Loette 28

Pfizer

Antikonsepsjonsmiddel.

ATC-nr.: G03A A07




Miljørisiko i Norge
 G03C A01
Etinyløstradiol
 
PNEC: 0,00003 μg/liter
Salgsvekt: 84,643641 kg
Miljørisiko: Bruk av etinyløstradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Etinyløstradiol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Etinyløstradiol brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 G03A D01
Levonorgestrel
 
PNEC: 0,00001 μg/liter
Salgsvekt: 419,276807 kg
Miljørisiko: Bruk av levonorgestrel gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levonorgestrel har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levonorgestrel er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte: Hver aktiv tablett inneh.: Levonorgestrel 100 μg, etinyløstradiol 20 μg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Hver inaktiv tablett inneh.: Laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Antikonsepsjon. Beslutningen om å forskrive Loette 28 bør være basert på den enkelte kvinnes nåværende risikofaktorer, spesielt risikofaktorer for venøs tromboembolisme.

Dosering

Behandling skal ikke startes ved mistanke om graviditet. Ved påvist graviditet seponeres legemidlet. Tablett 1-21 er aktive tabletter, mens tablett 22-28 er inaktive tabletter. Tablettene må tas i den rekkefølgen som er angitt på brettet. 1 tablett tas daglig i 21 påfølgende dager, etterfulgt av 7 dager med inaktive tabletter. I perioden med inaktive tabletter inntreffer en bortfallsblødning som starter 2-3 dager etter siste aktive tablett, og vil kunne vare inntil neste brett påbegynnes.
Ingen tidligere hormonell antikonsepsjonsbruk (i løpet av siste måned): 1. tablett tas på dag 1 i kvinnens normale syklus. Det er mulig å starte på dag 2-7, men da anbefales tilleggsprevensjon (f.eks. kondom og sæddrepende middel) de 7 første dagene.
Skifte fra et annet kombinasjonspreparat: Bruk av Loette 28 skal helst starte dagen etter siste aktive tablett i den foregående pakningen med kombinasjonspreparat, og ikke senere enn dagen etter den vanlige tablettfrie perioden eller perioden med inaktive tabletter.
Skifte fra et rent progestogenpreparat (minipille, progestogeninjeksjon, implantat, spiral): En kan når som helst skifte fra minipille og begynne med Loette 28 neste dag. Bruk av Loette 28 bør starte dagen etter fjerning av implantat eller spiral, og ved bruk av injeksjon, dagen da neste injeksjon skal foretas. I alle disse situasjoner anbefales bruk av tilleggsprevensjon de 7 første dagene.
Etter abort i 1. trimester: Medisineringen kan starte umiddelbart. Tilleggsprevensjon er ikke nødvendig.
Etter fødsel eller abort i 2. trimester: Den umiddelbare postpartumperioden er assosiert med økt risiko for tromboemboli, og p-piller skal ikke anvendes tidligere enn 28 dager etter fødsel hos ikke-ammende eller etter abort i 2. trimester. Tilleggsprevensjon anbefales de 7 første dagene. Dersom samleie har funnet sted, må graviditet utelukkes før start med kombinasjonspreparat, eller en må vente på 1. menstruasjonsperiode.
Utsette menstruasjonen: Man fortsetter med neste brett uten å ta de inaktive tablettene. Forsinkelsen kan forlenges som ønsket, helt til slutten av det andre brettet. Gjennombrudds- eller sporblødninger kan oppstå. Vanlig dosering gjenopptas etter den normale 7-dagers perioden med inaktive tabletter.
Glemt dose eller gastrointestinale forstyrrelser: Effekten reduseres når aktive tabletter glemmes eller ved oppkast eller diaré. Se pakningsvedlegget.
Pakningsvedlegg: Loette 28 Pfizer
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er fastslått hos kvinner i kjønnsmoden alder. Bruk før 1. menstruasjonsblødning er ikke indisert. Eldre: Bruk er ikke indisert hos postmenopausale kvinner.
Administrering: Tas oralt hver dag til omtrent samme tid, og sammen med noe å drikke.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nåværende eller tidligere venøs tromboembolisme (f.eks. på antikoagulerende midler, dyp venetrombose, lungeemboli), kjent hereditær eller tilegnet predisposisjon for venøs tromboembolisme (f.eks. APC-resistens inkl. faktor V Leiden, antitrombin-III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel), omfattende kirurgi med langvarig immobilisering, høy risiko for venøs tromboembolisme. Nåværende eller tidligere arteriell tromboembolisme (f.eks. hjerteinfarkt) eller prodromal tilstand (f.eks. angina pectoris), cerebrovaskulær sykdom (nåværende slag, tidligere slag) eller prodromal tilstand (f.eks. transitorisk iskemisk attakk), kjent hereditær eller tilegnet predisposisjon for arteriell tromboembolisme (f.eks. hyperhomocysteinemi, antifosfolipidantistoffer), migrene med fokale nevrologiske symptomer i anamnesen, høy risiko for arteriell tromboembolisme (f.eks. diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon eller alvorlig dyslipoproteinemi). Nåværende eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normalisert, nåværende eller tidligere levertumor (benign eller malign), kjente eller mistenkte maligniteter som påvirkes av kjønnshormoner (f.eks. i genitalier eller bryster), kolestatisk gulsott under graviditet eller gulsott ved tidligere bruk av kombinasjons-p-piller, udiagnostiserte vaginalblødninger, pankreatitt forbundet med alvorlig hypertriglyseridemi (nåværende eller tidligere), kjent eller mistenkt graviditet, samtidig bruk med ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir. Dersom noen av disse tilstandene oppstår for første gang under behandlingen skal den avsluttes omgående.

Forsiktighetsregler

Før igangsetting eller gjenoppstart bør det innhentes fullstendig medisinsk anamnese (inkl. familiehistorie), blodtrykksmåling og en fysisk undersøkelse mht. kontraindikasjoner og advarsler. Graviditet skal utelukkes. Det er viktig å gjøre kvinnen oppmerksom på informasjonen om venøs og arteriell trombose, symptomer på venøs tromboembolisme og arteriell tromboembolisme, kjente risikofaktorer og tiltak dersom trombose mistenkes. Pakningsvedlegget bør leses nøye og rådene bør følges. P-piller gir ikke beskyttelse mot hiv-infeksjoner (aids) og andre seksuelt overførbare sykdommer. Hvis noen av tilstandene eller risikofaktorene nevnt under er til stede, bør egnethet av Loette 28 diskuteres. Ved forverring eller forekomst av noen av tilstandene eller risikofaktorene, bør seponering vurderes. Risiko for venøs tromboembolisme: Kombinasjons-p-piller gir økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE). Preparater som inneholder levonorgestrel, norgestimat eller noretisteron forbindes med lavest risiko. Risikoen for VTE er høyest 1. året. Risikoen økes når behandling gjenopptas etter en pause på ≥4 uker. 5-7/10 000 kvinner som bruker kombinasjons-p-piller med levonorgestrel, utvikler VTE i løpet av 1 år. VTE kan være dødelig i 1‑2% av tilfellene. Trombose i andre blodårer, f.eks. vener og arterier i leveren, mesenteriet, nyrer eller retina kan forekomme i sjeldne tilfeller. Risikoen kan øke betraktelig hos kvinner med flere risikofaktorer. Kontraindisert hos kvinner med >1 risikofaktor for venetrombose. Kvinnens totale risiko for VTE bør tas i betraktning. Skal ikke forskrives ved negativ nytte-/risikobalanse. Ved tegn på VTE bør kvinnen oppsøke akutt medisinsk hjelp og informere om at hun bruker kombinasjons-p-piller. Risikofaktorer for venøse tromboemboliske komplikasjoner: Fedme (BMI >30 kg/m²); risiko øker betydelig med økt BMI. Langvarig immobilisering, omfattende kirurgi, kirurgi som omfatter ben eller bekken, nevrokirurgi eller store traumer. I slike tilfeller anbefales seponering (ved elektiv kirurgi ≥4 uker før) og oppstart tidligst 2 uker etter fullstendig remobilisering. Positiv familiehistorie (VTE hos søsken eller foreldre i relativt ung alder). Ved mistanke om arvelig predisposisjon, bør kvinnen henvises til spesialist før det bestemmes om hun kan bruke en kombinasjons-p-pille. Kreft, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uremisk syndrom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt), sigdcellesykdom. Økt alder (spesielt >35 år). Risiko for arteriell tromboembolisme: Kombinasjons-p-piller forbindes med økt risiko for arteriell tromboembolisme (hjerteinfarkt) eller cerebrovaskulære hendelser (f.eks. transitorisk iskemisk attakk, slag). Arterielle tromboemboliske hendelser kan være dødelige. Risikoen for arteriell tromboemboli eller cerebrovaskulær hendelse økes dersom risikofaktorer er til stede. Kontraindisert dersom kvinnen har én alvorlig risikofaktor eller flere risikofaktorer for arteriell tromboembolisme. Kvinnens totale risiko bør tas i betraktning. Skal ikke forskrives ved negativ nytte-/risikobalanse. Ved tegn på arteriell tromboembolisme bør kvinnen oppsøke akutt medisinsk hjelp og informere om at hun bruker kombinasjons-p-piller. Risikofaktorer for arteriell tromboembolisme: Økt alder (spesielt >35 år), røyking (kvinner bør rådes til ikke å røyke), hypertensjon, fedme (BMI >30 kg/m²); risiko øker betydelig med økt BMI), positiv familiehistorie (arteriell tromboembolisme hos søsken eller foreldre i ung alder), migrene, diabetes mellitus, hyperhomocysteinemi, hjerteklaffsykdom, forkammerflimmer, dyslipoproteinemi, systemisk lupus erythematosus. Tumorer: Langtidsbruk av kombinasjons-p-piller øker risiko for livmorhalskreft. Adekvate diagnostiske tiltak er indisert ved udiagnostisert anormal underlivsblødning. Noe økt relativ risiko (RR = 1,24) for