Vasopressin-antagonist.

ATC-nr.: C03X A01




Miljørisiko i Norge
 C03X A01
Tolvaptan
 
PNEC: 20 μg/liter
Salgsvekt: 0,46029 kg
Miljørisko: Bruk av tolvaptan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Tolvaptan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Tolvaptan er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 26.02.2015) er utarbeidet av Otsuka Pharmaceutical.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 45 mg + 15 mg, 60 mg + 30 mg og 90 mg + 30 mg: Hver tablett inneh.: Tolvaptan 15 mg, resp. 30 mg, 45 mg, 60 mg og 90 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumslake (E 132).


Indikasjoner

For å bremse utvikling av cyster og nyreinsuffisiens hos voksne med autosomal dominant polycystisk nyresykdom (ADPKD). Behandling initieres i CKD-stadium 1-3 hos pasienter med tegn på raskt progredierende sykdom.

Dosering

Behandlingen skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av ADPKD og en fullstendig forståelse av risiko ved tolvaptanbehandling, inkl. levertoksisitet og krav til overvåkning.
Voksne: Skal administreres 2 ganger daglig som delt dose på 45 mg + 15 mg, 60 mg + 30 mg eller 90 mg + 30 mg. Total døgndose blir hhv. 60 mg, 90 mg eller 120 mg. Dosetitrering: Initiell dose er 60 mg daglig (45 mg + 15 mg). Initiell dose skal titreres opp til 90 mg daglig (60 mg + 30 mg), og deretter til 120 mg daglig (90 mg + 30 mg), hvis dosen tolereres, med minst ukentlige intervaller mellom titreringene. Dosetitreringen må utføres forsiktig for å unngå redusert toleranse grunnet for rask opptitrering. Dosen kan titreres ned til lavere doser, basert på tolerabilitet. Pasienten skal holdes på høyeste tolererbare dose. Hensikten med dosetitreringen er å blokkere vasopressins binding til nyrenes V2-reseptorer så fullstendig som mulig, samtidig som akseptabel væskebalanse opprettholdes. Måling av urinosmolalitet anbefales for å overvåke nivået av vasopressin-hemming. Periodisk kontroll av plasmaosmolalitet eller serumnatrium (for å beregne plasmaosmolaritet) og/eller kroppsvekt bør vurderes for å overvåke risiko for dehydrering sekundært i forhold til de vanndrivende effektene av tolvaptan, i tilfelle pasienten har utilstrekkelig vanninntak. Sikkerhet og effekt i CKD-stadium 5 er ikke tilstrekkelig studert, og behandlingen skal derfor seponeres hvis nyresvikten når CKD-stadium 5.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon må fordel/risiko ved behandling vurderes nøye. Pasienten må behandles forsiktig og leverenzymer må overvåkes regelmessig. Kontraindisert ved forhøyede leverenzymer og/eller tegn eller symptomer på leverskade før behandlingsoppstart som oppfyller kravene til permanent seponering av tolvaptan. Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Nedsatt nyrefunksjon: Tolvaptan er kontraindisert ved anuri. Dosejustering kreves ikke ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen studier utført ved ClCR <10 ml/minutt eller hos pasienter i dialyse. Risiko for leverskade ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (dvs. eGFR <20) kan være økt og disse bør overvåkes nøye mht. levertoksisitet. Data for pasienter i CKD-stadium 3 er mer begrenset enn for de i stadium 1 eller 2, se SPC for ytterligere informasjon. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke dokumentert. Bruk anbefales ikke. Eldre: Høyere alder har ingen effekt på plasmakonsentrasjonen av tolvaptan. Sikkerhet og effekt hos ADPKD-pasienter >50 år er ikke dokumentert. Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere: Tolvaptandosen må reduseres som følger:

Daglig delt tolvaptandose

Redusert dose (1 gang om dagen)

90 mg + 30 mg

30 mg (ytterligere reduksjon til 15 mg hvis 30 mg ikke tolereres godt)

60 mg + 30 mg

30 mg (ytterligere reduksjon til 15 mg hvis 30 mg ikke tolereres godt)

45 mg + 15 mg

15 mg

Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere: Tolvaptandosen må reduseres som følger:

Daglig delt tolvaptandose

Redusert delt dose

90 mg + 30 mg

45 mg + 15 mg

60 mg + 30 mg

30 mg + 15 mg

45 mg + 15 mg

15 mg + 15 mg

Ytterligere reduksjoner må vurderes hvis pasienten ikke tolererer de reduserte tolvaptandosene.
Administrering: Behandlingen skal avbrytes hvis evnen til å drikke eller tilgangen til vann er begrenset. Skal ikke tas med grapefruktjuice. Pasienten skal informeres om å drikke tilstrekkelige mengder vann eller andre vannholdige væsker, se Forsiktighetsregler. Morgendosen skal tas ved oppvåkning og minst 30 minutter før frokost. Den andre daglige dosen tas 8 timer senere og kan tas med eller uten mat. Skal svelges med et glass vann. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forhøyede leverenzymer og/eller tegn eller symptomer på leverskade før behandlingsoppstart som oppfyller kravene til permanent seponering, se Forsiktighetsregler. Anuri. Volumtap. Hypernatremi. Pasienter som ikke oppfatter eller reagerer på tørste. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Idiosynkratisk levertoksisitet: Tolvaptan er forbundet med idiosynkratisk forhøyet ALAT og ASAT, med sjeldne tilfeller av samtidig forhøyet totalbilirubin, for ytterligere informasjon, se SPC. Selv om disse samtidige forhøyede verdiene er reversible ved umiddelbar seponering, representerer de en risiko for betydelig leverskade, potensielt uopprettelig og livstruende. Forskrivende lege skal følge sikkerhetstiltakene beskrevet nedenfor. For å redusere risiko for signifikant og/eller uopprettelig leverskade, kreves blodprøver for ASAT/ALAT og bilirubin før behandlingsoppstart, hver måned i 18 måneder, og deretter ved regelmessige intervaller på 3 måneder. Samtidig overvåkning av symptomer på leverskade anbefales. Tolvaptan er kontraindisert til pasienter som før behandlingsoppstart har unormale verdier av ALAT, ASAT eller bilirubin som oppfyller kriteriene for permanent seponering, se tabell nedenfor. Ved unormale baseline-nivåer under grensene for permanent seponering, kan behandling kun initieres hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Leverfunksjonstesting må fortsette med økt hyppighet. Det anbefales å rådføre seg med hepatolog. I løpet av de første 18 månedene av behandlingen, kan tolvaptan kun gis dersom legen har forsikret seg om at leverfunksjonen tilsier fortsatt behandling. Ved første symptom eller tegn på leverskade, eller ved unormale økninger i ALAT/ASAT, skal administreringen avbrytes og gjentatte prøver av ALAT, ASAT, bilirubin og alkalisk fosfatase (AP) tas så snart som mulig (ideelt innen 48-72 timer). Prøver må gjentas med økt hyppighet inntil ev. symptomer og/eller unormale laboratoriefunn er stabilisert/normalisert. Behandlingen kan deretter gjenopptas. Dersom nivåene av ALAT og ASAT fortsetter å være <3 × ULN, kan behandlingen fortsette med forsiktighet og med hyppig monitorering, med samme eller lavere dose. Transaminasenivåene synes å stabiliseres under vedvarende terapi hos noen pasienter. Gjeldende klinisk praksis tyder på at behandlingen skal avbrytes dersom vedvarende eller økte nivåer av transaminaser bekreftes. Behandlingen skal seponeres permanent dersom signifikante økninger og/eller kliniske symptomer på leverskade vedvarer.

Anbefalte retningslinjer for permanent seponering:

 

ALAT eller ASAT >8 × ULN

 

ALAT eller ASAT >5 × ULN i >2 uker

 

ALAT eller ASAT >3 × ULN (og bilirubin >2 × ULN eller INR >1,5)

 

ALAT eller ASAT >3 × ULN med vedvarende symptomer på leverskade nevnt ovenfor

 

