Iqtopam

Forsiktighetsregler

Selvmordstanker, -atferd og depresjon: Er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptika, for ulike indikasjoner. Virkningsmekanismen er ukjent, og en økt risiko ved bruk av klonazepam kan ikke utelukkes. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker og -atferd, og passende behandling bør vurderes. Pasienten (og pleiere​/​omsorgspersoner) bør be om medisinsk rådgivning ved tegn til selvmordstanker eller -atferd. Pasienter med sykehistorie med depresjon​/​selvmordsforsøk skal holdes under nøye overvåkning. CNS: Skal kun brukes med særlig forsiktighet hos pasienter med spinale eller cerebellære ataksier. Kombinert bruk av alkohol​/​CNS-depressiver: Bør unngås da dette kan øke effekten av klonazepam, inkl. alvorlig sedasjon, klinisk relevant respiratorisk og​/​eller kardiovaskulær depresjon. Amnesi: Anterograd amnesi kan forekomme ved bruk av benzodiazepiner i terapeutiske doser, og risikoen øker med høyere doser. Myasthenia gravis: Særlig forsiktighet bør utvises ved myasthenia gravis pga. tilleggsrisiko for muskelsvakhet og respirasjonsdepresjon. Psykiske og paradoksale reaksjoner: Paradoksale reaksjoner, som rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggresjon, angst, vrangforestillinger, raseri, mareritt, hallusinasjoner, psykoser, upassende oppførsel og andre atferdsmessige symptomer er sett ved bruk av benzodiazepiner. Paradoksale reaksjoner kan være en klasseeffekt av benzodiazepiner og sees oftere hos barn og eldre. Hvis dette inntreffer skal gradvis seponering vurderes. Respiratoriske lidelser: Ved underliggende sykdommer i respirasjonssystemet (f.eks. kols) må dosen justeres nøye ut fra individuelle behov. Virkningen på respirasjonssystemet kan forsterkes ved underliggende obstruktiv sykdom i luftveiene eller hjerneskade, eller hvis det er gitt andre legemidler som undertrykker respirasjonen. Som regel kan virkningen unngås dersom dosen justeres nøye ut fra individuelle behov. Kombinasjon med annen antiepileptisk behandling: Se Interaksjoner. Seponering​/​dosereduksjon: Behandlingen skal ikke avbrytes brått. Ved behov for dosereduksjon eller seponering skal dette skje gradvis, og kombinasjon med andre antiepileptika anbefales. Se Seponering under Dosering. I.v. administrering: Må gis svært langsomt, med konstant overvåkning av EEG, respirasjon og blodtrykk. Rask injeksjon eller utilstrekkelig venediameter er assosiert med risiko for tromboflebitt, som kan føre til trombose. Respirasjonsdepresjon kan oppstå, spesielt etter i.v. administrering. Bivirkninger som påvirker nerve- og muskelsystemet, inkl. utmattelse, er vanlige og som regel forbigående. De oppstår vanligvis spontant ved behandling eller dosereduksjon, og kan delvis unngås ved å øke dosen langsomt i begynnelsen. Porfyri: Skal brukes med forsiktighet ved porfyri, pga. fare for å utløse porfyrianfall. Sykehistorie med alkohol-​/​narkotikamisbruk og avhengighet: Skal brukes med ekstrem forsiktighet ved sykehistorie med misbruk av alkohol eller narkotika, eller ved akutt forgiftning med alkohol eller narkotika. Benzodiazepiner kan gi fysisk og psykisk avhengighet. Særlig kan langtidsbehandling eller høye doser føre til reversible forstyrrelser som dysartri, redusert koordinasjon av bevegelser og unormalt ganglag (ataksi), nystagmus, synsforstyrrelser (diplopi) og anterograd amnesi. Amnestisk virkning kan være assosiert med upassende atferd. Ved visse former for epilepsi er det en mulighet for økt hyppighet av krampeanfall under langtidsbehandling. Risikoen for avhengighet​/​misbruk øker med dose og behandlingsvarighet. Den er også høyere ved sykehistorie med misbruk av narkotika​/​alkohol. Hvis pasienten har utviklet