Imovane

Hypnotikum.

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 7,5 mg: Hver tablett inneh.: Zopiklon 5 mg, resp. 7,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Forbigående og kortvarig behandling av søvnvansker hos voksne. Støtteterapi i begrenset tid ved kroniske søvnvansker hos voksne.

Dosering

Behandlingen bør være så kortvarig som mulig (<2-4 uker inkl. seponeringstid) og med lavest mulig dose. I visse tilfeller kan bruk utover maks. behandlingstid være nødvendig. Dette bør ikke forekomme uten evaluering av pasientens status, ettersom risikoen for misbruk og avhengighet øker med behandlingens varighet. Skal tas som 1 dose og det skal ikke tas flere doser samme natt. Dosen tilpasses alder, vekt, allmenntilstand, type søvnforstyrrelse.
Innsovningsvansker, forstyrret nattesøvn: Voksne: 5 mg. Kan økes til 7,5 mg. Eldre: 3,75 mg (¹/₂ tablett à 7,5 mg). Kan økes til 5 mg (inntil 7,5 mg ved forstyrret nattesøvn).
For tidlig oppvåkning: Voksne: 7,5 mg. Eldre: 5 mg. Kan økes til 7,5 mg. Bør gis intermitterende.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Dosen må reduseres gradvis, spesielt etter langvarig behandling, se Forsiktighetsregler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Startdosen bør være 3,75 mg. Forsiktighet bør utvises. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke klarlagt, bør derfor ikke brukes. Kronisk respirasjonssvikt: Startdosen bør være 3,75 mg.

Administrering: Skal tas kort tid før en går til sengs. Kan tas med eller uten mat. Tabletter 7,5 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Myasthenia gravis. Alvorlig leverinsuffisiens. Søvnapné. Alvorlig respirasjonssvikt.

