Gilenya

Novartis


Immunsuppressivt middel, sfingosin-1-fosfatreseptormodulator.

L04A A27 (Fingolimod)



KAPSLER, harde 0,25 mg og 0,5 mg: Hver kapsel inneh.: Fingolimodhydroklorid tilsv. fingolimod 0,25 mg, resp. 0,5 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Sykdomsmodifiserende monoterapi ved svært aktiv relapserende-remitterende multippel sklerose (MS) til følgende grupper av voksne og pediatriske pasienter ≥10 år: Pasienter med svært aktiv sykdom til tross for fullstendig og adekvat behandling med minst ett sykdomsmodifiserende legemiddel (for unntak og informasjon om utvaskingsperioder, se Forsiktighetsregler). Pasienter med raskt utviklende alvorlig relapserende-remitterende MS, definert ved ≥2 funksjonsnedsettende anfall i løpet av 1 år, og med ≥1 gadoliniumforsterkende lesjon påvist ved MR av hjernen eller en signifikant økning i T2 lesjonsmengden sammenlignet med tidligere MR av nyere dato.

Dosering

Behandlingen skal startes og følges opp av lege med erfaring innen MS.
Voksne: Anbefalt dose er 0,5 mg 1 gang daglig.
Barn og ungdom ≥10 år: Anbefalt dose avhenger av kroppsvekt: Ved ≤40 kg tas 0,25 mg 1 gang daglig, ved >40 kg tas 0,5 mg 1 gang daglig. Barn og ungdom som starter med 0,25 mg og senere når en stabil kroppsvekt på >40 kg, skal bytte til 0,5 mg. Ved bytte fra daglig dosering på 0,25 mg til 0,5 mg, anbefales det å gjenta samme overvåkning av 1. dose som ved behandlingsstart.
Ved behandlingsavbrudd: Samme overvåkning av 1. dose som ved behandlingsoppstart (se Forsiktighetsregler) anbefales ved behandlingsavbrudd i; ≥1 dag i løpet av de 2 første behandlingsukene, >7 dager i løpet av 3. og 4. behandlingsuke, eller >2 uker etter en behandlingsmåned. Ved behandlingsavbrudd i en kortere periode enn angitt, bør behandlingen fortsettes med neste dose som planlagt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon er ikke nødvendig, men forsiktighet bør utvises ved behandlingsstart. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon er ikke nødvendig. Barn <10 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Eldre ≥65 år: Forsiktighet bør utvises pga. utilstrekkelige data om sikkerhet og effekt.
Administrering: Skal svelges hele med et glass vann. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent immunsviktsyndrom. Ved økt risiko for opportunistiske infeksjoner, inkl. ved unormalt immunforsvar (inkl. de som får immunsuppressiv behandling eller de med nedsatt immunforsvar pga. tidligere behandling). Alvorlige aktive infeksjoner, aktive kroniske infeksjoner (hepatitt, tuberkulose). Kjente aktive maligniteter. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Pasienter som i de foregående 6 månedene har hatt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris, hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA), dekompensert hjertesvikt (krever inneliggende pasientbehandling) eller NYHA klasse III/IV hjertesvikt. Ved alvorlige hjertearytmier som krever antiarytmisk behandling med klasse Ia eller klasse III antiarytmiske legemidler. Ved Mobitz type II AV-blokk grad II eller AV-blokk grad III eller syk sinussyndrom, hvis de ikke har pacemaker. Ved QTC-intervall ≥500 msek. Under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon.

Forsiktighetsregler

Bradykardi: Behandlingsstart fører til forbigående redusert hjertefrekvens og kan også være forbundet med forsinket atrioventrikulær overledning, inkl. isolerte rapporter av forbigående, spontant opphørende komplett AV-blokk. Etter 1. dose starter reduksjon i hjertefrekvens innen 1 time og er maksimal innen 6 timer. Effekten vedvarer de påfølgende dagene, men vanligvis i en mildere grad, og minsker vanligvis i løpet av de neste ukene. Hos de fleste går gjennomsnittlig hjertefrekvens tilbake mot baseline innen 1 måned ved vedvarende behandling. Ledningsforstyrrelser er typisk forbigående og asymptomatiske, trenger vanligvis ikke behandling og opphører i løpet av de første 24 behandlingstimene. Ved behov kan fingolimodindusert reduksjon i hjertefrekvens reverseres med parenterale doser atropin eller isoprenalin. Alle pasienter bør få utført EKG og blodtrykksmåling før og 6 timer etter 1. fingolimoddose. Alle pasienter bør overvåkes for tegn/symptomer på bradykardi i en 6 timers periode, med måling av hjertefrekvens og blodtrykk hver time. Kontinuerlig (sanntid) EKG-overvåkning under denne 6-timersperioden anbefales. Ved bytte fra daglig dosering på 0,25 mg til 0,5 mg, anbefales de samme forholdsreglene som ved 1. dose. Dersom bradyarytmirelaterte symptomer oppstår etter dosering, bør nødvendige kliniske tiltak initieres og overvåkning fortsette inntil symptomopphør. Dersom farmakologisk intervensjon kreves under overvåkningen av 1. dose, bør overvåkningen fortsette over natten på egnet helseinstitusjon, og overvåkningen bør gjentas etter den 2. dosen. Dersom hjertefrekvensen ved 6 timer er den laveste siden 1. dose ble gitt (tyder på at maks. farmakodynamisk effekt på hjertet kanskje ennå ikke har inntrådt), bør overvåkning forlenges med minst 2 timer og inntil hjertefrekvensen øker igjen. I tillegg, dersom hjertefrekvensen etter 6 timer er <45 slag pr. minutt hos voksne, <55 slag per minutt hos pediatriske pasienter ≥12 år, eller <60 slag per minutt hos pediatriske pasienter fra 10-<12 år, eller EKG viser nyoppstått eller AV-blokk ≥grad II eller QTC-intervall ≥500 msek, bør forlenget overvåkning (minst over natten) gjennomføres, og inntil symptomopphør. Forekomst av AV-blokk grad III på ethvert tidspunkt bør også medføre forlenget overvåkning (minst over natten). Ved T-bølgeinversjon (svært sjeldent sett hos voksne) bør forskriver forsikre at pasienten ikke samtidig har tegn/symptomer på myokardiskemi. Mistenkes myokardiskemi anbefales rådføring med kardiolog. Pga. risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser eller signifikant bradykardi bør fingolimod ikke brukes ved sinoatrielt blokk, tidligere symptomatisk bradykardi, gjentagende synkoper eller hjertestans, eller ved signifikant QT-forlengelse (QTC >470 msek (voksne kvinner), QTC >460 msek (pediatriske jenter) eller >450 msek (pediatriske og voksne menn)), ukontrollert hypertensjon eller alvorlig søvnapné. Hos disse pasientene bør behandling bare vurderes dersom forventet nytte oppveier ev. risiko, og kardiolog bør rådføres før behandlingsstart for å avgjøre best egnet overvåkning. Overvåkning minst over natten anbefales ved behandlingsstart. Begrenset erfaring ved samtidig bruk med betablokkere, kalsiumkanalblokkere som reduserer hjertefrekvensen eller andre substanser som kan redusere hjertefrekvensen. Siden behandlingsstart også er forbundet med redusert hjertefrekvens, kan samtidig bruk av disse substansene under oppstart være assosiert med alvorlig bradykardi og hjerteblokk. Pga. mulig tilleggseffekt på hjertefrekvensen bør ikke behandling startes hos pasienter som behandles med disse substansene. Bør bare vurderes hos disse pasientene hvis forventet nytte oppveier ev. risiko. Hvis fingolimodbehandling vurderes bør kardiolog rådføres vedrørende bytte til legemidler som ikke senker hjertefrekvensen, før behandlingsstart. Dersom hjertefrekvenssenkende legemidler ikke kan seponeres, bør kardiolog rådføres for å avgjøre egnet overvåkning av 1. dose. Overvåkning minst over natten anbefales. Effekter