TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 400 mg: Hver tablett inneh.: Imatinib 100 mg, resp. 400 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Behandling av voksne og barn med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom (BCR-ABL) positiv (Ph+) kronisk myelogen leukemi (KML) i de tilfeller benmargstransplantasjon ikke vurderes som førstelinjebehandling. Behandling av voksne og barn med Ph+ KML i kronisk fase etter mislykket behandling med interferon alfa, eller i akselerert fase eller blastkrise. Behandling av voksne og barn med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom positiv akutt lymfoblastisk leukemi (Ph+ ALL) samtidig med kjemoterapi. Samt som monoterapi til behandling av voksne ved tilbakevendende eller refraktær Ph+ ALL. Behandling av voksne med myelodysplastiske/myeloproliferative sykdommer (MDS/MPD) assosiert med blodplatederivert vekstfaktorreseptor (PDGFR) gen-rearrangering. Behandling av voksne med avansert hypereosinofilt syndrom (HES) og/eller kronisk eosinofil leukemi (KEL) med FIP1L1-PDGFRα-rearrangering. Effekt av imatinib på utfallet av benmargstransplantasjon er ukjent. Behandling av voksne med Kit (CD 117) positive inoperable og/eller metastaserende maligne gastrointestinale stromale tumorer (GIST). Adjuvant behandling av voksne med signifikant risiko for tilbakefall etter reseksjon av Kit (CD 117) positiv GIST. Pasienter med lav eller veldig lav risiko for tilbakefall bør ikke få adjuvant behandling. Behandling av voksne med inoperabel dermatofibrosarkom protuberans (DFSP), og ved tilbakevendende og/eller metastatisk DFSP som er uegnet for kirurgi. Hos voksne og barn baseres imatinibeffekten på generelle hematologiske og cytogenetiske responsrater samt progresjonsfri overlevelse ved KML, på hematologiske og cytogenetiske responsrater ved Ph+ ALL, MDS/MPD, på hematologiske responsrater ved HES/KEL og på objektive responsrater hos voksne med inoperabel og/eller metastaserende GIST og DFSP og på overlevelse uten tilbakefall ved adjuvant behandling av GIST. Erfaring med imatinib ved MDS/MPD assosiert med PDGFR gen-rearrangering er svært begrenset. Med unntak av nylig diagnostisert KML i kronisk fase foreligger det ingen kontrollerte studier som viser et klinisk fortrinn eller økt overlevelse for disse sykdommene.Dosering
Egnet behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av hematologiske maligniteter og maligne sarkomer. Fullstendig blodtelling må utføres jevnlig under behandling. Doser på 400 mg og 600 mg bør gis 1 gang daglig, mens dose på 800 mg bør gis som 400 mg 2 ganger daglig (morgen og kveld). For andre doser enn 400 mg eller 800 mg, er 100 mg tabletter med delestrek tilgjengelig.KML: Voksne: Anbefalt dose er 400 mg/dag ved KML i kronisk fase, definert ved at alle følgende kriterier er til stede: Blastceller <15% i blod og benmarg, basofile i perifert blod <20%, trombocytter >100 × 109/liter. Anbefalt dose er 600 mg/dag hos pasienter i akselerert fase, definert ved tilstedeværelse av en av følgende kriterier: Blastceller ≥15%, men <30% i blod eller benmarg, blastceller og promyelocytter ≥30% i blod eller benmarg (under forutsetning av <30% blastceller), basofile i perifert blod ≥20%, trombocytter <100 × 109/liter uavhengig av behandling. Anbefalt dose er 600 mg/dag hos pasienter i blastkrise, definert som ≥30% blastceller i blod eller benmarg eller ekstramedullær sykdom unntatt hepatosplenomegali. Behandlingsvarighet inntil sykdomsprogresjon. Effekten