Invanz

MSD

Antibiotikum.

ATC-nr.: J01D H03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01D H03
Ertapenem
 
PNEC: 13 μg/liter
Salgsvekt: 4,56 kg
Miljørisiko: Bruk av ertapenem gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ertapenem har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ertapenem er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 18.05.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Ertapenem 1 g, natriumbikarbonat, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Behandling: Indisert til barn (3 måneder-17 år) og voksne for behandling av følgende infeksjoner som skyldes bakterier som er, eller sannsynligvis er, følsomme for ertapenem, og hvor parenteral terapi er påkrevd: Intraabdominale infeksjoner, lungebetennelse ervervet utenfor sykehus, akutte gynekologiske infeksjoner og hud- og bløtvevsinfeksjoner i foten pga. diabetes. Forebygging: Indisert hos voksne for å forebygge infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektivt kolorektalt inngrep. Generelt: Hensyn til offisielle retningslinjer angående hensiktsmessig bruk av antibakterielle midler bør tas.

Dosering

Behandlingstiden er 3-14 dager, men kan variere avhengig av infeksjonstype, alvorlighetsgrad og kausal(e) patogen(er). Etter klinisk bedring kan en gå over til et egnet oralt antibakterielt middel.
Behandling av intraabdominale infeksjoner, lungebetennelse ervervet utenfor sykehus, akutte gynekologiske infeksjoner og hud- og bløtvevsinfeksjoner i foten pga. diabetes: Voksne og ungdom 13-17 år: 1 g gis i.v. 1 gang daglig. Barn 3 måneder-12 år: 15 mg/kg gis i.v. 2 ganger daglig (må ikke overskride 1 g daglig).
Forebygging av infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektivt kolorektalt inngrep: Voksne: 1 g gis i.v. som 1 enkelt dose og fullføres innen 1 time før kirurgisk inngrep.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Kan brukes ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering nødvendig ved ClCR >30 ml/minutt/1,73 m2. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Ingen data for barn og ungdom med nedsatt nyrefunksjon finnes. Barn <3 måneder: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Anbefalt dose skal benyttes, unntatt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se ovenfor. Pasienter som får hemodialysebehandling: Bør ikke brukes pga. manglende sikkerhets- og effektdata som er utilstrekkelige til å støtte en doseanbefaling.
Tilberedning/Håndtering: Forlikelighet er ikke undersøkt og preparatet bør derfor ikke blandes med andre legemidler. Bruk ikke oppløsningsmidler eller infusjonsvæsker som inneholder dekstrose (glukose) til rekonstituering eller administrering av ertapenem. Rekonstituert oppløsning skal fortynnes med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%) umiddelbart etter tilberedning. Hetteglasset må først rekonstitueres og deretter fortynnes før administrering. Ertapenem er kompatibel med i.v. oppløsninger som inneholder heparinnatrium og kaliumklorid. Rekonstituert oppløsning bør kontrolleres visuelt for partikler og misfarging før administrering, såfremt beholderen gjør dette mulig. Oppløsningen varierer fra fargeløs til svakt gul. Fargevariasjoner innenfor dette spekteret påvirker ikke effekten. Ubrukt oppløsning bør destrueres. Rekonstituering: Innholdet i hetteglasset rekonstitueres med 10 ml vann til injeksjonsvæske eller natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%) til en oppløsning på ca. 100 mg/ml. Rist godt for å løse opp pulveret. Fortynning til bruk hos voksne og ungdom 13-17 år: Fortynning i 50 ml pose til en 1 g dose: Overfør innholdet i det rekonstituerte hetteglasset umiddelbart til en 50 ml pose med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%). Fortynning i 50 ml hetteglass til en 1 g dose: Fra et 50 ml hetteglass med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%) trekkes det opp 10 ml som kasseres. Innholdet i det rekonstituerte hetteglasset med 1 g Invanz overføres til 50 ml hetteglass med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%). Fortynning til bruk hos barn 3 måneder-12 år: Fortynning i pose eller hetteglass: Overfør et volum lik 15 mg/kg kroppsvekt (overskrid ikke 1 g/dag) til en pose eller et hetteglass med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%), til endelig konsentrasjon på 20 mg/ml eller mindre.