på hjertefrekvens og atrioventrikulær overledning kan returnere når behandlingen gjenopptas, avhengig av varigheten av avbruddet og hvor lenge det er siden behandlingsstart. QT-intervall: QTC-forlengende legemidler bør unngås ved relevante risikofaktorer, f.eks. hypokalemi eller medfødt QT-forlengelse. Immunsuppressiv effekt: Den immunsuppressive effekten predisponerer for infeksjonsrisiko, inkl. opportunistiske infeksjoner som kan være dødelige, og øker risikoen for utvikling av lymfomer og andre maligniteter, særlig kutane. Pasienter skal overvåkes nøye, spesielt ved samtidige risikotilstander eller kjente risikofaktorer, f.eks. tidligere immunsuppressiv behandling. Ved mistenkt risiko, bør seponering vurderes. Infeksjon: En viktig farmakodynamisk effekt av fingolimod er doseavhengig reduksjon av perifert lymfocyttall til 20-30% av baselineverdien. Før oppstart bør nylig (dvs. innen 6 måneder eller etter avslutning av tidligere behandling) hematologisk status (fullstendig blodcelletelling) være tilgjengelig. Periodiske vurderinger av hematologisk status anbefales også under behandling, 3 måneder etter behandlingsstart og deretter minst én gang hvert år, og i tilfeller med tegn til infeksjon. Ved absolutt lymfocyttall <0,2 × 109/liter, bør behandlingen seponeres inntil bedring. Ved alvorlig aktiv infeksjon, bør behandlingsstart utsettes inntil bedring. Immunitet mot varicella (vannkopper) må vurderes før behandlingsstart. Det anbefales at pasienter uten historikk med vannkopper bekreftet av helsepersonell eller dokumentert fullført vaksinasjon mot varicella, gjennomgår antistofftesting for varicella zoster-virus (VZV) før behandlingsstart. Full varicellavaksinasjon for antistoffnegative pasienter anbefales før oppstart. Oppstart bør utsettes i 1 måned for full effekt av vaksineringen. Fingolimods effekt på immunsystemet kan øke infeksjonsrisikoen, inkl. opportunistiske infeksjoner. Effektive diagnostiske og terapeutiske strategier bør benyttes ved infeksjonssymptomer under behandlingen. Ved mistanke om alvorlig infeksjon bør henvisning til lege med erfaring i behandling av infeksjoner vurderes. Seponering bør vurderes dersom en alvorlig infeksjon utvikles og nytte-/risikoforholdet bør vurderes før behandlingen gjenopptas. Kryptokokkmeningitt, som kan være dødelig, er sett etter ca. 2-3 års behandling, men en eksakt sammenheng med behandlingsvarighet er ukjent. Ved symptomutvikling bør pasienten undersøkes umiddelbart, og seponering og egnet behandling gis ved positiv diagnose. Ved gjenoppstart av behandlingen, bør en tverrfaglig vurdering gjennomføres. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er sett etter ca. 2-3 år med monoterapibehandling uten tidligere natalizumabeksponering. Selv om estimert risiko tilsynelatende øker ved kumulativ eksponering over tid, er en eksakt sammenheng med behandlingsvarighet ukjent. Ytterligere PML-tilfeller er sett hos pasienter som tidligere er behandlet med natalizumab, som har en kjent sammenheng med PML. Før behandlingsstart bør et baseline MR-bilde være tilgjengelig (innen 3 måneder). MR-funn kan være til stede før kliniske tegn/symptomer. Ved MR-undersøkelser bør legen være oppmerksom på lesjoner som tyder på PML. Asymptomatisk PML, basert på MR-funn og positiv DNA-JCV i cerebrospinalvæsken, er sett etter fingolimodbehandling. Hvis PML mistenkes, bør MR utføres umiddelbart og behandlingen utsettes til PML er utelukket. Humant papillomavirus (HPV)‑infeksjon, inkl. papilloma, dysplasi, vorter og HPV‑relatert kreft, er sett. Som følge av fingolimod sine immunsuppressive egenskaper, bør HPV-vaksinasjon vurderes før behandlingsstart, tatt i betraktning vaksinasjonsanbefalinger. Kreftscreening, inkl. Pap‑test, anbefales iht. standardprosedyre. Eliminasjon av fingolimod etter seponering kan ta opptil 2 måneder, og infeksjonsovervåkning bør derfor fortsette i denne perioden. Pasienten bør anmodes om å melde infeksjonssymptomer under behandling og opptil 2 måneder etter seponering. Makulaødem: Er sett, med eller uten synlige symptomer, hovedsakelig i løpet av de første 3-4 månedene. Oftalmologisk vurdering anbefales i 3-4 måneder etter oppstart. Ved synsforstyrrelser bør evaluering av fundus, inkl. makula, utføres. Pasienter med tidligere uveitt og pasienter med diabetes mellitus har økt risiko for makulaødem. MS-pasienter med diabetes mellitus eller tidligere uveitt bør få utført oftalmologisk evaluering før behandlingsstart og under behandlingen. Seponering anbefales ved makulaødem. Gjenopptagelse av behandling etter bedring av makulaødem, må vurderes ut ifra individuell nytte/risiko. Lever: Ved aktiv viral hepatitt, bør behandlingsstart utsettes inntil bedring. Økte leverenzymer (ALAT, GGT og ASAT) er sett. Milde, isolerte økninger i bilirubin er sett hos pediatriske pasienter. Nye (dvs. innen siste 6 måneder) transaminase- og bilirubinverdier bør være tilgjengelige før behandlingsstart. I fravær av kliniske symptomer bør levertransaminasenivået monitoreres ved behandlingsmåned 1, 3, 6, 9 og 12, og deretter periodevis. Dersom levertransaminasenivået stiger >5 × ULN bør hyppigere overvåkning initieres, inkl. måling av serumbilirubin og alkalisk fosfatase (ALP). Ved gjentatt bekreftelse av levertransaminasenivå >5 × ULN, bør behandlingen seponeres og kun gjenopptas ved normalisering av levertransaminaseverdiene. Ved symptomer på leverdysfunksjon, som uforklarlig kvalme, oppkast, magesmerter, fatigue, anoreksi, eller gulsott og/eller mørk urin, bør leverenzymnivået sjekkes og fingolimod seponeres ved signifikant leverskade (f.eks. levertransaminasenivåer >5 × ULN og/eller forhøyet serumbilirubinnivå). Fortsatt behandling avhenger av om andre årsaker til leverskade foreligger eller ikke, samt nytte versus risiko for tilbakefall av leverdysfunksjon. Forsiktighet bør utvises ved tidligere signifikant leversykdom. Interferens med serologisk testing: Fingolimod reduserer lymfocyttallet i blodet via redistribusjon til sekundære lymfoide organer, og lymfocyttallet i perifert blod kan derfor ikke brukes til måling av lymfocyttundertyper hos en behandlet pasient. Ved laboratorietester som involverer bruk av sirkulerende mononuklære celler, er større blodvolum nødvendig pga. reduksjon i antall sirkulerende lymfocytter. Blodtrykk: Ved ukontrollert hypertensjon skal spesiell forsiktighet utvises. Jevnlig blodtrykksmåling under behandlingen anbefales. Luftveier: Forsiktighet bør utvises ved alvorlig luftveissykdom, lungefibrose eller kols. Posterior reversibelt encefalopati syndrom (PRES): Sjeldne tilfeller er sett. Symptomer inkluderer plutselig sterk hodepine, kvalme, oppkast, endret mental status, synsforstyrrelser og anfall. Symptomer er vanligvis reversible, men kan utvikles til iskemisk slag eller hjerneblødning. Forsinket diagnostisering og behandling kan gi varige nevrologiske følgesykdommer. Bør seponeres hvis PRES mistenkes. Tidligere behandling: Ved bytte fra annen sykdomsmodifiserende behandling må t1/2 og virkningsmekanisme vurderes for å unngå immunologisk tilleggseffekt, samtidig som risiko for sykdomsreaktivering minimaliseres. Kontroll av hematologisk status anbefales før oppstart. Generelt kan behandling startes umiddelbart etter avslutning av interferon eller glatirameracetat. Ved bytte fra dimetylfumarat bør utvaskingsperioden være lang nok til at hematologisk status normaliseres. Ved bytte fra teriflunomid anbefales akselerert eliminasjonsprosedyre eller alternativt minst 3,5 måneders utvaskingsperiode. Eliminasjon av natalizumab tar vanligvis opptil 2-3 måneder. Bytte fra alemtuzumab anbefales ikke dersom ikke nytten klart oppveier risikoen. Samtidig langtidsbehandling med kortikosteroider bør gis etter nøye vurdering. Maligne hudtumorer: Tilfeller av basalcellekarsinom og andre kutane neoplasmer, inkl. malignt melanom, plateepitelkarsinom, Kaposis sarkom og Merkelcellekarsinom er sett. Oppmerksomhet på hudlesjoner og en hudundersøkelse anbefales etter oppstart, og deretter hver 6.-12. måned etter klinisk skjønn. Ved mistenkelige lesjoner bør pasienten henvises til hudlege. Pga. potensiell risiko for malign hudvekst bør pasienten advares mot eksponering for sollys uten beskyttelse. Samtidig behandling med fototerapi med UVB-stråling eller PUVA-fotokjemoterapi bør unngås. Lymfom: Er sett. Tilfellene var heterogene, hovedsakelig non-Hodgkins lymfom, inkl. T- og B-cellelymfom. Mycosis fungoides er sett. Skal seponeres ved mistanke om lymfom. Fertile kvinner: Før behandlingsstart skal fertile kvinner informeres om risikoen for fosteret, en negativ graviditetstest må foreligge og sikker prevensjon skal brukes under og i 2 måneder etter behandlingsslutt. Tumefaktive lesjoner: Tumefaktive lesjoner forbundet med MS-anfall er sett. Ved alvorlig anfall bør MR utføres for å utelukke tumefaktive lesjoner. Seponering bør vurderes i hvert enkelt tilfelle basert på individuell nytte og risiko. Sykdomstilbakefall etter seponering: Alvorlig sykdomsforverring er sett ca. 12-24 uker etter seponering. Ved seponering bør mulighet for tilbakefall av eksepsjonell høy sykdomsaktivitet vurderes, og pasienten overvåkes for tegn og egnet behandling initieres ved behov. Seponering: Dersom behandlingen skal avbrytes, er en 6-ukers periode uten behandling nødvendig for å fjerne fingolimod fra sirkulasjonen. Antall lymfocytter går progressivt tilbake til normalt nivå innen 1-2 måneder etter seponering hos de fleste, men kan ta betydelig lengre tid hos enkelte. Bruk av immunsuppressiver rett etter avsluttet fingolimodbehandling kan gi additiv effekt på immunsystemet, og forsiktighet må derfor utvises etter seponering. Pga. risiko for tilbakefall bør forsiktighet utvises ved seponering, og pasienten følges opp. Barn og ungdom: Tilsv. sikkerhetsprofil som voksne. Forsiktighet skal utvises da nevrologiske og psykiatriske lidelser sees oftere hos barn og ungdom, og svært begrensede data er tilgjengelig hos barn 10-12 år, <40 kg og Tanner stadie 2.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Antineoplastisk, immunmodulerende eller immunsuppressiv behandling bør ikke brukes samtidig pga. risiko for tilleggseffekter på immunsystemet. Forsiktighet bør også utvises ved bytte fra langtidsvirkende behandling med immuneffekter. Samtidig behandling av anfall med kort kortikosteroidkur er i MS-studier ikke forbundet med økt infeksjonsforekomst. ≤2 måneder etter fingolimodbehandling kan vaksinering være mindre effektivt. Bruk av levende attenuerte vaksiner kan føre til infeksjonsrisiko og bør unngås. Fingolimod er undersøkt i kombinasjon med atenolol og diltiazem. Ved samtidig bruk med atenolol reduseres hjertefrekvensen med ytterligere 15% ved behandlingsstart med fingolimod, en effekt som ikke sees med diltiazem. Fingolimodbehandling bør ikke startes hos pasienter som får betablokkere eller andre legemidler som reduserer hjertefrekvensen, slik som antiarytmika klasse IA og III, kalsiumkanalblokkere, digoksin, antikolinesteraser eller pilokarpin, pga. potensielle tilleggseffekter på hjertefrekvensen, se Forsiktighetsregler. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere eller sterke CYP3A4-induktorer. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum) anbefales ikke. Interagerer lite sannsynlig med substanser som hovedsakelig fjernes av CYP450-enzymer eller av substrater for de viktigste transporterproteiner. Samtidig bruk med ciklosporin gir ingen endring i ciklosporin- eller fingolimodeksponering. Det forventes derfor ikke at farmakokinetikken til CYP3A4-substrater endres. Det forventes at potente transporterprotein-hemmere ikke påvirker fingolimods fordeling. Samtidig bruk med orale antikonseptiva (etinyløstradiol og levonorgestrel) endrer ikke eksponeringen for disse. Ukjent om samtidig bruk av sterke CYP450-induktorer kan redusere eksponeringen for fingolimod og fingolimodfosfat.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Forsiktighetsregler. Bruk under graviditet gir 2 ganger økt risiko for medfødte misdannelser, inkl. medfødte hjertelidelser, og nyre-, muskel- og skjelettmisdannelser. Seponeres 2 måneder før planlagt graviditet. Ved graviditet skal preparatet seponeres og ultralydsundersøkelser foretas.
Amming: Utskilles i melk hos dyr i konsentrasjoner 2-3 ganger høyere enn i plasma. Bør unngås pga. risiko for alvorlige bivirkninger hos ammede spedbarn.
Fertilitet: Data tyder ikke på risiko for redusert fertilitet.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeLeukopeni, lymfopeni
Mindre vanligeTrombocytopeni
Ukjent frekvensAutoimmun hemolytisk anemi, perifert ødem
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré
Mindre vanligeKvalme
Generelle
VanligeAsteni
Hjerte
VanligeAV-blokk, bradykardi
Svært sjeldneT-bølgeinversjon
Hud
VanligeAlopesi, eksem, kløe
Immunsystemet
Svært sjeldneHemofagocytisk syndrom (HPS) med fatalt utfall i forbindelse med infeksjon
Ukjent frekvensOverfølsomhetsreaksjoner (inkl. utslett, urticaria og angioødem) ved behandlingsstart
Infeksiøse
Svært vanligeInfluensa, sinusitt
VanligeBronkitt, herpesvirusinfeksjon, tinea versicolor
Mindre vanligePneumoni
Ukjent frekvensKryptokokkose, progressiv multifokal leukoencefalopati
Disseminert herpesinfeksjon (inkl. fatal)
Kar
VanligeHypertensjon
SjeldnePerifer arteriell okklusiv sykdom
Luftveier
Svært vanligeHoste
VanligeDyspné
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeRyggsmerter
VanligeArtralgi, myalgi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeMigrene, svimmelhet
Mindre vanligeKrampeanfall
SjeldnePosterior reversibelt encefalopatisyndrom
Ukjent frekvensAlvorlig sykdomsforverring etter seponering
Psykiske
VanligeDepresjon
Mindre vanligeNedstemthet
Svulster/cyster
VanligeBasalcellekarsinom
Mindre vanligeMalignt melanom
SjeldneLymfom, plateepitelkarsinom
Svært sjeldneKaposis sarkom
Ukjent frekvensMerkelcellekarsinom
Lymfom av ulike typer (B- og T-celle), inkl. et fatalt tilfelle av Epstein-Barr-virus (EBV)-positivt B-celle-lymfom
Undersøkelser
Svært vanligeForhøyede leverenzymer (økt ALAT, γ-GT, ASAT)
VanligeRedusert vekt, økte triglyserider
Mindre vanligeRedusert nøytrofiltall
Ukjent frekvensMindre doseavhengige reduksjoner i FEV1 og DLCO
Øye
VanligeTåkesyn
Mindre vanligeMakulaødem
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré
InfeksiøseInfluensa, sinusitt
LuftveierHoste
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
NevrologiskeHodepine
UndersøkelserForhøyede leverenzymer (økt ALAT, γ-GT, ASAT)
Vanlige
Blod/lymfeLeukopeni, lymfopeni
GenerelleAsteni
HjerteAV-blokk, bradykardi
HudAlopesi, eksem, kløe
InfeksiøseBronkitt, herpesvirusinfeksjon, tinea versicolor
KarHypertensjon
LuftveierDyspné
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeMigrene, svimmelhet
PsykiskeDepresjon
Svulster/cysterBasalcellekarsinom
UndersøkelserRedusert vekt, økte triglyserider
ØyeTåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinaleKvalme
InfeksiøsePneumoni
NevrologiskeKrampeanfall
PsykiskeNedstemthet
Svulster/cysterMalignt melanom
UndersøkelserRedusert nøytrofiltall
ØyeMakulaødem
Sjeldne
KarPerifer arteriell okklusiv sykdom
NevrologiskePosterior reversibelt encefalopatisyndrom
Svulster/cysterLymfom, plateepitelkarsinom
Svært sjeldne
HjerteT-bølgeinversjon
ImmunsystemetHemofagocytisk syndrom (HPS) med fatalt utfall i forbindelse med infeksjon
Svulster/cysterKaposis sarkom
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAutoimmun hemolytisk anemi, perifert ødem
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner (inkl. utslett, urticaria og angioødem) ved behandlingsstart
InfeksiøseKryptokokkose, progressiv multifokal leukoencefalopati
Disseminert herpesinfeksjon (inkl. fatal)
NevrologiskeAlvorlig sykdomsforverring etter seponering
Svulster/cysterMerkelcellekarsinom
Lymfom av ulike typer (B- og T-celle), inkl. et fatalt tilfelle av Epstein-Barr-virus (EBV)-positivt B-celle-lymfom