av å avslutte behandlingen etter at en fullstendig cytogenetisk respons er oppnådd er ikke undersøkt. Doseøkninger fra 400 til 600 mg eller 800 mg ved sykdom i kronisk fase, eller fra 600 mg til maks. 800 mg (gitt som 400 mg 2 ganger daglig) hos pasienter i akselerert fase eller blastkrise, kan vurderes ved fravær av alvorlige legemiddelrelaterte bivirkninger og alvorlig ikke-leukemirelatert nøytropeni eller trombocytopeni, i følgende situasjoner: Sykdomsprogresjon (ved ethvert tidspunkt), utilfredsstillende hematologisk respons etter minst 3 måneders behandling, mangel på cytogenetisk respons etter 12 måneders behandling, eller tap av tidligere oppnådd hematologisk og/eller cytogenetisk respons. Pga. mulig forhøyet bivirkningsforekomst ved høyere dosering, bør pasienten overvåkes nøye etter doseøkning. Barn: Dosering bør baseres på kroppsoverflaten (mg/m2). Dosen på 340 mg/m2 daglig anbefales ved KML i kronisk fase og fremskreden fase (total dose på 800 mg skal ikke overskrides). Behandlingen kan gis som 1 daglig dose eller den daglige dosen kan deles i 2 doser - én morgen og én kveld. Doseanbefalingen baseres pr. i dag på et lite antall pediatriske pasienter. Erfaring fra behandling av barn <2 år mangler. Doseøkning fra 340 mg/m2 til 570 mg/m2 daglig (total daglig dose på 800 mg skal ikke overskrides) kan vurderes ved fravær av alvorlige legemiddelrelaterte bivirkninger og alvorlig ikke-leukemirelatert nøytropeni eller trombocytopeni, i følgende situasjoner: Sykdomsprogresjon (ved ethvert tidspunkt), utilfredsstillende hematologisk respons etter minst 3 måneders behandling, mangel på cytogenetisk respons etter 12 måneders behandling, eller tap av tidligere oppnådd hematologisk og/eller cytogenetisk respons. Pga. mulig forhøyet bivirkningsforekomst ved høyere dosering, bør pasienten overvåkes nøye etter doseøkning.
Ph+ ALL: Voksne: Anbefalt dose 600 mg/dag. Hematologer med erfaring i håndtering av denne sykdommen bør overvåke behandlingen gjennom alle behandlingsfasene. Imatinib er effektiv og sikker i doser på 600 mg/dag i kombinasjon med kjemoterapi i induksjonsfasen, konsoliderings- og vedlikeholdsfasene for kjemoterapi ved nylig diagnostisert Ph+ ALL. Behandlingsvarighet kan variere avhengig av behandlingsprogram, men generelt har lengre eksponering gitt bedre resultater. Ved tilbakefall eller motstandsdyktig Ph+ ALL er monoterapi med 600 mg/dag sikkert og effektivt og kan gis inntil sykdomsprogresjon oppstår. Barn: Dosering bør baseres på kroppsoverflaten (mg/m2). Dosen på 340 mg/m2 daglig anbefales ved Ph+ ALL (total dose på 600 mg skal ikke overskrides). Erfaring fra behandling av barn <1 år mangler.
MDS/MPD: Voksne: Anbefalt dose 400 mg/dag. Behandlingsvarighet inntil sykdomsprogresjon.
HES/KEL: Voksne: Anbefalt dose 100 mg/dag. Doseøkning fra 100 til 400 mg kan vurderes ved utilstrekkelig behandlingsrespons, dersom bivirkninger ikke er oppstått. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten har nytte av den.
GIST: Voksne: Anbefalt dose er 400 mg/dag ved inoperable og/eller metastaserende maligne GIST. Begrensede data på effekten av doseøkninger fra 400 til 600 mg eller 800 mg hos pasienter som progredierer på laveste dose. Behandlingsvarighet inntil sykdomsprogresjon. Effekten av å avslutte behandlingen etter at respons er oppnådd er ikke undersøkt. Anbefalt dose er 400 mg/dag for adjuvant behandling etter reseksjon av GIST. Optimal behandlingsvarighet er foreløpig ukjent.
DFSP: Voksne: Anbefalt dose 800 mg/dag.
Dosejusteringer ved bivirkninger: Ikke-hematologiske bivirkninger: Hvis en alvorlig ikke-hematologisk bivirkning oppstår under imatinibbehandlingen, må imatinib seponeres inntil bivirkningen opphører. Behandlingen kan deretter gjenopptas, avhengig av den initiale alvorlighetsgraden av bivirkningen. Hvis bilirubin økes >3 × øvre normalgrense («institutional upper limit of normal» (IULN)) eller levertransaminaser økes >5 × IULN, skal imatinib seponeres inntil bilirubinnivåene har gått tilbake til <1,5 × IULN og transaminasenivåene til <2,5 × IULN. Behandling med imatinib kan deretter fortsette med en redusert daglig dose. Voksne: Dosen bør reduseres fra 400 til 300 mg eller fra 600 til 400 mg, eller fra 800 til 600 mg. Barn: Dosen bør reduseres fra 340 til 260 mg/m2/dag. Hematologiske bivirkninger: Ved alvorlig nøytropeni eller trombocytopeni anbefales en dosereduksjon eller behandlingsopphold som angitt i tabellen under. Dosejusteringer ved nøytropeni og trombocytopeni:
HES/KEL (initialdose 100 mg) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer inntil ANC ≥1,5 × 109/liter og trombocytter ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med tidligere dose (dvs. før den alvorlige reaksjonen). |
KML i kronisk fase, MDS/MPD og GIST (initialdose 400 mg). HES/KEL (ved dosen 400 mg) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer inntil ANC ≥1,5 × 109/liter og trombocytter ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med tidligere dose (dvs. før den alvorlige reaksjonen). Ved tilbakefall av ANC til <1 × 109/liter og/eller trombocytter til <50 × 109/liter, skal trinn 1 gjentas og behandlingen gjenopptas med en redusert dose på 300 mg. |
Pediatrisk KML i kronisk fase (ved dosering 340 mg/m2) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer inntil ANC ≥1,5 × 109/liter og trombocytter ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med tidligere dose (dvs. før den alvorlige reaksjonen). Ved tilbakefall av ANC til <1 × 109/liter og/eller trombocytter til <50 × 109/liter, skal trinn 1 gjentas og behandlingen gjenopptas med en redusert dose på 260 mg/m2. |
KML i akselerert fase og blastkrise og Ph+ ALL (initialdose 600 mg) |
| 1ANC <0,5 × 109/liter og/eller trombocytter <10 × 109/liter |
| Sjekk om cytopenien er relatert til leukemien (margaspirat eller biopsi). Hvis cytopenien ikke er relatert til leukemien, reduseres imatinibdosen til 400 mg. Hvis cytopenien vedvarer i 2 uker, reduseres dosen ytterligere til 300 mg. Hvis cytopenien vedvarer i 4 uker og fortsatt ikke er relatert til leukemien, seponeres imatinib til ANC ≥1 × 109/liter og trombocytter ≥20 × 109/liter. Gjenoppta deretter behandlingen med 300 mg. |
Pediatrisk KML i akselerert fase og blastkrise (initialdose 340 mg/m2) |
| 1ANC <0,5 × 109/liter og/eller trombocytter <10 × 109/liter |
| Sjekk om cytopenien er relatert til leukemien (margaspirat eller biopsi). Hvis cytopenien ikke er relatert til leukemien, reduseres imatinibdosen til 260 mg/m2. Hvis cytopenien vedvarer i 2 uker, reduseres dosen ytterligere til 200 mg/m2. Hvis cytopenien vedvarer i 4 uker og fortsatt ikke er relatert til leukemien, seponeres imatinib til ANC ≥1 × 109/liter og trombocytter ≥20 × 109/liter. Gjenoppta deretter behandlingen med 200 mg/m2. |
DFSP (ved dose 800 mg) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer inntil ANC ≥1,5 × 109/liter og trombocytter ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med 600 mg imatinib. Ved tilbakefall av ANC til <1 × 109/liter og/eller trombocytter til <50 × 109/liter, skal trinn 1 gjentas og behandlingen med imatinib gjenopptas med en redusert dose på 400 mg. |
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Minste anbefalte dose på 400 mg daglig bør
gis ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Dosen
kan reduseres dersom den ikke tolereres. Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon eller til pasienter
på dialyse bør laveste anbefalte startdose gis (400 mg), men forsiktighet
anbefales. Dosen kan reduseres dersom den ikke tolereres. Hvis den
tolereres kan dosen økes ved manglende effekt. Barn og ungdom <18 år med MDS/MPD, DFSP,
GIST og HES/KEL: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseanbefalinger
kan gis. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Skal tas med et måltid, som bidrar til å beskytte mot mageproblemer. Svelges hele med et stort glass vann. For pasienter
(f.eks. barn) som ikke kan svelge tablettene, kan disse løses i et
glass vann eller eplejuice. Nødvendig antall tabletter tilsettes en
passe mengde væske (ca. 50 ml for 1 tablett på 100 mg, 200 ml for
1 tablett på 400 mg), blandes med skje og drikkes umiddelbart etter
tabletten(e) er fullstendig oppløst. Tabletter 100 mg: Kan deles (delestrek).
