Jinarc

Diuretikum, vasopressinantagonist.

Tolvaptan forbudt iht. WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket

Miljørisiko i Norge

C03X A01

Tolvaptan

PNEC: 20 μg/liter

Salgsvekt: 2,399655 kg

Miljørisiko: Bruk av tolvaptan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Tolvaptan har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Tolvaptan er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 07.02.2018) er utarbeidet av Otsuka Pharma Scandinavia.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 45 mg + 15 mg, 60 mg + 30 mg og 90 mg + 30 mg: Hver tablett inneh.: Tolvaptan 15 mg, resp. 30 mg, 45 mg, 60 mg og 90 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumslake (E 132).

Indikasjoner

For å bremse utvikling av cyster og nyreinsuffisiens hos voksne med autosomal dominant polycystisk nyresykdom (ADPKD). Behandling initieres i CKD-stadium 1-4 hos pasienter med tegn på raskt progredierende sykdom.

Dosering

Behandlingen skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av ADPKD og en fullstendig forståelse av risiko ved tolvaptanbehandling, inkl. levertoksisitet og krav til overvåkning.
Voksne: Skal administreres 2 ganger daglig som delt dose på 45 mg + 15 mg, 60 mg + 30 mg eller 90 mg + 30 mg. Total døgndose blir hhv. 60 mg, 90 mg eller 120 mg. Dosetitrering: Initiell dose er 60 mg daglig (45 mg + 15 mg). Initiell dose skal titreres opp til 90 mg daglig (60 mg + 30 mg), og deretter til 120 mg daglig (90 mg + 30 mg), hvis dosen tolereres, med minst ukentlige intervaller mellom titreringene. Dosetitreringen må utføres forsiktig for å unngå redusert toleranse grunnet for rask opptitrering. Dosen kan titreres ned til lavere doser, basert på tolerabilitet. Pasienten skal holdes på høyeste tolererbare dose. Hensikten med dosetitreringen er å blokkere vasopressins binding til nyrenes V₂-reseptorer så fullstendig som mulig, samtidig som akseptabel væskebalanse opprettholdes. Måling av urinosmolalitet anbefales for å overvåke nivået av vasopressin-hemming. Periodisk kontroll av plasmaosmolalitet eller serumnatrium (for å beregne plasmaosmolaritet) og/eller kroppsvekt bør vurderes for å overvåke risiko for dehydrering sekundært i forhold til de vanndrivende effektene av tolvaptan, i tilfelle pasienten har utilstrekkelig vanninntak. Sikkerhet og effekt i CKD-stadium 5 er ikke tilstrekkelig studert, og behandlingen skal derfor seponeres hvis nyresvikten når CKD-stadium 5.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon må fordel/risiko ved behandling vurderes nøye. Pasienten må behandles forsiktig og leverenzymer må overvåkes regelmessig. Kontraindisert ved forhøyede leverenzymer og/eller tegn eller symptomer på leverskade før behandlingsoppstart som oppfyller kravene til permanent seponering av tolvaptan. Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Nedsatt nyrefunksjon: Tolvaptan er kontraindisert ved anuri. Dosejustering kreves ikke ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen studier utført ved Cl_CR <10 ml/minutt eller hos pasienter i dialyse. Risiko for leverskade ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (dvs. eGFR <20) kan være økt og disse bør overvåkes nøye mht. levertoksisitet. Data for pasienter i CKD-stadium 3 er mer begrenset enn for de i stadium 1 eller 2, se SPC for ytterligere informasjon. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke dokumentert. Bruk anbefales ikke. Eldre: Høyere alder har ingen effekt på plasmakonsentrasjonen av tolvaptan. Sikkerhet og effekt hos ADPKD-pasienter >50 år er ikke dokumentert. Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere: Tolvaptandosen må reduseres som følger:

Daglig delt tolvaptandose	Redusert dose (1 gang om dagen)
90 mg + 30 mg	30 mg (ytterligere reduksjon til 15 mg hvis 30 mg ikke tolereres godt)
60 mg + 30 mg	30 mg (ytterligere reduksjon til 15 mg hvis 30 mg ikke tolereres godt)
45 mg + 15 mg	15 mg

Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere: Tolvaptandosen må reduseres som følger:

Daglig delt tolvaptandose	Redusert delt dose
90 mg + 30 mg	45 mg + 15 mg
60 mg + 30 mg	30 mg + 15 mg
45 mg + 15 mg	15 mg + 15 mg

Ytterligere reduksjoner må vurderes hvis pasienten ikke tolererer de reduserte tolvaptandosene.

