Indivina

Orion

Østrogen-progesteron kombinasjonspreparat.

ATC-nr.: G03F A12

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G03C A03
Østradiol
 
PNEC: 0,00029 μg/liter
Salgsvekt: 20,536624 kg
Miljørisiko: Bruk av østradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Østradiol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Østradiol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 1 mg/2,5 mg: Hver tablett inneh.: Østradiolvalerat 1 mg, medroksyprogesteronacetat 2,5 mg, laktosemonohydrat 83 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER 1 mg/5 mg: Hver tablett inneh.: Østradiolvalerat 1 mg, medroksyprogesteronacetat 5 mg, laktosemonohydrat 80,5 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER 2 mg/5 mg: Hver tablett inneh.: Østradiolvalerat 2 mg, medroksyprogesteronacetat 5 mg, laktosemonohydrat 79,5 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) av symptomer relatert til østrogenmangel hos kvinner med intakt uterus mer enn 3 år etter menopausen. Andrelinjebehandling ved osteoporoseprofylakse hos postmenopausale kvinner som har høy risiko for frakturer, og som ikke tåler andre legemidler godkjent for osteoporoseprofylakse eller der slike legemidler er kontraindisert. Begrenset erfaring med behandling av kvinner >65 år.

Dosering

1 tablett daglig uten tablettfritt intervall. Det anbefales å starte med tabletter 1 mg/2,5 mg. Avhengig av klinisk respons på behandlingen kan dosen deretter justeres etter behov. Medroksyprogesteronacetat (MPA) 2,5 mg er vanligvis tilstrekkelig til å forhindre gjennombruddsblødninger. Hvis slike blødninger oppstår og vedvarer, kan tabletter 1 mg/5 mg gis dersom forandringer i endometriet er utelukket. Hvis østradiolvalerat 1 mg ikke lindrer symptomene på østrogenmangel, kan tabletter 2 mg/5 mg gis. Kvinner med amenoré som ikke bruker HRT eller kvinner som skifter til Indivina fra et annet kontinuerlig, kombinert hormonelt substitusjonspreparat, kan begynne behandlingen når som helst. Kvinner som bytter til Indivina fra et syklisk substitusjonsregime, skal starte behandlingen 1 uke etter at syklusen er fullført. Effekten av østrogen på bentetthet er doseavhengig. Ved start og vedlikehold av behandling for postmenopausale symptomer bør den laveste effektive dose og korteste behandlingstid benyttes.
Glemt dose: Dersom pasienten glemmer en tablett, bør denne kastes. Glemte doser kan øke muligheten for gjennombruddsblødninger og sporblødninger.
Administrering: Oral bruk. Bør tas omtrent på samme tid hver dag. Svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Kjent, mistenkt eller tidligere brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige svulster (f.eks. endometriekreft). Udiagnostisert genitalblødning. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere idiopatisk eller aktiv venøs tromboemboli (dyp venetrombose, lungeemboli). Kjente trombofile lidelser (f.eks. protein C-, protein S- eller antitrombinmangel). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina pectoris, myokardielt infarkt). Akutt leversykdom eller tidligere leversykdom, så lenge verdiene fra leverfunksjonstester ikke er normalisert. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Porfyri.