Forsiktighetsregler
Hypotyreose: Er sett hos tyreoidektomerte som står på levotyroksin i forbindelse med imatinibbehandling. TSH-nivå bør overvåkes nøye hos disse pasientene. Lever: Leverfunksjonen (transaminaser, bilirubin, alkaliske fosfataser) bør kontrolleres jevnlig. Ved nedsatt leverfunksjon (lett, moderat eller alvorlig) bør perifere blodtellinger og leverenzymer overvåkes nøye. GIST-pasienter kan ha levermetastaser som kan føre til nedsatt leverfunksjon. Tilfeller av leverskade, inkl. leversvikt og -nekrose, er sett. En økning i alvorlige leverreaksjoner er sett ved kombinasjon med høye doser kjemoterapi. Leverfunksjon bør overvåkes nøye ved kombinasjon med kjemoterapibehandlinger assosiert med nedsatt leverfunksjon. Nyrer: Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Langtidsbehandling kan gi redusert nyrefunksjon. Nyrefunksjonen skal derfor vurderes før behandlingsstart, og overvåkes nøye under behandling, særlig ved risiko for nedsatt nyrefunksjon. Ved nedsatt nyrefunksjon gis hensiktsmessig oppfølging og behandling. Væskeretensjon: Alvorlig væskeretensjon (pleural effusjon, ødem, lungeødem, ascites, overflatisk ødem) er sett hos ca. 2,5% av nylig KML-diagnostiserte, og jevnlig veiing anbefales derfor. En uventet rask vektøkning bør undersøkes nøye, og om nødvendig terapeutiske forholdsregler igangsettes. Hos eldre og ved tidligere hjertesykdom er økt forekomst sett, og forsiktighet bør derfor utvises ved kardial dysfunksjon. Hjertesykdom: Pasienter med hjertesykdom, risikofaktorer for utvikling av hjerte- eller nyresvikt i anamnesen bør overvåkes nøye. Enhver pasient med tegn/symptomer som tyder på hjerte- eller nyresvikt skal evalueres og behandles. Ved hypereosinofilt syndrom (HES) med skjult infiltrasjon av HES-celler i myokard, er isolerte tilfeller av kardiogent sjokk/venstre ventrikkelsvikt assosiert med HES-celle degranulering ved initiering av imatinibbehandling. Tilstanden har vært reversibel ved administrering av systemiske steroider, sirkulasjonsstøttende tiltak og ved midlertidig avbrudd i imatinibbehandlingen. Ved HES/KEL bør nøye nytte-/risikovurdering foretas før behandlingsstart. MDS/MPD med PDGFR gen-rearrangering kan være assosiert med høye eosinofilnivåer. Vurdering utført av kardiolog, gjennomføring av ekkokardiogram og serumtroponinmålinger bør derfor vurderes før imatinib gis ved HES/KEL og MDS/MPD assosiert med høye eosinofilnivåer. Følg opp med en kardiolog hvis noen av disse er unormale. Profylaktisk bruk av systemiske steroider (1-2 mg/kg) 1-2 uker ved behandlingsstart, bør vurderes. Gastrointestinale og intratumorale blødninger: Er sett ved inoperabel og/eller metastaserende GIST. Da dette er en del av sykdomsbildet av GIST, bør standard praksis og prosedyrer for overvåkning og behandling av blødning følges. Vaskulær ektasi i antrum (GAVE), en sjelden årsak til gastrointestinal blødning, er sett. Behandlingen avbrytes dersom det vurderes nødvendig. Tumorlysesyndrom (TLS): Pga. mulig forekomst av TLS er korreksjon av klinisk signifikant dehydrering og behandling av høye urinsyrenivåer anbefalt før initiering. Hepatitt B-reaktivering: Har oppstått hos kroniske bærere av viruset etter bruk av BCR-ABL tyrosinkinasehemmere. Noen tilfeller resulterte i akutt leversvikt eller fulminant hepatitt, som igjen førte til levertransplantasjon eller død. Det bør testes for HBV-infeksjon før behandlingsstart. Ekspert på leversykdom og behandling av hepatitt B bør konsulteres før oppstart ved positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom) og