Administrering: Behandlingen skal avbrytes hvis evnen til å drikke eller tilgangen til vann er begrenset. Skal ikke tas med grapefruktjuice. Pasienten skal informeres om å drikke tilstrekkelige mengder vann eller andre vannholdige væsker, se Forsiktighetsregler. Morgendosen skal tas ved oppvåkning og minst 30 minutter før frokost. Den andre daglige dosen tas 8 timer senere og kan tas med eller uten mat. Skal svelges med et glass vann. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, benzazepin eller benzazepinderivater. Forhøyede leverenzymer og/eller tegn eller symptomer på leverskade før behandlingsoppstart som oppfyller kravene til permanent seponering, se Forsiktighetsregler. Anuri. Volumtap. Hypernatremi. Pasienter som ikke oppfatter eller reagerer på tørste. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Idiosynkratisk levertoksisitet: Tolvaptan er forbundet med idiosynkratisk forhøyet ALAT og ASAT, med sjeldne tilfeller av samtidig forhøyet totalbilirubin, for ytterligere informasjon, se SPC. Selv om disse forhøyede verdiene er reversible ved umiddelbar seponering, representerer de en risiko for betydelig leverskade, potensielt uopprettelig og livstruende. Ved bruk til behandling av ADPKD er det rapportert akutt leversvikt der levertransplantasjon var påkrevd. Forskrivende lege skal følge sikkerhetstiltakene beskrevet nedenfor. For å redusere risiko for signifikant og/eller uopprettelig leverskade, kreves blodprøver for ASAT/ALAT og bilirubin før behandlingsoppstart, hver måned i 18 måneder, og deretter ved regelmessige intervaller på 3 måneder. Samtidig overvåkning av symptomer på leverskade anbefales. Tolvaptan er kontraindisert til pasienter som før behandlingsoppstart har unormale verdier av ALAT, ASAT eller bilirubin som oppfyller kriteriene for permanent seponering, se tabell nedenfor. Ved unormale baseline-nivåer under grensene for permanent seponering, kan behandling kun initieres hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Leverfunksjonstesting må fortsette med økt hyppighet. Det anbefales å rådføre seg med hepatolog. I løpet av de første 18 månedene av behandlingen, kan tolvaptan kun gis dersom legen har forsikret seg om at leverfunksjonen tilsier fortsatt behandling. Ved første symptom eller tegn på leverskade, eller ved unormale, klinisk signifikante økninger i ALAT/ASAT, skal administreringen straks avbrytes og gjentatte prøver av ALAT, ASAT, bilirubin og alkalisk fosfatase (AP) tas så snart som mulig (ideelt innen 48-72 timer). Prøver må gjentas med økt hyppighet inntil ev. symptomer og/eller unormale laboratoriefunn er stabilisert/normalisert. Behandlingen kan deretter gjenopptas. Gjeldende klinisk praksis tyder på at behandlingen skal avbrytes dersom vedvarende eller økte nivåer av transaminaser bekreftes. Behandlingen skal seponeres permanent dersom signifikante økninger og/eller kliniske symptomer på leverskade vedvarer.

Anbefalte retningslinjer for permanent seponering:
ALAT eller ASAT >8 × ULN
ALAT eller ASAT >5 × ULN i >2 uker
ALAT eller ASAT >3 × ULN (og bilirubin >2 × ULN eller INR >1,5)
ALAT eller ASAT >3 × ULN med vedvarende symptomer på leverskade nevnt ovenfor

