn 11-20 kg: 1 tablett 1 gang daglig i 3 dager. Barn 21-30 kg: 2 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. Barn 31-40 kg: 3 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. Barn >40 kg: Dosering som for voksne. Barn 5-11 kg: Se dosering under Malarone Junior, behandling.
Malarone Junior, profylakse: Barn 11-20 kg: 1 tablett daglig. Barn 21-30 kg: 2 tabletter daglig. Barn 31-40 kg: 3 tabletter daglig. Barn >40 kg: Se dosering under Malarone, profylakse.
Malarone Junior, behandling: Barn 5-8 kg: 2 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. Barn 9-10 kg: 3 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. Barn >11 kg: Se dosering under Malarone, behandling.

Administrering: Bør tas sammen med mat eller melk og til samme tid hver dag. Ved oppkast den første timen etter inntak, bør ny dose tas. Ved diaré bør normal dosering fortsette. Tablettene bør svelges hele. Kan ev. knuses og blandes i mat eller melk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kontraindisert som profylakse mot P. falciparum-malaria hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt).

Forsiktighetsregler

Absorpsjon av atovakvon kan være redusert ved diaré/oppkast, men diaré/oppkast er ikke assosiert med nedsatt effekt i kliniske malariaprofylakse-studier. Ved diaré/oppkast bør pasienten rådes til å fortsette med malariaforebyggende tiltak i form av personlig beskyttelse (avstøtende midler, nett). Alternativ behandling bør vurderes ved akutt malaria med samtidig diaré/oppkast. Dersom Malarone brukes til behandling av malaria hos disse, bør parasittmengden i blod og pasientens kliniske tilstand følges nøye. Malarone er ikke undersøkt for behandling av cerebral malaria eller andre alvorlige manifestasjoner av komplisert malaria som hyperparasitaemia, lungeødem eller nyresvikt. Alvorlige allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktiske reaksjoner) er rapportert av og til. Ved allergisk reaksjon, må behandling avbrytes snarest og hensiktsmessig behandling bør startes. Malarone er ikke vist å ha noen effekt mot hypnozoitter av Plasmodium vivax, da residiv oppstod ofte når P. vivax-malaria kun ble behandlet med Malarone. Reisende som blir betydelig eksponert for P. vivax eller P. ovale, og som utvikler malaria forårsaket av en av disse parasittene, trenger tilleggsbehandling med et legemiddel som er aktivt overfor hypnozoitter. Ved residiv etter infeksjon med P. falciparum etter behandling med Malarone, eller ved mislykket kjemoprofylakse med Malarone, bør pasienten behandles med et annet legemiddel med drepende virkning på schizontene i blodet, da dette kan tyde på resistens hos parasitten. Parasittforekomst i blodet bør overvåkes ved samtidig tetrasyklinbehandling. Samtidig behandling med efavirenz eller forsterkede («boosted») proteaseinhibitorer bør om mulig unngås. Samtidig behandling med rifampicin eller rifabutin anbefales ikke. Samtidig behandling med metoklopramid er ikke anbefalt (annet antiemetikum bør brukes i stedet). Forsiktighet må utvises ved oppstart eller seponering av malariaprofylakse, og hos pasienter som behandles kontinuerlig med warfarin eller andre kumarinbaserte antikoagulantia. Atovakvon kan øke nivåene av etoposid og dens metabolitter. Alternativer til Malarone bør anbefales for behandling av akutt P. falciparum-malaria hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt). Sikkerhet og effekt av Malarone (atovakvon 250 mg/proguanilhydroklorid 100 mg tabletter) som profylakse er ikke klarlagt ved vekt <40 kg, eller som behandling for malaria ved vekt <11 kg. Sikkerhet og effekt av Malarone Junior som profylakse hos barn <11 kg, og behandling av malaria hos barn som veier <5 kg er ikke klarlagt. Malarone Junior skal ikke brukes til behandling av akutt, ukomplisert malaria forårsaket av P. falciparum ved vekt 11-40 kg.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se P01B B51

Liste over interaksjoner (14 treff):