ved positive tester på HBV-infeksjon under behandlingen. Dersom imatinibbehandling er nødvendig til tross for positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter behandlingsslutt. Fototoksisitet: Eksponering for direkte sollys bør unngås eller begrenses pga. risiko for fototoksisitet. Pasientene bør informeres om at de bør bruke beskyttende klær og solkrem med høy solfaktor. Trombotisk mikroangiopati (TMA): Enkelttilfeller er sett ved bruk av tyrosinkinasehemmere, inkl. imatinib. Seponer ved tegn på TMA og gjør en grundig utredning for TMA, inkl. måling av ADAMST13-aktivitet og -antistoffer. Ved forhøyet nivå av ADAMST13-antistoffer sammen med lav ADAMST13-aktivitet bør behandling ikke gjenopptas. Barn: Tilfeller av veksthemming hos barn og prepubertale er sett. Nøye monitorering av barns vekst anbefales under imatinibbehandling. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som svimmelhet, sløret syn eller søvnighet kan forekomme, og forsiktighet bør derfor utvises ved bilkjøring/bruk av maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Spontanaborter og spedbarn med medfødte misdannelser
er sett. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen
for fosteret er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke
strengt nødvendig. Dersom legemidlet brukes under graviditet, må pasienten
informeres om potensiell risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder
må bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i minst 15 dager
etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Data tyder på
utskillelse i brystmelk. Kvinner bør derfor ikke amme under behandlingen
og i minst 15 dager etter avsluttet behandling.
Bivirkninger
Bivirkningene er de samme for alle indikasjoner, med
to unntak. Flere tilfeller av myelosuppresjon er sett ved KML. Enkelte
pasienter med inoperabel og/eller metastaserende GIST opplever CTC
grad 3/4 gastrointestinale blødninger, intratumorale blødninger eller
begge deler. Gastrointestinale og tumorale blødninger kan være alvorlige
og noen ganger fatale. Ved Ph+ ALL kan imatinib i kombinasjon med
høye doser kjemoterapi føre til forbigående levertoksisitet (forhøyet
transaminase og hyperbilirubinemi).
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, nøytropeni, trombocytopeni |
| Vanlige | Febril nøytropeni, pancytopeni |
| Mindre vanlige | Benmargssuppresjon, eosinofili, lymfadenopati, lymfopeni, trombocytose |
| Sjeldne | Hemolytisk anemi, trombotisk mikroangiopati |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Abdominalsmerte, brekning, diaré, dyspepsi, kvalme |
| Vanlige | Abdominal distensjon, flatulens, forstoppelse, gastritt, gastroøsofageal refluks, munntørrhet |
| Mindre vanlige | Ascites, dysfagi, gastrointestinal blødning, hematemese, keilitt, magesår, melena, pankreatitt, raping, stomatitt, sår i munnen, øsofagitt |
| Sjeldne | Ileus, inflammatorisk tarmsykdom, kolitt |
| Ukjent frekvens | Divertikulitt, gastrisk antral vaskulær ektasi, gastrointestinal perforasjon, ileus/intestinal obstruksjon |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Tretthet, væskeretensjon og ødem |
| Vanlige | Anasarka, feber, frysninger, stivhet, svakhet |
| Mindre vanlige | Brystsmerte, malaise |
| Hjerte | |
| Mindre vanlige | Kongestiv hjertesvikt, lungeødem, palpitasjoner, takykardi |
| Sjeldne | Angina pectoris, arytmi, atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertestans, perikardeffusjon |
| Ukjent frekvens | Hjertetamponade, perikarditt |
