Hydrochlorothiazide Orifarm

Orifarm Generics

Low-ceiling tiaziddiuretikum.

ATC-nr.: C03A A03

  

  Hydroklortiazid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C03A A03
Hydroklortiazid
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1 213,693584 kg
Miljørisiko: Bruk av hydroklortiazid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Hydroklortiazid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Hydroklortiazid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Hydroklortiazid 25 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hypertensjon. Ødemer i forbindelse med hjertesvikt. Ødemer av annen årsak. Morbus Ménière.

Dosering

Hypertensjon: Anbefalt dose er initialt 12,5-50 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes, spesielt ettersom den blodtrykkssenkende effekten er lite doseavhengig. Kan kombineres med andre blodtrykkssenkende legemidler og potenserer da effekten av disse, slik at dosene bør justeres.
Ødem: Anbefalt dose er initialt 25-50 mg daglig, eller i alvorlige tilfeller 75-100 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes. Tilfredsstillende effekt kan i mange tilfeller oppnås ved intermitterende terapi, f.eks. hver 2. eller 3. dag.
Morbus Ménière: De første 4-6 ukene av behandlingen gis 50-100 mg, fordelt på 2 doser, daglig. Ved vedvarende bedring reduseres dosen og behandlingen kan forsøksvis seponeres etter 2-3 måneder. Sykdommen krever ofte periodevis langtidsbehandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner. Ved nyresvikt bør serumkreatinin og serumelektrolytter følges. Ved langtidsbehandling bør det påses at kosten inneholder tilfredsstillende kaliummengde.
Administrering: Ved hypertensjon og ødem bør dagsdosen helst tas om morgenen. Kan tas med eller uten mat. Kan deles i to like deler eller fire like deler (delekors).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, tiazider eller beslektede sulfonamider. Alvorlig lever- og nyreinsuffisiens. Urinsyregikt.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved alvorlig koronar og cerebral arteriosklerose. Diabetes mellitus er ingen kontraindikasjon, men pasienten må observeres mtp. forandringer i karbohydratmetabolismen. Ved kliniske symptomer på hypokalemi og hypokloremisk alkalose, bør det iverksettes tiltak for å normalisere elektrolyttbalansen. Ekstra kaliumtilskudd anbefales ved økt kaliumtap (f.eks. ved oppkast eller diaré), ved behandling av store ødemer (kan føre til utskillelse av store mengder kalium), ved samtidig medisinering med digitalis, glukokortikosteroider eller ACTH, og ved levercirrhose. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Hos visse pasienter kan evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner nedsettes under behandling, spesielt i behandlingsstarten, og dette bør tas i betraktning ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03A A03
Følgende kombinasjoner kan kreve dosejustering: Digitalisglykosider: Indusert hypokalemi kan forsterke effekten av digitalis (intoksikasjonsrisiko). Sotalol: Hypokalemi ved tiazidbehandling anses å øke risikoen for sotalolindusert arytmi (synkope, QT-forlengelse). Kolestyramin og kolestipol: Flere timers mellomrom mellom administrering av disse legemidlene og hydroklortiazid anbefales, da utskillelsen av hydroklortiazid kan reduseres. NSAID: Indometacin og propionsyrederivater er vist å kunne motvirke diuretisk effekt av furosemid og bumetanid, trolig via hemmet prostaglandinsyntese. I tillegg kan antihypertensiv effekt av tiazider motvirkes. Interaksjonen er ikke vist med sulindak, diklofenak eller aceklofenak. Kliniske observasjoner tyder på at risikoen for sykehusinnleggelse dobles hos pasienter som behandles med NSAID og diuretika, sammenlignet med pasienter som behandles med diuretika alene. Litium: Tiazider reduserer renal litiumutskillelse, noe som kan resultere i økt serumkonsentrasjon ved uendret litiumdose. Karbamazepin: Pasienter behandlet med hydroklortiazid i kombinasjon med karbamezepin kan utvikle hyponatremi og disse bør monitoreres, og opplyses om muligheten for utvikling av hyponatremi. Begge legemidlene kan alene gi denne bivirkningen. SSRI: Økt risiko for hyponatremi ved samtidig behandling med SSRI og tiazider eller furosemid.