Imlygic

Amgen

Antineoplastisk og immunmodulerende middel.

ATC-nr.: L01X X51

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser, refusjon og SPC

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 106 PFU/ml og 108 PFU/ml: Hvert hetteglass inneh.: Talimogenlaherparepvek 106 plakkdannende enheter (PFU)/ml, resp. 108 PFU/ml, dinatriumfosfatdihydrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, natriumklorid, myoinositol, sorbitol (E 420) 80 mg, vann til injeksjonsvæsker til 4 ml.


Indikasjoner

Behandling av voksne med ikke-reseserbart melanom som er regionalt eller med distale metastaser (Stadium IIIB, IIIC og IVM1a) uten skjelett-, hjerne-, lungesykdom eller annen visceral sykdom.

Dosering

Preparatnavn og batchnr. skal registreres i pasientjournalen for sporbarhet. Behandlingen skal innledes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av kreft. Pasienten må få utdelt pasientinformasjonskortet og informeres om risikoen som er forbundet med Imlygic. Anbefalt startdose er maks. 4 ml 106 PFU/ml. Påfølgende doser bør administreres med opptil 4 ml 108 PFU/ml. Doseringsplan:

Behandlings-
intervall

Maks. totalt
injeksjons-
volum

Dose-
konsentrasjon

Prioritering av lesjoner som skal injiseres

1. behandlingsbesøk:

-

Opptil 4 ml

106 
(1 million)
PFU/ml

Injiser den/de største lesjonen(e) først. Prioriter injeksjon av gjenværende lesjoner basert på lesjonsstørrelse til maks. injeksjonsvolum er nådd.

2. behandlingsbesøk:

3 uker etter
innledende
behandling

Opptil 4 ml

108 
(100 millioner)
PFU/ml

Injiser først ev. nye lesjoner (lesjoner som har utviklet seg siden innledende behandling). Prioriter injeksjon av gjenværende lesjoner basert på lesjonsstørrelse til maks. injeksjonsvolum er nådd.

Alle påfølgende behandlingsbesøk (inkl. ny oppstart):

2 uker etter
forrige
behandling

Opptil 4 ml

108 
(100 millioner)
PFU/ml

Injiser først ev. nye lesjoner (lesjoner som har utviklet seg siden forrige behandling). Prioriter injeksjon av gjenværende lesjoner basert på lesjonsstørrelse til maks. injeksjonsvolum er nådd.

Volumet som skal injiseres i hver lesjon:

Lesjonsstørrelse (største diameter)

Injeksjonsvolum

>5 cm

opptil 4 ml

>2,5-5 cm

opptil 2 ml

>1,5-2,5 cm

opptil 1 ml

>0,5-1,5 cm

opptil 0,5 ml

≤0,5 cm

opptil 0,1 ml

Før respons oppnås kan eksisterende lesjon(er) øke i størrelse eller ny lesjon oppstå. Behandlingen bør fortsette i minst 6 måneder, så lenge det er én eller flere injiserbare lesjoner, med mindre legen anser at pasienten ikke har nytte av behandlingen, eller at annen behandling er nødvendig. Kan igangsettes igjen ved nye lesjoner etter komplett respons, og hvis legen mener at pasienten vil ha nytte av behandlingen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn: Ingen data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering.
Tilberedning/Håndtering: Se SPC. Hvis helsepersonell utilsiktet eksponeres, se Forsiktighetsregler. Helsepersonell som er immunkompromitterte eller gravide, bør ikke administrere preparatet, og bør ikke komme i direkte kontakt med injeksjonsstedene eller kroppsvæsker fra behandlede pasienter (se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler). Tining av injeksjonsvæske: Før bruk tines frossen injeksjonsvæske i romtemperatur (20-25°C) til væsken er flytende (ca. 30 minutter). Virvle forsiktig. Ikke rist. En 22-26 G nål anbefales til å trekke opp ønsket mengde injeksjonsvæske fra hetteglasset inn i en sprøyte. Bruk aseptisk teknikk. Avhending: Avhend alt materiale som har kommet i kontakt med preparatet (f.eks. hetteglass, sprøyte, nål, bomull eller gas) i samsvar med institusjonens lokale retningslinjer.
Administrering: Se SPC. Administreres ved intralesjonal injeksjon i kutane, subkutane og/eller nodale lesjoner som er synlige, palperbare eller påviselige ved ultralydveiledning.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter som er alvorlig immunkompromitterte (f.eks. pasienter med alvorlig medfødt eller ervervet cellulær og/eller humoral immunmangel).