Forsiktighetsregler

Kan gi respirasjonsdepresjon, forholdsregler bør tas ved nedsatt respiratorisk lungefunksjon. Risiko ved samtidig bruk av opioider: Samtidig bruk med opioider kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død, og bør kun brukes hvis alternativ behandling ikke er mulig. Begrens dosen og varigheten ved samtidig bruk. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales sterkt å gjøre pasienten og ev. omsorgspersoner oppmerksom på disse symptomene. Avhengighet, misbruk: Bruk kan gi misbruk og/eller fysisk og psykisk avhengighet. Risikoen øker med økt dose, økt behandlingsvarighet, tidligere psykisk sykdom og/eller alkohol-, stoff- eller legemiddelmisbruk, avhengighet og bruk av andre psykotrope legemidler. Bør brukes under nøye oppsyn hos pasienter med nåværende eller tidligere alkohol-, stoff- eller legemiddelmisbruk eller avhengighet. Om fysisk avhengighet er utviklet, vil en brå behandlingsstopp etterfølges av abstinenssymptomer som hodepine, muskelsmerter, ekstrem angst, anspenthet, rastløshet, forvirringstilstand og irritabilitet. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer oppstå: Derealisasjon, depersonalisering, hyperakusis, nummenhet, kriblende følelse i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, lyd og fysisk kontakt, hallusinasjoner eller epileptisk anfall. Søvnvansker: Søvnvansker kan bero på psykisk eller somatisk sykdom og bør utredes. Behandling bør være av kort varighet eller intermitterende for å redusere risikoen for seponeringsproblemer. Brå seponering kan lede til tiltagende urolig søvn noen netter. Øvrige: Samtidig bruk av alkohol bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved nedsatt allmenntilstand og hos misbrukere. Seponering og rebound insomni: Ved seponering kan det oppstå et forbigående syndrom der symptomene som førte til behandling med sedativer/hypnotika gjentar seg i forsterket grad. Risiko for slike problemer er større etter plutselig avbrytelse av zopiklonbehandling, spesielt etter langvarig behandling. Det anbefales derfor å informere pasienten om dette og at dosen reduseres gradvis. For kortvirkende hypnotika er det tegn på at nedtrappingssymptomer kan sees innenfor doseringsintervallene, spesielt når dosen er høy. Anterograd amnesi: Kan gi hukommelsessvikt, spesielt hvis søvnen blir avbrutt eller tidspunktet for legging blir forsinket etter inntak. For å redusere mulighetene for utvikling av anterograd amnesi bør pasienten instrueres i at preparatet må tas rett før sengetid og at man er sikker på å få en hel natts uforstyrret søvn. Andre psykiatriske og paradoksale reaksjoner: Slike reaksjoner, f.eks. rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggresjon, vrangforestillinger, sinne, mareritt, hallusinasjoner, psykoser, abnorm oppførsel og andre atferdsforstyrrelser, er kjent ved zopiklonbruk og forekommer oftere hos barn og eldre. Hvis disse oppstår bør zopiklon seponeres. Søvnambulisme og assosiert atferd: Søvngjengeri og annen assosiert atferd som å kjøre i søvne, lage mat, spise eller telefonere i søvne, spesielt dersom dette har skjedd tidligere, er rapportert hos pasienter som har tatt zopiklon og ikke vært helt våkne. Inntak av doser høyere enn anbefalt maks. dose, eller bruk i kombinasjon med alkohol eller andre CNS-dempende midler, synes å øke risikoen for slik atferd. Det bør sterkt vurderes å seponere zopiklon for pasienter som utviser slik atferd. Selvmordstanker, selvmordsforsøk, selvmord og depresjon: Det er sett økt forekomst av selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter med eller uten depresjon, behandlet med benzodiazepiner og andre hypnotika, inkl. zopiklon. Årsakssammenheng er ikke etablert. Skal ikke brukes som eneste behandling mot depresjoner eller depresjonsrelatert angst (kan føre til selvmordsrelaterte bivirkninger hos disse pasientene). Bilkjøring og bruk av maskiner: Pga. CNS-dempende effekt er det risiko for psykomotorisk svekkelse, inkl. nedsatt kjøreevne. Risikoen økes dersom zopiklon tas <12 timer før aktiviteter som krever mental årvåkenhet, det tas høyere dose enn anbefalt, eller ved samtidig bruk av andre CNS-dempende midler, alkohol eller legemidler som øker plasmakonsentrasjonen av zopiklon. Pasienten skal advares mot å utføre risikofylte aktiviteter som krever full mental årvåkenhet eller motorisk koordinasjon, f.eks. å betjene maskiner eller kjøring, etter bruk av zopiklon, særlig de første 12 timer etter inntak.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Virkning kan forsterkes av hypnotika, anxiolytika, sedativer, antidepressiver, narkotiske analgetika, generelle anestetika, nevroleptika, sederende antihistaminer, antiepileptika og alkohol. Narkotiske analgetika kan gi forsterkning av eufori og føre til økt psykisk avhengighet. Hypnotisk effekt kan bli forsterket av erytromycin og svekket av rifampicin. Plasmanivåene av zopiklon kan øke ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere, og avta ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer. Samtidig bruk av opioider øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død pga. additiv CNS-hemmende effekt, se Forsiktighetsregler.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Zopiklon går over placenta, bruk er ikke anbefalt under graviditet. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte effekter mtp. reproduksjonstoksisitet. Data fra kohortstudier ikke gitt holdepunkter for økt forekomst av misdannelser etter eksponering for benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende substanser i 1. trimester. Økt insidens av leppe- og ganespalte er sett etter bruk av benzodiazepiner under graviditet. Redusert fosterbevegelse og endringer i fosterets hjertefrekvens er sett etter bruk av benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende substanser under 2. og 3. trimester. Bruk av zopiklon sent i graviditeten eller under fødselen kan påvirke det nyfødte barnet, f.eks. i form av hypotoni, hypotermi, problemer med å mate barnet (floppy infant syndrome) og respirasjonsdepresjon. Alvorlig neonatal respirasjonsdepresjon er sett. Nyfødte barn av mødre som har brukt sedativa/hypnotika over en lengre periode i siste delen av svangerskapet kan ha utviklet fysisk avhengighet, og det er en risiko for at de kan få postnatale abstinenssymptomer. Hensiktsmessig overvåkning av den nyfødte i tiden etter fødsel er anbefalt. Hvis zopiklon forskrives til en kvinne i fertil alder skal hun rådes til å kontakte sin behandlende lege i forbindelse med seponering ved planlagt eller mistenkt graviditet.

Amming: Går over i morsmelk (melk:plasmaforhold på 0,5). Diende barn får i seg 1,4% av morens vektjusterte dose. Bør ikke brukes under amming.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Munntørrhet
Mindre vanlige	Fordøyelsesbesvær, kvalme, oppkast
Ukjent frekvens	Dyspepsi
Generelle
Mindre vanlige	Fatigue
Hud
Sjeldne	Kløe, utslett
Immunsystemet
Svært sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, angioødem
Lever/galle
Svært sjeldne	Mild til moderat økning i transaminase- og/eller alkalisk fosfataseverdier i blod
Luftveier
Sjeldne	Dyspné
Ukjent frekvens	Respirasjonsdepresjon
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Muskelsvakhet
Nevrologiske
Vanlige	Dysgeusi (bitter smak), somnolens, tretthet om morgenen
Mindre vanlige	Hodepine, svimmelhet
Sjeldne	Anterograd amnesi
Ukjent frekvens	Ataksi, kognitive forstyrrelser (f.eks. svekket hukommelse, endret oppmerksomhet, taleforstyrrelse), parestesi
Psykiske
Mindre vanlige	Agitasjon, mareritt
Sjeldne	Aggresjon, angst, dysfori, forvirring, hallusinasjon, irritabilitet, libidoforstyrrelse, psykose, svekket konsentrasjonsevne
Ukjent frekvens	Legemiddelavhengighet, rastløshet, seponeringssymptomer, sinne, somnambulisme, unormal atferd (mulig assosiert med amnesi), vrangforestilling
Skader/komplikasjoner
Sjeldne	Fall (spesielt eldre)
Øye
Ukjent frekvens	Diplopi