Dersom nivåene av ALAT og ASAT fortsetter å være <3 ×ULN, kan behandlingen gjenopptas med forsiktighet og med hyppig monitorering, med de samme eller lavere doser. Nivåene av transaminase synes å stabiliseres under vedvarende terapi hos noen pasienter. Tilgang til vann: Tolvaptan kan gi bivirkninger knyttet til vanntap. Pasienten skal derfor ha tilgang til vann (eller annen vannholdig væske), og kunne drikke tilstrekkelige mengder av disse væskene. Pasienten skal informeres om å drikke vann eller annen vannholdig væske ved første tegn på tørste, for å unngå for sterk tørste eller dehydrering. Pasienten bør også drikke 1-2 glass væske før leggetid, og bør fylle på med væske gjennom natten for hver episode med nokturi. Dehydrering: Volumstatus skal overvåkes, da behandlingen kan gi sterk dehydrering, som utgjør risiko for nedsatt nyrefunksjon. Ved dehydrering skal hensiktsmessige tiltak iverksettes, slik som seponering eller redusert tolvaptandose og økt væskeinntak. Spesiell forsiktighet skal utvises ved sykdom som svekker muligheten til adekvat væskeinntak eller ved økt risiko for vanntap, f.eks. ved oppkast eller diaré. Urinveisobstruksjon: Urinutskillelsen må sikres. Pasienter med delvis urinveisobstruksjon, f.eks. ved prostatahypertrofi eller nedsatt miksjon, har økt risiko for å utvikle akutt retensjon. Væske- og elektrolyttbalanse: Væske- og elektrolyttstatus skal overvåkes hos alle. Tolvaptan fremkaller stor akvarese og kan føre til dehydrering og økning i serumnatrium, og er derfor kontraindisert hos hypernatremiske pasienter. Serumkreatinin, elektrolytter og symptomer på elektrolyttubalanse skal derfor evalueres før og etter behandling, for å monitorere dehydrering. Under langvarig behandling må elektrolytter måles minst hver 3. måned. Unormale serumnatriumverdier: Unormale natriumverdier (hyponatremi eller hypernatremi) før behandlingsoppstart skal korrigeres før oppstart. Anafylakse: Sjeldne tilfeller av anafylakse etter 1. dose (inkl. anafylaktisk sjokk og generalisert utslett) er rapportert. Pasienten må monitoreres nøye under behandling. Pasienter med hypersensitivitet overfor benzazepin eller benzazepinderivater (f.eks. benazepril, conivaptan, fenoldopammesylat eller mirtazapin) kan være utsatte for hypersensitivitetsreaksjon overfor tolvaptan. Ved anafylaktisk reaksjon eller andre alvorlige allergiske reaksjoner, skal administreringen avbrytes straks, og hensiktsmessig terapi initieres. Overfølsomhet er en kontraindikasjon, og behandlingen skal aldri startes på nytt etter anafylaktisk reaksjon eller andre alvorlige allergiske reaksjoner. Diabetes mellitus: Diabetespasienter med forhøyet glukosekonsentrasjon (f.eks. >300 mg/dl) kan ha pseudohyponatremi. Denne tilstanden må utelukkes før og under behandling med tolvaptan. Tolvaptan kan gi hyperglykemi; brukes derfor med forsiktighet ved diabetes, spesielt ved dårlig kontrollert diabetes type 2. Økninger i urinsyre: Tolvaptan gir redusert urinsyreutskillelse gjennom nyrene, for ytterligere informasjon, se SPC. Urinsyrekonsentrasjon skal evalueres før behandlingsoppstart, og under behandlingen basert på symptomer. Laktose: Inneholder laktose og skal ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03X A01
Virkning av andre legemidler på tolvaptans farmakokinetikk: CYP3A-hemmere: Samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A-hemmere øker eksponeringen av tolvaptan. Samtidig bruk av ketokonazol gir 440% økning i AUC og 248% økning i C_max for tolvaptan. Samtidig bruk av flukonazol, en moderat CYP3A-hemmer, gir 200% økning i AUC og 80% økning i C_max for tolvaptan. Samtidig administrering av grapefruktjuice (moderat til sterk CYP3A-hemmer) gir en fordobling av C_max av tolvaptan. Dosereduksjon av tolvaptan anbefales ved samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A-hemmere, se Dosering. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A-hemmere, spesielt hvis hemmerne tas oftere enn 1 gang daglig. CYP3A-induktorer: Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer vil redusere eksponering og effekt av tolvaptan. Samtidig bruk av rifampicin reduserer C_max og AUC for tolvaptan med ca. 85%. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer skal unngås. Legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium: Ingen erfaring med samtidig bruk av hyperton natriumkloridoppløsning, orale natriumpreparater eller legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium. Legemidler med høyt innhold av natrium, som smertestillende brusetabletter, og visse natriumholdige preparater mot dyspepsi, kan også øke konsentrasjonen av serumnatrium. Samtidig bruk av legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium, kan gi høyere risiko for hypernatremi, og anbefales derfor ikke. Diuretika: Samtidig bruk er ikke undersøkt i omfattende grad. Det synes ikke å være en synergistisk eller additiv effekt ved samtidig bruk av loop- eller tiazid-diuretika, men denne typen legemidler kan føre til alvorlig dehydrering, som gir risiko for redusert nyrefunksjon. Ved dehydrering eller redusert nyrefunksjon skal tiltak iverksettes, slik som seponering av tolvaptan og/eller diuretika, eller dosereduksjon, samt økt væskeinntak. Andre potensielle årsaker til nedsatt nyrefunksjon eller dehydrering skal evalueres og håndteres. Effekt av tolvaptan på andre legemidlers farmakokinetikk: CYP3A-substrater: Tolvaptan (CYP3A-substrat) har ingen effekt på plasmakonsentrasjonene av enkelte andre CYP3A-substrater hos friske personer. Tolvaptan øker plasmanivået av lovastatin 1,3-1,5 ganger. Økningen har ingen klinisk relevans, men indikerer at tolvaptan potensielt kan øke eksponeringen av CYP3A4-substrater. Transportersubstrater: In vitro-studier indikerer at tolvaptan er substrat og konkurrerende hemmer av P-gp. In vitro-studier indikerer at tolvaptan eller tolvaptanmetabolitt potensielt kan hemme OATP1B1, OATP1B3, OAT3, BCRP og OCT1-transportere. C_max av digoksin ved steady state øker 1,3 ganger, og AUCτ øker 1,2 ganger ved samtidig bruk av tolvaptan 60 mg 1 gang daglig. Samtidig bruk av digoksin eller andre P-gp-substrater med smalt terapeutisk vindu, skal derfor skje med forsiktighet og pasienten evalueres for utilsiktet økt effekt av disse preparatene. Det er ikke observert forskjell i bivirkningsprofilen ved samtidig bruk av statiner. Hvis OATP1B1- og OATP1B3-substrater (f.eks. statiner som rosuvastatin og pitavastatin), OAT3-substrater (f.eks. metotreksat, ciprofloksacin), BCRP-substrater (f.eks. sulfasalazin) eller OCT1-substrater (f.eks. metformin) administreres samtidig med tolvaptan, skal pasienten behandles med forsiktighet og evalueres for uforholdsmessige store effekter av disse legemidlene. Diuretika eller ikke-vanndrivende antihypertensiver: Risiko for ortostatisk/postural hypotensjon pga. farmakodynamisk interaksjon med tolvaptan kan ikke utelukkes. Vasopressinanaloger: I tillegg til den akvaretiske effekten på nyrene, kan tolvaptan blokkere vaskulære vasopressin V₂-reseptorer som er involvert i utskillelse av koagulasjonsfaktorer (f.eks. von Willebrand-faktor) fra endotelceller. Effekten av vasopressinanaloger som desmopressin kan derfor reduseres hos pasienter som bruker slike analoger for å forhindre eller kontrollere blødning, og samtidig bruk er ikke anbefalt. Røyking og alkohol: Sikkerhet og effekt kan ikke fastslås pga. begrensede data.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data fra bruk hos gravide. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Potensiell human risiko er ukjent. Kvinner i fertil alder må bruke adekvat prevensjon. Skal ikke brukes under graviditet (kontraindisert).