brystkreft. Risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. Godartede levertumorer er sjelden, og enda sjeldnere ondartede levertumorer. I isolerte tilfeller har disse tumorene ført til livstruende intraabdominale blødninger. En levertumor må vurderes som differensialdiagnose ved sterke smerter i øvre abdomen, forstørrelse av leveren eller tegn på intraabdominal blødning. Ved mistanke skal preparatet seponeres og pasienten undersøkes nøye. Lipidforstyrrelser: Kvinner som behandles for hyperlipidemi skal følges tett. Ikke-hormonell prevensjon bør vurderes ved ukontrollert dyslipidemi. Vedvarende hypertriglyseridemi kan forekomme. Hypertriglyseridemi, eller familiær historie for dette, kan gi økt risiko for pankreatitt. Hypertensjon: Ved hypertensjon eller tidligere hypertensjon/hypertensjonsrelaterte lidelser (inkl. visse nyrelidelser) bør annen prevensjonsmetode velges. Behandlingen bør avbrytes umiddelbart ved klinisk relevant blodtrykksøkning (forekommer sjelden). Hvis konstant økt blodtrykk eller en klinisk signifikant blodtrykksøkning ikke responderer adekvat på blodtrykkssenkende behandling, må kombinasjons-p-piller seponeres. Der det vurderes som egnet, kan bruk av kombinasjons-p-piller gjenopptas hvis normotensive verdier kan oppnås med hypertensjonsbehandling. Leverfunksjon: Ved akutt eller kronisk forstyrrelse av leverfunksjon kan det vurderes å avbryte behandlingen inntil leverfunksjonsverdiene er normalisert. Steroidhormoner metaboliseres dårlig hos pasienter med svekket leverfunksjon. Ved tilbakefall av kolestatisk gulsott og/eller kolestase-relatert pruritt som tidligere har forekommet under graviditet eller ved tidligere bruk av kjønnshormoner, må kombinasjons-p-piller seponeres. Effekter på karbohydratmetabolisme: Glukoseintoleranse er rapportert. Kvinner med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse skal følges nøye. Andre tilstander: Følgende tilstander kan forekomme eller forverres: Gulsott og/eller pruritt relatert til kolestase, gallestener, porfyri, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uremisk syndrom, Sydenhams chorea, herpes gestationis, otosklerose-relatert hørselstap. Eksogene østrogener kan indusere eller forverre symptomer på angioødem hos kvinner med arvelig angioødem. Forverring av endogen depresjon, epilepsi, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt er rapportert. Kvinner bør rådes til å kontakte lege ved humørendringer og depressive symptomer, selv kort tid etter oppstart av behandlingen. Ved tidligere depresjon kreves nøye observasjon, og preparatet skal seponeres dersom det utvikles alvorlig depresjon. Kloasme kan forekomme, særlig ved tidligere chloasma gravidarum. Ved kloasmetendens bør sollys og ultrafiolett stråling unngås. Tilfeller av retinal vaskulær trombose er rapportert. P-piller må seponeres dersom det forekommer uforklarlige delvise eller fullstendige synsforstyrrelser, proptose eller dobbeltsyn, papillødem, eller skader i retina-vaskulaturen. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Redusert sykluskontroll: Uregelmessige blødninger kan forekomme, spesielt de første behandlingsmånedene. Dersom disse vedvarer etter en tilvenningsperiode på ca. 3 sykluser, eller inntrer etter tidligere regelmessige sykluser, bør ikke-hormonelle årsaker vurderes, og maligniteter eller graviditet utelukkes. Enkelte får ikke bortfallsblødning i løpet av det tablettfrie intervallet. Dersom p-pillen ikke er inntatt iht. retningslinjene i forkant av en uteblitt blødning, eller dersom 2 bortfallsblødninger er uteblitt, må graviditet utelukkes før bruk kan fortsette. Noen kan oppleve post-pille amenoré (muligens med anovulasjon) eller oligomenoré, spesielt dersom de har hatt slike tilstander tidligere. Kvinner med slike problemer på forhånd, bør informeres om denne muligheten.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03A A07