Forsiktighetsregler

Immunkompromitterte pasienter: Bruk er ikke studert. Basert på data fra dyrestudier kan alvorlig immunkompromitterte pasienter ha økt risiko for spredt herpesinfeksjon. Disseminert herpesinfeksjon kan også oppstå, f.eks. hos pasienter med hiv/aids, leukemi, lymfom, alminnelig varierende immundefekt, eller hos pasienter som trenger kronisk behandling med høydosesteroider eller andre immunsuppressiver. Nytte/risiko ved behandling må vurderes før administrering til slike pasienter. Utilsiktet eksponering: Kan føre til overføring av Imlygic og herpesinfeksjon. Helsepersonell og personer som kommer i nær kontakt med pasienten bør unngå direkte kontakt med de injiserte lesjonene eller kroppsvæsker fra behandlede pasienter gjennom hele behandlingsperioden og i opptil 30 dager etter siste administrering. Gravide eller immunkompromitterte bør ikke bytte bandasje eller rengjøre injeksjonssted. Gravide, nyfødte og immunkompromitterte bør ikke eksponeres for potensielt kontaminert materiale. Pasienten må overholde kravet om å tildekke injeksjonsstedet med okklusjonsbandasje, og skal informeres om å unngå å berøre eller klø på injeksjonsstedet. Latekskondom skal brukes ved seksuell kontakt, for å forhindre mulig overføring av Imlygic. Det er kjent at HSV-1 av villtype kan overføres gjennom seksuell kontakt. Fertile kvinner skal informeres om at de må bruke en effektiv prevensjonsmetode under behandlingen. Omsorgspersoner skal informeres om at de må bruke vernehansker og følge forholdsreglene for sikker avhending av brukte bandasjer/rensemateriell. Ved utilsiktet eksponering skal eksponert område rengjøres grundig med såpe og vann og/eller et desinfeksjonsmiddel. Helsepersonell skal kontaktes ved tegn/symptomer på herpesinfeksjon. Ved mistanke om herpeslesjoner har pasient, nære kontakter eller helsepersonell mulighet til oppfølgingstesting fra MT-innehaver, for videre karakterisering av infeksjonen. Herpesinfeksjon: Personer med HSV-1-infeksjon av villtype har livslang risiko for symptomatisk herpesinfeksjon. Symptomatisk herpesinfeksjon bør vurderes. Pasienter som utvikler herpesinfeksjon, skal informeres om å følge standard hygienepraksis. Talimogenlaherparepvek er sensitivt for aciklovir. Nytte/risiko skal vurderes før administrering av aciklovir eller andre antivirale midler, da systemisk eller topisk administrering direkte på injeksjonsstedet kan påvirke effekten av Imlygic. Cellulitt på injeksjonsstedet: Nekrose eller sår i tumorvev kan oppstå. Cellulitt og systemisk bakterieinfeksjon er rapportert. Grundig sårbehandling og forholdsregler mot infeksjon anbefales, særlig hvis vevsnekrose oppstår i åpne sår. Forsinket tilheling på injeksjonsstedet: Økt risiko for forsinket tilheling ved underliggende risikofaktorer, f.eks. tidligere stråling på injeksjonsstedet eller lesjoner i dårlig vaskulariserte områder. Nytte/risiko skal vurderes. Immunmedierte hendelser: Er rapportert, inkl. glomerulusnefritt, vaskulitt, pneumonitt, forverret psoriasis og vitiligo. Nytte/risiko skal vurderes før behandling ved underliggende autoimmun sykdom eller før fortsatt behandling hos pasienter som utvikler immunmedierte hendelser. Plasmacytom på/nær injeksjonsstedet: Er rapportert. Nytte/risiko skal vurderes ved myelomatose og ved utvikling av plasmacytom under behandlingen. Obstruktiv luftveissykdom: Er rapportert. Forsiktighet skal utvises ved injeksjon i lesjoner i nærheten av sentrale luftveier. HSV-1-seronegative pasienter: Høyere forekomst av pyreksi, frysetokter og influensalignende sykdom enn for HSV-1-seropositive pasienter ved baseline. Alle pasienter: Inneholder 80 mg sorbitol pr. 4 ml-dose. Skal ikke tas ved fruktoseintoleranse. Inneholder 30 mg natrium pr. 4 ml-dose, skal vurderes ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X51
Systemisk eller topisk administrering direkte på injeksjonsstedet av aciklovir og andre antivirale midler kan påvirke effekten av Imlygic.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Hvis en gravid er infisert med HSV-1 av villtype (primær eller reaktivering), kan viruset muligens krysse placentabarrieren. Overføringsrisiko også under fødsel. HSV-1 av villtype er forbundet med multiorgansvikt og dødsfall ved smitte av foster eller nyfødt. Risiko for foster/nyfødt kan foreligge hvis talimogenlaherparepvek skulle virke på samme måte. Bør unngås under svangerskap. Transplacentale metastaser av malignt melanom kan oppstå. Risiko for fostereksponering for talimogenlaherparepvek fra tumorvev som har krysset placenta, kan foreligge. Ved bruk under graviditet eller oppstått graviditet under behandlingen, skal pasienten informeres om potensiell risiko for foster/nyfødt.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på en nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Data mangler.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Perifert ødem. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Frysetokter, influensalignende sykdom, pyreksi, reaksjoner på injeksjonsstedet1, smerter, utmattelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Magesmerter, mageubehag. Hjerte/kar: Dyp venetrombose, hypertensjon, rødme, takykardi. Hud: Dermatitt, utslett, vitiligo. Immunsystemet: Immunmedierte hendelser2. Infeksiøse: Cellulitt, oral herpes. Luftveier: Dyspné, infeksjon i øvre luftveier, orofaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerter i skrittet. Nevrologiske: Angst, depresjon, forvirring, svimmelhet, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Svulster/cyster: Infiserte neoplasmer, tumorsmerter. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øre: Smerter i øret. Øvrige: Aksillær smerte, kontusjon, smerter forbundet med prosedyren, sårkomplikasjoner, sårsekresjon, uvelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Granulomatøs dermatitt. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Infeksjon på innstikkstedet. Luftveier: Obstruktiv luftveissykdom. Svulster/cyster: Plasmacytom på injeksjonsstedet. Øye: Herpetisk keratitt. 1Reaksjoner på injeksjonsstedet omfatter: Svært vanlige: Smerter på injeksjonsstedet. Vanlige: Erytem, blødning, hovenhet, reaksjon, inflammasjon, sekresjon eller utflod på injeksjonsstedet. Mindre vanlige: Varmeutvikling på injeksjonsstedet. 2Immunmedierte hendelser omfatter: Mindre vanlige: Vaskulitt, pneumonitt, forverret psoriasis og glomerulonefritt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Maks. dose som kan administreres trygt, er ikke definert. Pasienten bør behandles symptomatisk, f.eks. med aciklovir eller andre antivirale midler, og støttetiltak igangsettes om nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X51