| Hud | |
| Svært vanlige | Dermatitt/eksem/utslett, overflatiske ødem, særlig periorbitalt ødem eller ødem i underekstremitetene (sjelden alvorlig) |
| Vanlige | Alopesi, ansiktsødem, erytem, fotosensitivitetsreaksjon, kløe, nattesvette, tørr hud |
| Mindre vanlige | Bulløs erupsjon, ekkymose, eksfoliativ dermatitt, follikulitt, hyperpigmentering av hud, hypopigmentering av hud, hypotrikose, kontusjon, onykoklase, petekkier, psoriasis, purpura, pustuløst utslett, urticaria, økt svetting, økt tendens til blåmerker |
| Sjeldne | Akutt febril nøytrofil dermatose (Sweets syndrom), akutt generalisert eksantematisk pustulose (AGEP), angioødem, erythema multiforme, leukocytoklastisk vaskulitt, misfarging av negler, Stevens-Johnsons syndrom, vesikulært utslett |
| Ukjent frekvens | DRESS, lichen planus, lichenoid keratose, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pseudoporfyri, toksisk epidermal nekrolyse |
| Immunsystemet | |
| Ukjent frekvens | Anafylaktisk sjokk |
| Infeksiøse | |
| Mindre vanlige | Cellulitt, gastroenteritt, herpes simplex, herpes zoster, influensa, nasofaryngitt, pneumoni, sepsis, sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
| Sjeldne | Soppinfeksjon |
| Ukjent frekvens | Reaktivering av hepatitt B |
| Kar | |
| Vanlige | Blødning, flushing |
| Mindre vanlige | Hematom, hypertensjon, hypotensjon, perifer kulde, Raynauds fenomen, subduralt hematom |
| Ukjent frekvens | Trombose/emboli |
| Kjønnsorganer/bryst | |
| Mindre vanlige | Brystvortesmerter, erektil dysfunksjon, forstørrede bryster, gynekomasti, menoragi, seksuell dysfunksjon, skrotalødem, uregelmessig menstruasjon |
| Sjeldne | Blødende corpus luteum/blødende ovariecyste |
| Lever/galle | |
| Vanlige | Økte leverenzymer |
| Mindre vanlige | Gulsott, hepatitt, hyperbilirubinemi |
| Sjeldne | Levernekrose, leversvikt |
| Luftveier | |
| Vanlige | Dyspné, epistakse, hoste |
| Mindre vanlige | Faryngitt, faryngolaryngeal smerte, pleuraeffusjon |
| Sjeldne | Lungefibrose, pleuralsmerte, pulmonal blødning, pulmonal hypertensjon |
| Ukjent frekvens | Akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Muskel-skjelettsmerter (inkl. myalgi, artralgi, skjelettsmerter), muskelspasmer og kramper |
| Vanlige | Hevelse i ledd |
| Mindre vanlige | Ledd- og muskelstivhet |
| Sjeldne | Artritt, muskelsvakhet, rabdomyolyse/myopati |
| Ukjent frekvens | Avaskulær nekrose/nekrose i hofte, veksthemming hos barn |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Vanlige | Hypoestesi, parestesi, smaksforstyrrelse, svimmelhet |
| Mindre vanlige | Hjerneblødning, isjias, migrene, perifer nevropati, restless legs-syndrom, somnolens, svekket hukommelse, synkope, tremor |
| Sjeldne | Krampeanfall, optikusnevritt, økt intrakranielt trykk |
| Ukjent frekvens | Hjerneødem |
| Nyre/urinveier | |
| Mindre vanlige | Akutt nyresvikt, hematuri, nyresmerte, økt vannlatingsfrekvens |
| Ukjent frekvens | Kronisk nyresvikt |
| Psykiske | |
| Vanlige | Insomni |
| Mindre vanlige | Angst, depresjon, redusert libido |
| Sjeldne | Forvirring |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Anoreksi |
| Mindre vanlige | Dehydrering, hyperglykemi, hyperkalsemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt, urinsyregikt, økt appetitt |
| Sjeldne | Hyperkalemi, hypomagnesemi |
| Svulster/cyster | |
| Sjeldne | Tumorlysesyndrom |
| Ukjent frekvens | Tumorblødning/tumornekrose |
| Undersøkelser | |
| Svært vanlige | Økt vekt |
| Vanlige | Redusert vekt |
| Mindre vanlige | Økt ALP, økt CK, økt LDH, økt kreatinin i blod |
| Sjeldne | Økt amylase |
| Øre | |
| Mindre vanlige | Hørselstap, tinnitus, vertigo |
| Øye | |
| Vanlige | Konjunktival blødning, konjunktivitt, tåkesyn, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyelokksødem |
| Mindre vanlige | Blefaritt, makulaødem, orbitalt ødem, retinal blødning, skleral blødning, øyeirritasjon, øyesmerte |
| Sjeldne | Glaukom, katarakt, papilleødem |
| Ukjent frekvens | Glasslegemeblødning |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Abdominalsmerte, brekning, diaré, dyspepsi, kvalme |
| Generelle | Tretthet, væskeretensjon og ødem |
| Hud | Dermatitt/eksem/utslett, overflatiske ødem, særlig periorbitalt ødem eller ødem i underekstremitetene (sjelden alvorlig) |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettsmerter (inkl. myalgi, artralgi, skjelettsmerter), muskelspasmer og kramper |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Undersøkelser | Økt vekt |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Febril nøytropeni, pancytopeni |
| Gastrointestinale | Abdominal distensjon, flatulens, forstoppelse, gastritt, gastroøsofageal refluks, munntørrhet |
| Generelle | Anasarka, feber, frysninger, stivhet, svakhet |
| Hud | Alopesi, ansiktsødem, erytem, fotosensitivitetsreaksjon, kløe, nattesvette, tørr hud |
| Kar | Blødning, flushing |
| Lever/galle | Økte leverenzymer |
| Luftveier | Dyspné, epistakse, hoste |
| Muskel-skjelettsystemet | Hevelse i ledd |
| Nevrologiske | Hypoestesi, parestesi, smaksforstyrrelse, svimmelhet |
| Psykiske | Insomni |
| Stoffskifte/ernæring | Anoreksi |
| Undersøkelser | Redusert vekt |
| Øye | Konjunktival blødning, konjunktivitt, tåkesyn, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyelokksødem |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Benmargssuppresjon, eosinofili, lymfadenopati, lymfopeni, trombocytose |
| Gastrointestinale | Ascites, dysfagi, gastrointestinal blødning, hematemese, keilitt, magesår, melena, pankreatitt, raping, stomatitt, sår i munnen, øsofagitt |
| Generelle | Brystsmerte, malaise |
| Hjerte | Kongestiv hjertesvikt, lungeødem, palpitasjoner, takykardi |
| Hud | Bulløs erupsjon, ekkymose, eksfoliativ dermatitt, follikulitt, hyperpigmentering av hud, hypopigmentering av hud, hypotrikose, kontusjon, onykoklase, petekkier, psoriasis, purpura, pustuløst utslett, urticaria, økt svetting, økt tendens til blåmerker |
| Infeksiøse | Cellulitt, gastroenteritt, herpes simplex, herpes zoster, influensa, nasofaryngitt, pneumoni, sepsis, sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
| Kar | Hematom, hypertensjon, hypotensjon, perifer kulde, Raynauds fenomen, subduralt hematom |
| Kjønnsorganer/bryst | Brystvortesmerter, erektil dysfunksjon, forstørrede bryster, gynekomasti, menoragi, seksuell dysfunksjon, skrotalødem, uregelmessig menstruasjon |
| Lever/galle | Gulsott, hepatitt, hyperbilirubinemi |
| Luftveier | Faryngitt, faryngolaryngeal smerte, pleuraeffusjon |
| Muskel-skjelettsystemet | Ledd- og muskelstivhet |
| Nevrologiske | Hjerneblødning, isjias, migrene, perifer nevropati, restless legs-syndrom, somnolens, svekket hukommelse, synkope, tremor |
| Nyre/urinveier | Akutt nyresvikt, hematuri, nyresmerte, økt vannlatingsfrekvens |
| Psykiske | Angst, depresjon, redusert libido |
| Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyperglykemi, hyperkalsemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt, urinsyregikt, økt appetitt |
| Undersøkelser | Økt ALP, økt CK, økt LDH, økt kreatinin i blod |