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset erfaring, spesielt i 1. trimester. Dyrestudier er utilstrekkelige. Passerer placenta. Basert på farmakologisk virkningsmekanisme vil bruk i 2. og 3. trimester kunne redusere fosterets blodtilførsel, og gi føtale og neonatale effekter som ikterus, forstyrrelser i elektrolyttbalansen og trombocytopeni. Bør ikke brukes ved svangerskapsødem, -hypertensjon eller preeklampsi pga. risiko for redusert plasmavolum og placental hypoperfusjon, uten fordelaktig effekt på sykdomsårsaken. Bør ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide, unntatt i sjeldne tilfeller der ingen annen behandling kan brukes.
Amming: Passerer over i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som gir intens diurese kan hemme melkeproduksjonen. Bruk ved amming anbefales ikke. Dersom preparatet brukes ved amming bør dosen holdes så lav som mulig.
Hydroklortiazid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, stigning i urinsyreinnholdet i serum, hyperglykemi, forhøyede serumlipider (høydosebehandling). Øvrige: Slapphet, svimmelhet, trøtthet, hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, oppkast, kolikk, diaré, obstipasjon. Hjerte/kar: Hjertearytmier, postural hypotensjon. Hud: Hudutslett, urticaria, fotosensibilisering. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi, hyponatremi, hyperkalemi, hypokloremisk alkalose, hypofosfatemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, agranulocytose, trombocytopeni, aplastisk anemi, hemolytisk anemi. Hud: Vaskulitter, purpura, toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Hepatitt, intrahepatisk kolestase, pankreatitt. Luftveier: «Respiratory distress syndrom» inkl. pneumoni og lungeødem. Nevrologiske: Parestesier, søvnforstyrrelser, depresjon. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Anafylaktisk reaksjon, feber, impotens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03A A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Øker doseavhengig utskillelse av salt og vann ved å hemme resorpsjonen av natrium og klorid i nyretubuli. Natriuresen forårsaker en sekundær utskillelse av kalium og bikarbonat. Behandlingen kan også føre til økt utskillelse av magnesium, som igjen vanskeliggjør kaliumopptaket. Magnesiumtilførsel kan derfor være nødvendig ved terapiresistent hypokalemi. Utskillelsen av kalsium minsker. Hydroklortiazid har blodtrykkssenkende effekt, som initialt forårsakes av reduksjon i plasmavolumet og derigjennom senkning av hjerteminuttvolum. Ved fortsatt behandling avhenger den blodtrykkssenkende effekten hovedsakelig av reduksjon i total perifer karmotstand. Den blodtrykkssenkende effekten er oftest fullt uttalt allerede ved lavere doser (12,5-25 mg). Effekten ved Morbus Ménière antas å skyldes en reduksjon av endolymfatisk hydrops.
Absorpsjon: Ca. 70% (kan være lavere ved hjertesvikt). Diuresen opptrer ca. 2 timer etter tilførsel, er maks. etter 4-6 timer, og varer i ca. 12 timer.
Fordeling: Akkumuleres i erytrocytter.
Halveringstid: 9,5-13 timer, men kan ved nedsatt nyrefunksjon være kraftig forlenget.
Utskillelse: Hovedsakelig uforandret gjennom nyrene.

Sist endret: 14.02.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Hydrochlorothiazide Orifarm, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg100 stk. (blister)
140156
Blå resept
Byttegruppe
112,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

morbus ménière (ménières sykdom, hydrops labyrinthi, svimmelhetssyke): Sykdom som skyldes økt væskeinnhold i labyrinten i det indre øret. Symptomer er anfall av kraftig svimmelhet, øresus og hørselstap.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.