Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkKAPSLER, harde 500 mg: Hver kapsel inneh.: Hydroksykarbamid 500 mg, laktosemonohydrat 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Behandling av pasienter med kronisk myelogen leukemi (KML) i en kronisk eller akselererende fase av sykdommen. Behandling av pasienter med essensiell trombocytemi eller polycytemia vera med stor fare for tromboemboliske komplikasjoner.Dosering
Terapien bør kun utføres av lege med erfaring i onkologi eller hematologi. Dosene baseres på pasientens faktiske eller ideelle kroppsvekt, alt etter hvilken som er lavest.Kronisk myelogen leukemi: Vanligvis gis en innledende dose på 40 mg/kg daglig, avhengig av antall hvite blodceller. Denne dosen reduseres med 50% (20 mg/kg daglig) når det samlede antall hvite blodceller synker til <20 × 109/liter. Dosen justeres individuelt for å holde antall hvite blodceller på 5-10 × 109/liter. Dosen bør reduseres hvis antall hvite blodceller faller <5 × 109/liter og økes hvis det observeres at antall hvite blodceller >10 × 109/liter. Hvis antall hvite blodceller synker <2,5 × 109/liter, eller antall blodplater synker <100 × 109/liter, bør terapien avbrytes til antallet tydelig øker opp mot normalt igjen. Egnet prøveperiode for å bestemme antineoplastisk virkning er 6 uker. Terapien bør avbrytes hvis sykdommen er tydelig fremskredet. Hvis det konstateres en tydelig klinisk respons på terapien, kan den fortsette.
Essensiell trombocytemi: Hydroksykarbamid gis vanligvis til å begynne med i doser på 15 mg/kg/dag med justering av dosene for å holde antall blodplater <600 × 109/liter uten senking av antall hvite blodceller <4 × 109/liter.
Polycytemia vera: En bør starte med 15-20 mg/kg/dag. Dosen bør justeres individuelt for å holde hematokrit <45% og antall blodplater <400 × 109/liter. Hos de fleste pasienter kan dette oppnås ved at hydroksykarbamid gis kontinuerlig med gjennomsnittlige daglige doser på 500-1000 mg. Hvis hematokrit og antall blodplater kan kontrolleres på tilstrekkelig god måte, bør terapien fortsettes på ubestemt tid.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Terapien bør avbrytes hvis det oppstår overømfintlighetsreaksjoner. Alvorlig benmargsdepresjon, leukocytopeni (<2,5 × 109 leukocytter/liter), trombocytopeni (<100 × 109 blodplater/liter) eller alvorlig anemi.Forsiktighetsregler
Hydroksykarbamid kan forårsake benmargsdepresjon med leukopeni som første og vanligste tegn. Benmargsdepresjonen avtar imidlertid når terapien avbrytes. Trombocytopeni og anemi oppstår mindre hyppig og er sjeldne uten forutgående leukopeni. Det bør utføres regelmessige komplette blodtellinger inkl. bestemmelse av hemoglobinnivå, tellinger av totalt leukocyttantall, og tellinger av blodplatene også etter at den optimale individuelle dose er blitt fastsatt. Kontrollintervallene bør fastsettes individuelt, men er vanligvis 1 gang i uken. Hvis antallet hvite blodceller synker <2,5 × 109/liter, eller antallet blodplater synker <100 × 109/liter, bør terapien avbrytes til antallet tydelig øker opp mot normalt antall igjen. Ved tilfeller med anemi før eller under pågående behandling kan røde blodceller skiftes ut ved behov. Megaloblastisk erytropoese, som er selvbegrensende, observeres ofte på et tidlig stadium av terapien. Den morfologiske forandringen ligner på ondartet anemi, men er ikke relatert til mangel på vitamin B12 eller folinsyre. Under terapien bør det utføres hyppig kontroll av blodverdier og kontroller av lever- og nyrefunksjonen. Begrenset erfaring hos pasienter med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon og spesiell forsiktighet anbefales, særlig i begynnelsen av terapien. Pasienter bør oppfordres til å drikke rikelig. Ved langtidsbehandling for myeloproliferative forstyrrelser som polycytemia vera og trombocytemi, kan det utvikles sekundær leukemi. Hudkreft er sett ved langtidsbehandling. Pasienten skal rådes til å beskytte huden mot soleksponering. Pasienten skal inspisere huden selv under behandling og etter seponering, samt testes for sekundære maligniteter ved rutinemessige oppfølgingsbesøk. Hydroksykarbamid kan forårsake smertefulle sår på bena, disse er vanligvis vanskelige å behandle og krever at terapien avbrytes, da vil sårene vanligvis leges i løpet av noen uker. Kutan vaskulær toksisitet, inkl. vaskulære sårdannelser og koldbrann, har oppstått hos pasienter med myeloproliferative sykdommer under behandling. Risikoen for vaskulær toksisitet øker hos pasienter som tidligere har fått eller som får samtidig interferonbehandling. Pga. potensielt alvorlige kliniske følger av kutane vaskulære sår som rapporteres hos pasienter med myeloproliferativ sykdom, skal behandling med hydroksykarbamid avbrytes hvis kutane vaskulære sårdannelser utvikles, og behandling med alternative cytoreduktive legemidler bør startes som indisert. Interstitiell lungesykdom, inkl. lungefibrose, lungeinfiltrasjon, pneumonitt og alveolitt/allergisk alveolitt er rapportert hos pasienter behandlet for myeloproliferative svulster og kan være forbundet med fatalt utfall. Ved pyreksi, hoste, dyspné