Administrering: Gis i.v. Bør gis som infusjon over en periode på 30 minutter. For instruksjon vedrørende tilberedning, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for ertapenem, et eller flere av hjelpestoffene eller andre karbapenemer. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon, alvorlig hudreaksjon) på andre typer betalaktamantibiotika (f.eks. penicilliner eller cefalosporiner).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Alvorlige og i noen tilfeller fatale overfølsomhetsreaksjoner er rapportert ved behandling med betalaktamer. Sannsynligheten for at disse reaksjonene skal forekomme, er høyere hos pasienter som tidligere har vist overfølsomhet for allergener. Før behandling påbegynnes, bør det undersøkes nøye om pasienten tidligere har hatt overfølsomhetsreaksjoner for penicilliner, cefalosporiner, andre betalaktamer eller andre allergener. Ved allergisk reaksjon må behandlingen avbrytes umiddelbart. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner krever akutt behandling. Superinfeksjon: Langvarig bruk kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer. Gjentatte vurderinger av pasientens tilstand er viktig. Ved superinfeksjon under behandlingen, bør passende tiltak iverksettes. Antibiotikaassosiert kolitt: Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt av mild til livstruende alvorlighetsgrad, er rapportert ved bruk av ertapenem. Dette bør tas i betraktning dersom diaré oppstår under eller like etter behandling. Seponering av ertapenem og spesifikk behandling av Clostridium difficile bør overveies. Legemidler som hemmer peristaltikken skal ikke gis. Anfall: Anfall er rapportert under behandling eller oppfølgingsperioden på 14 dager hos voksne pasienter som behandles med ertapenem (1 g 1 gang daglig). Anfall forekommer oftest hos eldre og pasienter med tidligere CNS-sykdommer (f.eks. hjerneskade eller historie med anfall) og/eller redusert nyrefunksjon. Samtidig bruk av ertapenem og valproinsyre/natriumvalproat er ikke anbefalt, se Interaksjoner. Suboptimal eksponering: Det kan ikke utelukkes at kirurgiske inngrep i få tilfeller overskrider 4 timer. Pasienten kan i slike tilfeller utsettes for suboptimal ertapenemkonsentrasjon og potensiell risiko for feilbehandling. Forsiktighet må utvises i slike sjeldne tilfeller. Hensyn ved bruk hos spesiell pasientgrupper: Erfaringen ved behandling av alvorlige infeksjoner er begrenset. Pasienter med «APACHE II-score» ≥15 er ikke vurdert. Effekten av ertapenem til behandling av lungebetennelse, ervervet utenfor sykehus forårsaket av penicillinresistente Streptococcus pneumoniae, er ikke klarlagt. Effekten av ertapenem ved behandling av infeksjoner i foten pga. av diabetes samtidig med osteomyelitt er ikke vurdert. Liten erfaring med ertapenem hos barn <2 år. I denne aldersgruppen bør en være spesielt påpasselig med å stadfeste infeksjonsorganismens følsomhet for ertapenem. Ingen data tilgjengelig for barn <3 måneder. Hjelpestoffer: Legemidlet inneholder ca. 137 mg natrium pr. hetteglass. Pasienter på kontrollert natriumdiett bør ta hensyn til dette. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten bør informeres om at svimmelhet og søvnighet er rapportert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D H03
Interaksjoner som skyldes hemming av P-gp-mediert clearance eller CYP-mediert clearance er lite sannsynlig. Det er rapportert valproinsyrereduksjon til under terapeutisk nivå, ved samtidig bruk av antibakterielle midler av typen karbapenemer. Dette kan føre til inadekvat kontroll av kramper. Samtidig bruk av ertapenem og valproinsyre/natriumvalproat anbefales derfor ikke, og alternativ behandling med antibakterielle eller antikrampemidler bør vurderes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke tilfredsstillende studier med gravide. Dyrestudier viser ingen skadelige effekter. Bør likevel ikke brukes under graviditet med mindre fordelene oppveier en mulig risiko for fosteret.
Amming: Går over i morsmelk. Kvinner som bruker ertapenem bør ikke amme pga. muligheten for bivirkninger hos spedbarnet.
Ertapenem

Bivirkninger

Voksne ≥18 år: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme og brekninger. Hjerte/kar: Komplikasjon med infusjonsvenen, flebitt/tromboflebitt. Hud: Utslett, kløe. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Økning i ALAT, ASAT, alkaliske fosfataser og trombocytter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, sure oppstøt, munntørrhet, dyspepsi, abdominale smerter. Hjerte/kar: Hypotensjon, sinus bradykardi. Hud: Erytem, urticaria. Infeksiøse: Oral candidiasis, candidasis, soppinfeksjon, pseudomembranøs enterokolitt, vaginitt. Luftveier: Dyspné, faryngealt ubehag. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, smaksforstyrrelse, anfall. Psykiske: Søvnløshet, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Økning av total, direkte og indirekte serumbilirubin, serumkreatinin, serumurea, serumglukose, reduksjon av hvite blodlegemer, trombocytter, segmenterte nøytrofile, hemoglobin og hematokrit, økning av antall eosinofile, aktivert partiell tromboplastintid, protrombintid, segmenterte nøytrofile, hvite blodlegemer, bakterier i urinen, hvite blodlegemer i urinen, epitelceller i urinen, røde blodlegemer i urinen, forekomst av gjærsopp i urinen, positiv for Clostridium difficile toksin. Øvrige: Bloduttredelse, asteni/tretthet, feber, ødem/hevelse, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Dysfagi, fekal inkontinens, bekkenperitonitt. Hjerte/kar: Arytmi, takykardi, økt blodtrykk, blødning. Hud: Dermatitt, avskalling. Immunsystemet: Allergi. Infeksiøse: Lungebetennelse, dermatomykose, postoperative sårinfeksjoner, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Genital blødning. Lever/galle: Kolecystitt, gulsott, leversykdom. Luftveier: Nesetetthet, hoste, neseblødning, pipelyd i brystet (rhonchi), hvesing. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkrampe, skuldersmerte. Nevrologiske: Skjelving, synkope. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, akutt nedsatt nyrefunksjon. Psykiske: Opphisselse, engstelse, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Svangerskap: Abort. Undersøkelser: Økning i LDH, serumfosfat og serumkalium, umodne nøytrofile, lymfocytter, metamyelocytter, monocytter, myelocytter, atypiske lymfocytter, urobilinogen, reduksjon av serumbikarbonat, serumkreatinin, serumkalium, antall lymfocytter. Øye: Sykdom i sklera. Øvrige: Hardhet på injeksjonsstedet, malaise. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Misfarging av tenner. Hud: Legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS-syndrom). Immunsystemet: Anafylaksi, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Hallusinasjoner, nedsatt bevissthetsnivå, dyskinesi, myoklonus, gangforstyrrelse. Psykiske: Endret mental status, inkl. aggresjon, delirium, manglende orienteringsevne. Barn og ungdom 3 måneder-17 år: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hud: Bleiedermatitt. Undersøkelser: Økning i ALAT og ASAT, reduksjon i antall nøytrofile. Øvrige: Smerte på infusjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Misfarging av feces, melena. Hjerte/kar: Hetetokter, hypertensjon. Hud: Erytem, utslett, petekkier. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Økning av antall blodplater, aktivert partiell tromboplastintid, protrombintid, reduksjon av hemoglobin. Øvrige: Brenning, kløe, erytem og varme på infusjonsstedet, erytem på injeksjonsstedet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Nevrologiske: Hallusinasjoner. Psykiske: Endret mental status, inkl. aggresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering er lite sannsynlig. Behandling: Behandlingen bør avbrytes, og generell støttebehandling gis inntil alt er utskilt via nyrene. Ertapenem kan til en viss grad fjernes ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For karbapenemer J01D H

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese ved binding til penicillinbindende proteiner (PBPer). Virksom mot en rekke grampositive og gramnegative aerobe og anaerobe bakterier.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon etter én enkel 30 minutters i.v. infusjon av 1 g til friske unge voksne (25-45 år) er 155 μg/ml (Cmax), 9 μg/ml og 1 μg/ml etter hhv. 0,5, 12 og 24 timer. AUC hos voksne øker nesten proporsjonalt i doseintervallet 0,5-2 g. Ingen akkumulering hos voksne etter multiple i.v. doser. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon etter én enkel 30 minutters i.v. infusjon av 15 mg/kg (opptil maks. dose på 1 g) hos barn 3-23 måneder er 103,8 μg/ml (Cmax), 13,5 μg/ml og 2,5 μg/ml etter hhv. 0,5, 6 og 12 timer. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon etter én enkel 30 minutters i.v. infusjon av 15 mg/kg (opptil maks. dose på 1 g) hos barn 2-12 år er 113,2 μg/ml (Cmax), 12,8 μg/ml og 3 μg/ml etter hhv. 0,5, 6 og 12 timer. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon etter én enkel 30 minutters i.v. infusjon av 20 mg/kg (opptil maks. dose på 1 g) hos ungdom 13-17 år er 170,4 μg/ml (Cmax), 7 μg/ml og 1,1 μg/ml etter hhv. 0,5, 12 og 24 timer.
Proteinbinding: Høy grad av binding til plasmaproteiner.
Fordeling: Vd: Ca. 0,11 liter/kg (voksne), 0,2 liter/kg (3 måneder-12 år) og 0,16 liter/kg (13-17 år).
Halveringstid: Ca. 4 timer (13-49 år), ca. 2,5 timer (3 måneder-12 år).
Metabolisme: Dehydropeptidase-1-mediert hydrolyse av betalaktamringen.
Utskillelse: Ca. 80% gjenfinnes i urinen og ca. 10% i feces hos friske voksne (23-49 år).

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares >25°C. Etter rekonstituering: Fortynnet oppløsning bør brukes umiddelbart. Hvis ikke brukt umiddelbart, er oppbevaringstiden brukerens ansvar. Fortynnet oppløsning (om lag 20 mg/ml ertapenem) er fysisk og kjemisk stabil i 6 timer ved romtemperatur (25°C) eller i 24 timer ved 2-8°C (i kjøleskap). Oppløsningen skal brukes innen 4 timer etter at den er tatt ut av kjøleskapet.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 24.02.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Invanz, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g1 stk. (hettegl.)
010234
Blå resept
Byttegruppe
496,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.