UndersøkelserMindre doseavhengige reduksjoner i FEV1 og DLCO

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Dersom overdosering oppstår ved 1. fingolimodeksponering, skal pasienten overvåkes med kontinuerlig (sanntid) EKG og måling av hjertefrekvens og blodtrykk hver time, minst under de første 6 timene. I tillegg, dersom hjertefrekvensen etter 6 timer er <45 slag pr. minutt hos voksne, <55 slag pr. minutt hos barn og ungdom ≥12 år, eller <60 slag pr. minutt hos barn 10-<12 år, eller dersom EKG ved 6 timer etter 1. dose viser AV-blokk ≥grad II, eller QTC-intervall ≥500 msek, bør overvåkning forlenges minst over natten og inntil symptomopphør. Forekomst av AV-blokk grad III på ethvert tidspunkt bør også medføre forlenget overvåkning, inkl. overvåkning over natten.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Metaboliseres av sfingosinkinase til den aktive metabolitten fingolimodfosfat. Fingolimodfosfat bindes ved lave nanomolare konsentrasjoner til sfingosin-1-fosfatreseptor 1 (S1P-reseptor 1) som finnes på lymfocytter, og krysser raskt blod-hjerne-barrieren og bindes til S1P-reseptor 1 på nerveceller i sentralnervesystemet (CNS). Fingolimodfosfat virker som en funksjonell antagonist på S1P-reseptorer på lymfocytter, og blokkerer evnen deres til å forlate lymfeknuter. Dette skaper en redistribusjon fremfor en deplesjon av lymfocytter. Dyrestudier har vist at denne redistribusjonen reduserer infiltrasjon av patogene lymfocytter, inkl. proinflammatoriske Th17-celler til CNS, hvor de ville blitt involvert i nerveinflammasjon og skade på nervevev. Dyrestudier og in vitro eksperimenter indikerer også virkning via interaksjon med S1P-reseptorer på nerveceller.
Absorpsjon: Langsom (Tmax 12-16 timer) og utstrakt (≥85%). Tilsynelatende absolutt oral biotilgjengelighet er 93%. Steady state-blodkonsentrasjon oppnås innen 1-2 måneder etter bruk 1 gang daglig, og steady state-nivå er tilnærmet 10 ganger høyere enn etter startdose. Hos barn og ungdom (≥10 år) øker fingolimodfosfat-konsentrasjonen på en tilsynelatende doseproporsjonal måte mellom 0,25-0,5 mg. Steady state-konsentrasjonen er ca. 25% lavere hos barn og ungdom (≥10 år) ved daglig administrering med 0,25 mg eller 0,5 mg fingolimod, sammenlignet med den hos voksne behandlet med 0,5 mg én gang daglig.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Distribueres i utstrakt grad til kroppsvev. Vd ca. 1200 ± 260 liter. Går inn i hjernen, og er målt i ejakulat hos menn.
Halveringstid: Terminal t1/2 er 6-9 dager.
Metabolisme: Omdannes ved reversibel stereoselektiv fosforylering til farmakologisk aktiv (S)-enantiomer av fingolimodfosfat. Elimineres ved oksidativ biotransformasjon hovedsakelig via CYP4F2 og muligens andre isoenzymer og deretter fettsyrelignende degradering til inaktive metabolitter, og ved dannelse av farmakologisk inaktive ikke-polare ceramidanaloger av fingolimod. Hovedenzymet involvert i metabolismen er delvis identifisert, og kan være enten CYP4F2 eller CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 81% utskilles langsomt i urin som inaktive metabolitter. <2,5% av fingolimod og fingolimodfosfat utskilles uendret i feces. Etter 34 dager er 89% av dosen eliminert.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Gilenya, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
0,25 mg28 stk. (blister)
170237
H-resept
-
18600,20C
0,5 mg7 stk. (blister)
050438
H-resept
Byttegruppe
4677,20C
28 stk. (blister)
558770
H-resept
Byttegruppe
18600,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 10.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.08.2020