fysisk avhengighet, vil brå seponering ledsages av seponeringssymptomer. Under langtidsbehandling kan seponeringssymptomene utvikles etter lengre tids bruk, særlig ved høye doser eller hvis den daglige dosen reduseres raskt eller seponeres brått. Symptomene inkluderer tremor, svetting, agitasjon, søvnforstyrrelser og angst, hodepine, muskelsmerter, ekstrem angst, anspenthet, rastløshet, forvirring, irritabilitet og epileptiske krampeanfall som kan assosieres med den underliggende sykdommen. I alvorlige tilfeller kan det oppstå derealisasjon, depersonalisering, hyperakusi, nummenhet og kribling i ekstremiteter, overfølsomhet for lys, støy og fysisk kontakt eller hallusinasjoner. Siden risikoen for seponeringssymptomer er større etter brå seponering, bør brå seponering unngås og behandlingen, selv etter kun kort varighet, seponeres ved gradvis nedtrapping av daglig dose. Risikoen for seponeringssymptomer øker hvis benzodiazepiner administreres sammen med sedativer på dagtid (krysstoleranse). Eldre: Det må utøves særlig forsiktighet hos eldre i titreringsfasen. De farmakologiske effektene av benzodiazepiner er sterkere hos eldre. Dette kan gi økt muskelavslappende virkning (som kan føre til fall og frakturer), økt kardiorespiratorisk virkning og sterkere kognitive og sedative bivirkninger. Hjelpestoffer: Benzylalkohol: Inneholder 31 mg benzylalkohol pr. ampulle, tilsv. 31 mg​/​ml. Benzylalkohol kan gi allergiske reaksjoner. I.v. administrering av benzylalkohol er forbundet med alvorlige bivirkninger og død hos nyfødte (gasping-syndrom). Det er ukjent ved hvilken mengde benzylalkohol blir toksisk. Økt risiko for opphopning av benzylalkohol hos yngre barn. Større mengder må kun gis hvis strengt nødvendig. Det må utvises forsiktighet ved bruk av større volum, spesielt ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, graviditet eller amming, pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Etanol: Inneholder 158 mg alkohol (etanol) pr. ampulle, tilsv. 80% v​/​v. Mengden pr. dose tilsvarer <4 ml øl eller 2 ml vin, og vil sannsynligvis ikke påvirke ungdom eller voksne. Alkoholen kan påvirke effektene av andre legemidler. Samtidig bruk av legemidler som inneholder f.eks. propylenglykol eller etanol kan medføre opphopning av etanol og gi bivirkninger, særlig hos yngre barn med lav eller umoden metabolisme. Da preparatet vanligvis gis langsomt over 2 timer, kan effekten av alkoholen være lavere. Propylenglykol: Inneholder 805 mg propylenglykol pr. ampulle, tilsv. 805 mg​/​ml. Samtidig bruk med alle andre substrater for alkoholdehydrogenase, f.eks. etanol, kan gi bivirkninger hos barn <5 år. Propylenglykol kan nå fosteret og er påvist i morsmelk. Som en konsekvens, skal administrering av propylenglykol til gravide og ammende vurderes individuelt. Medisinsk overvåkning er nødvendig ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon pga. en rekke bivirkninger forbundet med propylenglykol, f.eks. forstyrrelser i nyrefunksjonen (akutt tubulær nekrose), akutt nyresvikt og forstyrrelser i leverfunksjonen. Bilkjøring og bruk av maskiner: Generelt har epilepsipasienter ikke tillatelse til å kjøre bil. Selv om tilstanden er godt regulert på klonazepam, må man være oppmerksom på at enhver økning av dose eller endring av doseringstidspunkt kan føre til endringer i reaksjonsevne, avhengig av individuell mottakelighet. Selv om klonazepam brukes som forskrevet, kan det gi reaksjoner i en slik grad at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner reduseres. Dette forsterkes ved alkoholinntak. Bilkjøring, bruk av maskiner og andre aktiviteter som krever økt oppmerksomhet, skal derfor unngås helt eller i hvert fall de første behandlingsdagene.