Keflex

Antibiotikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Cefaleksinmonohydrat tilsv. cefaleksin 50 mg, sukrose 594 mg, natriumlaurylsulfat, metylcellulose, dimetikon, xantangummi, pregelatinisert stivelse, guaranaimitasjon. Fargestoff: Allurarød AC (E 129). Sukkerholdig. Tropisk fruktsmak.

TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Cefaleksinmonohydrat tilsv. cefaleksin 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172).

Indikasjoner

Urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og infeksjoner i hud og bløtvev forårsaket av følsomme mikroorganismer.

Dosering

Ved behandling av pasienter med betahemolytisk streptokokk-infeksjon, bør terapeutisk dose administreres i minst 10 dager.
Voksne: Normaldosering er 1-2 g daglig. Døgndosen fordeles på 2-4 doser avhengig av infeksjonstype og alvorlighetsgrad. Dosering 2 ganger daglig kan benyttes ved mindre alvorlige infeksjoner, som nedre urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, tonsilitter og faryngitter. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen forhøyes til 4 g daglig, fordelt på 4 doser.
Barn: 25-50 mg/kg/døgn. Døgndosen fordeles på 2-4 doser. Ved alvorlige infeksjoner kan doseringen fordobles, da fordelt på 4 doser. Ved kroppsvekt >5 kg kan følgende skjema vanligvis anvendes:

Vekt (kg)	Dosering (ml/døgn)
	25 mg/kg/døgn	50 mg/kg/døgn
5-10	2,5-5	5-10
10-20	5-10	10-20
20-30	10-15	20-30
30-40	15-20	30-40
40-50	20-25	40-50

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon:

Serumkreatinin (μmol/liter)	Cl_CR (ml/minutt)	Dosering
<290	>30	250-500 mg hver 6.-8. time
290-875	10-30	250-500 mg hver 8. time
>875	<10	250 mg hver 24.-48. time

Tilberedning/Håndtering: Mikstur: 60 ml renset vann skal tilsettes.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Granulat til mikstur: Bruk måleredskap. Tabletter: Kan om nødvendig knuses (hansker skal brukes). Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Cefalosporinallergi og type 1-reaksjon overfor penicilliner (anafylaksi, Quinckes ødem, urticaria).

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises ved penicillinallergi eller annen allergi i anamnesen. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon bør doseringen reduseres i henhold til Cl_CR og serumkonsentrasjonen følges. Langvarig bruk av cefaleksin kan resultere i overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer. Hvis en superinfeksjon oppstår under behandling, bør de nødvendige tiltak iverksettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D B01
Antibiotika kan i sjeldne tilfeller redusere absorpsjonen og derav effekten av p-piller. Samtidig tilførsel av probenecid hemmer den tubulære sekresjonen av cefaleksin og gir økt halveringstid. Ved samtidig bruk av cefalosporiner og aminoglukosider er det rapportert økt risiko for oto- og nefrotoksisitet. Dosejustering kan være nødvendig. Samtidig administrering av en engangsdose cefaleksin (500 mg) og metformin (500 mg) til friske, øker gjennomsnittlige plasmakonsentrasjoner av cefaleksin og metformin med hhv. 34% og 24%. Renal clearance for metformin reduseres med gjennomsnittlig 14%.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall epidemiologiske studier og erfaring med bruk hos gravide indikerer ikke skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Preparatet bør bare gis under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.

Amming: Preparatet går i liten grad over i morsmelk. Utskillelse av cefaleksin øker opptil 4 timer etter en dose på 500 mg, oppnår maks. konsentrasjon på 4 mg/liter, faller så gradvis og har forsvunnet 8 timer etter inntak. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering.

Cefaleksin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Urticaria, pruritus, utslett. Lever/galle: Reversibel stigning av ASAT og ALAT. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Buksmerter, brekninger, dyspepsi, pseudomembranøs kolitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse, angioødem. Lever/galle: Hepatitt, kolestatisk ikterus. Nyre/urinveier: Genital pruritus, vaginitt, inkl. Candida vaginitt, reversibel interstitiell nefritt. Øvrige: Hodepine, svimmelhet, hallusinasjoner, anafylaktiske reaksjoner, tretthet. Positiv Coombs test er sett under cefalosporinbehandling. Cefaleksin interferer med glukosuritest basert på kobber-reduksjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, brekninger, epigastrisk ubehag, diaré, hematuri.