| Øre | Hørselstap, tinnitus, vertigo |
| Øye | Blefaritt, makulaødem, orbitalt ødem, retinal blødning, skleral blødning, øyeirritasjon, øyesmerte |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Hemolytisk anemi, trombotisk mikroangiopati |
| Gastrointestinale | Ileus, inflammatorisk tarmsykdom, kolitt |
| Hjerte | Angina pectoris, arytmi, atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertestans, perikardeffusjon |
| Hud | Akutt febril nøytrofil dermatose (Sweets syndrom), akutt generalisert eksantematisk pustulose (AGEP), angioødem, erythema multiforme, leukocytoklastisk vaskulitt, misfarging av negler, Stevens-Johnsons syndrom, vesikulært utslett |
| Infeksiøse | Soppinfeksjon |
| Kjønnsorganer/bryst | Blødende corpus luteum/blødende ovariecyste |
| Lever/galle | Levernekrose, leversvikt |
| Luftveier | Lungefibrose, pleuralsmerte, pulmonal blødning, pulmonal hypertensjon |
| Muskel-skjelettsystemet | Artritt, muskelsvakhet, rabdomyolyse/myopati |
| Nevrologiske | Krampeanfall, optikusnevritt, økt intrakranielt trykk |
| Psykiske | Forvirring |
| Stoffskifte/ernæring | Hyperkalemi, hypomagnesemi |
| Svulster/cyster | Tumorlysesyndrom |
| Undersøkelser | Økt amylase |
| Øye | Glaukom, katarakt, papilleødem |
| Ukjent frekvens | |
| Gastrointestinale | Divertikulitt, gastrisk antral vaskulær ektasi, gastrointestinal perforasjon, ileus/intestinal obstruksjon |
| Hjerte | Hjertetamponade, perikarditt |
| Hud | DRESS, lichen planus, lichenoid keratose, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pseudoporfyri, toksisk epidermal nekrolyse |
| Immunsystemet | Anafylaktisk sjokk |
| Infeksiøse | Reaktivering av hepatitt B |
| Kar | Trombose/emboli |
| Luftveier | Akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom |
| Muskel-skjelettsystemet | Avaskulær nekrose/nekrose i hofte, veksthemming hos barn |
| Nevrologiske | Hjerneødem |
| Nyre/urinveier | Kronisk nyresvikt |
| Svulster/cyster | Tumorblødning/tumornekrose |
| Øye | Glasslegemeblødning |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Imatinib hemmer Bcr-Abl-tyrosinkinase. Proliferasjonen
hemmes selektivt og apoptose i Bcr-Abl-positive cellelinjer så vel
som i ferske leukemiceller fra pasienter med Philadelphiakromosom
positiv KML og ved akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) induseres. In
vivo viser legemidlet antitumor-aktivitet i dyremodeller med Bcr-Abl-positive
tumorceller. Imatinib er også en inhibitor av tyrosinkinasereseptorer
på blodplatederivert vekstfaktor (PDGF), PDGF-R og stamcellefaktor
(SCF), c-Kit, og hemmer PDGF- og SCF-medierte cellulære hendelser.
In vitro hemmer imatinib proliferasjon og induserer apoptose i GIST-celler,
noe som er uttrykk for en aktiverende kit-mutasjon.
Hemmer signalisering og proliferasjon av celler som styres av feilregulert
PDGFR og Abl-kinaseaktivitet.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 98%. Stor variasjon
i plasma-AUC.
Proteinbinding: Ca. 95%, hovedsakelig til albumin og surt alfaglykoprotein.
Halveringstid: Ca. 18 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces (68%) og urinen (13%),
hvorav 25% av dosen uendret.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Glivec, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
|---|---|---|---|---|---|
| 100 mg | 60 stk. (blister) 013971 | H-resept Byttegruppe | 7946,40 | C | |
| 400 mg | 30 stk. (blister) 013982 | H-resept Byttegruppe | 15600,90 | C |
Sist endret: 14.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
22.10.2020