Increlex

Ipsen

Rekombinant insulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1).

ATC-nr.: H01A C03

  

  Mecasermin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 H01A C03
Mecasermin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.08.2017) er utarbeidet av IPSEN.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Mekasermin 10 mg, benzylalkohol, natriumklorid, polysorbat 20, konsentrert eddiksyre, natriumacetat, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Langtidsbehandling av vekstforstyrrelse hos barn og ungdom fra 12-18 år med alvorlig primær mangel på insulinlignende vekstfaktor 1 (primær IGF-1). Alvorlig primær mangel på IGF-1 er definert ved: Høyde SDS ≤-3 og basale IGF 1-nivåer under 2,5-prosentilen for alder og kjønn og tilstrekkelig nivå av veksthormon (GH), eksklusjon av sekundære former for mangel på IGF-1 som underernæring/feilernæring, hypotyreoidisme eller kronisk behandling med farmakologiske doser av antiinflammatoriske steroider. Alvorlig primær mangel på IGF-1 omfatter pasienter med mutasjoner i veksthormonreseptoren, i signalveien for veksthormonreseptoren og IGF-1 gendefekter. Disse mangler ikke veksthormon og kan derfor ikke forventes å respondere adekvat på eksogen veksthormonbehandling. I noen tilfeller, når det anses som nødvendig, kan en IGF-1-generasjonstest assistere i diagnostisering.

Dosering

Individuell. Behandling utføres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av vekstforstyrrelser. Anbefalt startdose 0,04 mg/kg 2 ganger daglig. Dersom det ikke forekommer signifikante bivirkninger i løpet av minst 1 uke, kan dosen økes trinnvis med 0,04 mg/kg til maks. dose 0,12 mg/kg 2 ganger daglig. Doser >0,12 mg/kg 2 ganger daglig er ikke undersøkt hos barn med alvorlig primær mangel på IGF-1. Dersom anbefalt dose ikke tolereres, kan lavere dose vurderes. Ved hypoglykemi, til tross for adekvat matinntak, bør dosen reduseres. Behandlingseffekt skal evalueres mhp. veksthastighet.
Glemt/utelatt dose: Mekasermindosen skal aldri økes for å erstatte én eller flere utelatte doser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Pga. begrensede data hos barn med nedsatt lever-/nyrefunksjon bør dosen tilpasses individuelt. Barn <2 år: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Bør ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Administreres s.c., se pakningsvedlegget. Laveste dose gis rett før eller etter mat. Bør ikke gis hvis pasienten ikke er i stand til å spise. Injeksjonsstedet bør varieres for hver injeksjon. Skal ikke administreres i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv eller mistenkt neoplasi. Ved tegn på neoplasi skal behandlingen avbrytes. Bruk hos for tidlig fødte barn eller nyfødte pga. innhold av benzylalkohol.