	Malariamidler P01B Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antimalariamidler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antimalariamidler "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra fenobarbital eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atovakvon Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7. Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra dabrafenib eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atovakvon Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7. Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (40-80 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis man likevel velger å kombinere, bør dosen av atovakon anslagsvis fordobles. Observer at det kan ta inntil 1-2 uker fra efavirenz seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Atovakvon Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra enzalutamid eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atovakvon Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7. Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36.
	Proguanil P01B B01 - Proguanil P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Hemming av metabolismen fra proguanil til den aktive metabolitten cykloguanil via CYP2C19 (gjennomsnittlig 80 % i interaksjonsstudie), mulig nedsatt effekt mot malaria. Interaksjonen gjelder ikke når proguanil kombineres med atovakvon, siden det i kombinasjon med atovakvon er proguanil som sådan og ikke metabolitten cykloguanil som står for den synergistiske effekten. Interaksjonsmekanisme Fuvoksamin hemmer metabolisme av proguanil til aktiv metabolitt via CYP2C19. Monitorering Når proguanil ikke kombineres med atovakvon, kan det være grunn til å unngå kombinasjonen med fluvoksamin, selv om det finnes kliniske studier som viser at man likevel får effekt av proguanil. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater hemmer ikke CYP2C19 i klinisk relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jeppesen U, et al. Fluvoxamine inhibits the CYP2C19-catalyzed bioactivation of chloroguanide. Clin Pharmacol Ther 1997;62:279-86 Kaneko A, Bergqvist Y, Takechi M et al. Intrinsic efficacy of proguanil against falciparum and vivax malaria independent of the metabolite cycloguanil. J Infect Dis 1999; 179: 974–9. Rasmussen BB, Nielsen TL, Brøsen K. Fluvoxamine inhibits the CYP2C19-catalysed metabolism of proguanil in vitro. Eur J Clin Pharmacol 1998; 54: 735–40.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra fenytoin eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atovakvon Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7. Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra johannesurt eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Det enkleste vil være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5. Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36. Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra karbamazepin eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atovakvon Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7. Van Luin M et al. Lower atovaquaone/proguanil concentations in patients taking efavirenz, lopinavir/tironavir og atazanavir/ritonavir. AIDS 2010; 42: 122-36.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Metoklopramid A03F A01 - Metoklopramid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakvon (50 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av atovakvon vil kunne være anslagsvis dobbelt så høyt i kombinasjon med metoklopramid. Med tanke på at det ofte er aktuelt å gi atovakvon som et kombinasjonspreparat med proguanil, er en doseøkning ugunstig, da proguanilkonsentrasjonen også vil øke. Derfor vil det ofte være enklere å velge et annet antiemetikum enn metoklopramid. Legemiddelalternativer Andre antiemetika ser ikke ut til å påvirke nivåene av atovakvon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Malarone Sadler BM, Blum MR. Relationship between steady-state plasma concentrations of atovaquone (Css) and the use of various concomitant medications in AIDS patients with Pneumocystis carinii pneumonia. Presentert på den 9. aidskonferanse og den 4. verdenskongress i seksuelt overførte sykdommer, Berlin, 1993.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av rifampicin (30 %), nedsatt konsentrasjon av atovakon (50 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein. Uvisst hvorfor konsentrasjonen av rifamipicin øker. Dosetilpasning De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar 1-2 uker fra rifampicin eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Atovakvon Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7.
	Proguanil P01B B01 - Proguanil P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt INR med blødning (hematuri, store blåmerker) er beskrevet i en kasusrapport. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Det er usikkert om det i det hele tatt er noen interaksjon mellom legemidlene, eller om det var andre forhold som forårsaket INR-økningen i kasusrapporten. Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Armstrong G, Beg MF, Scahill S. Warfarin potentiated by proguanil. BMJ 1991; 303: 789.
	Proguanil P01B B01 - Proguanil P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon (30-40 %) av den aktive metabolitten cykloguanil. Interaksjonen gjelder ikke når proguanil kombineres med atovakvon, siden det i kombinasjon med atovakvon er proguanil som sådan og ikke metabolitten cykloguanil som står for den synergistiske effekten. Interaksjonsmekanisme Mulig hemming av metabolismen fra proguanil til cykloguanil via CYP2C19. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kaneko A, Bergqvist Y, Takechi M et al. Intrinsic efficacy of proguanil against falciparum and vivax malaria independent of the metabolite cycloguanil. J Infect Dis 1999; 179: 974–9. McGready R, Stepniewska K, Seaton E et al. Pregnancy and use of oral contraceptives reduces the biotransformation of proguanil to cycloguanil. Eur J Clin Pharmacol 2003; 59: 553–7.
	Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Tetrasykliner J01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakvon (40 %) ved kombinasjonsbehandling med tetrasyklin påvist i en studie gjennomført av produsenten av atovakvon. En populasjonsfarmakokinetisk studie har ikke kunnet bekrefte dette. Ingen farmakokoineiske data eksisterer for andre tetrasykliner, men det er vist at doksysyklin potenserer antimalariaeffekten til proguanil. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hussein Z, Eaves J, Hutchinson DB et al. Population pharmacokinetics of atovaquone in patients with acute malaria caused by Plasmodium falciparum. Clin Pharmacol Ther 1997; 61: 518–30. SPC Malarone Yeo AET, Edstein MD, Shanks GD et al. Potentiation of the antimalarial activity of atovaquone by doxycycline against Plasmodium falciparum in vitro. Parasitol Res 1997; 83: 489–91.

