Imodium Comp

McNeil

Antidiarroikum.

ATC-nr.: A07D A53

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 A07D A03
Loperamid
 
PNEC: 50 μg/liter
Salgsvekt: 31,538166 kg
Miljørisko: Bruk av loperamid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Loperamid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at loperamid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 10.11.2015) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A03A X13
Silikonforbindelser
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av silikonforbindelser kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av silikonforbindelser kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at silikonforbindelser er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.02.2015) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 2 mg/125 mg: Hver tablett inneh.: Loperamidhydroklorid 2 mg, simetikon tilsv. dimetikon 125 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner:

Symptomatisk behandling av akutt diaré hos voksne og barn >12 år dersom den er ledsaget av luftrelatert abdominalt ubehag som oppblåsthet, mageknip eller flatulens.

Dosering:

Voksne >18 år: Start med 2 tabletter. Deretter tas 1 tablett etter hver løs avføring. Døgndosen må ikke overskride 4 tabletter. Maks. behandlingstid er 2 dager.
Ungdom 12-18 år: Start med 1 tablett. Deretter tas 1 tablett etter hver løs avføring. Døgndosen må ikke overskride 4 tabletter. Maks. behandlingstid er 2 dager.
Barn <12 år: Kontraindisert til barn <12 år.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon grunnet førstepassasje-metabolisme. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er unødvendig. Eldre: Dosejustering er unødvendig.
Administrering: Bør svelges hele med væske.

Kontraindikasjoner:

Barn <12 år. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Akutt dysenteri, karakterisert ved blodig avføring og høy feber. Akutt ulcerøs kolitt. Pseudomembranøs kolitt assosiert med bredspektret antibiotika. Bakteriell enterokolitt forårsaket av invasive organismer som Salmonella, Shigella og Campylobacter. Skal generelt ikke brukes når nedsatt peristaltikk kan få alvorlige følger som ileus, megakolon og toksisk megakolon. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved tegn til forstoppelse, subileus og/eller utvikling av utspilt abdomen.

Forsiktighetsregler:

Behandlingen er kun symptomatisk. Underliggende sykdom skal utredes og behandles når dette er mulig. Ved forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen hos personer med alvorlig diaré, bør tilførsel av væske og elektrolytter vurderes. Behandlingen skal seponeres dersom det ikke er observert klinisk effekt innen 48 timer etter behandlingsstart. I slike tilfeller bør lege oppsøkes. Det er rapportert isolerte tilfeller av obstipasjon med økt risiko for toksisk megakolon hos aids-pasienter med infeksiøs kolitt (viral eller bakteriell). Behandlingen må stoppes umiddelbart ved tegn til utspilt abdomen hos disse pasientene. Brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, da det kan gi relativ overdose med påfølgende CNS-toksisitet. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kreves medisinsk overvåking ved behandling. Tretthet, svimmelhet og søvnighet er rapportert. Pasienter som merker dette bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A07D A53
Samtidig administrering av loperamid (16 mg som enkeltdose) med P-gp-hemmere (f.eks. kinidin, ritonavir) gir økt plasmanivå (2-3 ganger) av loperamid. Klinisk relevans når loperamid gis ved anbefalt dose (2 mg, inntil 8 mg daglig) er ukjent. Samtidig administrering av loperamid (4 mg som enkeltdose) og itrakonazol, en CYP 3A4- og P-gp-hemmer, gir økt plasmakonsentrasjon (3-4 ganger) av loperamid. Gemfibrozil, en CYP2C8-hemmer, gir ca. 2 ganger økning av loperamid. Kombinasjonen itrakonazol og gemfibrozil gir en 4 ganger økning i høyeste plasmanivå for loperamid, og en 13 ganger økning i total plasmaeksponering. Disse økningene er ikke assosiert med målbare CNS-effekter målt ved psykomotoriske tester (dvs. subjektiv tretthet og «Digit Symbol Substitution Test»). Samtidig administrering av loperamid (16 mg enkeltdose) og ketokonazol, en CYP3A4- og P-gp-hemmer, gir økt plasmanivå (5 ganger) av loperamid. Økningen er ikke assosiert med økte farmakokinetiske effekter målt ved pupillometri. Samtidig bruk med peroral desmopressin gir økt plasmakonsentrasjon (3 ganger) av desmopressin. Årsak kan være redusert gastrointestinal motilitet. Det forventes at legemidler med samme farmakologiske egenskaper kan potensere effekten av loperamid, og at legemidler som akselererer gastrointestinal transitt kan redusere effekten. Simetikon absorberes ikke fra mage-tarmkanalen, og det forventes derfor ikke interaksjon med andre substanser.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet mangler. Dyreforsøk har ikke vist fosterskader. Bør kun gis til gravide, og spesielt i 1. trimester, hvis klinisk relevant. Amming: Små mengder går over i morsmelk. Bør ikke brukes under amming.
Loperamid

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine, dysgeusi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, abdominalt ubehag, smerte øvre abdomen, oppkast, forstoppelse, utspilt abdomen, dyspepsi, flatulens, munntørrhet. Hud: Utslett. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet. Øvrige: Asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Ileus (inkl. paralytisk ileus), megacolon (inkl. toksisk megacolon). Hud: Bulløst utslett (inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og erythema multiforme), angioødem, urticaria, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon, anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk), anafylaktoid reaksjon. Nevrologiske: Tap av bevissthet, redusert bevissthetsnivå, stupor, hypertoni, unormal koordinasjon. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Miose. Øvrige: Fatigue.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Hemming av CNS (stupor, koordinasjonsvansker, somnolens, miose, økt muskeltonus, respirasjonsdepresjon), munntørrhet, abdominalt ubehag, kvalme, oppkast, obstipasjon, urinretensjon, paralytisk ileus. Barn kan være mer sensitive for CNS-effekter enn voksne. Behandling: Antidot: Nalokson. Gjentagende behandling kan bli nødvendig da effekten av loperamid varer lengre enn effekten av nalokson (1:3 timer). For å avdekke mulig CNS-depresjon bør pasienten overvåkes i minst 48 timer. Se Giftinformasjonens anbefalinger for loperamid A07D A03 og simetikon A03A X13.

Egenskaper:

Virkningsmekanisme: Loperamid bindes til opiatreseptorer i tarmveggen, reduserer propulsiv peristaltikk, forlenger intestinal transittid, øker absorpsjon av vann og elektrolytter, og øker tonus i analsfinkteren. Simetikon er en inert substans med overflateaktive egenskaper som kan lette tarmgassrelaterte symptomer assosiert med diaré. Absorpsjon: Loperamid har høy affinitet til tarmveggen og metaboliseres i stor utstrekning via førstepassasje-metabolisme. Loperamid gjenfinnes bare i liten utstrekning i den systemiske sirkulasjon. Simetikon absorberes ikke. Halveringstid: Loperamid: Ca. 11 timer. Metabolisme: Loperamid: Hovedsakelig i lever (via CYP3A4 og CYP2C8). Utskillelse: Loperamid: Hovedsakelig i feces.

Pakninger uten resept:

Inntil 8 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 02.08.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.07.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Imodium Comp, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/125 mg8 stk. (blister)
068606
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c8-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C8: Gemfibrozil, montelukast, trimetoprim.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

respirasjonsdepresjon: Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

somnolens: Sykelig søvnighet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

ulcerøs kolitt: Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.