Interaksjoner med andre legemidler kan gi gjennombruddsblødninger eller redusert effekt. Ved bruk av legemidler som kan gi redusert effekt, bør en barriere-metode eller annen prevensjonsmetode midlertidig brukes i tillegg. Bruk av ikke-hormonell prevensjonsmetode anbefales i tillegg i minst 7 dager etter seponering av substanser som kan gi redusert plasmakonsentrasjon av etinyløstradiol. Ved bruk av leverenzyminduserende midler (f.eks. rifampicin og griseofulvin), må barriere-metode brukes hele tiden ved samtidig behandling, og i 28 dager etter seponering. Ved langvarig bruk av slike substanser bør ikke kombinasjons-p-piller anvendes som primær prevensjon. Levermetabolisme: Interaksjoner kan forekomme med legemidler som induserer mikrosomale leverenzymer (f.eks. fenytoin, barbiturater, primidon, karbamazepin, rifampicin, rifabutin og muligens okskarbazepin, topiramat, felbamat, griseofulvin og naturlegemidler med johannesurt (prikkperikum)), og kan føre til økt clearance av kjønnshormoner. Johannesurt kan indusere enzymer som teoretisk kan redusere effekten av p-pillene, og gjennombruddsblødninger er rapportert ved samtidig bruk. Ikke-hormonell tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk. Hiv-proteasehemmere (f.eks. ritonavir), ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (f.eks. nevirapin) og kombinasjoner av dem, kan potensielt øke hepatisk metabolisme. Atorvastatin kan øke serumkonsentrasjonen av etinyløstradiol. Legemidler som opptrer som kompetitive hemmere for sulfonering i GI-veggen kan øke biotilgjengeligheten av etinyløstradiol, f.eks. askorbinsyre (C-vitamin) og paracetamol. CYP3A4-hemmere kan øke biotilgjengeligheten av etinyløstradiol. Troleandomycin kan øke risikoen for intrahepatisk kolestase ved samtidig bruk av kombinasjons-p-piller. Påvirkning av metabolismen av andre medikamenter: Kombinasjons-p-piller kan påvirke metabolismen av visse andre legemidler ved å inhibere hepatiske enzymer eller indusere hepatisk medikament-konjugering, spesielt glukuronidering. Økt plasmakonsentrasjon av ciklosporin er rapportert ved samtidig bruk av p-piller. Kombinasjons-p-piller har vist seg å indusere metabolismen av lamotrigin, som har ført til subterapeutiske plasmakonsentrasjoner av lamotrigin. Interaksjoner med absorpsjon: Diaré kan øke tarmmotiliteten og derved redusere hormonabsorpsjonen, mens legemidler som reduserer tarmoverføringstiden kan redusere hormonkonsentrasjonene i blodet. Kombinasjons-p-piller kan øke risikoen for galaktoré hos pasienter som behandles med flunarizin. Farmakodynamiske interaksjoner: Samtidig bruk med ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir, med eller uten ribavirin, kan øke risikoen for ALAT-forhøyelse (>5 × ULN). Det bør derfor byttes til annen prevensjonsmetode (f.eks. rene progesteronprodukter eller ikke-hormonelle metoder) før oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Behandling med Loette 28 kan gjenopptas 2 uker etter avsluttet kombinasjonsbehandling. Forskrivningsinformasjonen for legemidler som brukes samtidig skal konsulteres for å identifisere mulige interaksjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet. Dersom graviditet inntreffer skal behandlingen avsluttes umiddelbart. Epidemiologiske studier har ikke vist økt risiko for fødselsdefekter hos barn født av kvinner som brukte kombinasjons-p-piller før graviditeten, eller teratogen effekt ved utilsiktet inntak tidlig i graviditeten. Den økte risikoen for venøs tromboembolisme i postpartum-perioden bør tas i betraktning når behandling gjenopptas etter fødsel.
Amming: Kombinasjons-p-piller kan redusere mengden av og endre sammensetningen på morsmelken. Bruk anbefales vanligvis ikke før kvinnen har sluttet å amme. Små mengder med antikonsepsjonssteroider og/eller deres metabolitter kan utskilles i melken og påvirke barnet.
Levonorgestrel|Etinyløstradiol