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Talimogenlaherparepvek er en onkolytisk immunterapi som er utledet fra HSV-1, og er modifisert til å formeres i tumorer og produsere humant GM-CSF. Talimogenlaherparepvek dreper tumorceller og fører til frigjøring av tumoravledede antigener. Sammen med GM-CSF fremmes systemisk antitumorimmunrespons og effektor-T-cellerespons. Modifikasjonene av talimogenlaherparepvek fra HSV-1 omfatter sletting av ICP34.5 og ICP47. Mens antivirale immunresponser forsvarer normale celler etter infeksjon med talimogenlaherparepvek, er det vist at tumorceller kan skades og drepes av HSV-1-virus med ICP34.5-mangel. Sletting av ICP47 forhindrer nedregulering av antigenpresentasjonsmolekylene og øker ekspresjonen av HSV US11-genet. Dermed forsterkes virusformeringen i tumorceller.
Absorpsjon: Celleopptak skjer gjennom HSV-1-reseptorer på tumorer og ikke-tumorceller etter lokal injeksjon i tumorer. Når talimogenlaherparepvek injiseres og replikeres intratumoralt, er ikke biotilgjengelighet og systemisk konsentrasjon prediktivt på legemiddelaktivitet, og er derfor ikke evaluert.
Metabolisme: Utskilles gjennom generelle vertsforsvarsmekanismer (f.eks. autofagi, adaptive immunresponser) og brytes ned av typisk endogent protein og DNA-katabolske baner. En latent ansamling av talimogenlaherparepvek-DNA vedvarer i nevronale cellelegemer som innerverer injeksjonsstedene. Forekomst av latent infeksjon med talimogenlaherparepvek kan ikke utelukkes.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal tines og oppbevares i originalesken inntil bruk for å beskytte mot lys. Etter tining: Opptint injeksjonsvæske skal administreres hurtigst mulig. Tint injeksjonsvæske er stabilt når det oppbevares ved 2-25°C beskyttet mot lys i det originale hetteglasset, i en sprøyte eller i det originale hetteglasset og deretter i en sprøyte. Oppbevaringstidene som er angitt i tabellene nedenfor skal ikke overskrides. Tint injeksjonsvæske som er lagret lenger skal kastes. Skal ikke fryses på nytt etter tining. Maks. oppbevaringstid for opptint injeksjonsvæske i sprøyten:

 

106 PFU/ml

108 PFU/ml

2-8°C

8 timer

8 timer

opptil 25°C

2 timer

4 timer

Maks. samlet oppbevaringstid (oppbevaringstid i hetteglasset pluss oppbevaringstid i sprøyten) for opptint injeksjonsvæske:

 

106 PFU/ml

108 PFU/ml

2-8°C

24 timer

1 uke (7 dager)

opptil 25°C

12 timer

24 timer


Sist endret: 31.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.03.2019


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Imlygic, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		SPC1Refusjon2
Byttegruppe		Pris (kr)3R.gr.4
106 PFU/ml1 stk. (hettegl.)
086657		SPC_ICON-
-		29392,60C
108 PFU/ml1 stk. (hettegl.)
450380		SPC_ICON-
-		29392,60C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

keratitt (hornhinnebetennelse, korneal inflammasjon): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.