Forsiktighetsregler

Ved behandling av postmenopausale symptomer, bør HRT kun startes hvis symptomene har negativ innvirkning på livskvaliteten. Grundig vurdering av nytte/risiko bør foretas minst én gang årlig, og behandlingen bør kun fortsette så lenge fordel oppveier risiko. Data vedrørende risiko ved bruk av HRT er begrenset. Absolutt risiko hos yngre er lav, og nytte/risiko kan være mer fordelaktig for disse enn hos eldre. Før behandlingen startes eller gjenopptas, bør det foretas grundig anamnese (inkl. familie). Utfra denne bør det gjennomføres en fysisk undersøkelse (inkl. bekken og bryst) mhp. forsiktighetsregler og kontraindikasjoner. Under behandlingen anbefales regelmessige tilpassede kontroller. Kvinner skal informeres om hvilke type endringer i brystene som skal rapporteres til lege. Brystundersøkelser, inkl. egnet screeningmetode f.eks. mammografi, bør utføres i overensstemmelse med godkjent screeningpraksis. Dersom noen av følgende tilstander er til stede, har forekommet og/eller er blitt forverret under graviditet eller ved tidligere hormonbehandling, bør pasienten følges nøye: Leiomyom/endometriose, risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer, f.eks. førstegrads arvelighet for brystkreft, hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, gallesten, migrene eller (alvorlig) hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma, otosklerose, arvelig angioødem. I sjeldne tilfeller kan ovennevnte tilstander vende tilbake eller forverres under behandlingen. Situasjoner som krever øyeblikkelig seponering: Ved kontraindikasjon, gulsott eller nedsatt leverfunksjon, signifikant økning i blodtrykk, ny forekomst av migrenelignende hodepine, graviditet. Ved intakt uterus er risiko for endometriehyperplasi og endometriekreft økt når østrogener administreres alene over lengre perioder. Økningen varierer fra 2-12 ganger sammenlignet med ikke-brukere, avhengig av dose og behandlingsvarighet. Etter behandlingsstans kan risikoen være økt i minst 10 år. Tilleggsbehandling med et syklisk progestogen i minst 12 dager pr. måned/28 dagers syklus eller kontinuerlig kombinert østrogen/progestogen-terapi hos ikke-hysterektomiserte kvinner forhindrer økt risiko assosiert med HRT med østrogen alene. Gjennombruddsblødninger og sporblødninger kan opptre i løpet av de første behandlingsmånendene. Dersom dette opptrer etter en tids behandling eller fortsetter etter seponering, bør årsaken undersøkes nærmere. Dette kan omfatte endometriell biopsi for å utelukke malignitet. Det er antydet økt risiko for brystkreft ved kombinasjon med østrogen/progestogen, muligens også ved HRT med østrogen alene. Ved kombinasjon med østrogen/progestogen er det rapportert 2 ganger økt risiko for brystkreft ved behandling >5 år. Ved østrogen alene er økt risiko tydelig innen få år etter behandlingsstart, men returnerer til utgangspunktet i løpet av få år (maks. 5 år) etter avsluttet behandling. HRT, spesielt kombinasjon av østrogen/progestogen, øker tettheten av brystvevet og kan vanskeliggjøre radiologisk diagnostikk av brystkreft. Ovarialkreft er langt mer sjeldent enn brystkreft. Metaanalyse antyder noe økt risiko for ovarialkreft ved HRT med østrogen alene eller østrogen-progestogen i kombinasjon. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter avsluttet behandling. Andre studier antyder at langtidsbruk av kombinasjons-HRT kan gi lik/noe lavere risiko. HRT er forbundet med en 1,3-3 ganger økt risiko for utvikling av venøs tromboembolisme (VTE), dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Forekomsten av slike hendelser er mer sannsynlig det første året med HRT. Økt risiko for VTE ved tidligere VTE/kjente trombofile lidelser. HRT er kontraindisert til denne gruppen, da HRT kan øke risikoen ytterligere. Kjente risikofaktorer for VTE omfatter bruk av østrogener, høy alder, større kirurgiske inngrep, forlenget immobilisering, fedme, graviditet/post partum, systemisk lupus erythematosus og kreft. Profylaktiske forholdsregler vurderes for å unngå VTE etter kirurgi. HRT anbefales stanset 4-6 uker før planlagt kirurgi som vil føre til forlenget immobilisering. Til kvinner uten tidligere VTE, men ved familiær forekomst i ung alder, kan screening tilbys etter nøye veiledning mht. begrensninger. Dersom alvorlig defekt avdekkes (f.eks. antitrombin, protein S- eller protein C-mangel) er HRT kontraindisert. Kvinner som allerede behandles kronisk med antikoagulantia må vurderes grundig mtp. nytte/risiko før igangsetting av HRT. Legemidlet bør seponeres ved VTE-utvikling etter nylig igangsatt behandling. Pasienten skal kontakte lege ved mulige symptomer på tromboemboli. HRT med østrogen/progestogen eller østrogen alene gir ingen beskyttelse mot hjerteinfarkt hos kvinner med eller uten eksisterende hjerte/karsykdom. Kombinasjon av østrogen/progestogen og østrogen alene er assosiert med 1,5 ganger høyere risiko for iskemisk slag. Relativ risiko endres ikke med alder eller tid etter menopause. Samlet risiko for slag ved HRT vil dermed øke med økende alder. Østrogener kan gi væskeretensjon, og pasienter med redusert hjerte- eller nyrefunksjon må derfor følges nøye. Pasienter med terminal nyresykdom bør følges nøye mht. plasmanivåer av virkestoffene. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi skal følges nøye da det er rapportert om sjeldne tilfeller av kraftig økning i plasmatriglyserider, som har ført til pankreatitt. Østrogen øker mengden av tyroksinbindende globulin (TBG), og fører til økte nivåer av sirkulerende thyreoideahormoner, målt ved proteinbundet jod, T4-nivåer eller T3-nivåer. Konsentrasjoner av fritt T4 og fritt T3 er uendret. Andre bindingsproteiner kan være forhøyet i serum, f.eks. kortikosteroidbindende globulin (CBG), kjønnshormonbindende globulin (SHBG), som fører til økning av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnssteroider. Frie eller biologiske aktive hormonkonsentrasjoner er uendrede. Andre plasmaproteiner kan være forhøyet (angiotensinogen/renin-substrat, α1-antitrypsin, ceruloplasmin). Kloasme kan forekomme, spesielt ved tidligere chloasma gravidarum. Ved tendens til å utvikle kloasme bør soleksponering/ultrafiolett stråling minimeres. HRT forbedrer ikke kognitiv funksjon. Det foreligger indikasjoner på økt risiko for mulig demens ved start av kontinuerlig behandling etter fylte 65 år.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03F A12
Metabolisme av østrogener og progestogener kan være økt ved samtidig bruk av stoffer som er kjent for å indusere enzymer som deltar i metabolisme av legemidler, spesielt CYP450-enzymer, slik som antikonvulsiva og antiinfektiva. Ritonavir, nelfinavir og johannesurt (prikkperikum) kan indusere metabolisme av østrogener og progestogener og gi nedsatt effekt og forandringer i livmorens blødningsprofil.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet.
Amming: Skal ikke brukes under amming.
Medroksyprogesteron|Østradiol

