Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
KAPSLER, harde 500 mg: Hver kapsel inneh.: Hydroksykarbamid 500 mg, laktosemonohydrat 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Behandling av pasienter med kronisk myelogen leukemi (KML) i en kronisk eller akselererende fase av sykdommen. Behandling av pasienter med essensiell trombocytemi eller polycytemia vera med stor fare for tromboemboliske komplikasjoner.Dosering
Terapien bør kun utføres av lege med erfaring i onkologi eller hematologi. Dosene baseres på pasientens faktiske eller ideelle kroppsvekt, alt etter hvilken som er lavest.
Kronisk myelogen leukemi
Vanligvis gis en innledende dose på 40 mg/kg daglig, avhengig av antall hvite blodceller. Denne dosen reduseres med 50% (20 mg/kg daglig) når det samlede antall hvite blodceller synker til <20 × 109/liter. Dosen justeres individuelt for å holde antall hvite blodceller på 5-10 × 109/liter. Dosen bør reduseres hvis antall hvite blodceller faller <5 × 109/liter og økes hvis det observeres at antall hvite blodceller >10 × 109/liter. Hvis antall hvite blodceller synker <2,5 × 109/liter, eller antall blodplater synker <100 × 109/liter, bør terapien avbrytes til antallet tydelig øker opp mot normalt igjen. Egnet prøveperiode for å bestemme antineoplastisk virkning er 6 uker. Terapien bør avbrytes hvis sykdommen er tydelig fremskredet. Hvis det konstateres en tydelig klinisk respons på terapien, kan den fortsette.
Essensiell trombocytemi
Hydroksykarbamid gis vanligvis til å begynne med i doser på 15 mg/kg/dag med justering av dosene for å holde antall blodplater <600 × 109/liter uten senking av antall hvite blodceller <4 × 109/liter.
Polycytemia vera
En bør starte med 15-20 mg/kg/dag. Dosen bør justeres individuelt for å holde hematokrit <45% og antall blodplater <400 × 109/liter. Hos de fleste pasienter kan dette oppnås ved at hydroksykarbamid gis kontinuerlig med gjennomsnittlige daglige doser på 500-1000 mg. Hvis hematokrit og antall blodplater kan kontrolleres på tilstrekkelig god måte, bør terapien fortsettes på ubestemt tid.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen tilgjengelige data. Doseringsanbefalinger kan ikke gis.
- Barn: Ettersom disse tilstandene oppstår svært sjelden hos barn, er det ikke fastslått et doseregime.
- Eldre: Eldre pasienter kan være mer ømfintlige for virkningene og kan kreve en lavere dosering.
Administrering Kapslene skal behandles forsiktig. Bruk alltid hansker eller vask hendene nøye etter hver håndtering. Selv om det er en liten mulighet for fosterskade, skal gravide ikke håndtere kapslene. Skal svelges hele og skal ikke oppløses i munnen.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Terapien bør avbrytes hvis det oppstår overømfintlighetsreaksjoner. Alvorlig benmargsdepresjon, leukocytopeni (<2,5 × 109 leukocytter/liter), trombocytopeni (<100 × 109 blodplater/liter) eller alvorlig anemi.Forsiktighetsregler
Hydroksykarbamid kan forårsake benmargsdepresjon med leukopeni som første og vanligste tegn. Benmargsdepresjonen avtar imidlertid når terapien avbrytes. Trombocytopeni og anemi oppstår mindre hyppig og er sjeldne uten forutgående leukopeni. Det bør utføres regelmessige komplette blodtellinger inkl. bestemmelse av hemoglobinnivå, tellinger av totalt leukocyttantall, og tellinger av blodplatene også etter at den optimale individuelle dose er blitt fastsatt. Kontrollintervallene bør fastsettes individuelt, men er vanligvis 1 gang i uken. Hvis antallet hvite blodceller synker <2,5 × 109/liter, eller antallet blodplater synker <100 × 109/liter, bør terapien avbrytes til antallet tydelig øker opp mot normalt antall igjen. Ved tilfeller med anemi før eller under pågående behandling kan røde blodceller skiftes ut ved behov. Megaloblastisk erytropoese, som er selvbegrensende, observeres ofte på et tidlig stadium av terapien. Den morfologiske forandringen ligner på ondartet anemi, men er ikke relatert til mangel på vitamin B12 eller folinsyre. Hemolytisk anemi er sett hos pasienter behandlet med hydroksykarbamid for myeloproliferative sykdommer. Pasienter som utvikler alvorlig anemi, skal få laboratorietestene evaluert for hemolyse. Hvis diagnosen hemolytisk anemi stilles, skal hydroksykarbamid seponeres. Under terapien bør det utføres hyppig kontroll av blodverdier og kontroller av lever- og nyrefunksjonen. Begrenset erfaring hos pasienter med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon og spesiell forsiktighet anbefales, særlig i begynnelsen av terapien. Ved langtidsbehandling for myeloproliferative forstyrrelser som polycytemia vera og trombocytemi, kan det utvikles sekundær leukemi. Hudkreft er sett ved langtidsbehandling. Pasienten skal rådes til å