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Kjønnsorganer/bryst: Gjennombruddsblødning/sporblødning. Nevrologiske: Hodepine, inkl. migrene. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, magesmerter. Hud: Akne. Infeksiøse: Vaginitt, inkl. candidiasis. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter, ømme bryster, dysmenoré, endret menstruasjonsmengde, cervix-ektopi og sekresjon, amenoré. Nevrologiske: Angst, svimmelhet. Psykiske: Stemningsforandringer inkl. depresjon. Undersøkelser: Vektforandringer (økning eller reduksjon). Øvrige: Væskeretensjon, ødemer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, magekramper, oppblåst mage, oppkast. Hud: Utslett, kloasme (melasma), som kan være vedvarende, hirsutisme, hårtap, urticaria, kløe. Kjønnsorganer/bryst: Forstørrede bryster. Psykiske: Redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Endret appetitt (økning eller reduksjon). Undersøkelser: Blodtrykksøkning, forandring i serumlipidnivå, inkl. hypertriglyseridemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Erythema nodosum, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner inkl. svært sjeldne tilfeller av urticaria, angioødem og alvorlige reaksjoner med respiratoriske og sirkulatoriske symptomer. Kjønnsorganer/bryst: Vaginal sekresjon, sekresjon fra brystene. Lever/galle: Kolestatisk gulsott. Psykiske: Økt libido. Stoffskifte/ernæring: Glukoseintoleranse. Undersøkelser: Reduksjon i serumnivåer av folat (kan være klinisk signifikant dersom kvinnen blir gravid etter seponering av p-piller). Øye: Intoleranse for kontaktlinser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Pankreatitt, inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt), iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Forverring av varikøse vener. Immunsystemet: Forverring av systemisk lupus erythematosus. Lever/galle: Sykdom i galleblæren, inkl. gallesten (kan forverre eksisterende galleblærelidelser og kan fremskynde utviklingen av galleblærelidelser hos symptomfrie kvinner), leveradenomer, hepatocellulær skade (f.eks. hepatitt, unormal leverfunksjon). Nevrologiske: Forverring av chorea. Nyre/urinveier: Hemolytisk uremisk syndrom. Stoffskifte/ernæring: Forverring av porfyri. Svulster/cyster: Hepatocellulære karsinomer. Øye: Optikusnevritt, som kan føre til delvis eller fullstendig synstap, retinal vaskulær trombose. Økt risiko for arterielle og venøse trombotiske og tromboemboliske hendelser, inkl. hjerteinfarkt, slag, transitorisk iskemisk attakk, venetrombose og lungeemboli. Alvorlige bivirkninger sett for kombinasjons-p-piller: Hypertensjon, levertumor, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, porfyri, systemisk lupus erytematosus, herpes gestationis, Sydenhams chorea, hemolytisk uremisk syndrom, kolestatisk gulsott. Frekvensen av diagnostiserte brystkrefttilfeller er lettere økt blant p-pille-brukere. Økningen i antall er liten i forhold til den totale risikoen for å få brystkreft. Årsakssammenhengen med bruk av kombinasjons-p-piller er ukjent.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er ikke rapportert om alvorlige skadelige effekter av overdose.
Symptomer: Kvalme, oppkast, brystømhet, svimmelhet, buksmerter, tretthet/utmattelse. Små vaginalblødninger hos unge jenter. Blødninger ved seponering kan forekomme.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: G03A