Forsiktighetsregler

Behandling bør revurderes ved uteblitt respons etter 1 år. Thyreoideaforstyrrelser og ernæringsmangler bør korrigeres før behandlingsstart. Mekasermin erstatter ikke veksthormonbehandling. Bør ikke brukes til vekstfremming ved lukkede epifyser. Hypoglykemi og diabetes: Forsiktighet bør utvises hos små barn, barn som tidligere har hatt hypoglykemi og barn med uregelmessig matinntak. Høyrisikoaktiviteter bør unngås 2-3 timer etter dosering, spesielt ved behandlingsstart, inntil veltolerert dosering er etablert. Ved bevisstløshet hos personer med alvorlig hypoglykemi eller når mat ikke kan inntas på normal måte, kan injisering av glukagon være nødvendig. Glukagon bør være tilgjengelig for personer med tidligere alvorlig hypoglykemi. Ved første gangs forskrivning bør foresatte gis opplæring i tegn, symptomer og behandling av hypoglykemi, inkl. injeksjon av glukagon. Ved diabetes kan det være behov for å redusere dosen av insulin og/eller andre hypoglykemiske legemidler. Hjerte/kar: Ekkokardiogram anbefales før oppstart og ekkokardiografi bør også utføres ved avsluttet behandling. Ved unormale funn i ekkokardiogram eller kardiovaskulære symptomer, bør regelmessig ekkokardiografi foretas. Hypertrofi: Hypertrofi av lymfatisk vev forbundet med komplikasjoner som snorking, søvnapné og kroniske effusjoner i mellomøret kan forekomme. Bør undersøkes regelmessig og dersom symptomer oppstår for å utelukke potensielle komplikasjoner eller igangsette relevant behandling. Intrakraniell hypertensjon: Intrakraniell hypertensjon med papillødem, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og/eller oppkast kan forekomme, opphører etter seponering. Fundoskopi anbefales ved oppstart, regelmessig under behandlingen og ved kliniske symptomer. Tilstander forbundet med veksthormonbehandling: Glidning av femurhodets epifyseskive (som potensielt kan føre til avaskulær nekrose) og progresjon av skoliose kan forekomme ved rask vekst. Disse tilstandene, samt andre tegn og symptomer forbundet med veksthormonbehandling, bør overvåkes. Halting eller hofte- eller knesmerter bør undersøkes. Systemiske/lokale reaksjoner på injeksjonsstedet: Systemiske eller lokale reaksjoner på injeksjonsstedet slik som overfølsomhet, urticaria, pruritus og erytem kan forekomme. Få tilfeller av anafylaktisk reaksjon er sett. Foresatt og pasient skal informeres om mulighet for slike reaksjoner og om at behandling skal avbrytes og medisinsk hjelp oppsøkes øyeblikkelig ved systemisk allergisk reaksjon. Antistoff: Ved allergiske reaksjoner med uventede høye blodverdier av IGF-1 etter injeksjon eller uteblitt vekstrespons uten påvist årsak, kan årsaken være antistoffrespons på injisert IGF-1, med utvikling av anti-IGF-1 IgE, hhv. vedvarende eller nøytraliserende antistoffer. Antistofftesting skal da vurderes. Vekstreduksjon som en konsekvens av antistoffdannelsen er ikke sett. Hjelpestoff: Inneholder benzylalkohol som kan forårsake forgiftninger og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn <3 år (se Kontraindikasjoner). Bilkjøring og bruk av maskiner: Hypoglykemi er en svært vanlig bivirkning og kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier er utilstrekkelige for å utrede reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre strengt nødvendig. Negativ graviditetstest før oppstart og sikker prevensjon under bruk anbefales hos fertile kvinner.
Amming: Anbefales ikke pga. utilstrekkelig data vedrørende utskillelse i morsmelk.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Oppkast, smerter i øvre del av abdomen. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ekstremitetssmerter. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øre: Mellomørebetennelse. Øvrige: Hypertrofi på injeksjonsstedet, blåmerker på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Hypertrofi av thymus. Gastrointestinale: Abdominale smerter. Hjerte/kar: Unormal hjertelyd, takykardi. Hud: Hudhypertrofi, unormal hårstruktur. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Luftveier: Søvnapnésyndrom, hypertrofi av adenoid vev, tonsillehypertrofi, snorking. Muskel-skjelettsystemet: Skoliose, myalgi. Nevrologiske: Kramper, svimmelhet, skjelving. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemisk anfall, hyperglykemi. Svulster/cyster: Melanocytiske nevus. Øre: Hypoakusis, øresmerter, væske i mellomøret. Øye: Papillødem. Øvrige: På injeksjonsstedet: Smerter, reaksjoner, hematom, erytem, indurasjon, blødning, irritasjon. Behov for innsettelse av dren i øret. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Kardiomegali, ventrikulær hypertrofi, nedsatt funksjon av mitralklaff, nedsatt funksjon av trikuspidalklaff. Nevrologiske: Benign intrakraniell hypertensjon. Psykiske: Depresjon, nervøsitet. Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Utslett/opphovning på injeksjonsstedet, lipohypertrofi. Ukjent frekvens: Hud: Alopesi. Immunsystemet: Systemisk hypersensitivitet (anafylaksi, generalisert urticaria, angioødem, dyspné), lokale allergiske reaksjoner på injeksjonsstedet (kløe, urticaria).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hypoglykemi. Langvarig overdosering kan gi symptomer på akromegali eller gigantisme.
Behandling: Lindre hypoglykemisk effekt. Inntak av oral glukose eller mat. Ved bevissthetstap kan det gis glukose i.v. eller glukagon parenteralt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01A C03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: IGF-1 er den viktigste hormonelle mediator for høydevekst. I målvev bindes IGF-1 til type 1 IGF-1-reseptoren. Reseptoraktivering induserer en rekke prosesser og gir høydevekst. De metabolske aktivitetene til IGF-1 er delvis rettet mot stimulering av opptak av glukose, fettsyrer og aminosyrer.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet etter s.c. administrering ca. 100% (friske personer).
Proteinbinding: Bundet til 6 IGF-bindingsproteiner (IGFBP) i blod, ca. 80% bundet som kompleks med IGFBP-3 og syrelabil subenhet.
Fordeling: 0,257 (±0,073) liter/kg ved s.c. dose på 0,045 mg/kg. Antas å øke ved økende dose.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 5,8 timer ved s.c. dose på 0,12 mg/kg.
Metabolisme: Lever og nyre.
Utskillelse: Clearance omvendt proporsjonal med serumnivå av IGFBP-3. Total systemisk clearance 0,04 liter/time/kg ved 3 mg/liter IGFBP-3.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter anbrudd: Oppbevares i maks. 30 dager ved 2-8°C.

Andre opplysninger

Preparatet er godkjent på særskilt grunnlag. Full dokumentasjon er hittil ikke mulig pga. lav sykdomsinsidens.

Sist endret: 30.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Increlex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml1 × 4 ml (hettegl.)
481807
H-resept
-
7708,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akromegali: Sykdom som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.