Jodix

Middel mot radioaktiv forgiftning.

TABLETTER 130 mg: Hver tablett inneh.: Kaliumjodid 130 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Forebygging av effekten av radioaktivt jod på skjoldkjertelen ved tilfelle av radioaktivt nedfall.

Dosering

Skal kun tas etter anbefaling fra myndighetene. Tas umiddelbart ved eksponering for stråling (nedfall) eller rett før eksponering (ankomst av nedfallskyen). Hvis administrering forsinkes i 3-4 timer, er den beskyttende effekten mot eksponering kun ca. 50%.
Voksne og barn >12 år: 1 tablett som en enkeltdose.
Barn 3-12 år: ¹/₂ tablett som en enkeltdose.

Administrering: Tygges, knuses eller svelges hele. Tas med rikelig væske.

Form:	Rund
Overflateform:	Flat
Deling:	Delekors
Mål (lengde × bredde):	7.0x7.0 mm
Farge:	Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	Nesten hvit tablett som inneholder fargeløse krystaller.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere funksjonssvikt/betennelse i skjoldkjertelen. Dermatitis herpetiformis (Duhrings sykdom). Vaskulitt i forbindelse med reduserte komplementnivåer. Myndighetene kan gi instruksjoner som avviker fra kontraindikasjonene.

Forsiktighetsregler

For best mulig effekt skal dosen tas så snart som mulig ved ankomst av nedfall. Tabletter bør derfor alltid være tilgjengelige hjemme, på arbeidsplassen og i tilfluktsrom. Ny dose skal ikke tas på egenhånd. Hvis radioaktivt nedfall skjer igjen eller varer så lenge at en ny dose er nødvendig, vil myndighetene informere om dette via radio. Hos voksne >40 år er risiko for strålingsindusert karsinom i skjoldkjertelen sannsynligvis svært liten. Risiko for jodrelaterte bivirkninger øker med alder, da skjoldkjertelsykdom øker med alder. Jodprofylakse er indisert når strålingsdosen inntatt ved innånding er stor nok til å true skjoldkjertelfunksjonen. Hjelpestoffer: Inneholder kalium, og dette skal vurderes ved nedsatt nyrefunksjon og ved kontrollert kaliumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Litium og amiodaron kan endre effekten av jod på skjoldkjertelen.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Krysser placenta. Lang prenatal eksponering kan gi struma/svikt i skjoldkjertelfunksjon hos nyfødte.

Amming: Utskilles i morsmelk. Bivirkninger hos spedbarn som ammes er lite sannsynlig. Ingen kjente signifikante bivirkninger hos foster/spedbarn etter profylaktisk enkeltdose.

Bivirkninger

Vanligvis ingen betydelige bivirkninger etter profylaktisk enkeltdose. Bivirkninger oppstår primært ved gjentatt bruk, skjoldkjertelsykdom eller overfølsomhet for jod.

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Sjeldne	Hypertyreoidisme (ved tidligere hypertyreoidisme og ved lavt jodinntak)
Ukjent frekvens	Hypotyreoidisme (spesielt hos nyfødte), struma
Gastrointestinale
Sjeldne	Kvalme, mageirritasjon, magesmerter, metallsmak, parotitt, økt spyttsekresjon
Hud
Sjeldne	Slimhinneødem, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Allergisk reaksjon og overfølsomhetsreaksjon med symptomer som urticaria, hevelse, angioødem, hudblødning, feber, artralgi, bronkokonstriksjon, lymfadenopati, vaskulitt, eosinofili

Vanligvis ingen betydelige bivirkninger etter profylaktisk enkeltdose. Bivirkninger oppstår primært ved gjentatt bruk, skjoldkjertelsykdom eller overfølsomhet for jod.

Frekvens	Bivirkning
Sjeldne
Endokrine	Hypertyreoidisme (ved tidligere hypertyreoidisme og ved lavt jodinntak)
Gastrointestinale	Kvalme, mageirritasjon, magesmerter, metallsmak, parotitt, økt spyttsekresjon
Hud	Slimhinneødem, utslett
Ukjent frekvens
Endokrine	Hypotyreoidisme (spesielt hos nyfødte), struma
Immunsystemet	Allergisk reaksjon og overfølsomhetsreaksjon med symptomer som urticaria, hevelse, angioødem, hudblødning, feber, artralgi, bronkokonstriksjon, lymfadenopati, vaskulitt, eosinofili

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Akutt overdose er sjelden skadelig. Doser opptil 9 g er brukt under kliniske omstendigheter.

Symptomer: Intensiverte bivirkninger.

Behandling: Dialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Beskytter skjoldkjertelen ved metning med ikke-radioaktivt jod ved atomeksplosjon/atomulykke. Inntak av 130 mg kaliumjodid straks man blir utsatt for stråling (nedfall) eller rett før eksponering (ankomst av nedfallskyen), forhindrer 90-99% av akkumulasjon av radioaktivt jod i skjoldkjertelen. Ved forsinket administrering (3-4 timer) er beskyttende eksponeringseffekt redusert til ca. 50%. Forebyggende effekt varer i 1-2 dager.

Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig.

Proteinbinding: Ikke bundet til plasmaproteiner.

Fordeling: Vd 0,3 liter/kg.

Metabolisme: Ikke førstepassasjemetabolisme.

Utskillelse: 90% utskilles i urin. Ca. 10% utskilles i svette, feces og morsmelk. Renal clearance 30-40 ml/minutt.

Pakninger uten resept

Pakninger på inntil 100 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Jodix, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
130 mg	10 stk. (boks) 012104		- -	*	F
130 mg	100 stk. (boks) 012237		- -	*	F

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 28.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.09.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Betennelse (Inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Dermatitis herpetiformis: Sjelden, kronisk hudsykdom med intenst, kløende utslett med blærer av ulike størrelser og former.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Struma (Forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.