Tilgang til vann: Tolvaptan kan gi bivirkninger knyttet til vanntap. Pasienten skal derfor ha tilgang til vann (eller annen vannholdig væske), og kunne drikke tilstrekkelige mengder av disse væskene. Pasienten skal informeres om å drikke vann eller annen vannholdig væske ved første tegn på tørste, for å unngå for sterk tørste eller dehydrering. Pasienten bør også drikke 1-2 glass væske før leggetid, og bør fylle på med væske gjennom natten for hver episode med nokturi. Dehydrering: Volumstatus skal overvåkes, da behandlingen kan gi sterk dehydrering, som utgjør risiko for nedsatt nyrefunksjon. Ved dehydrering skal hensiktsmessige tiltak iverksettes, slik som seponering eller redusert tolvaptandose og økt væskeinntak. Spesiell forsiktighet skal utvises ved sykdom som svekker muligheten til adekvat væskeinntak eller ved økt risiko for vanntap, f.eks. ved oppkast eller diaré. Urinveisobstruksjon: Urinutskillelsen må sikres. Pasienter med delvis urinveisobstruksjon, f.eks. ved prostatahypertrofi eller nedsatt miksjon, har økt risiko for å utvikle akutt retensjon. Væske- og elektrolyttbalanse: Væske- og elektrolyttstatus skal overvåkes hos alle. Tolvaptan fremkaller stor akvarese og kan føre til dehydrering og økning i serumnatrium, og er derfor kontraindisert hos hypernatremiske pasienter. Serumkreatinin, elektrolytter og symptomer på elektrolyttubalanse skal derfor evalueres før og etter behandling, for å monitorere dehydrering. Under langvarig behandling må elektrolytter måles minst hver 3. måned. Unormale serumnatriumverdier: Unormale natriumverdier (hyponatremi eller hypernatremi) før behandlingsoppstart skal korrigeres før oppstart. Anafylakse: Sjeldne tilfeller av anafylakse etter 1. dose (inkl. anafylaktisk sjokk og generalisert utslett) er rapportert. Ved anafylaktisk reaksjon eller andre alvorlige allergiske reaksjoner, skal administreringen avbrytes straks, og hensiktsmessig terapi initieres. Overfølsomhet er en kontraindikasjon, og behandlingen skal aldri startes på nytt etter anafylaktisk reaksjon eller andre alvorlige allergiske reaksjoner. Diabetes mellitus: Diabetespasienter med forhøyet glukosekonsentrasjon (f.eks. >300 mg/dl) kan ha pseudohyponatremi. Denne tilstanden må utelukkes før og under behandling med tolvaptan. Tolvaptan kan gi hyperglykemi; brukes derfor med forsiktighet ved diabetes, spesielt ved dårlig kontrollert diabetes type 2. Økninger i urinsyre: Tolvaptan gir redusert urinsyreutskillelse gjennom nyrene, for ytterligere informasjon, se SPC. Urinsyrekonsentrasjon skal evalueres før behandlingsoppstart, og under behandlingen basert på symptomer. Laktose: Inneholder laktose og skal ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03X A01
Virkning av andre legemidler på tolvaptans farmakokinetikk: CYP3A-hemmere: Samtidig bruk av legemidler som er moderate eller sterke CYP3A-hemmere øker eksponeringen av tolvaptan. Samtidig administrering av ketokonazol gir 440% økning i AUC og 248% økning i Cmax for tolvaptan. Samtidig administrering av grapefruktjuice (moderat til sterk CYP3A-hemmer) gir en fordobling av Cmax av tolvaptan. Dosereduksjon av tolvaptan anbefales ved samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A-hemmere, se Dosering. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A-hemmere, spesielt hvis hemmerne tas oftere enn 1 gang daglig. CYP3A-induktorer: Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer vil redusere eksponering og effekt av tolvaptan. Samtidig bruk av rifampicin reduserer Cmax og AUC for tolvaptan med ca. 85%. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer skal unngås. Legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium: Ingen erfaring med samtidig bruk av hyperton natriumkloridoppløsning, orale natriumpreparater eller legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium. Legemidler med høyt innhold av natrium, som smertestillende brusetabletter, og visse natriumholdige preparater mot dyspepsi, kan også øke konsentrasjonen av serumnatrium. Samtidig bruk av legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium, kan gi høyere risiko for hypernatremi, og anbefales derfor ikke. Diuretika: Samtidig bruk er ikke undersøkt i omfattende grad. Det synes ikke å være en synergistisk eller additiv effekt ved samtidig bruk av loop- eller tiazid-diuretika, men denne typen legemidler kan føre til alvorlig dehydrering, som gir risiko for redusert nyrefunksjon. Ved dehydrering eller redusert nyrefunksjon skal tiltak iverksettes, slik som seponering av tolvaptan og/eller diuretika, eller dosereduksjon, samt økt væskeinntak. Andre potensielle årsaker til nedsatt nyrefunksjon eller dehydrering skal evalueres og håndteres. Effekt av tolvaptan på andre legemidlers farmakokinetikk: CYP3A-substrater: Tolvaptan (CYP3A-substrat) har ingen effekt på plasmakonsentrasjonene av enkelte andre CYP3A-substrater hos friske personer. Tolvaptan øker plasmanivået av lovastatin 1,3-1,5 ganger. Økningen har ingen klinisk relevans, men indikerer at tolvaptan potensielt kan øke eksponeringen av CYP3A4-substrater. Transportersubstrater: In vitro-studier indikerer at tolvaptan er substrat og konkurrerende hemmer av P-gp. In vitro-studier indikerer at tolvaptan eller tolvaptanmetabolitt potensielt kan hemme OATP1B1, OATP1B3, OAT3, BCRP og OCT1-transportere. Cmax av digoksin ved steady state øker 1,3 ganger, og AUCτ øker 1,2 ganger ved samtidig bruk av tolvaptan 60 mg 1 gang daglig. Samtidig bruk av digoksin eller andre P-gp-substrater med smalt terapeutisk vindu, skal derfor skje med forsiktighet og pasienten evalueres for utilsiktet økt effekt av disse preparatene. Det er ikke observert forskjell i bivirkningsprofilen ved samtidig bruk av statiner. Hvis OATP1B1- og OATP1B3-substrater (f.eks. statiner som rosuvastatin og pitavastatin), OAT3-substrater (f.eks. metotreksat, ciprofloksacin), BCRP-substrater (f.eks. sulfasalazin) eller OCT1-substrater (f.eks. metformin) administreres samtidig med tolvaptan, skal pasienten behandles med forsiktighet og evalueres for uforholdsmessige store effekter av disse legemidlene. Diuretika eller ikke-vanndrivende antihypertensiver: Risiko for ortostatisk/postural hypotensjon pga. farmakodynamisk interaksjon med tolvaptan kan ikke utelukkes. Vasopressinanaloger: I tillegg til den akvaretiske effekten på nyrene, kan tolvaptan blokkere vaskulære vasopressin V2-reseptorer som er involvert i utskillelse av koagulasjonsfaktorer (f.eks. von Willebrand-faktor) fra endotelceller. Effekten av vasopressinanaloger som desmopressin kan derfor reduseres hos pasienter som bruker slike analoger for å forhindre eller kontrollere blødning, og samtidig bruk er ikke anbefalt. Røyking og alkohol: Sikkerhet og effekt kan ikke fastslås pga. begrensede data.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data fra bruk hos gravide. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Potensiell human risiko er ukjent. Kvinner i fertil alder må bruke adekvat prevensjon. Skal ikke brukes under graviditet (kontraindisert).
Amming: Ukjent om tolvaptan utskilles i morsmelk. Skilles ut i melk hos rotter. Potensiell human risiko er ukjent. Kontraindisert ved amming.
Fertilitet: Dyrestudier viser effekt på fertilitet. Potensiell human risiko er ukjent.
Tolvaptan

