Antipsykotikum, indolderivat.

ATC-nr.: N05A E05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 18,5 mg, 37 mg og 74 mg: Hver tablett inneh.: Lurasidonhydroklorid tilsv. lurasidon 18,6 mg, resp. 37,2 mg og 74,5 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 18,5 mg og 37 mg: Titandioksid (E 171). 74 mg: Indigotin (E 132), gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av schizofreni hos voksne >18 år.

Dosering

Startdose 37 mg 1 gang daglig. Initial dosetitrering er ikke nødvendig. Lurasidon er effektivt i doser 37-148 mg 1 gang daglig. Doseøkning skal baseres på legens bedømmelse og observert klinisk respons. Maks. døgndose 148 mg. Pasienter på doser >111 mg 1 gang daglig og som tar pause i behandlingen i >3 dager, skal starte opp med 111 mg 1 gang daglig og titreres opp. Ved lavere doser kan pasienten starte opp igjen med tidligere dose uten opptitrering.
Dosejustering pga. interaksjoner: I kombinasjon med moderate CYP3A4-hemmere anbefales startdose på 18,5 mg, og maks. døgndose bør ikke overskride 74 mg daglig. Dosejustering kan være nødvendig i kombinasjon med milde og moderate CYP3A4-induktorer. For kraftige CYP3A4–hemmere og -induktorer, se Kontraindikasjoner.
Bytte mellom antipsykotika: Skal skje under oppsyn av lege.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C) er anbefalt startdose 18,5 mg. Maks. døgndose ved moderat nedsatt leverfunksjon: 74 mg. Maks. døgndose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon: 37 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30-<50 ml/minutt), alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥15-<30 ml/minutt) og terminal nyresykdom (ClCR <15 ml/minutt), er anbefalt startdose 18,5 mg og maks. døgndose 74 mg 1 gang daglig. Bør ikke brukes ved terminal nyresykdom med mindre potensiell nytte overgår potensiell risiko og pasienten er under klinisk overvåkning. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Eldre kan ha redusert nyrefunksjon og dosejustering kan være nødvendig, se Nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering ved normal nyrefunksjon (ClCR ≥80 ml/minutt). Forsiktighet utvises ved behandling av eldre ≥65 år med høye doser.
Administrering: Tas 1 gang daglig, til samme tid. Skal tas med mat. Hvis dosen tas uten mat antas det at eksponering for lurasidon blir signifikant lavere. Samtidig inntak av grapefruktjuice skal unngås. Skal svelges hele med vann, for å maskere bitter smak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig inntak av sterke CYP3A4-hemmere (f.eks. boceprevir, klaritromycin, kobicistat, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, nefazodon, nelfinavir, posakonazol, ritonavir, sakinavir, telaprevir, telitromycin, vorikonazol) og sterke CYP3A4-induktorer (f.eks. karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Forbedring av klinisk tilstand kan ta dager til uker, og pasienter bør overvåkes nøye i hele denne perioden. Selvmord: Nøye overvåkning av høyrisikopasienter anbefales, da selvmordsrelatert atferd er rapportert etter behandlingsstart eller bytte av antipsykotika. Parkinsons sykdom: Antipsykotika kan forverre parkinsonssymptomene. Legen bør derfor veie risiko opp mot nytte ved forskrivning til pasienter med Parkinsons sykdom. Ekstrapyramidale symptomer: Legemidler med dopaminreseptorantagonistiske egenskaper er forbundet med ekstrapyramidale reaksjoner inkl. rigiditet, tremor, maskelignende ansikt, dystonier, sikling, lut holdning og unormal gange. I studier med voksne schizofrenipasienter var det en økt forekomst av ekstrapyramidale symptomer etter lurasidonbehandling sammenlignet med placebo. Tardiv dyskinesi: Preparater med dopaminreseptorantagonistiske egenskaper er forbundet med induksjon av tardiv dyskinesi, karakterisert ved ufrivillige rytmiske bevegelser, særlig i tunge og/eller ansikt. Ved tegn/symptomer til tardiv dyskinesi bør seponering av alle antipsykotika, inkl. lurasidon, vurderes. Hjerte/kar-sykdom/QT-forlengelse: Forsiktighet bør utvises ved kjent hjerte-karsykdom eller forekomst av forlenget QT-intervall i familien, hypokalemi og ved samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet. Kramper: Forsiktighet skal utvises hos pasienter med tidligere kramper eller andre tilstander som potensielt kan senke krampeterskelen. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS, kjennetegnet ved hypertermi, muskelrigiditet, autonom ustabilitet, endret bevissthet og økt kreatinfosfokinasenivå i serum, er rapportert. Ytterligere tegn kan inkludere myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. I slike tilfeller skal lurasidon seponeres. Eldre med demens: Lurasidon er ikke studert hos disse. Generell dødelighet: I en metaanalyse av 17 kontrollerte kliniske studier hadde eldre med demens, behandlet med andre atypiske antipsykotika, inkl. risperidon, aripiprazol, olanzapin og kvetiapin en økt risiko for dødelighet sammenlignet med placebo. Cerebrovaskulære bivirkninger: Skal brukes med forsiktighet hos eldre med demens som har risikofaktorer for slag. Venøs tromboembolisme (VTE): VTE er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte ervervede risikofaktorer for VTE, og alle risikofaktorer bør utredes før og under behandling og forholdsregler tas. Hyperprolaktinemi: Lurasidon øker prolaktinnivået pga. antagonisme av dopamin D2-reseptorer. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer på forhøyet prolaktin, f.eks. gynekomasti, galaktoré, amenoré og erektil dysfunksjon. Pasienten bør rådes til å søke lege hvis de opplever tegn/symptomer. Vektøkning: Er sett ved bruk av antipsykotika og overvåkning av vekt anbefales. Hyperglykemi: Sjeldne tilfeller av glukoserelaterte bivirkninger, som hyperglykemi, er sett. Klinisk overvåkning anbefales hos diabetikere og ved risiko for utvikling av diabetes mellitus. Ortostatisk hypotensjon/synkope: Lurasidon kan forårsake ortostatisk hypotensjon og overvåkning av ortostatiske vitale tegn bør vurderes hos pasienter som er utsatte for hypotensjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør advares mot å betjene farlige maskiner, inkl. motorkjøretøy, inntil de er relativt sikre på at lurasidon ikke påvirker dem ugunstig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A E05
Brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre sentraltvirkende legemidler og alkohol. Forsiktighet anbefales ved bruk sammen med legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet, f.eks. antiarytmika klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) og III (f.eks. amiodaron, sotalol), noen antihistaminer, noen andre antipsykotika og noen antimalariamidler (f.eks. meflokin). Grapefruktjuice skal unngås under behandling. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere og -induktorer er kontraindisert. Samtidig bruk av lurasidon og posakonazol (sterk CYP3A4-hemmer) ga ca. 4-5 × høyere eksponering for lurasidon. Denne effekten ble sett i opptil 2-3 uker etter avsluttet posakonazolbehandling. Samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere kan øke eksponeringen for lurasidon. Samtidig inntak av lurasidon og diltiazem (langsom frisetting), en moderat CYP3A3 hemmer, resulterte i hhv. 2,2 og 2,4 × høyere eksponering for lurasidon og den aktive metabolitten ID 14283. Bruk av diltiazemformuleringer med øyeblikkelig frisetting kan resultere i en større økning i lurasidons eksponering. Samtidig inntak av lurasidon og svake eller moderate CYP3A4-induktorer forventes å gi <2 × lavere eksponering for lurasidon og i opptil 2 uker etter seponering av svake eller moderate CYP3A4-induktorer. Når lurasidon tas samtidig med svake eller moderate CYP3A4-induktorer, er det nødvendig å overvåke effekten av lurasidon nøye og justere dosen om nødvendig. Lurasidon er et P-gp- og BCRP-substrat. Samtidig inntak av P-gp og BCRP-hemmere kan øke eksponeringen for lurasidon. Samtidig inntak av lurasidon og midazolam, et sensitivt CYP3A4-substrat, resulterte i <1,5 × høyere eksponering for midazolam. Overvåkning anbefales når lurasidon og CYP3A4-substrater som er kjent for å ha et smalt terapeutisk vindu (f.eks. astemizol, terfenadin, cisaprid, pimozid, kinidin, bepridil eller ergotalkaloider (ergotamin, dihydroergotamin)) tas samtidig. Det anses at lurasidon og digoksin kan tas samtidig. Samtidig inntak av P-gp-substratet dabigatraneteksilat kan resultere i økt plasmakonsentrasjon av dabigatran. Samtidig inntak av BCRP-substrater kan resultere i økt plasmakonsentrasjon av BCRP-substratene. Samtidig inntak av lurasidon og litium indikerer en ubetydelig effekt av litium på farmakokinetikken til lurasidon. Det er derfor ikke nødvendig med dosejustering av lurasidon ved samtidig inntak av litium. Lurasidon påvirker ikke konsentrasjonen av litium. Lurasidon kan tas sammen med orale antikonseptiva.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Potensiell human risiko ukjent. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig. Nyfødte eksponert for antipsykotika i 3. trimester har risiko for ekstrapyramidale bivirkninger og/eller abstinenssymptomer som agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller sugeproblemer. Nyfødte bør overvåkes nøye.
Amming: Utskilles i melk hos rotter. Ukjent om lurasidon eller dets metabolitter utskilles i human morsmelk. Amming skal bare vurderes dersom potensiell nytte av behandling rettferdiggjør potensiell risiko for barnet.
Fertilitet: Dyrestudier har vist en rekke effekter på fertilitet, hovedsakelig forbundet med økning i prolaktin, som ikke anses relevant for human reproduksjon.
Lurasidon

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Akatisi, somnolens1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, dyspepsi, hypersekresjon av spytt, munntørrhet, smerter i øvre del av magen, ubehag i magen. Hud: Utslett, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet, økning i kreatinfosfokinase i blodet. Nevrologiske: Parkinsonisme2, svimmelhet, dystoni3, dyskinesi. Nyre/urinveier: Økt serumkreatinin. Psykiske: Insomni, agitasjon, angst, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Flatulens. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, hetetokter, økt blodtrykk, takykardi. Hud: Hyperhidrose. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Økt prolaktin i blod. Lever/galle: Økt ALAT. Muskel-skjelettsystemet: Leddstivhet, myalgi, nakke-/ryggsmerter. Nevrologiske: Letargi, dysartri, tardive dyskinesier. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Mareritt, katatoni. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, økt blodglukose, hyponatremi. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Forstyrret gange. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Angioødem. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, anemi. Gastrointestinale: Diaré, dysfagi, gastritt. Hjerte/kar: Angina, AV-blokk grad I, bradykardi. Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Kjønnsorganer/bryst: Brystforstørrelse, brystsmerter, galaktoré, erektil dysfunksjon, amenoré, dysmenoré. Nevrologiske: Kramper. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Selvmordsrelatert atferd, panikkanfall, søvnforstyrrelser. Svangerskap: Abstinens hos nyfødte. Øre: Vertigo. Øvrige: Plutselig død som kan tilskrives underliggende hjerte-karsykdom. 1Inkluderer hypersomni, hypersomnolens, sedasjon og somnolens. 2Inkluderer bradykinesi, tannhjulsrigiditet, sikling, ekstrapyramidale forstyrrelser, hypokinesi, muskelrigiditet, parkinsonisme, psykomotorisk retardasjon og tremor. 3Inkluderer dystoni, okulogyrisk krise, oromandibulær dystoni, spasmer i tungen, tortikollis og trismus.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Egnet støttende behandling og nøye medisinsk overvåkning og monitorering bør fortsette til pasienten er restituert. Kardiovaskulær overvåkning startes omgående og bør inkludere kontinuerlig EKG. Hvis antiarytmisk behandling gis, er det teoretisk risiko for at disopyramid, prokainamid og kinidin forlenger QT-intervallet. Bretyliums alfablokkerende egenskaper kan være additive til lurasidons, noe som kan gi hypotensjon. Ved hypotensjon og sirkulatorisk kollaps gis egnet behandling. Adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetika med betaagonistaktivitet skal ikke brukes, siden betastimulering kan forverre hypotensjon. Ved alvorlige ekstrapyramidale symptomer bør antikolinergika gis. Magetømming (etter intubasjon ved bevisstløshet), aktivt kull og laksantia vurderes. Sløvhet, kramper eller dystoniske reaksjoner kan fremkalle risiko for aspirasjon ved provosert emese.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A E05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Blokkerer dopaminerge og monoaminerge effekter. Høy affinitet til dopaminerge D2-resptorer og serotonerge 5-HT2A- og 5-HT7-reseptorer. Gir også partiell agonisme av 5-HT1A-reseptorer. Bindes ikke til histaminerge eller muskarine reseptorer.
Absorpsjon: Cmax innen 1-3 timer. Mat øker gjennomsnittlig Cmax og AUC hhv. ca. 2-3 ganger og 1,5-2 ganger. Steady state nås innen 7 dager.
Proteinbinding: 99%.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd 6000 liter.
Halveringstid: 20-40 timer. Farmakokinetikken er doseproporsjonal.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4 til 2 aktive og 2 inaktive metabolitter.
Utskillelse: Fekal og renal (metabolitter).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 13.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Latuda, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
18,5 mg28 stk. (blister)
540115
Blå resept
Byttegruppe
924,90CSPC_ICON
37 mg28 stk. (blister)
579636
Blå resept
Byttegruppe
924,90CSPC_ICON
74 mg28 stk. (blister)
507209
Blå resept
Byttegruppe
924,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.