beskytte huden mot soleksponering. Pasienten skal inspisere huden selv under behandling og etter seponering, samt testes for sekundære maligniteter ved rutinemessige oppfølgingsbesøk. Hydroksykarbamid kan forårsake smertefulle sår på bena, disse er vanligvis vanskelige å behandle og krever at terapien avbrytes, da vil sårene vanligvis leges i løpet av noen uker. Kutan vaskulær toksisitet, inkl. vaskulære sårdannelser og koldbrann, har oppstått hos pasienter med myeloproliferative sykdommer under behandling. Risikoen for vaskulær toksisitet øker hos pasienter som tidligere har fått eller som får samtidig interferonbehandling. Pga. potensielt alvorlige kliniske følger av kutane vaskulære sår som rapporteres hos pasienter med myeloproliferativ sykdom, skal behandling med hydroksykarbamid avbrytes hvis kutane vaskulære sårdannelser utvikles, og behandling med alternative cytoreduktive legemidler bør startes som indisert. Interstitiell lungesykdom, inkl. lungefibrose, lungeinfiltrasjon, pneumonitt og alveolitt/allergisk alveolitt er rapportert hos pasienter behandlet for myeloproliferative svulster og kan være forbundet med fatalt utfall. Ved pyreksi, hoste, dyspné eller andre respirasjonssymptomer skal pasienten grundig overvåkes, undersøkes og behandles. Omgående seponering av hydroksykarbamid og behandling med kortikosteroider virker å være forbundet med at slike tilfeller av lungeproblemer forsvinner. Mulighet for økt urinsyre i serum, som resulterer i utvikling av urinsyregikt eller i verste fall urinsyrenefropati, bør tas i betraktning, spesielt ved samtidig bruk av andre cytotoksiske legemidler. Det er derfor viktig å overvåke urinsyrenivået regelmessig. Pasienten bør oppfordres til å drikke rikelig. Interferens med laboratorietester: En publisert studie har vist økninger i laboratorieverdier for urea, urinsyre (5-9%) og melkesyre (6-11%), målt gjennom enzymatiske prøver in vitro, i nærvær av hydroksykarbamid (0,1-1 mM). Klinisk relevans av disse resultatene er ukjent. Kombinasjonen av hydroksykarbamid og nukleoside revers transkriptasehemmere (NRTI) kan øke risikoen for bivirkninger av NRTI. Pasienter med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon skal ikke ta dette preparatet. Alvorlige mageforstyrrelser (kvalme, oppkast, anoreksi) som forårsakes av at terapien kombineres med strålebehandling, kan vanligvis kontrolleres ved at en midlertidig opphører å gi hydroksykarbamid. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. kapsel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Reaksjonsevnen kan bli nedsatt ved behandling med hydroksykarbamid. Dette bør man være oppmerksom på når det kreves økt oppmerksomhet, f.eks. ved bilkjøring og bruk av maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetPasserer placenta. Kan være mutagent. Dyrestudier indikerer en økt forekomst av medfødte skader. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand krever det. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon før og under behandlingen. Hvis en kvinne på tross av dette blir gravid, bør en tilby muligheten for genetisk konsultasjon.
AmmingUtskilles i morsmelk. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn, må det tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetKan være gentoksisk. Genetisk rådgivning anbefales derfor hvis en pasient har til hensikt å bli gravid etter behandling. Det anbefales at menn under behandling bruker effektiv prevensjon under og i minst 3 måneder etter avsluttet behandling. De bør informeres om muligheten for spermakonservering før terapien startes. Fertilitet hos menn kan påvirkes av behandlingen. Det er svært vanlig at det forekommer reversibel oligo- og azoospermi.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerAkutte symptomer på slimhinnene som sårhet, fiolett erytem, ødemer på håndflater og fotsåler fulgt av flassing på hender og føtter, alvorlig generalisert hyperpigmentering av huden og stomatitt.
BehandlingØyeblikkelig mageskylling etterfulgt av støttebehandling og kontroll av det hematopoetiske system.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeIkke fullstendig klarlagt. Blokkering av ribonukleotidreduktasesystemet som resulterer i hemming av DNA-syntesen, synes å være den viktigste virkningen. Cellulær resistens forårsakes vanligvis av økte ribonukleotidreduktasenivåer som et resultat av genamplifikasjon.
AbsorpsjonGod. Biotilgjengelighet ca. 100%. Cmax nås innen 0,5-2 timer.
FordelingPasserer blod-hjerne-barrieren.
UtskillelseDelvis via nyrene. Gjenfunnet mengde i urin har variert fra 9-95% av gitt dose.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
06.01.2022
Sist endret: 20.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)