Antidiabetikum, SGLT2-hemmer og DPP4-hemmer.

ATC-nr.: A10B D19

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A10B K03
Empagliflozin
 
PNEC: 240 μg/liter
Salgsvekt: 69,174071 kg
Miljørisiko: Bruk av empagliflozin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Empagliflozin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Empagliflozin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 22.01.2019) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A10B H05
Linagliptin
 
PNEC: 320 μg/liter
Salgsvekt: 12,942045 kg
Miljørisiko: Bruk av linagliptin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Linagliptin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Linagliptin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 31.10.2018) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/5 mg og 25 mg/5 mg: Hver tablett inneh.: Empagliflozin 10 mg, resp. 25 mg, linagliptin 5 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 10 mg/5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 25 mg/5 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Til voksne ≥18 år med diabetes mellitus type 2: For å forbedre glykemisk kontroll når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene i Glyxambi ikke gir adekvat glykemisk kontroll. Ved allerede eksisterende behandling med fri kombinasjon av empagliflozin og linagliptin.

Dosering

Anbefalt startdose er 10 mg/5 mg 1 gang daglig. Hos pasienter som tolererer startdosen og krever ytterligere glykemisk kontroll, kan dosen økes til 25 mg/5 mg 1 gang daglig. I kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan en lavere dose sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi. Pasienter som går over fra separat behandling med empagliflozin og linagliptin skal få samme daglige dose som de allerede tar av empagliflozin og linagliptin. Metformindosen skal opprettholdes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. begrenset erfaring. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon (eGFR ≥60 ml/minutt/1,73 m2). Skal ikke initieres ved eGFR <60 ml/minutt/1,73 m2. Dosen bør justeres til eller opprettholdes på 10 mg/5 mg 1 gang daglig dersom preparatet tolereres godt og eGFR er vedvarende <60 ml/minutt/1,73 m2. Skal seponeres ved eGFR <45 ml/minutt/1,73 m2. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig pga. alder. Nyrefunksjon og risiko for volumdeplesjon bør vurderes. Behandling bør ikke initieres hos eldre >75 år pga. svært begrenset erfaring.
Administrering: Tas med eller uten mat, når som helst på dagen. Svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, andre SGLT2-hemmere eller DPP-4-hemmere.

Forsiktighetsregler

Diabetisk ketoacidose (DKA): Skal ikke brukes til behandling av DKA. Sjeldne, inkl. livstruende og fatale, tilfeller av DKA er sett ved behandling med SGLT2‑hemmere, inkl. empagliflozin. I flere tilfeller var tilstanden atypisk, med kun moderat økt blodglukoseverdi (<14 mmol/liter). Risiko for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose ved slike symptomer, uavhengig av blodglukosenivå. Ved mistenkt eller diagnostisert DKA skal empagliflozin seponeres umiddelbart. Behandling skal avbrytes ved større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige sykdommer. Behandlingen kan gjenopptas når tilstanden er stabilisert. Før oppstart med empagliflozin skal pasientens anamnese evalueres for faktorer som kan disponere for ketoacidose (se SPC). SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Reoppstart av behandling med SGLT2‑hemmer hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2‑hemmer anbefales ikke, med mindre en annen klar utløsende faktor er påvist og løst. Hypoglykemirisiko: Risikodata mangler for bruk sammen med sulfonylurea og/eller insulin. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med antidiabetika, se Dosering. Pankreatitt: Pasienten må informeres om de karakteristiske symptomene på akutt pankreatitt. Ved mistanke om pankreatitt skal preparatet seponeres. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandlingen ikke gjenopptas. Forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere har hatt pankreatitt. Nedsatt nyrefunksjon: Den glykemiske effekten av empagliflozin avhenger av nyrefunksjonen. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før behandlingsstart, minst årlig under behandlingen og ved tilleggsbehandling med legemiddel som kan redusere nyrefunksjonen. Ved eGFR <60 ml/minutt/1,73 m2 kan dosejustering eller seponering være nødvendig, se Dosering. Seponering anbefales ved utvikling av redusert nyrefunksjon (eGFR <45 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR <45 ml/minutt). Skal ikke brukes ved terminal nyresykdom eller ved dialyse, da effekt ikke er forventet. Ved risiko for volumdeplesjon: Basert på virkningsmekanismen til SGLT2-hemmere kan osmotisk diurese sammen med terapeutisk glukosuri gi en liten blodtrykksreduksjon. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter hvor blodtrykksfall kan utgjøre en risiko (f.eks. ved kjent kardiovaskulær sykdom, pasienter på antihypertensiv behandling med tidligere hypotensjon eller pasienter >75 år). Nøye overvåkning av volumstatus og elektrolytter anbefales ved tilstander som kan føre til væsketap. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes til væsketapet er korrigert. Urinveisinfeksjon: Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved kompliserte urinveisinfeksjoner. Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren): En sjelden men alvorlig og potensielt livstruende infeksjon, er rapportert hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt. Pasienten bør rådes til å oppsøke lege umiddelbart ved smerter, ømhet, erytem eller hevelse i genital- eller perinealområdet, fulgt av feber eller sykdomsfølelse. Hvis Fourniers gangren mistenkes, bør preparatet seponeres og behandling iverksettes umiddelbart (inkl. antibiotika og kirurgisk behandling). Amputasjon av underekstremiteter: Økt forekomst av amputasjoner av underekstremiteter (hovedsakelig tær) er sett i langtidsstudier med en annen SGLT2‑hemmer. Ukjent om dette utgjør en klasseeffekt. For å redusere risikoen skal pasienten veiledes om rutinemessig forebyggende fotpleie. Leverskade: Er rapportert, men årsakssammenheng er ikke fastslått. Hjertesvikt: Begrenset erfaring ved hjertesvikt NYHA klasse I-II, og ingen erfaring ved NYHA klasse III-IV. Øvrige: Pga. virkningsmekanismen vil pasienter teste positivt for glukose i urinen. Preparatet skal seponeres ved mistanke om bulløs pemfigoid.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B D19
Empagliflozin: Kan øke diuretisk effekt av tiazid- og loopdiuretika, og kan øke risiko for dehydrering og hypotensjon. Samtidig bruk med insulin eller sulfonylurea kan øke risikoen for hypoglykemi, og lavere dose av insulin eller sulfonylurea kan være nødvendig. Effekt av UGT-induksjon på empagliflozin er ikke undersøkt. Samtidig bruk med kjente UGT-induktorer bør unngås pga. mulig risiko for redusert effekt. Ingen klinisk relevante endringer er sett ved samtidig administrering med probenecid, en hemmer av UGT-enzymer og OAT3. Interaksjonsstudie med gemfibrozil, en in vitro-hemmer av OAT3- og OATP1B1/1B3-transportører, viser ingen klinisk relevante endringer. Hemming av OATP1B1/1B3-transportører ved samtidig administrering av rifampicin viser ingen klinisk relevante endringer. Interaksjonsstudier tyder på at farmakokinetikken til empagliflozin ikke påvirkes av samtidig bruk av metformin, glimepirid, pioglitazon, sitagliptin, linagliptin, warfarin, verapamil, ramipril, simvastatin, torasemid og hydroklortiazid, og at empagliflozin ikke har klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til metformin, glimepirid, pioglitazon, sitagliptin, linagliptin, simvastatin, warfarin, ramipril, digoksin, diuretika og orale prevensjonsmidler. Linagliptin: En svakt konkurrerende og svak til moderat hemmer av CYP3A4. Relevante interaksjoner med andre P-gp-hemmere og CYP3A4-hemmere forventes ikke. Samtidig administrering av rifampicin antyder at effekten av linagliptin kan bli redusert ved kombinasjon med sterke P-gp-induktorer og CYP3A4-induktorer, særlig ved langtidsbehandling. Farmakokinetikken til metformin, glibenklamid, simvastatin, pioglitazon, warfarin, digoksin, empagliflozin eller orale prevensjonsmidler påvirkes ikke av linagliptin, noe som viser lav tendens til interaksjoner med substrater for CYP3A4, CYP2C9, CYP2C8, P‑gp og OCT.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på tidlig fosterutvikling, men har vist negative effekter av empagliflozin på postnatal utvikling. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Utskilles i melk hos dyr. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter.
Empaglifozin|Linagliptin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Pruritus, utslett. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon (inkl. pyelonefritt og urosepsis), vaginal moniliasis, vulvovaginitt, balanitt og andre genitale infeksjoner, nasofaryngitt. Luftveier: Hoste. Nyre/urinveier: Økt urinering. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi (ved bruk med sulfonylurea eller insulin), tørste. Undersøkelser: Økt amylase, økt lipase. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Volumdeplesjon. Immunsystemet: Overfølsomhet, angioødem, urticaria. Nyre/urinveier: Dysuri. Undersøkelser: Økt hematokrit, økte serumlipider, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonsrate. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Munnsår. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose. Ukjent frekvens: Hud: Bulløs pemfigoid. Infeksiøse: Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Empagliflozin: Enkeltdoser opptil 800 mg viser ingen toksisitet hos friske, og gjentatte daglige doser på opptil 100 mg viser ingen toksisitet hos pasienter med diabetes mellitus type 2. Linagliptin: Enkeltdoser opptil 600 mg er generelt godt tolerert.
Behandling: Vanlig støttebehandling som fjerning av uabsorbert legemiddel fra fordøyelseskanalen, klinisk overvåkning og ev. innledning av kliniske forholdsregler. Fjerning av empagliflozin ved hemodialyse er ikke undersøkt. Det er ikke forventet at linagliptin elimineres signifikant ved hemodialyse eller peritonealdialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: Empagliflozin A10B K03 og dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4)-hemmere A10B H

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Empagliflozin: Reversibel, potent og selektiv, kompetitiv hemmer av natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2). Forbedrer glykemisk kontroll ved diabetes mellitus type 2 ved å redusere renal glukosereabsorpsjon. Uavhengig av betacellefunksjon og insulin, noe som bidrar til lav risiko for hypoglykemi. Linagliptin: Selektiv, reversibel DPP-4-hemmer. DPP-4 er et enzym som er involvert i inaktivering av inkretinhormonene GLP-1 og GIP. GLP-1 og GIP øker biosyntesen av insulin og sekresjon fra betaceller i pankreas ved normale og forhøyede nivåer av blodglukose. Videre reduserer GLP-1 glukagonsekresjon fra alfaceller i pankreas, noe som resulterer i redusert hepatisk glukosefrisetting. Avhengig av glukosenivået økes insulinsekresjonen og glukagonsekresjonen senkes, noe som resulterer i en samlet forbedring av glukosehomeostasen.
Absorpsjon: Samtidig matinntak gir ingen klinisk relevante endringer. Empagliflozin: Hurtig. Tmax er 1,5 time. Linagliptin: Hurtig absorpsjon, Cmax nås 1,5 time etter 5 mg dose. Absolutt biotilgjengelighet ca. 30%.
Proteinbinding: Empagliflozin: Ca. 86%. Linagliptin: Konsentrasjonsavhengig og avtar fra ca. 99% ved 1 nmol/liter til 75-89% ved ≥30 nmol/liter, noe som reflekterer metning av bindingen til DPP-4 ved økende linagliptinkonsentrasjon.
Fordeling: Empagliflozin: Vdss ca. 73,8 liter. Linagliptin: Vd ca. 1110 liter.
Halveringstid: Empagliflozin: Beregnet tilsynelatende terminal eliminasjons t1/2 er ca. 12,4 timer og tilsynelatende clearance ca. 10,6 liter/time. Ca. 22% akkumulering ved steady state, mht. AUC i plasma. Linagliptin: 12 timer effektiv t1/2 etter gjentatt dosering. Terminal t1/2 <100 timer. Nyreclearance ca. 70 ml/minutt.
Metabolisme: Empagliflozin: In vitro-data antyder at empagliflozin primært metaboliseres via glukuronidering av UGT1A3, 1A8, 1A9 og 2B7. Linagliptin: Spiller en underordnet rolle i eliminasjonen av linagliptin.
Utskillelse: Empagliflozin: Hos friske gjenfinnes 41% i feces (primært uendret) og 54% i urin (50% uendret). Linagliptin: Elimineres via feces (80%) og urin (5%) innen 4 dager etter dosering.

Sist endret: 07.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Glyxambi, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/5 mg90 stk. (blister)
457245
Blå resept
-
2415,10CSPC_ICON
25 mg/5 mg90 stk. (blister)
476814
Blå resept
-
2415,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bulløs pemfigoid: Sykdom med blemmedannelse i huden.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

volumdeplesjon (hypovolemi): Redusert blodvolum.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).