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, munntørrhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Nokturi, pollakisuri, polyuri. Stoffskifte/ernæring: Polydipsi. Øvrige: Utmattelse, tørste. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal distensjon, forstoppelse, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom. Hjerte/kar: Hjertebank. Hud: Utslett, kløe. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypernatremi, nedsatt matlyst, hyperurikemi, hyperglykemi. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, redusert vekt. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Undersøkelser: Økt bilirubin. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, generalisert utslett. Nyre/urinveier: Reversibel reduksjon i GFR ved initiering av behandling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser på opptil 480 mg og flere doser opptil 300 mg 1 gang daglig i 5 dager har vært godt tolerert i studier med friske.
Symptomer: Forventes å ligne på de ved for høy farmakologisk effekt: Stigning i serumnatriumkonsentrasjon, polyuri, tørste og dehydrering/hypovolemi. Ingen dødsfall er observert hos rotter eller hunder etter orale enkeltdoser på 2 g/kg (maks. dose). 1 enkelt oral dose med 2 g/kg er dødelig hos mus, og symptomer på toksisitet hos mus inkluderer redusert bevegelsesmessig funksjon, ustødig gange, tremor og hypotermi.
Behandling: Evaluering av vitale tegn, elektrolyttkonsentrasjoner, EKG og væskestatus. Tilstrekkelig erstatning av vann og/eller elektrolytter skal fortsette til akvaresen avtar. Dialyse vil kanskje ikke være effektivt pga. høy plasmaproteinbinding (>98%).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tolvaptan C03X A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Vasopressinantagonist, som spesifikt blokkerer bindingen av argininvasopressin (AVP) til V2-reseptorene i distale deler av nefronet. Tolvaptans affinitet til V2-reseptoren er 1,8 × høyere enn naturlig AVP.
Absorpsjon: Tmax: Ca. 2 timer. Absolutt biologisk tilgjengelighet ca. 56%. Administrering sammen med et fettrikt måltid gir opptil en dobling av Cmax, uten endring i AUC. Klinisk relevans er ukjent, men morgendosen bør tas fastende for å minimere unødvendig risiko.
Proteinbinding: 98%, reversibelt.
Halveringstid: Terminal t1/2: Ca. 8 timer. Steady state oppnås etter 1. dose.
Metabolisme: Omfattende i lever, nesten utelukkende av CYP3A.
Utskillelse: 40% i urin (<1% uendret) og 59% i feces (32% uendret).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Andre opplysninger

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Sist endret: 30.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

07/2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Jinarc, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
45 mg + 15 mg28 stk. à 45 mg + 28 stk. à 15 mg (blister)
430673
-
-
18136,00CSPC_ICON
60 mg + 30 mg28 stk. à 60 mg + 28 stk. à 30 mg (blister)
539712
-
-
18136,00CSPC_ICON
90 mg + 30 mg28 stk. à 90 mg + 28 stk. à 30 mg (blister)
546299
-
-
18136,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri: Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nokturi: Behov for å late vannet om natten.

polyuri: Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.