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Munntørrhet
Nevrologiske	Dysgeusi (bitter smak), somnolens, tretthet om morgenen
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Fordøyelsesbesvær, kvalme, oppkast
Generelle	Fatigue
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Psykiske	Agitasjon, mareritt
Sjeldne
Hud	Kløe, utslett
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Anterograd amnesi
Psykiske	Aggresjon, angst, dysfori, forvirring, hallusinasjon, irritabilitet, libidoforstyrrelse, psykose, svekket konsentrasjonsevne
Skader/komplikasjoner	Fall (spesielt eldre)
Svært sjeldne
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioødem
Lever/galle	Mild til moderat økning i transaminase- og/eller alkalisk fosfataseverdier i blod
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Dyspepsi
Luftveier	Respirasjonsdepresjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet
Nevrologiske	Ataksi, kognitive forstyrrelser (f.eks. svekket hukommelse, endret oppmerksomhet, taleforstyrrelse), parestesi
Psykiske	Legemiddelavhengighet, rastløshet, seponeringssymptomer, sinne, somnambulisme, unormal atferd (mulig assosiert med amnesi), vrangforestilling
Øye	Diplopi

Behandlingen kan, selv i terapeutiske doser, føre til utvikling av fysisk avhengighet. Opphør av behandlingen kan føre til seponeringssymptomer eller rebound effekt, se Forsiktighetsregler. Psykisk avhengighet kan forekomme. Misbruk er sett. Seponeringssymptomene varierer og kan inkludere rebound insomni, myalgi, angst, tremor, svette, agitasjon, forvirring, hodepine, palpitasjoner, takykardi, delirium, mareritt og irritabilitet. Ved alvorlige tilfeller kan følgende symptomer oppstå: Derealisasjon, depersonalisering, hyperakusi, nummen og kriblende følelse i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, støy og fysisk kontakt, hallusinasjoner. I svært sjeldne tilfeller kan krampeanfall forekomme.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Klassifisering: Benzodiazepinlignende hypnotikum, syklopyrrolonderivat.

Virkningsmekanisme: CNS-dempende. Høy affinitet for bindingssteder innenfor GABA-reseptorkomplekset, der det forsterker den normale transmisjonen av GABA. Hurtig innsettende effekt (ca. 30 minutter), forkorter innsovningstiden, forlenger søvnens varighet og minsker antallet nattlige oppvåkninger. Mengden av REM-søvn og dyp søvn (stadium III og IV) opprettholdes.

Absorpsjon: T_max: 1-2 timer. Biotilgjengelighet ca. 80%.

Proteinbinding: Ca. 45%.

Fordeling: Vd: 1,3-1,5 liter/kg.

Halveringstid: 4-6 timer, økende til 7 timer hos eldre. Betydelig forlenget ved leversvikt.

Metabolisme: Hovedsakelig hepatisk via CYP3A4 og CYP2C8.

Utskillelse: Renal (ca. 80%) og fekal (ca. 16%).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Imovane, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg	10 stk. (blister) 085852	Blå resept Byttegruppe	72,50 (trinnpris 66,10)	B
	30 stk. (blister) 085860	Blå resept Byttegruppe	97,50 (trinnpris 85,30)	B
	100 stk. (blister) 085878	Blå resept Byttegruppe	185,00 (trinnpris 119,70)	B
7,5 mg	10 stk. (blister) 087304	Blå resept Byttegruppe	77,50 (trinnpris 66,10)	B
	30 stk. (blister) 087312	Blå resept Byttegruppe	112,50 (trinnpris 85,30)	B
	100 stk. (blister) 087320	Blå resept Byttegruppe	235,00 (trinnpris 121,20)	B

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 02.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.06.2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Amnesi (Hukommelsestap, Minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiepileptika (Antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Anxiolytika (Anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

Ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP2C8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Eufori (Oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

GABA: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Nevroleptika (Antipsykotikum, Antipsykotika, Nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Opioid (Opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	7.0x7.0 mm
Farge:	Hvit

Form:	Oval
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	5.0x10.0 mm
Farge:	Hvit

Imovane

Indikasjoner

Dosering

Imovane «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 5 mg

Imovane «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 7,5 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Imovane

Reseptgruppe B. Vanedannende legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Imovane «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 5 mg

Imovane «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 7,5 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC