Lasix Retard

sanofi-aventis

Loop-diuretikum.

ATC-nr.: C03C A01

  

  Furosemid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C03C A01
Furosemid
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 829,03306 kg
Miljørisiko: Bruk av furosemid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Furosemid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at furosemid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.10.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTKAPSLER 30 mg og 60 mg: Hver depotkapsel inneh.: Furosemid 30 mg, resp. 60 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling ved hjertesvikt eller ved ødemer av annen årsak. Mild til moderat hypertensjon med hjertesvikt hvor annen ødemterapi ikke er egnet, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon eller ved nedsatt glukosetoleranse/diabetes. Hypertensjon hvor tiazider er kontraindisert.

Dosering

Individualiseres og avpasses etter klinisk tilstand.
Ødemer: 60 mg pr. dag initialt. Kan ev. senere justeres ned til 30 mg som vedlikeholdsdose.
Hypertensjon: Vanlig startdose er 30 mg pr. dag, gitt som engangsdose om morgenen. Kan ev. økes etter noen ukers behandling.
Administrering: Inntak sammen med mat kan forsinke absorpsjonen. Svelges hele med et 1/2 glass væske. Kan åpnes, men innholdet skal ikke knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider. Alvorlig hypokalemi. Alvorlig hyponatremi. Prekomatøse eller komatøse tilstander ved hepatisk encefalopati. Hypertensjon under graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet utvises hos pasienter med stor risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Regelmessig måling av kalium, natrium og kreatinin anbefales, og forstyrrelser i væskebalanse, elektrolytter eller syre-basebalansen korrigeres. Grundig monitorering er nødvendig ved hypotensjon, hos pasienter som utsettes for stor risiko ved kraftig blodtrykksfall, ved hepatorenalt syndrom eller hypoproteinemi. Ved hypoproteinemi er forsiktig dosetitrering nødvendig. Nyrefunksjonen må monitoreres og renal ultralyd utføres hos premature spedbarn. Symptomatisk hypotensjon med svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme. Serumkalium bør bestemmes før behandling startes og bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring, ved bruk av kortikosteroider, karbenoksolon, inntak av store mengder lakris eller langvarig bruk av avføringsmidler. En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi og hypomagnesemi ved samtidig behandling med digitalisglykosider og legemidler som gir QT-forlengelse. Forsiktighet utvises hos diabetikere og ved urinsyregikt. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell urinstrømsobstruksjon krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Ved kombinasjon med risperidon hos eldre, demente pasienter, skal forsiktighet utvises og nytte/risiko vurderes før risperidon gis, pga. økt mortalitet hos disse pasientene. Kan føre til svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, med mulig nedsatt reaksjonsevne.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03C A01
Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. fare for irreversibel skade må disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av cisplatin kan forsterke nefrotoksisk og ototoksisk effekt. Sukralfat reduserer opptaket av furosemid, legemidlene må derfor ikke tas med <2 timers mellomrom. Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon oppstå. Furosemid bør da enten midlertidig seponeres eller furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Furosemid reduserer utskillelsen og øker risikoen for kardiotoksiske og nevrotoksiske effekter av litium. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Samtidig bruk av fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Ved samtidig bruk av karbamazepin er det sett tilfeller av hyponatremi. Samtidig inntak av ciklosporin A og furosemid er forbundet med økt risiko for giktartritt sekundært til furosemidindusert hyperurikemi og ciklosporins svekkelse av renal uratutskillelse. Samtidig bruk av legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon, f.eks. probenecid, metotreksat, zidovudin, kan redusere effekten av furosemid, og furosemid kan redusere renal eliminasjon og øke serumkonsentrasjonen av disse legemidlene. Pasienter med høy risiko for røntgenkontrastnefropati som behandles med furosemid, har høyere insidens av nedsatt renal funksjon etter å ha fått røntgenkontrast enn høyrisikopasienter som kun har fått i.v. væsketilførsel. Samtidig bruk av NSAID kan redusere den diuretiske effekten og kan føre til akutt nyresvikt hos dehydrerte eller hypovolemiske pasienter. Salisylattoksisitet kan øke. Kraftigere blodtrykksfall kan ventes når antihypertensiver, diuretika eller andre legemidler med blodtrykkssenkende potensial gis samtidig med furosemid. Effekten av antidiabetika og blodtrykksøkende sympatomimetika kan reduseres. Effekten av kurarelignende muskelavslappende legemidler eller teofyllin kan øke. Høye furosemiddoser kan hemme binding av thyreoideahormoner til transportproteiner, og nivået av thyreoideahormoner bør kontrolleres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Skal ikke brukes ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon og krever overvåkning av fosterets vekst.
Amming: Kontraindisert.
Furosemid

Bivirkninger

Inntreffer oftest ved behandling med høye doser; ca 95% er doseavhengige. Vanligst er elektrolyttforstyrrelser, hovedsakelig ved nedsatt leverfunksjon samt ved bruk av høye doser ved nyreinsuffisiens. Svært vanlige (≥1/10): Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi. Undersøkelser: Økt serumnivå av triglyserider og kreatinin. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Hemokonsentrasjon. Nevrologiske: Hepatisk encefalopati hos pasienter med hepatocellulær svikt. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyponatremi, hypokloremi, økt serumnivå av urinsyre. Undersøkelser: Økt serumnivå av kolesterol. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Øre: Reversibel nedsatt hørsel ved høye plasmakonsentrasjoner, irreversibel døvhet er sett. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Brekninger, diaré. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Kløe, bulløs pemfigoid, urticaria, erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, purpura, fotosensibilisering. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner. Nevrologiske: Parestesi. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øre: Tinnitus. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Aplastisk anemi, agranulocytose, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hjerte/kar: Trombosetendens. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), andre typer utslett og bulløse skader, lichenoide reaksjoner. Immunsystemet: Forverring/aktivering av SLE. Lever/galle: Intrahepatisk kolestase, økning av leverenzymer. Medfødte og genetiske sykdommer: Økt risiko for vedvarende patent ductus arteriosus hvis gitt til premature spedbarn 1. leveuke. Nevrologiske: Svimmelhet, besvimelse og tap av bevissthet, hodepine. Nyre/urinveier: Akutt urinretensjon ved partiell urinstrømsobstruksjon, nefrokalsinose/nefrolitiasis hos premature spedbarn, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi, hypokalsemi, metabolsk alkalose, pseudo-Bartters syndrom. Undersøkelser: Økt serumnivå av urea. Øvrige: Feber.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig hypotensjon, akutt nyresvikt, trombose, delirium, paralysis flaccidus, apati og forvirring.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03C A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjonen av klorid og dermed natrium i den oppadstigende delen av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Større effekt på natrium- og vannutskillelsen enn tiazider og tiazidlignende diuretika. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Virker diuretisk også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Diurese kombinert med vaskulær effekt reduserer venøs tilbakestrømning til hjertet, preload reduseres og dermed hjertets arbeid.
Absorpsjon: Depotkapslene gir gradvis frigjøring av aktiv substans og reduserer toppene i plasmakonsentrasjonene. Gir forlenget absorpsjonsfase og jevnere effekt. Store inter- og intraindividuelle variasjoner.
Proteinbinding: >98%, hovedsakelig albumin.
Fordeling: Vd 0,1-2 liter/kg, ev. høyere, avhengig av underliggende sykdom.
Halveringstid: Ca. 1-11/2 time (terminal). Forlenges ved nedsatt nyrefunksjon og ved leversvikt. Virketid: Antihypertensiv effekt varer lenger enn diuretisk. Diuresen starter vanligvis 1/2 time etter inntak og varer i ca. 4-8 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig uomdannet, først og fremst ved sekresjon til proksimale tubuli, 60-70% etter i.v. tilførsel. 10-20% gjenfinnes som glukuronidmetabolitt i urinen, resten utskilles via feces, sannsynligvis etter biliær sekresjon.

Sist endret: 18.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lasix Retard, DEPOTKAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg100 stk. (blister)
058735
Blå resept
Byttegruppe
145,90CSPC_ICON
60 mg100 stk. (blister)
058768
Blå resept
Byttegruppe
176,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

bulløs pemfigoid: Sykdom med blemmedannelse i huden.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nefrolitiasis (nyrestein, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.