Amming: Ukjent om tolvaptan utskilles i morsmelk. Skilles ut i melk hos rotter. Potensiell human risiko er ukjent. Kontraindisert ved amming.

Fertilitet: Dyrestudier viser effekt på fertilitet. Potensiell human risiko er ukjent.

Tolvaptan

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, munntørrhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Nokturi, pollakisuri, polyuri. Stoffskifte/ernæring: Polydipsi. Øvrige: Utmattelse, tørste. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, abdominal distensjon, forstoppelse, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom. Hjerte/kar: Hjertebank. Hud: Utslett, kløe. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypernatremi, nedsatt matlyst, hyperurikemi, hyperglykemi, urinsyregikt. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, redusert vekt. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Undersøkelser: Økt bilirubin. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, generalisert utslett. Lever/galle: Akutt leversvikt¹. ¹Hos pasienter med ADPKD. Levertransplantasjon var nødvendig.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser på opptil 480 mg og flere doser opptil 300 mg 1 gang daglig i 5 dager har vært godt tolerert i studier med friske.

Symptomer: Forventes å ligne på de ved for høy farmakologisk effekt: Stigning i serumnatriumkonsentrasjon, polyuri, tørste og dehydrering/hypovolemi. Ingen dødsfall er observert hos rotter eller hunder etter orale enkeltdoser på 2 g/kg (maks. dose). 1 enkelt oral dose med 2 g/kg er dødelig hos mus, og symptomer på toksisitet hos mus inkluderer redusert bevegelsesmessig funksjon, ustødig gange, tremor og hypotermi.

Behandling: Evaluering av vitale tegn, elektrolyttkonsentrasjoner, EKG og væskestatus. Tilstrekkelig erstatning av vann og/eller elektrolytter skal fortsette til akvaresen avtar. Dialyse vil kanskje ikke være effektivt pga. høy plasmaproteinbinding (>98%).

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03X A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Vasopressinantagonist, som spesifikt blokkerer bindingen av argininvasopressin (AVP) til V₂-reseptorene i distale deler av nefronet. Tolvaptans affinitet til V₂-reseptoren er 1,8 × høyere enn naturlig AVP.

Absorpsjon: T_max: Ca. 2 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 56%. Administrering sammen med et fettrikt måltid gir opptil en dobling av C_max, uten endring i AUC. Klinisk relevans er ukjent, men morgendosen bør tas fastende for å minimere unødvendig risiko.

Proteinbinding: 98%, reversibelt.

Halveringstid: Terminal t_¹/₂: Ca. 8 timer. Steady state oppnås etter 1. dose.

Metabolisme: Omfattende i lever, nesten utelukkende av CYP3A.

Utskillelse: 40% i urin (<1% uendret) og 59% i feces (32% uendret).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Andre opplysninger

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Sist endret: 25.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.02.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Jinarc, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
45 mg + 15 mg	28 stk. à 45 mg + 28 stk. à 15 mg (blister) 430673	H-resept -	18084,80	C	SPC_ICON
60 mg + 30 mg	28 stk. à 60 mg + 28 stk. à 30 mg (blister) 539712	H-resept -	18084,80	C	SPC_ICON
90 mg + 30 mg	28 stk. à 90 mg + 28 stk. à 30 mg (blister) 546299	H-resept -	18084,80	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