Egenskaper

Klassifisering: P-pille av kombinasjonstypen.
Virkningsmekanisme: Hemmer effekten av gonadotropiner. Hovedmekanismen for denne effekten er inhibisjon av ovulasjonen, men andre endringer som inntreffer omfatter endringer i cervix-slimhinnen (hemmer spermienes evne til å nå inn til livmoren) og endringer i endometriet (reduserer sannsynligheten for implantasjon).
Absorpsjon: Levonorgestrel blir raskt og fullstendig absorbert. Biotilgjengelighet ca. 100%. Etinyløstradiol blir raskt og nesten fullstendig absorbert fra mage-tarmkanalen, men pga. first pass-metabolisme i tarm og lever, er biotilgjengeligheten 38-48%.
Proteinbinding: Levonorgestrel er i serum primært bundet til SHBG. Etinyløstradiol er i plasma 97% bundet til albumin. Etinyløstradiol bindes ikke til SHBG, men induserer SHBG-syntese.
Halveringstid: Levonorgestrel: Ved steady state ca. 36±13 timer. Etinyløstradiol: Ca. 18±4,7 timer.
Metabolisme: Levonorgestrel: Den viktigste metabolismeveien går via reduksjon, fulgt av konjugasjon. Etinyløstradiol: 2-hydroksylering via CYP3A4 i lever er viktigste oksidative metabolske reaksjon. 2-hydroksymetabolitten blir videre omdannet ved metylering og glukuronidering, før den utskilles.
Utskillelse: Levonorgestrel og dets metabolitter blir primært utskilt i urin (40-68%) og ca. 16-48% blir utskilt i feces. Etinlyøstradiol: Ca. 40% utskilles via urin, og ca. 60% blir utskilt i feces.

Andre opplysninger

Laboratorieundersøkelser: Bruk av antikonsepsjonssteroider kan påvirke resultatet av visse laboratorieundersøkelser, inkl. biokjemiske parametre for leverfunksjon, skjoldkjertelfunksjon, binyre- og nyrefunksjon, plasmanivåer for (transport-)proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende globulin og lipid/lipoprotein-fraksjoner og parametre for karbohydratmetabolisme, koagulasjon og fibrinolyse. Endringene ligger vanligvis innenfor normalområdet.

Sist endret: 17.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Loette 28, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 × 28 stk. (kalenderpakn.)
525618
-
Byttegruppe
196,10 (trinnpris 113,50)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

anovulasjon (manglende eggløsning, uteblitt eggløsning): Vanlig årsak til infertilitet. Ved manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning.

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkammerflimmer (atrieflimmer, atriefibrillering, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

intraabdominal blødning: Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.