Behandling: Ventrikkeltømming skulle bare være nødvendig dersom minst 5-10 ganger normaldose cefaleksin er svelget. Aktivt kull vil også hindre absorpsjon av cefaleksin.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For andre beta-laktamantibakterielle midler J01D

Egenskaper

Klassifisering: Bredspektret baktericid virkende antibiotikum tilhørende cefalosporingruppen. Virker på de fleste grampositive og gramnegative mikroorganismer, og er virksomt overfor både penicillinfølsomme og penicillinresistente stafylokokker. Cefaleksin har ikke effekt mot Pseudomonas aeruginosa og meticillinresistente stafylokokker. Inaktiv overfor de fleste stammer av Enterobacter-arter, Morganella morgani og Proteus vulgaris. Penicillinresistent Streptococcus pneumoniae er vanligvis kryssresistent overfor betalaktamantibiotika.

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese, og virker derved baktericid.

Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig etter oral tilførsel.

Proteinbinding: Ubetydelig.

Fordeling: Distribueres hurtig til de fleste vev og kroppsvæsker.

Halveringstid: I serum ved normal nyrefunksjon ca. 1 time.

Utskillelse: Utskilles uforandret via nyrene. I løpet av 8 timer vil 80-90% av inngitt dose være utskilt.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Etter tilberedning er den holdbar i 14 dager i kjøleskap.

Sist endret: 11.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.08.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Keflex, GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
50 mg/ml	100 ml 518420	Blå resept -	81,30	C	SPC_ICON