Samtidig behandling med rifampicin eller rifabutin er ikke anbefalt, pga. redusert plasmakonsentrasjonen av atovakvon med hhv. ca. 50% og 34%. Samtidig behandling med metoklopramid er forbundet med betydelig reduksjon (ca. 50%) i plasmakonsentrasjonen av atovakvon. Det er sett 75% reduksjon av atovakvonkonsentrasjonen ved samtidig bruk av efavirenz eller forsterkede («boosted») proteaseinhibitorer, og kombinasjonen bør unngås. Proguanil kan øke effekten av warfarin og andre beslektede kumarinbaserte antikoagulasjonsmidler, som kan føre til økt risiko for blødning. Mekanismen for denne potensielle interaksjonen er ukjent. Forsiktighet må utvises ved oppstart eller seponering av malariaprofylakse eller behandling med atovakvon og proguanil hos pasienter som behandles med orale antikoagulasjonsmidler. Basert på INR-resultater må muligens dosen av oralt antikoagulasjonsmiddel justeres i løpet av behandlingen eller etter seponering av Malarone. Samtidig behandling med tetrasykliner er forbundet med en redusert plasmakonsentrasjon av atovakvon. Atovakvon kan øke nivåene av etoposid og dens metabolitter.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved samtidig bruk av atovakvon og proguanilhydroklorid hos gravide er ikke klarlagt og potensiell risiko er ukjent. Bruk under graviditet bør kun overveies dersom forventede fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Proguanil hemmer parasittens dihydrofolatreduktase. Ingen kliniske data indikerer at folatsupplement reduserer legemidlets effekt. Kvinner i fertil alder som behandles med folattilskudd skal fortsette med slik behandling mens de tar preparatene.

Amming: Det er ikke kjent om atovakvon utskilles i morsmelk. Proguanil utskilles i morsmelk i små mengder. Preparatene bør ikke brukes under amming.

Atovakvon|Proguanil

Bivirkninger

Hyppigst rapportert ved behandling av malaria: Magesmerte, hodepine, anoreksi, kvalme, oppkast, diaré og hoste. Hyppigst rapportert ved malariaprofylakse: Hodepine, magesmerte og diaré. Bivirkninger fra kliniske studier og spontanrapporter etter markedsføring: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, oppkast, kvalme og diaré. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni. Hud: Kløe, utslett. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner: Lever/galle: Forhøyede leverenzymverdier. Unormale leverfunksjonstester er reversible og ikke forbundet med uønskede kliniske hendelser. Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Søvnløshet, svimmelhet. Psykiske: Unormale drømmer, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, anoreksi. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Stomatitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Hårtap, urticaria. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede amylasenivåer. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Psykiske: Hallusinasjoner. Ukjent: Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Mageintoleranse, sår i munnen. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, blemmer, hudavskalling, fotosensitivitetsreaksjoner. Immunsystemet: Angioødem, anafylaksi, vaskulitt. Lever/galle: Hepatitt, kolestase. Nevrologiske: Krampeanfall. Psykiske: Panikkanfall, gråt, mareritt, psykotiske forstyrrelser.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved mistanke om overdosering, bør symptomatisk støttebehandling gis.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proguanil, kombinasjoner P01B B51

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparater med atovakvon og proguanilhydroklorid som virker drepende på schizonter i blodet og som også er aktive overfor hepatiske schizonter av P. falciparum.

Virkningsmekanisme: Kombinasjon av atovakvon og proguanil gir synergistisk effekt. Virkestoffene griper inn i ulike synteseveier for pyrimidin, som er nødvendig for replikasjon av nukleinsyrer. Atovakvon hemmer elektrontransportkjeden i parasittens mitokondrier og medfører kollaps av mitokondrienes membranpotensiale. Proguanil, via metabolitten cykloguanil, hemmer dihydrofolatreduktase og forhindrer deoksytymidylatsyntesen. Proguanil kan også forsterke atovakvons evne til å bryte mitokondriens membranpotensiale hos malariaparasitter.

Absorpsjon: Atovakvon er svært lipofilt med lav vannløselighet. Fettholdig mat inntatt samtidig med atovakvon øker absorpsjonsgrad og -hastighet, og øker AUC 2-3 ganger og C_max 5 ganger i forhold til ved faste. Proguanilhydroklorid absorberes raskt og fullstendig, uavhengig av samtidig matinntak.

Fordeling: Atovakvon har høy proteinbindingsgrad (>99%), men fortrenger ikke andre legemidler med høy proteinbindingsgrad in vitro. Proguanil er 75% proteinbundet.

Halveringstid: Atovakvon: Ca. 2-3 dager hos voksne og 1-2 dager hos barn. Proguanil og cycloguanil: Ca. 12-15 timer hos både voksne og barn.

Metabolisme: Proguanilhydroklorid blir delvis metabolisert av CYP2C19.

Utskillelse: Atovakvon: Ubetydelig utskillelse i urin. Det meste (>90%) utskilles uforandret i feces. Proguanilhydroklorid: <40% utskilles uforandret i urin. Metabolittene cycloguanil og 4-klorofenylbiguanid utskilles også i urin.

Sist endret: 04.03.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.01.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Malarone, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
	12 stk. (blister) 477059	- Byttegruppe	324,80 (trinnpris 158,90)	C	SPC_ICON

Malarone Junior, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
	12 stk. (blister) 012155	- -	146,20	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.