Bivirkninger

Vanligst er brystspenning (10,6%). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, magekramper, flatulens. Hjerte/kar: Hetetokter. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter/ømhet, gjennombruddsblødning/spotting, vaginal sekresjon, lidelser i vulva/vagina, menstruasjonsforstyrrelser. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Depresjon, nervøsitet, letargi. Stoffskifte/ernæring: Ødemer, vektøkning, vektreduksjon. Øvrige: Økt svetting. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Konstipasjon, dyspepsi1, diaré1, rektale lidelser1. Hjerte/kar: Hjertebank, hypertensjon1, overfladisk flebitt, purpura1. Hud: Akne, alopesi, tørr hud, negleforandringer1, hudknuter1, hirsutisme1, pannikulitt, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Brystforstørrelse, brystømhet, endometriell hyperplasi, uterine lidelser1. Luftveier: Dyspné1, rhinitt1. Muskel-skjelettsystemet: Leddlidelser, muskelkramper. Nevrologiske: Migrene, parestesi, tremor1. Nyre/urinveier: Økt vannlatingsfrekvens/-trang, urininkontinens, cystitt1, misfarging av urin1, hematuri1. Psykiske: Angst, insomni, apati, følelsesmessig labilitet, konsentrasjonsvansker, endringer i humør/libido, eufori1, rastløshet1. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, hyperkolesterolemi1. Svulster/cyster: Benign brystneoplasi, benign endometrial neoplasi. Øye: Synshemming, tørre øyne. Øvrige: Fatigue, avvikende laboratorietester1, asteni1, feber1, influensalignende syndrom1, generell uvelhet1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré, premenstrueltlignende syndrom. Lever/galle: Endret leverfunksjon/galledrenering. Øye: Intoleranse mot kontaktlinser. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Abdominale smerter, abdominal distensjon. Hjerte/kar: Cerebral iskemisk hendelse. Hud: Eksem. Immunsystemet: Forverring av arvelig angioødem. Lever/galle: Kolestatisk ikterus. Svulster/cyster: Uterusmyomer. 1Rapportert som enkelttilfeller. Kan ikke fastslås om frekvensen er mindre vanlige eller sjeldne.Andre rapporterte bivirkninger i forbindelse med østrogen/progestogenbehandling: Sykdom i galleblære, myokardialt infarkt, hud- og underhudssykdommer som kloasme, erythema multiforme, mulig demens >65 års alder, pankreatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, hodepine og blødninger fra livmor.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For østrogener G03C og progestogener G03D

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Aktiv substans av østrogenvalerat, syntetisk 17β-østradiol, er kjemisk og biologisk identisk med endogent østradiol. Medroksyprogesteron (MPA) er et derivat av naturlig progesteron 17β-hydroksy-6-metylprogesteron. Østradiol erstatter redusert østrogenproduksjon. Østrogen forebygger tap av benmasse som følge av menopause eller ovariektomi. Effekten av østrogener på benmineraltettheten (BMD) er doseavhengig. Forebygging av osteoporose synes å være effektiv så lenge behandlingen pågår. Etter avbrutt behandling reduseres benmassen med samme hastighet som hos ubehandlede kvinner. Bruk av HRT, alene eller i kombinasjon med progestogen, reduserer risikoen for frakturer i hofte, ryggrad og andre osteoporotiske frakturer hos friske kvinner. HRT kan også forebygge frakturer ved lav bentetthet og/eller manifest osteoporose, men dette er ikke tilstrekkelig bevist. MPA forårsaker en overgang fra proliferativ fase til sekretorisk fase i endometriet og reduserer i høy grad den østrogeninduserte risikoen for endometriehyperplasi hos kvinner med intakt uterus.
Absorpsjon: Østradiolvalerat hydrolyseres raskt av esteraser til østradiol. Tmax 4-6 timer. MPA absorberes i liten grad, Tmax<2 timer.
Proteinbinding: Sirkulerende østradiol er hovedsakelig bundet til serumalbumin og kjønnshormonbindende globulin (SHBG). MPA: Over 90% bundet til plasmaproteiner, hovedsakelig til albumin.
Halveringstid: MPA: Ca. 24 timer.
Metabolisme: Østradiol og MPA: Hovedsakelig i lever.
Utskillelse: Østradiol: Hovedsakelig via urin. MPA: Urin og galle.

Sist endret: 06.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.05.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Indivina, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/2,5 mg28 stk. (kalenderpakn.)
575290
-
-
134,40CSPC_ICON
3 × 28 stk. (kalenderpakn.)
575332
-
-
330,90CSPC_ICON

Indivina, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/5 mg3 × 28 stk. (kalenderpakn.)
575456
-
-
327,50CSPC_ICON

Indivina, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/5 mg3 × 28 stk. (kalenderpakn.)
575779
-
-
327,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bmd: (BMD: Bone Mineral Density) BMD står for benmineraltetthet og er et mål på hvor holdbart skjelettet er. Den måles ved å ta røntgenbilde av skjelettet. BMD-måling brukes for å undersøke om man har benskjørhet.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.