Keflex, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg	14 stk. (blister) 579582	Blå resept Byttegruppe	76,60	C	SPC_ICON
	20 stk. (blister) 500352	Blå resept Byttegruppe	93,90	C	SPC_ICON
	40 stk. (blister) 388035	Blå resept Byttegruppe	151,50	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Cefalosporiner J01D B - Første generasjon cefalosporiner J01D B01 - Cefaleksin J01D B02 - Cefaloridin J01D B03 - Cefalotin J01D B04 - Cefazolin J01D B05 - Cefadroksil J01D B06 - Cefazedon J01D B07 - Cefatrizin J01D B08 - Cefapirin J01D B09 - Cefradin J01D B10 - Cefacetril J01D B11 - Cefroksadin J01D B12 - Ceftezol J01D C - Andre generasjon cefalosporiner J01D C01 - Cefoksitin J01D C02 - Cefuroksim J01D C03 - Cefamandol J01D C04 - Cefaklor J01D C05 - Cefotetan J01D C06 - Cefonicid J01D C07 - Cefotiam J01D C08 - Lorakarbef J01D C09 - Cefmetazol J01D C10 - Cefprozil J01D C11 - Ceforanid J01D C12 - Cefminoks J01D C13 - Cefbuperazon J01D C14 - Flomoksef J01D D - Tredje generasjon cefalosporiner J01D D01 - Cefotaksim J01D D02 - Ceftazidim J01D D03 - Cefsulodin J01D D04 - Ceftriakson J01D D05 - Cefmenoksim J01D D06 - Latamoksef J01D D07 - Ceftizoksim J01D D08 - Cefiksim J01D D09 - Cefodizim J01D D10 - Cefetamet J01D D11 - Cefpiramid J01D D12 - Cefoperazon J01D D13 - Cefpodoksim J01D D14 - Ceftibuten J01D D15 - Cefdinir J01D D16 - Cefditoren J01D D17 - Cefkapen J01D D18 - Cefteram J01D D51 - Cefotaksim og beta-laktamasehemmer J01D D52 - Ceftazidim og beta-laktamasehemmer J01D D54 - Ceftriakson, kombinasjoner J01D D62 - Cefoperazon og beta-laktamasehemmer J01D D63 - Ceftriaxon og beta-laktamasehemmer J01D D64 - Cefpodoksim og beta-laktamasehemmer J01D E - Fjerde generasjon cefalasporiner J01D E01 - Cefepim J01D E02 - Cefpirom J01D E03 - Cefozopran Aminoglykosider J01G Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for nefrotoksisitet. I en studie hos pasienter med sepsis økte risikoen for gentamicin-indusert nyreskade fra 10 % uten cefalopsorin til 30 % med samtidig bruk av cefalotin. I andre studier er det vist at kombinasjoner med blant annet cefaotaksim, cefuroksim, ceftriakson og ceftazidim øker risikoen for nyreskade. Det er usikkert om det er forskjeller mellom de ulike cefalosporinene; trolig er faktorer som dosering individuell følsomhet hos pasienten viktigere. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør følges opp ekstra nøye med tanke på nyrefunsjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bertino JS jr., Booker LA, Franck PA et al. Incidence of and significant risk factors for aminoglycoside-associated nephrotoxicity in patients dosed by using individualized pharmacokinetic monitoring. J Infect Dis 1993; 167: 173–9. Foord RD. Cephaloridine, cephalothin and the kidney. J Antimicrob Chemother 1975; 1 (suppl.): 119–33. Krcméry V, Fuchsberger P, Gocar M et al. Nephrotoxicity of aminoglycosides, polypeptides and cephalosporins in cancer patients. Chemotherapy 1991; 37: 287–91. Plager JE. Association of renal injury with combined cephalothin-gentamicin therapy among patients severely ill with malignant disease. Cancer 1976; 37: 1937–43. The EORTC International Antimicrobial Therapy Project Group. Three antibiotic regimens in the treatment of infection in febrile granulocytopenic patients with cancer. J Infect Dis 1978; 137: 14–29. Wade JC, Smith CR, Petty BG et al. Cephalothin plus an aminoglycoside is more nephrotoxic than methicillin plus an aminoglycoside. Lancet 1978; ii: 604–6.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Cefaleksin J01D B01 Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metformin (20-30 %) Interaksjonsmekanisme Hemmet tubulær sekresjon av metformin er foreslått, men virker usansynlig siden de to midlene skilles ut via separate transportmekanismer i nyretubuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jayasagar G, Krishna Kumar M, Chandrasekhar K, et al. Effect of cephalexin on the pharmacokinetics of metformin in healthy human volunteers. Drug Metabol Drug Interact 2002; 19: 41-8.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Cefalosporiner J01D B - Første generasjon cefalosporiner J01D B01 - Cefaleksin J01D B02 - Cefaloridin J01D B03 - Cefalotin J01D B04 - Cefazolin J01D B05 - Cefadroksil J01D B06 - Cefazedon J01D B07 - Cefatrizin J01D B08 - Cefapirin J01D B09 - Cefradin J01D B10 - Cefacetril J01D B11 - Cefroksadin J01D B12 - Ceftezol J01D C - Andre generasjon cefalosporiner J01D C01 - Cefoksitin J01D C02 - Cefuroksim J01D C03 - Cefamandol J01D C04 - Cefaklor J01D C05 - Cefotetan J01D C06 - Cefonicid J01D C07 - Cefotiam J01D C08 - Lorakarbef J01D C09 - Cefmetazol J01D C10 - Cefprozil J01D C11 - Ceforanid J01D C12 - Cefminoks J01D C13 - Cefbuperazon J01D C14 - Flomoksef J01D D - Tredje generasjon cefalosporiner J01D D01 - Cefotaksim J01D D02 - Ceftazidim J01D D03 - Cefsulodin J01D D04 - Ceftriakson J01D D05 - Cefmenoksim J01D D06 - Latamoksef J01D D07 - Ceftizoksim J01D D08 - Cefiksim J01D D09 - Cefodizim J01D D10 - Cefetamet J01D D11 - Cefpiramid J01D D12 - Cefoperazon J01D D13 - Cefpodoksim J01D D14 - Ceftibuten J01D D15 - Cefdinir J01D D16 - Cefditoren J01D D17 - Cefkapen J01D D18 - Cefteram J01D D51 - Cefotaksim og beta-laktamasehemmer J01D D52 - Ceftazidim og beta-laktamasehemmer J01D D54 - Ceftriakson, kombinasjoner J01D D62 - Cefoperazon og beta-laktamasehemmer J01D D63 - Ceftriaxon og beta-laktamasehemmer J01D D64 - Cefpodoksim og beta-laktamasehemmer J01D E - Fjerde generasjon cefalasporiner J01D E01 - Cefepim J01D E02 - Cefpirom J01D E03 - Cefozopran Probenecid M04A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av (de fleste) cefalosporiner. Ingen påvist effekt på konsentrasjonen av ceftazidim og ceftriakson, men en fordobling eller mer av konsentrasjonen av for eksempel cefalotin, cefuroksim og cefotaksim. Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av cefalosporiner via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Dosetilpasning Selv om det teoretisk sett vil være er en økt risiko for nyreskade ved samtidig behandling med probenecid og visse cefalosporiner (for ekmsepel cefalotin), anses det vanligvis som unødvendig å redusere cefalosporindosen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bint AJ, Reeves DS, Holt HA. Effect of probenecid on serum cefoxitin concentrations. J Antimicrob Chemother 1977; 3: 627–8. Garton AM, Rennie RP, Gilpin J et al. Comparison of dose doubling with probenecid for sustaining serum cefuroxime levels. J Antimicrob Chemother 1997; 40: 903–6. Kercsmar CM, Stern RC, Reed MD et al. Ceftazidime in cystic fibrosis: pharmacokinetics and therapeutic response. J Antimicrob Chemother 1983; 12 (suppl. A): 289–95. Lüthy R, Blaser J, Bonetti A et al. Comparative multiple-dose pharmacokinetics of cefotaxime, moxalactam, and ceftazidime. Antimicrob Agents Chemother 1981; 20: 567–75. Tuano SB, Brodie JL, Kirby WMM. Cephaloridine versus cephalothin: relation of the kidney to blood level differences after parenteral administration. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 101–6.