Antibiotikum.

ATC-nr.: J01D B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Cefaleksinmonohydrat tilsv. cefaleksin 50 mg, sukrose 594 mg, natriumlaurylsulfat, metylcellulose, dimetikon, xantangummi, pregelatinisert stivelse, guaranaimitasjon. Fargestoff: Allurarød AC (E 129). Sukkerholdig. Tropisk fruktsmak.


TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Cefaleksinmonohydrat tilsv. cefaleksin 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og infeksjoner i hud og bløtvev forårsaket av følsomme mikroorganismer.

Dosering

Ved behandling av pasienter med betahemolytisk streptokokk-infeksjon, bør terapeutisk dose administreres i minst 10 dager.
Voksne: Normaldosering er 1-2 g daglig. Døgndosen fordeles på 2-4 doser avhengig av infeksjonstype og alvorlighetsgrad. Dosering 2 ganger daglig kan benyttes ved mindre alvorlige infeksjoner, som nedre urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, tonsilitter og faryngitter. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen forhøyes til 4 g daglig, fordelt på 4 doser.
Barn: 25-50 mg/kg/døgn. Døgndosen fordeles på 2-4 doser. Ved alvorlige infeksjoner kan doseringen fordobles, da fordelt på 4 doser. Ved kroppsvekt >5 kg kan følgende skjema vanligvis anvendes:

Vekt (kg)

Dosering (ml/døgn)

 

25 mg/kg/døgn

50 mg/kg/døgn

5-10

2,5-5

5-10

10-20

5-10

10-20

20-30

10-15

20-30

30-40

15-20

30-40

40-50

20-25

40-50

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon:

Serumkreatinin (μmol/liter)

ClCR (ml/minutt)

Dosering

<290

>30

250-500 mg hver 6.-8. time

290-875

10-30

250-500 mg hver 8. time

>875

<10

250 mg hver 24.-48. time

Tilberedning/Håndtering: Mikstur: 60 ml renset vann skal tilsettes.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Granulat til mikstur: Bruk måleredskap. Tabletter: Kan om nødvendig knuses (hansker skal brukes). Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Cefalosporinallergi og type 1-reaksjon overfor penicilliner (anafylaksi, Quinckes ødem, urticaria).

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises ved penicillinallergi eller annen allergi i anamnesen. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon bør doseringen reduseres i henhold til ClCR og serumkonsentrasjonen følges. Langvarig bruk av cefaleksin kan resultere i overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer. Hvis en superinfeksjon oppstår under behandling, bør de nødvendige tiltak iverksettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D B01
Antibiotika kan i sjeldne tilfeller redusere absorpsjonen og derav effekten av p-piller. Samtidig tilførsel av probenecid hemmer den tubulære sekresjonen av cefaleksin og gir økt halveringstid. Ved samtidig bruk av cefalosporiner og aminoglukosider er det rapportert økt risiko for oto- og nefrotoksisitet. Dosejustering kan være nødvendig. Samtidig administrering av en engangsdose cefaleksin (500 mg) og metformin (500 mg) til friske, øker gjennomsnittlige plasmakonsentrasjoner av cefaleksin og metformin med hhv. 34% og 24%. Renal clearance for metformin reduseres med gjennomsnittlig 14%.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall epidemiologiske studier og erfaring med bruk hos gravide indikerer ikke skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Preparatet bør bare gis under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming: Preparatet går i liten grad over i morsmelk. Utskillelse av cefaleksin øker opptil 4 timer etter en dose på 500 mg, oppnår maks. konsentrasjon på 4 mg/liter, faller så gradvis og har forsvunnet 8 timer etter inntak. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering.
Cefaleksin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Urticaria, pruritus, utslett. Lever/galle: Reversibel stigning av ASAT og ALAT. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Buksmerter, brekninger, dyspepsi, pseudomembranøs kolitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse, angioødem. Lever/galle: Hepatitt, kolestatisk ikterus. Nyre/urinveier: Genital pruritus, vaginitt, inkl. Candida vaginitt, reversibel interstitiell nefritt. Øvrige: Hodepine, svimmelhet, hallusinasjoner, anafylaktiske reaksjoner, tretthet. Positiv Coombs test er sett under cefalosporinbehandling. Cefaleksin interferer med glukosuritest basert på kobber-reduksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, brekninger, epigastrisk ubehag, diaré, hematuri.
Behandling: Ventrikkeltømming skulle bare være nødvendig dersom minst 5-10 ganger normaldose cefaleksin er svelget. Aktivt kull vil også hindre absorpsjon av cefaleksin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For andre beta-laktamantibakterielle midler J01D

Egenskaper

Klassifisering: Bredspektret baktericid virkende antibiotikum tilhørende cefalosporingruppen. Virker på de fleste grampositive og gramnegative mikroorganismer, og er virksomt overfor både penicillinfølsomme og penicillinresistente stafylokokker. Cefaleksin har ikke effekt mot Pseudomonas aeruginosa og meticillinresistente stafylokokker. Inaktiv overfor de fleste stammer av Enterobacter-arter, Morganella morgani og Proteus vulgaris. Penicillinresistent Streptococcus pneumoniae er vanligvis kryssresistent overfor betalaktamantibiotika.
Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese, og virker derved baktericid.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig etter oral tilførsel.
Proteinbinding: Ubetydelig.
Fordeling: Distribueres hurtig til de fleste vev og kroppsvæsker.
Halveringstid: I serum ved normal nyrefunksjon ca. 1 time.
Utskillelse: Utskilles uforandret via nyrene. I løpet av 8 timer vil 80-90% av inngitt dose være utskilt.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Etter tilberedning er den holdbar i 14 dager i kjøleskap.

Sist endret: 11.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Keflex, GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml100 ml
518420
Blå resept
-
81,30CSPC_ICON

Keflex, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg14 stk. (blister)
579582
Blå resept
Byttegruppe
76,60CSPC_ICON
20 stk. (blister)
500352
Blå resept
Byttegruppe
93,90CSPC_ICON
40 stk. (blister)
388035
Blå resept
Byttegruppe
151,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.