	Tolvaptan C03X A01 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (i gjennomsnitt 80 %). Produsenten av tolvaptan fraråder samtidig inntak. Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Samsca Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Tolvaptan C03X A01 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan. Basert på data fra andre kraftige induktorer av metabolismen av tolvaptan. må man regne med at konsentrasjonen av tolvaptan kan synke med i størrelsesorden 80-90 %. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5. Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.
	Tolvaptan C03X A01 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan (80-90 %). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Aminoglutetimid L02B G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Aminoglutetimid hemmer også porduksjonen av aldosteron, noe som på samme måte som diuretika vil øke den renalt utsillelsen av natrium i urinen. Monitorering Pasienten bør monitoreres ekstra med målinger av elektrolyttnivåene i serum. Eldre individer er trolig spesielt utsatt. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bork E, Hansen M. Severe hyponatremia following simultaneous administration of aminoglutethimide and diuretics. Cancer Treat Rep 1986; 70: 689–90.
	Tolvaptan C03X A01 Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tolvaptan, og tolvaptandosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Tolvaptan C03X A01 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tolvaptan Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tolvaptan Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Dapagliflozin A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin A10B K01 - Dapagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dapagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Forxiga
	Tolvaptan C03X A01 Digoksin C01A A05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig nedsatt utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin samt med målinger av s-digoksin, og digoksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Samsca Shoaf SE, Wang Z, Mallikaarjun S et al. Lack of clinically significant interaction between steady state tolvaptan and digoxin in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 2004; 75: P37.
	Tolvaptan C03X A01 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4, muligens noe mindre for diltiazem). Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tolvaptan Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Empagliflozin A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B K03 - Empagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Empagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Jardiance
	Tolvaptan C03X A01 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tolvaptan. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Ertugliflozin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin A10B D24 - Sitagliptin og ertugliflozin A10B K04 - Ertugliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Ertugliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Steglatro
	Tolvaptan C03X A01 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4, muligens noe mindre for erytromycin). Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan. Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med flukonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tolvaptan Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4). Interaksjonsmekanisme Indiinavir hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med indinavir. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4). Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med posakonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Kanagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B K02 - Kanagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kanagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Invokana
	Tolvaptan C03X A01 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger). Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med ketokonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4, muligens noe mindre for klaritromycin). Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med klaritromycin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av tolvaptan Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Koksiber M01A H Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder ADRAC. ACE inhibitor, diuretic and NSAID: a dangerous combination. Aust Adverse Drug React Bull (2003) 22, 14–15. Claria J, Kent JD, López-Parra M et al. Effects of celecoxib and naproxen on renal function in nonazotemic patients with cirrhosis and ascites. Hepatology 2005; 41: 579–87. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Knauf H, Bailey MA, Hasenfuss G et al. The influence of cardiovascular and antiinflammatory drugs on thiazide-induced hemodynamic and saluretic effects. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 885–92. Koopmans PP, Thien Th, Gribnau FWJ. The influence of ibuprofen, diclofenac and sulindac on the blood pressure lowering effect of hydrochlorothiazide. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 553–7. Passmore AP, Copeland S, Johnston GD. A comparison of the effects of ibuprofen and indomethacin upon renal haemodynamics and electrolyte excretion in the presence and absence of frusemide. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 483–90. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Sowers JR, White WB, Pitt B et al. The effects of cyclooxygenase-2 inhibitors and nonsteroidal anti-inflammatory therapy on 24-hour blood pressure in patients with hypertension, osteoarthritis, and type 2 diabetes mellitus. Arch Intern Med 2005; 165: 161– Whelton A, Fort JG, Puma JA et al. Cyclooxygenase-2-specific inhibitors and cardiorenal function: a randomized, controlled trial of celecoxib and rofecoxib in older hypertensive osteoarthritis patients. Am J Ther 2001; 8: 85–95.
	Diuretika C03 NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder ADRAC. ACE inhibitor, diuretic and NSAID: a dangerous combination. Aust Adverse Drug React Bull (2003) 22, 14–15. Claria J, Kent JD, López-Parra M et al. Effects of celecoxib and naproxen on renal function in nonazotemic patients with cirrhosis and ascites. Hepatology 2005; 41: 579–87. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Knauf H, Bailey MA, Hasenfuss G et al. The influence of cardiovascular and antiinflammatory drugs on thiazide-induced hemodynamic and saluretic effects. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 885–92. Koopmans PP, Thien Th, Gribnau FWJ. The influence of ibuprofen, diclofenac and sulindac on the blood pressure lowering effect of hydrochlorothiazide. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 553–7. Passmore AP, Copeland S, Johnston GD. A comparison of the effects of ibuprofen and indomethacin upon renal haemodynamics and electrolyte excretion in the presence and absence of frusemide. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 483–90. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35.
	Tolvaptan C03X A01 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4). Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med posakonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tolvaptan. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger økning er påvist for andre kraftige hemmere av CYP3A4). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med ritonavir. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tolvaptan via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tolvaptan Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4, muligens noe mindre for verapamil). Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tolvaptan C03X A01 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4). Interaksjonsmekanisme Vorkonazol hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med vorikonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Samsca Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Diuretika C03 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av diuretika. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ireland MA, Vandongen R, Davidson L et al. Acute effects of moderate alcohol consumption on blood pressure and plasma catecholamines. Clin Sci (Lond). 1984; 66: 643-8. Potter JF, Watson RD, Skan W et al.The pressor and metabolic effects of alcohol in normotensive subjects. Hypertension. 1986; 8: 625-31. Puddey IB, Vandongen R, Beilin LJ et al. Alcohol stimulation of renin release in man: its relation to the hemodynamic, electrolyte, and sympatho-adrenal responses to drinking. J Clin Endocrinol Metab 1985; 61: 37-42.