eller andre respirasjonssymptomer skal pasienten grundig overvåkes, undersøkes og behandles. Omgående seponering av hydroksykarbamid og behandling med kortikosteroider virker å være forbundet med at slike tilfeller av lungeproblemer forsvinner. Interferens med laboratorietester: En publisert studie har vist økninger i laboratorieverdier for urea, urinsyre (5-9%) og melkesyre (6-11%), målt gjennom enzymatiske prøver in vitro, i nærvær av hydroksykarbamid (0,1-1 mM). Klinisk relevans av disse resultatene er ukjent. Kombinasjonen av hydroksykarbamid og nukleoside revers transkriptasehemmere (NRTI) kan øke risikoen for bivirkninger av NRTI. Pasienter med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon skal ikke ta dette preparatet. Alvorlige mageforstyrrelser (kvalme, oppkast, anoreksi) som forårsakes av at terapien kombineres med strålebehandling, kan vanligvis kontrolleres ved at en midlertidig opphører å gi hydroksykarbamid. Reaksjonsevnen kan bli nedsatt ved behandling med hydroksykarbamid. Dette bør man være oppmerksom på når det kreves økt oppmerksomhet, f.eks. ved bilkjøring og bruk av maskiner.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X05
Hydroksykarbamid skal gis med forsiktighet til pasienter med tidligere eller samtidig strålebehandling eller cytotoksisk behandling pga. økt risiko for å utvikle benmargsdepresjon, gastrisk irritasjon og mukositt (høyere alvorlighetsgrad, hyppigere forekomst). Videre kan det oppstå en forverring av erytem pga. tidligere eller samtidig strålebehandling. Hydroksykarbamid forsterker cytotoksisiteten til både ara-C og fluoropyrimidiner. Hydroksykarbamid kan øke den antiretrovirale aktiviteten av NRTI som f.eks. didanosin og stavudin, og kan også forsterke de mulige bivirkningene av disse legemidlene, f.eks. hepatotoksisitet, pankreatitt og perifer nevropati. Økt risiko for alvorlige eller dødelige infeksjoner ved samtidig bruk av levende vaksiner. Replikasjon av vaksineviruset kan bli forsterket, og/eller noen av bivirkningene fra vaksineviruset kan øke, da normale forsvarsmekanismer kan være undertrykt og pasientens antistoffrespons nedsatt. Bruk av levende vaksiner skal unngås under behandlingen og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling, og etter at man har søkt råd fra spesialister.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Benmargsdepresjon er toksisiteten som begrenser dosen. Gastrointestinale bivirkninger er vanlige, men krever sjelden redusert dose eller avbrytelse av behandlingen. Svært vanlige (≥1/10): Kjønnsorganer/bryst: Azoospermi, oligospermi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, leukopeni, megaloblastose. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse. Hud: Hudsår (spesielt bensår). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt1, kvalme, oppkast, stomatitt. Hud: Makulopapuløst utslett, facialt erytem, akralt erytem, aktinisk keratose, hudkreft (plateepitelkreft, basalcellekreft). Lever/galle: Hepatotoksisitet1, økning av leverenzym og bilirubin i blodet. Nevrologiske: Perifer nevropati1. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Legemiddelindusert feber, kuldegysninger, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjon. Luftveier: Akutte lungereaksjoner som innebærer diffus lungeinfiltrasjon, feber og dyspné, allergisk alveolitt. Nevrologiske: Nevrologiske forstyrrelser, inkl. hodepine, svimmelhet, manglende orienteringsevne, krampe. Psykiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Dermatomyosittlignende hudforandringer, systemisk og kutan lupus erythematosus, hyperpigmentering eller atrofi av hud og negler, pruritus, fiolette knuter, flassing, kutan vaskulitt, koldbrann. Luftveier: Lungefibrose. Ukjent frekvens: Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. 1Dødelig og ikke-dødelig pankreatitt og hepatotoksisitet og alvorlig perifer nevropati er rapportert hos hiv-pasienter som fikk hydrokarbamid i kombinasjon med antiretrovirale legemidler, og i særdeleshet didanosin sammen med stavudin.For ytterligere opplysninger om bivirkninger, se SPC.Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 01.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
18.01.2019
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Hydroxyurea medac, KAPSLER, harde:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
aktinisk keratose (solar keratose): Områder på huden hvor det på grunn av langvarig utsettelse for sollys eller solariebruk oppstår små skjellende flekker. Sees hyppigst i ansiktet, på ører, i hodebunnen hos menn som tidlig har mistet håret, på håndrygger, underarmer og skinneben.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
basalcellekreft (basalcellekarsinom, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.
hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.
hyperpigmentering av hud: Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).
koldbrann (gangren): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.
lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.
malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook