Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Behandling av voksende infantile hemangiomer som krever systemisk behandling: Livstruende eller funksjonstruende hemangiom, sårdannelse på hemangiom med smerter og/eller mangel på respons på enkel sårpleie, hemangiom med fare for permanente arr eller vansiring. Behandling skal initieres hos spedbarn i alderen 5 uker til 5 måneder.
Dosering
Behandling skal utføres av lege med kompetanse i diagnostikk, behandling og håndtering av infantilt hemangiom, i et kontrollert klinisk miljø med mulighet for håndtering av bivirkninger, inkl. bivirkninger som krever hastetiltak. Behandling skal initieres hos spedbarn i alderen 5 uker til 5 måneder.
Barn 5 uker-5 måneder
Anbefalt startdose er 1 mg/kg/dag, delt i 2 separate doser på 0,5 mg/kg. Opptitrering til terapeutisk dose under medisinsk overvåkning som følger: 1 mg/kg/dag i 1 uke, deretter 2 mg/kg/dag i 1 uke og deretter 3 mg/kg/dag som vedlikeholdsdose. Terapeutisk dose er 3 mg/kg/dag, delt i 2 separate doser på 1,5 mg/kg, morgen og sen ettermiddag med tidsintervall på minst 9 timer. Dersom barnet ikke spiser nok eller kaster opp, anbefales det å hoppe over dosen. Dersom barnet kaster opp 1 dose eller ikke tar hele dosen, skal ingen annen dose gis før neste dose. Under titreringsfasen må hver doseøkning styres og overvåkes av lege på samme måte som administreringen av 1. dose. Etter titreringsfasen vil dosen justeres av lege iht. barnets vektendringer. Klinisk oppfølging av barnets tilstand og dosejustering minst hver måned. Bør administreres over en seksmåneders periode.
Spedbarn <5 uker
Manglende informasjon om klinisk virkning og sikkerhetsdata. Bør ikke brukes.
Barn >5 måneder
Oppstart av behandling kan ikke anbefales, pga. manglende kliniske sikkerhets- og effektdata.
SeponeringSeponering krever ikke progressiv dosereduksjon. Ved tilbakefall av symptomer etter seponering, kan behandlingen gjenopptas under samme forhold med tilfredsstillende respons.
Administrering Skal gis under eller rett etter mating for å unngå risiko for hypoglykemi. Skal administreres direkte i barnets munn vha. vedlagte graderte målesprøyte (kalibrert i mg med propranolol), se pakningsvedlegg. Flasken skal ikke ristes før bruk. Om nødvendig kan legemidlet fortynnes med en liten mengde melk eller eple-/appelsinjuice. Ikke tilsett legemidlet i full tåteflaske. 1 full teskje (ca. 5 ml) melk for barn <5 kg, eller 1 full spiseskje (ca. 15 ml) melk eller fruktjuice for barn >5 kg, kan tilsettes tåteflasken. Blandingen bør brukes innen 2 timer. Preparatet og mat bør gis av samme person for å unngå risiko for hypoglykemi. Dersom flere personer er involvert, er det viktig med god kommunikasjon for å ivareta barnets sikkerhet.
Kontraindikasjoner
Premature barn der korrigert alder på 5 uker ikke er nådd (korrigert alder blir beregnet ved å trekke antall uker prematuritet fra faktisk alder). Barn som ammes, hvis moren behandles med legemidler som er kontraindisert med propranolol. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Astma eller tidligere bronkospasme. AV-blokk grad II eller III. Sykdom i sinusknuten (inkl. SA-blokk). Kardiogent sjokk. Ukontrollert hjertesvikt. Prinzmetals angina. Alvorlige perifere arterielle sirkulasjonsforstyrrelser (Raynauds fenomen). Spedbarn utsatt for hypoglykemi. Feokromocytom. Bradykardi under følgende grenser:
Alder
0-3 måneder
3-6 måneder
6-12 måneder
Hjertefrekvens (slag/minutt)
100
90
80
Lavt blodtrykk under følgende grenser:
Alder
0-3 måneder
3-6 måneder
6-12 måneder
Blodtrykk (mm Hg)
65/45
70/50
80/55
Forsiktighetsregler
Behandlingsoppstart: Før oppstart må screening for risiko forbundet med bruk av propranolol utføres. Analyse av medisinsk historikk og full klinisk undersøkelse med puls, hjerte- og lungeauskultasjon, må gjennomføres. Ved mistanke om kardiale abnormiteter må det henvises til spesialist før behandlingsstart, for å fastslå ev. underliggende kontraindikasjoner. Ved akutte bronkopulmonale abnormiteter, må behandlingen utsettes. Hjerte- og karsykdommer: Propranolol kan, pga. sin farmakologiske virkning, forårsake eller forverre bradykardi eller avvikende blodtrykk. Bradykardi bør diagnostiseres dersom hjertefrekvensen synker med >30 slag pr. minutt fra grunnlinje, se Kontraindikasjoner. Klinisk overvåkning som omfatter blodtrykk og hjertefrekvens minst hver time, i minst 2 timer, etter første inntak og etter hver doseøkning. Ved symptomatisk bradykardi eller bradykardi <80 slag pr. minutt, må spesialist umiddelbart rådspørres. Ved alvorlig og/eller symptomatisk bradykardi eller hypotensjon, må behandlingen avbrytes og spesialist rådspørres. Sympatisk stimulering kan være en viktig komponent som støtter sirkulasjonsfunksjonen ved hjertesvikt, og hemming av betablokade kan utløse alvorligere svikt. Barn med hjertesvikt skal behandles av kardiolog. Hypoglykemi: Propranolol forhindrer endogene katekolaminer å korrigere hypoglykemi. Adrenerge varselsymptomer på hypoglykemi maskeres, spesielt takykardi, skjelvinger, angst og sult. Hypoglykemi hos barn kan forverres, spesielt i fasteperioder (f.eks. ved dårlig matlyst, infeksjon, oppkast), når glukosebehovet øker (kulde, stress, infeksjoner) eller ved overdose. Hypoglykemiske episoder kan skje i form av anfall og/eller koma. Ved kliniske tegn på hypoglykemi, må barnet få sukkerholdig væskeoppløsning og behandlingen seponeres midlertidig. Barnet må overvåkes frem til symptomene forsvinner. Omsorgspersoner/foreldre skal informeres om risikoen for alvorlig hypoglykemi. Risikoen er lik gjennom hele behandlingsperioden, og skal vektlegge viktigheten av å følge doseringsanbefalingene. Omsorgspersoner skal informeres om kliniske tegn på hypoglykemi, slik at de kan behandle hypoglykemien umiddelbart for å forebygge livstruende situasjoner, kontakte lege eller dra direkte til sykehuset, eller avbryte behandlingen. Ved diabetes bør hyppigere blodsukkermålinger utføres og overvåkes av endokrinolog. Respirasjonsproblemer: Behandlingen må midlertidig seponeres ved nedre luftveisinfeksjon forbundet med dyspné og tungpustethet. Administrering av β2-agonister og inhalerte kortikosteroider er mulig. Readministrering av propranolol kan vurderes når barnet er fullstendig restituert, men ved gjentakelse bør behandlingen seponeres permanent. Permanent seponering ved isolert tilfelle av bronkospasme. PHACE-syndrom: Kun svært begrensede sikkerhetsdata for propranolol ved PHACE-syndrom. Propranolol kan øke risikoen for slag ved PHACE-syndrom og ved alvorlige cerebrovaskulære anomalier, ved å redusere blodtrykket og redusere blodgjennomstrømningen i okkluderte, trange eller forsnevrede årer. Spedbarn med kraftig infantilt hemangiom i ansiktet, undersøkes grundig for potensiell arteriopati forbundet med PHACE-syndrom, med magnetisk resonansangiografi av hodet og nakken, og hjerteavbildning for å inkludere aortabuen, før propranololbehandling vurderes. Søk råd fra spesialist. Lever- eller nyresvikt: Propranolol metaboliseres i leveren og utskilles via nyrene. I mangel av data for barn, anbefales propranolol ikke i tilfeller med nyre- eller leversvikt. Overfølsomhet: Ved stor sannsynlighet for alvorlige anafylaktiske reaksjoner, uavhengig av årsak og spesielt med jodholdige kontrastmidler, kan behandling med betablokkere føre til forverring av reaksjonen og resistens mot adrenalin ved normale doser. Hos barn med risiko for anafylaksi skal preparatets nytte-/risikoforhold evalueres. Anestesi: Betablokkere vil dempe reflekstakykardi og gi økt risiko for hypotensjon. Anestesilegen må varsles om at pasienten behandles med betablokkere. Ved kirurgiske inngrep, må bruk av betablokkere seponeres minst 48 timer før inngrepet. Hyperkalemi: Er rapportert ved hemangiom med stor sårdannelse. Elektrolytter bør overvåkes hos disse pasientene. Psoriasis: Forverring av sykdommen er rapportert ved bruk av betablokkere, og behovet for behandling bør vurderes nøye. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder 2,08 mg propylenglykol/kg/dag. Forsiktighet ved bruk hos spedbarn <4 uker, særlig ved samtidig bruk av andre legemidler som inneholder propylenglykol eller alkohol. Samtidig bruk av alkoholdehydrogenase-substrat, som f.eks. etanol, kan gi alvorlige bivirkninger hos nyfødte.
Interaksjoner
Bør unngås
Betablokkere, ikke-selektive C07A A
Adrenalin C01C A24
Situasjonskriterium
Gjelder ikke ved bruk av adrenalin på vital indikasjon.
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig blodtrykksstigning/hypertensiv krise, eventuelt med alvorlig bradykardi.
Interaksjonsmekanisme
Den vasodilatasjonen som adrenalin gir ved å stimulere beta-2-reseptorer blokkeres av betablokkeren; dermed vil de alfastimulerende vasokonstringerende effektene til adrenalin helt dominere.
Legemiddelalternativer
Selektive betablokkere interagerer ikke i signifikant grad.
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være inntil 3-5 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere forventes å bli påvirket i mindre grad av fenobarbital. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Risiko for alvorlig bradykardi. Lett økt konsentrasjon av disopyramid (ca. 20 %) i kombinasjon med atenolol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av nedsatt ledningshastighet.
Monitorering
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning.
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Situasjonskriterium
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være inntil 3-5 ganger høyere i kombinasjon med efavirenz. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere forventes å bli påvirket i mindre grad av efavirenz.
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være inntil 3-5 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere forventes å bli påvirket i mindre grad av fenytoin. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være inntil 3-5 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere forventes å bli påvirket i mindre grad av karbamazepin. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Situasjonskriterium
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 %).
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være 3-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere påvirkes i mindre grad av rifampicin. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan kombinasjonen verapamil og metoprolol øke hverandres konsentrasjonen med i størrelsesorden 30-60 %.
Monitorering
Selv om kombinasjonen i mange tilfeller går bra, kan konsekvensene være så dramatiske at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør det skje unde nøye overvåking initialt, fortrinnsvis i sykehus.
Legemiddelalternativer
Ved høyt blodtrykk: Et dihydropyridin som for eksempel amlodipin i stedet for verapamil
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger.
Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. En risiko for symptomatisk bradyarytmi på 10-15 % er foreslått.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan diltiazem øke konsentrasjonen av metoprolol og propranolol med 30-50 %.
Monitorering
Selv om kombinasjonen i mange tilfeller er gunstig, for eksempel ved angina, kan konsekvensene noen ganger være dramatiske, ikke minst hos pasienter med allerede eksistrende tendens til dysfunkjson i sinus- eller AV-knuten, eller nedsatt ventrikkelfunksjon. Kombinasjon av midlene bør skje unde nøye overvåking, fremfor alt initialt.
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt risiko for perifer vasokonstriksjon og ergotisme (hos de fleste kan midlene kombineres uten risiko, men perifer vasokonstriksjon er rapportert i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør informeres om å ta kontakt ved sympomer på perifer vasokonstriksjon (kalde ekstremiteter, nummenhet, prikking pg stikking perifert).
Økt konsentrasjon av propranolol (3-5 ganger). Kraftig bradykardi med synkope er rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Fluvoksamin hemmer metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil anslagsvis være 60-80 % lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere vil trolig påvirkes i svært beskjeden grad av fluvoksamin.
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av propranolol (2-3 ganger); mulig økt konsentrasjon av kinidin (0-50 % i ulike studier).
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer metabolismen av propranolol. Det er mer usikkert hvorfor propranolol eventuelt øker konsentrasjonen av kinidin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være 50-70 % lavere i kombinasjon med kinidin. Dosebehovet av kinidin vil kunne være noe lavere, men trenger neppe å reduseres rutinemessig. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og videre dosejustering av begge legemidlene ved behov.
Risiko for paradoksal blodtrykksøkning ved samtidig pågående behandling med klonidin og betablokker. Hypertensiv reaksjon etter brå seponering av klonidin kan bli forsterket ved fortsatt pågående betablokkerbehandling.
Interaksjonsmekanisme
Mekanismen bak den paradoksale blodtrykksøkningen ved samtidig behandling er ukjent. Mekanismen bak seponeringsreaksjonen er økte nivåer av sirkulerende katakolaminer (en økning på 20 ganger er beskrevet). Når betasereptorene er blokkert, vil alfaeffekten dominere og gi en netto vasokonstriksjon med tilhørende blodtrykksøkning.
Dosetilpasning
Ved seponering av klonidin bør hvis mulig betabokkeren seponeres langsomt først, før klonidin seponeres lamngsomt. Hvis ikke betablokkeren kan sepoenres, kan den byttes ut med en kombinert alfa- og betablokker, som labetalol, før seponering av klonidin.
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
Mulig nedsatt absorpsjon av propranolol (motstridende data; inntil en 30 % reduksjon i absorpsjonen er beskrevet, men også en økning i absorpsjonen).
Justering av doseringstidspunkt
Det er usikkert om det å ta midlene med minst 2-3 timers mellomrom vil fjerne interaksjonen. Trolig er det beste å ta midlene med et fast og bestemt intervall som pasienten kan håndtere, og så justere propranololdosen ut fra effekt og bivirkninger.
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Situasjonskriterium
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
Propranolol hemmer metablolismen av lidokain. Det er usikkert om den underliggende årsaken er en reduksjon i leverblodlow eller en direkte hemming av leverenzymaktiviteten.
Dosetilpasning
Dosebehovet av rizatripan vil være rundt halvparten av vanlig i kombinasjon med propranolol. Produsenten anbefaler at laveste dose rizatriptan (5 mg ) brukes.
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av propranolol (50-100 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer trolig metabolismen av propranolol. Nikotin har farmakodynamiske effekter i form av økt hjerterytme og blodtrykk.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil anslagsvis kunne være 20-50 % lavere etter røykestopp.
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (25-50 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Dessuten kan røyking motvirke de gunstige effektene av betblokkere på hjerterytme og blodtrykk. Økt konsentrasjon av propranolol (50-100 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer trolig metabolismen av propranolol. Nikotin har farmakodynamiske effekter i form av økt hjerterytme og blodtrykk.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil anslagsvis kunne være 20-50 % lavere etter røykestopp.
Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol (vist i noen studier, ikke i andre). Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av betablokkere.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske vasodilatatoriske effekter ved enkeltinntak av alkohol. I tillegg er alkohol vist å øke konsentrasjonen av noen betablokkere (tydeligst vist for propranolol). Kronisk inntak av alkohol kan øke blodtrykket, mest trolig via økte nivåer av glukokortikoider og mineralokortikoider.
Behandling med betablokkere kan redusere effekten av adrenalin hvis det blir nødvendig å gi adrenalin pga. anafylaksi. Ved bruk av uselektive betablokkere kan alvorlig blodtrykksstigning og alvorlig bradykardi oppstå. Kombinasjonen med betablokkere er nevnt som en kontraindikasjon i preparatomtalen for Alutard, men ikke for andre allergenekstrakter. Det anses som unødvendig og overforsiktig å ha dette som en kontraindikasjon.
N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden
N05A C01 - Periciazin
N05A C02 - Tioridazin
N05A C03 - Mesoridazin
N05A C04 - Pipotiazin
N05A D03 - Melperon
N05A F03 - Klorprotiksen
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt (vist for pindolol eller propranolol i kombinasjon med klorpromazin eller tioridazin).
Interaksjonsmekanisme
1) Farmakodynamisk: Additiv blodtrykkssenkende effekter via hhv. betablokade og alfablokade (gjelder alle kombinasjoner). 2) Farmakokinetisk: Gjensidig hemming av levermetabolisme (inntil 2-5 ganger økning i respektive konsentrasjoner ved de fire aktuelle komibnasjonene pindolol eller propranolol sammen med klorpormazin eller tioridazin).
Monitorering
Ved noen av de fire aktuelle kombinasjonene bør pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk og serumkonsetrasjoner av de antipsykotiske midlene.
Schran HF, Shepherd AM, Choc MM et al. The effect of concomitant administration of isradipine and propranolol on their steady-state bioavailability. Pharmacologist 1989; 31: 153.
Shepherd AMM, Brodie CL, Carrillo DW et al. Pharmacokinetic interaction between isradipine and propranolol. Clin Pharmacol Ther 1988; 43: 194.
Ingen tiltak nødvendig
C07A A05 - Propranolol
C07B A05 - Propranolol og tiazider
C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner
C01B B01 - Lidokain
C05A D01 - Lidokain
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lidokain (20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Propranolol hemmer metablolismen av lidokain. Det er usikkert om den underliggende årsaken er en reduksjon i leverblodlow eller en direkte hemming av leverenzymaktiviteten.
Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater.
Interaksjonsmekanisme
Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas.
Pga. manglende spesifikke studier med barn, angis interaksjoner kjent hos voksne. Ved kombinasjoner må det tas hensyn til følgende situasjoner (ikke gjensidig utelukkende): Spedbarn som gis andre legemidler, spesielt de som er nevnt nedenfor. Spedbarn som ammes og som gis andre legemidler, spesielt de som er nevnt nedenfor. Det bør ev. vurderes om amming bør opphøre. Nøye klinisk observasjon av ev. nedsatt propranololtoleranse anbefales. Samtidig bruk anbefales ikke: Bradykardiinduserende kalsiumkanalblokkere (diltiazem, verapamil, bepridil). Samtidig bruk kan føre til endret automatikk (uttalt bradykardi, sinusarrest), sinoatriale og AV-ledningsforstyrrelser, og økt risiko for ventrikulære arytmier (torsades de pointes) sammen med hjertesvikt. Kombinasjonen må bare gis under nøye klinisk overvåkning og EKG-overvåkning, særlig i starten av behandlingen. Kombinasjoner som krever forsiktighet:Antiarytmika: Propafenon har negativ inotrop og betablokkerende virkning som kan komme i tillegg til effekten av propranolol. Metabolisme av propranolol reduseres ved samtidig bruk av kinidin, som fører til 2-3 × økt blodkonsentrasjon og større grad av klinisk betablokade. Amiodaron gir negativ kronotrop virkning som kan komme i tillegg til effekten av betablokkere. Automatisme og ledningsforstyrrelser er forventet som følge av undertrykkelse av sympatiske kompenserte mekanismer. Metabolisme av i.v. lidokain hemmes ved samtidig bruk av propranolol, og gir 25% økning i lidokainkonsentrasjonen. Toksiske lidokainnivåer (nevrologiske og kardiale bivirkninger) er rapportert ved samtidig administrering. Digitalisglykosider: Både digitalisglykosider og betablokkere nedsetter AV-overledning og reduserer hjertefrekvensen. Samtidig bruk kan øke risikoen for bradykardi. Kardiolog bør konsulteres. Dihydropyridiner: Forsiktighet må utvises når pasienter som får en betablokker administreres et dihydropyridin. Begge legemidlene kan indusere hypotensjon og/eller hjertesvikt hos pasienter med delvis kontrollert hjertefunksjon, pga. andre inotrope effekter. Samtidig bruk kan redusere reflekssympatisk respons ved overdreven distal vasodilatasjon. Antihypertensiver (ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, diuretika, alfablokkere uansett indikasjon, sentraltvirkende antihypertensiver, reserpin, etc.): Ved kombinasjon med betablokkere, kan blodtrykksreduserende legemidler føre til eller øke/forverre hypotensjon, særlig ortostatisk. Mht. sentraltvirkende antihypertensiver, kan betablokkere forverre rebound-hypertensjon etter plutselig seponering av klonidin, og propranolol bør seponeres flere dager før seponering av klonidin. Kortikosteroider: Pasienter med infantilt hemangiom kan ha økt risiko ved samtidig kortikosteroidbehandling, ettersom binyrebarksuppresjon kan gi tap av regulatorisk kortisolrespons og øke hypoglykemirisikoen. Dette gjelder også når barn ammes av mødre som behandles med kortikosteroider med høy dosering eller langvarig behandling (se Hypoglykemi under Forsiktighetsregler). Antidiabetika: Betablokkere kan maskere enkelte symptomer på hypoglykemi; hjertebank og takykardi. Samtidig bruk av hypoglykemisk behandling hos diabetespasienter bør gjøres med forsiktighet, siden hypoglykemisk respons på insulin kan forlenges. I dette tilfellet må omsorgsperson informeres, og overvåkning av blodsukkernivået økes, særlig i starten av behandlingen. Lipidsenkende legemidler: Samtidig administrering av kolestyramin eller kolestipol gir opptil 50% reduksjon i propranololkonsentrasjon. Andre: Legemidler som induserer postural hypotensjon (nitratderivater, type 5-fosfodiesteraseinhibitorer, trisykliske antidepressiver, antipsykotika, dopaminerge agonister, levodopa, amifostin, baklofen) kan ha additiv effekt sammen med betablokkere. Kardiolog bør konsulteres. Blodnivået av propranolol kan reduseres ved samtidig bruk av enzyminduktorer, som rifampicin eller fenobarbital. Halogenerte anestesimidler kan hemme myokardets kontraktilitet og vaskulær kompenserende respons ved samtidig bruk av propranolol. Betastimulerende midler kan brukes for å motvirke betablokaden.
Graviditet, amming og fertilitet
Propranolol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge (Link)
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Overgang til morsmelk er minimal. Se Betareseptorantagonister, adrenerge (Link)
AmmingPropranolol utskilles i morsmelk, se Interaksjoner.
FertilitetNoen reversible effekter på fertilitet er rapportert hos voksne hann- og hunnrotter som fikk høye propranololdoser. Hos unge dyr er det ikke vist innvirkning på fertilitet.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hyppigst rapportert er søvnforstyrrelser (16,7%), forverrede luftveisinfeksjoner som bronkitt og bronkiolitt i forbindelse med hoste og feber, diaré (16,5%) og oppkast (11,5 %). Andre rapporterte er hypoglykemi (og relaterte hendelser som hypoglykemiske anfall), og forverrede luftveisinfeksjoner med pustebesvær.
Hyppigst rapportert er søvnforstyrrelser (16,7%), forverrede luftveisinfeksjoner som bronkitt og bronkiolitt i forbindelse med hoste og feber, diaré (16,5%) og oppkast (11,5 %). Andre rapporterte er hypoglykemi (og relaterte hendelser som hypoglykemiske anfall), og forverrede luftveisinfeksjoner med pustebesvær.
Toksisitet: Barn: <40 mg (80 mg depot) forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 12-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <240 mg forventer ingen eller lette symptomer. 1,6-2 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A. Relativt høy forekomst av uttalte CNS-symptomer som kramper.
Behandling: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A
SymptomerForlengelse av terapeutisk effekt. Hjertesymptomer ved lett til moderat intoksikasjon er nedsatt hjerterytme og hypotensjon. AV-blokk, intraventrikulær ledningsforsinkelse og hjertesvikt kan oppstå ved mer alvorlig toksisitet. Bronkospasme kan utvikles, særlig ved astma. Hypoglykemi kan utvikles og manifestasjoner av hypoglykemi (tremor, takykardi) kan maskeres. Propranolol er svært fettoppløselig, kan krysse blod-hjerne-barrieren og gi anfall.
BehandlingPasienten plasseres på hjertemonitor, og vitale tegn, mental status og blodglukose overvåkes. I.v. væske gis mot hypotensjon og atropin mot bradykardi. Deretter bør glukagon og katekolaminer vurderes hvis pasienten ikke reagerer som ønsket på i.v. væske. Isoproterenol og aminofyllin kan brukes mot bronkospasme.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringIkke-selektiv betablokker uten β1-blokkerende aktivitet i hjertet, med antiarytmisk effekt og uten partiell agonist-aktivitet (eller iboende sympatomimetisk aktivitet).
VirkningsmekanismePotensielle virkningsmekanismer kan omfatte ulike mekanismer som alle er nært relatert: Lokal hemodynamisk effekt (vasokonstriksjon, klassisk konsekvens av betaadrenerg blokade og reduksjon av perfusjon av infantilt hemangiom); antiangiogen effekt (reduksjon av karproliferasjon i endotelceller, reduksjon av neovaskularisering og dannelse av vaskulære tubuli, reduksjon av utskillelsen av matriks-metalloproteinase-9); apoptoseutløsende effekt på kapillære endotelceller; reduksjon av signalveier for både VEGF og bFGF og påfølgende angiogenese/spredning.
AbsorpsjonAbsorberes nesten fullstendig etter oral administrering, gjennomgår omfattende førstepassasje-metabolisme, ca. 25% når systemisk sirkulasjon. Tmax: ~2 timer.
ProteinbindingCa. 90% (voksne).
FordelingVd ca. 4 liter/kg (voksne). Krysser blod-hjerne-barrieren og placenta, og utskilles i morsmelk.
Halveringstid3-6 timer (voksne). Gjennomsnittlig tilsynelatende oral clearance 2,71 liter/time/kg hos spedbarn 65-120 dager og 3,27 liter/time/kg hos spedbarn 181-240 dager.
MetabolismeMetaboliseres gjennom 3 primære ruter: 42% via aromatisk hydroksylering (hovedsakelig 4-hydroksylering), 41% via N-dealkylering etterfulgt av ytterligere sidekjedeoksidasjon, og 17% via direkte glukuronidering.
Utskillelse <1% uforandret i urinen (voksne).
C07A A05
Propranolol
PNEC: 0,23 μg/liter
Salgsvekt: 272,71821 kg
Miljørisiko: Bruk av propranolol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Propranolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Propranolol brytes ned i miljøet.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 19.11.2019) er utarbeidet av AstraZeneca.
Flasken oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Flasken og den orale sprøyten oppbevares i ytteremballasjen mellom hver bruk. Holdbarhet etter første åpning er 2 måneder.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
11/2019
Sist endret: 27.08.2020 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)