Gilenya

Novartis

Immunsuppressivt middel, sfingosin-1-fosfatreseptormodulator.

ATC-nr.: L04A A27

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L04A A27
Fingolimod
 
PNEC: 2,03 μg/liter
Salgsvekt: 0,216272 kg
Miljørisiko: Bruk av fingolimod gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fingolimod har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fingolimod brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 06.03.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 0,25 mg og 0,5 mg: Hver kapsel inneh.: Fingolimodhydroklorid tilsv. fingolimod 0,25 mg, resp. 0,5 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Sykdomsmodifiserende monoterapi ved svært aktiv relapserende-remitterende multippel sklerose (MS) til følgende grupper av voksne og pediatriske pasienter ≥10 år: Pasienter med svært aktiv sykdom til tross for fullstendig og adekvat behandling med minst ett sykdomsmodifiserende legemiddel (for unntak og informasjon om utvaskingsperioder, se Forsiktighetsregler). Pasienter med raskt utviklende alvorlig relapserende-remitterende MS, definert ved ≥2 funksjonsnedsettende anfall i løpet av 1 år, og med ≥1 gadoliniumforsterkende lesjon påvist ved MR av hjernen eller en signifikant økning i T2 lesjonsmengden sammenlignet med tidligere MR av nyere dato.

Dosering

Behandlingen skal startes og følges opp av lege med erfaring innen MS.
Voksne: Anbefalt dose er 0,5 mg 1 gang daglig.
Barn og ungdom ≥10 år: Anbefalt dose avhenger av kroppsvekt: Ved ≤40 kg tas 0,25 mg 1 gang daglig, ved >40 kg tas 0,5 mg 1 gang daglig. Barn og ungdom som starter med 0,25 mg og senere når en stabil kroppsvekt på >40 kg, skal bytte til 0,5 mg. Ved bytte fra daglig dosering på 0,25 mg til 0,5 mg, anbefales det å gjenta samme overvåkning av 1. dose som ved behandlingsstart.
Ved behandlingsavbrudd: Samme overvåkning av 1. dose som ved behandlingsoppstart (se Forsiktighetsregler) anbefales ved behandlingsavbrudd i; ≥1 dag i løpet av de 2 første behandlingsukene, >7 dager i løpet av 3. og 4. behandlingsuke, eller >2 uker etter en behandlingsmåned. Ved behandlingsavbrudd i en kortere periode enn angitt, bør behandlingen fortsettes med neste dose som planlagt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon er ikke nødvendig, men forsiktighet bør utvises ved behandlingsstart. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon er ikke nødvendig. Barn <10 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Eldre ≥65 år: Forsiktighet bør utvises pga. utilstrekkelige data om sikkerhet og effekt.
Administrering: Skal svelges hele med et glass vann. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Kjent immunsviktsyndrom. Ved økt risiko for opportunistiske infeksjoner, inkl. ved unormalt immunforsvar (inkl. de som får immunsuppressiv behandling eller de med nedsatt immunforsvar pga. tidligere behandling). Alvorlige aktive infeksjoner, aktive kroniske infeksjoner (hepatitt, tuberkulose). Kjente aktive maligniteter. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Pasienter som i de foregående 6 månedene har hatt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris, hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA), dekompensert hjertesvikt (krever inneliggende pasientbehandling) eller NYHA klasse III/IV hjertesvikt. Ved alvorlige hjertearytmier som krever antiarytmisk behandling med klasse Ia eller klasse III antiarytmiske legemidler. Ved Mobitz type II AV-blokk grad II eller AV-blokk grad III eller syk sinussyndrom, hvis de ikke har pacemaker. Ved QTC-intervall ≥500 msek. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bradykardi: Behandlingsstart fører til forbigående redusert hjertefrekvens og kan også være forbundet med forsinket atrioventrikulær overledning, inkl. isolerte rapporter av forbigående, spontant opphørende komplett AV-blokk. Etter 1. dose starter reduksjon i hjertefrekvens innen 1 time og er maksimal innen 6 timer. Effekten vedvarer de påfølgende dagene, men vanligvis i en mildere grad, og minsker vanligvis i løpet av de neste ukene. Hos de fleste går gjennomsnittlig hjertefrekvens tilbake mot baseline innen 1 måned ved vedvarende behandling. Ledningsforstyrrelser er typisk forbigående og asymptomatiske, trenger vanligvis ikke behandling og opphører i løpet av de første 24 behandlingstimene. Ved behov kan fingolimodindusert reduksjon i hjertefrekvens reverseres med parenterale doser atropin eller isoprenalin. Alle pasienter bør få utført EKG og blodtrykksmåling før og 6 timer etter 1. fingolimoddose. Alle pasienter bør overvåkes for tegn/symptomer på bradykardi i en 6 timers periode, med måling av hjertefrekvens og blodtrykk hver time. Kontinuerlig (sanntid) EKG-overvåkning under denne 6-timersperioden anbefales. Ved bytte fra daglig dosering på 0,25 mg til 0,5 mg, anbefales de samme forholdsreglene som ved 1. dose. Dersom bradyarytmirelaterte symptomer oppstår etter dosering, bør nødvendige kliniske tiltak initieres og overvåkning fortsette inntil symptomopphør. Dersom farmakologisk intervensjon kreves under overvåkningen av 1. dose, bør overvåkningen fortsette over natten på egnet helseinstitusjon, og overvåkningen bør gjentas etter den 2. dosen. Dersom hjertefrekvensen ved 6 timer er den laveste siden 1. dose ble gitt (tyder på at maks. farmakodynamisk effekt på hjertet kanskje ennå ikke har inntrådt), bør overvåkning forlenges med minst 2 timer og inntil hjertefrekvensen øker igjen. I tillegg, dersom hjertefrekvensen etter 6 timer er <45 slag pr. minutt hos voksne, <55 slag per minutt hos pediatriske pasienter ≥12 år, eller <60 slag per minutt hos pediatriske pasienter fra 10-<12 år, eller EKG viser nyoppstått eller AV-blokk ≥grad II eller QTC-intervall ≥500 msek, bør forlenget overvåkning (minst over natten) gjennomføres, og inntil symptomopphør. Forekomst av AV-blokk grad III på ethvert tidspunkt bør også medføre forlenget overvåkning (minst over natten). Ved T-bølgeinversjon (svært sjeldent sett hos voksne) bør forskriver forsikre at pasienten ikke samtidig har tegn/symptomer på myokardiskemi. Mistenkes myokardiskemi anbefales rådføring med kardiolog. Pga. risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser eller signifikant bradykardi bør fingolimod ikke brukes ved sinoatrielt blokk, tidligere symptomatisk bradykardi, gjentagende synkoper eller hjertestans, eller ved signifikant QT-forlengelse (QTC >470 msek (voksne kvinner), QTC >460 msek (pediatriske jenter) eller >450 msek (pediatriske og voksne menn)), ukontrollert hypertensjon eller alvorlig søvnapné. Hos disse pasientene bør behandling bare vurderes dersom forventet nytte oppveier ev. risiko, og kardiolog bør rådføres før behandlingsstart for å avgjøre best egnet overvåkning. Overvåkning minst over natten anbefales ved behandlingsstart. Begrenset erfaring ved samtidig bruk med betablokkere, kalsiumkanalblokkere som reduserer hjertefrekvensen eller andre substanser som kan redusere hjertefrekvensen. Siden behandlingsstart også er forbundet med redusert hjertefrekvens, kan samtidig bruk av disse substansene under oppstart være assosiert med alvorlig bradykardi og hjerteblokk. Pga. mulig tilleggseffekt på hjertefrekvensen bør ikke behandling startes hos pasienter som behandles med disse substansene. Bør bare vurderes hos disse pasientene hvis forventet nytte oppveier ev. risiko. Hvis fingolimodbehandling vurderes bør kardiolog rådføres vedrørende bytte til legemidler som ikke senker hjertefrekvensen, før behandlingsstart. Dersom hjertefrekvenssenkende legemidler ikke kan seponeres, bør kardiolog rådføres for å avgjøre egnet overvåkning av 1. dose. Overvåkning minst over natten anbefales. Effekter på hjertefrekvens og atrioventrikulær overledning kan returnere når behandlingen gjenopptas, avhengig av varigheten av avbruddet og hvor lenge det er siden behandlingsstart. QT-intervall: QTC-forlengende legemidler bør unngås ved relevante risikofaktorer, f.eks. hypokalemi eller medfødt QT-forlengelse. Immunsuppressiv effekt: Den immunsuppressive effekten predisponerer for infeksjonsrisiko, inkl. opportunistiske infeksjoner som kan være dødelige, og øker risikoen for utvikling av lymfomer og andre maligniteter, særlig kutane. Pasienter skal overvåkes nøye, spesielt ved samtidige risikotilstander eller kjente risikofaktorer, f.eks. tidligere immunsuppressiv behandling. Ved mistenkt risiko, bør seponering vurderes. Infeksjon: En viktig farmakodynamisk effekt av fingolimod er doseavhengig reduksjon av perifert lymfocyttall til 20-30% av baselineverdien. Før oppstart bør nylig (dvs. innen 6 måneder eller etter avslutning av tidligere behandling) hematologisk status (fullstendig blodcelletelling) være tilgjengelig. Periodiske vurderinger av hematologisk status anbefales også under behandling, 3 måneder etter behandlingsstart og deretter minst én gang hvert år, og i tilfeller med tegn til infeksjon. Ved absolutt lymfocyttall <0,2 × 109/liter, bør behandlingen seponeres inntil bedring. Ved alvorlig aktiv infeksjon, bør behandlingsstart utsettes inntil bedring. Immunitet mot varicella (vannkopper) må vurderes før behandlingsstart. Det anbefales at pasienter uten historikk med vannkopper bekreftet av helsepersonell eller dokumentert fullført vaksinasjon mot varicella, gjennomgår antistofftesting for varicella zoster-virus (VZV) før behandlingsstart. Full varicellavaksinasjon for antistoffnegative pasienter anbefales før oppstart. Oppstart bør utsettes i 1 måned for full effekt av vaksineringen. Fingolimods effekt på immunsystemet kan øke infeksjonsrisikoen, inkl. opportunistiske infeksjoner. Effektive diagnostiske og terapeutiske strategier bør benyttes ved infeksjonssymptomer under behandlingen. Ved mistanke om alvorlig infeksjon bør henvisning til lege med erfaring i behandling av infeksjoner vurderes. Seponering bør vurderes dersom en alvorlig infeksjon utvikles og nytte-/risikoforholdet bør vurderes før behandlingen gjenopptas. Kryptokokkmeningitt, som kan være dødelig, er sett etter ca. 2-3 års behandling, men en eksakt sammenheng med behandlingsvarighet er ukjent. Ved symptomutvikling bør pasienten undersøkes umiddelbart, og seponering og egnet behandling gis ved positiv diagnose. Ved gjenoppstart av behandlingen, bør en tverrfaglig vurdering gjennomføres. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er sett etter ca. 2-3 år med monoterapibehandling uten tidligere natalizumabeksponering, men en eksakt sammenheng med behandlingsvarighet er ukjent. Ytterligere PML-tilfeller er sett hos pasienter som tidligere er behandlet med natalizumab, som har en kjent sammenheng med PML. Før behandlingsstart bør et baseline MR-bilde være tilgjengelig (innen 3 måneder). Ved MR-undersøkelser bør legen være oppmerksom på lesjoner som tyder på PML. Hvis PML mistenkes, bør MR utføres umiddelbart og behandlingen utsettes til PML er utelukket. Humant papillomavirus (HPV)‑infeksjon, inkl. papilloma, dysplasi, vorter og HPV‑relatert kreft, er sett. Som følge av fingolimod sine immunsuppressive egenskaper, bør HPV-vaksinasjon vurderes før behandlingsstart, tatt i betraktning vaksinasjonsanbefalinger. Kreftscreening, inkl. Pap‑test, anbefales iht. standardprosedyre. Eliminasjon av fingolimod etter seponering kan ta opptil 2 måneder, og infeksjonsovervåkning bør derfor fortsette i denne perioden. Pasienten bør anmodes om å melde infeksjonssymptomer under behandling og opptil 2 måneder etter seponering. Makulaødem: Er sett, med eller uten synlige symptomer, hovedsakelig i løpet av de første 3-4 månedene. Oftalmologisk vurdering anbefales i 3-4 måneder etter oppstart. Ved synsforstyrrelser bør evaluering av fundus, inkl. makula, utføres. Pasienter med tidligere uveitt og pasienter med diabetes mellitus har økt risiko for makulaødem. MS-pasienter med diabetes mellitus eller tidligere uveitt bør få utført oftalmologisk evaluering før behandlingsstart og under behandlingen. Seponering anbefales ved makulaødem. Gjenopptagelse av behandling etter bedring av makulaødem, må vurderes ut ifra individuell nytte/risiko. Lever: Ved aktiv viral hepatitt, bør behandlingsstart utsettes inntil bedring. Økte leverenzymer (ALAT, GGT og ASAT) er sett. Milde, isolerte økninger i bilirubin er sett hos pediatriske pasienter. Nye (dvs. innen siste 6 måneder) transaminase- og bilirubinverdier bør være tilgjengelige før behandlingsstart. I fravær av kliniske symptomer bør levertransaminasenivået monitoreres ved behandlingsmåned 1, 3, 6, 9 og 12, og deretter periodevis. Dersom levertransaminasenivået stiger >5 × ULN bør hyppigere overvåkning initieres, inkl. måling av serumbilirubin og alkalisk fosfatase (ALP). Ved gjentatt bekreftelse av levertransaminasenivå >5 × ULN, bør behandlingen seponeres og kun gjenopptas ved normalisering av levertransaminaseverdiene. Ved symptomer på leverdysfunksjon, som uforklarlig kvalme, oppkast, magesmerter, fatigue, anoreksi, eller gulsott og/eller mørk urin, bør leverenzymnivået sjekkes og fingolimod seponeres ved signifikant leverskade (f.eks. levertransaminasenivåer >5 × ULN og/eller forhøyet serumbilirubinnivå). Fortsatt behandling avhenger av om andre årsaker til leverskade foreligger eller ikke, samt nytte versus risiko for tilbakefall av leverdysfunksjon. Forsiktighet bør utvises ved tidligere signifikant leversykdom. Interferens med serologisk testing: Fingolimod reduserer lymfocyttallet i blodet via redistribusjon til sekundære lymfoide organer, og lymfocyttallet i perifert blod kan derfor ikke brukes til måling av lymfocyttundertyper hos en behandlet pasient. Ved laboratorietester som involverer bruk av sirkulerende mononuklære celler, er større blodvolum nødvendig pga. reduksjon i antall sirkulerende lymfocytter. Blodtrykk: Ved ukontrollert hypertensjon skal spesiell forsiktighet utvises. Jevnlig blodtrykksmåling under behandlingen anbefales. Luftveier: Forsiktighet bør utvises ved alvorlig luftveissykdom, lungefibrose eller kols. Posterior reversibelt encefalopati syndrom (PRES): Sjeldne tilfeller er sett. Symptomer inkluderer plutselig sterk hodepine, kvalme, oppkast, endret mental status, synsforstyrrelser og anfall. Symptomer er vanligvis reversible, men kan utvikles til iskemisk slag eller hjerneblødning. Forsinket diagnostisering og behandling kan gi varige nevrologiske følgesykdommer. Bør seponeres hvis PRES mistenkes. Tidligere behandling: Ved bytte fra annen sykdomsmodifiserende behandling må t1/2 og virkningsmekanisme vurderes for å unngå immunologisk tilleggseffekt, samtidig som risiko for sykdomsreaktivering minimaliseres. Kontroll av hematologisk status anbefales før oppstart. Generelt kan behandling startes umiddelbart etter avslutning av interferon eller glatirameracetat. Ved bytte fra dimetylfumarat bør utvaskingsperioden være lang nok til at hematologisk status normaliseres. Ved bytte fra teriflunomid anbefales akselerert eliminasjonsprosedyre eller alternativt minst 3,5 måneders utvaskingsperiode. Eliminasjon av natalizumab tar vanligvis opptil 2-3 måneder. Bytte fra alemtuzumab anbefales ikke dersom ikke nytten klart oppveier risikoen. Samtidig langtidsbehandling med kortikosteroider bør gis etter nøye vurdering. Hudtumorer: Tilfeller av basalcellekarsinom og andre kutane neoplasmer, inkl. malignt melanom, plateepitelkarsinom, Kaposis sarkom og Merkelcellekarsinom er sett. Oppmerksomhet på hudlesjoner og en hudundersøkelse anbefales etter oppstart, og deretter hver 6.-12. måned etter klinisk skjønn. Ved mistenkelige lesjoner bør pasienten henvises til hudlege. Pga. potensiell risiko for malign hudvekst bør pasienten advares mot eksponering for sollys uten beskyttelse. Samtidig behandling med fototerapi med UVB-stråling eller PUVA-fotokjemoterapi bør unngås. Tumefaktive lesjoner: Tumefaktive lesjoner forbundet med MS-anfall er sett. Ved alvorlig anfall bør MR utføres for å utelukke tumefaktive lesjoner. Seponering bør vurderes i hvert enkelt tilfelle basert på individuell nytte og risiko. Sykdomstilbakefall: Etter seponering er alvorlig sykdomsforverring sett. Mulighet for tilbakefall av eksepsjonell høy sykdomsaktivitet bør vurderes. Seponering: Dersom behandlingen skal avbrytes, er en 6-ukers periode uten behandling nødvendig for å fjerne fingolimod fra sirkulasjonen. Antall lymfocytter går progressivt tilbake til normalt nivå innen 1-2 måneder etter seponering hos de fleste, men kan ta betydelig lengre tid hos enkelte. Bruk av immunsuppressiver rett etter avsluttet fingolimodbehandling kan gi additiv effekt på immunsystemet, og forsiktighet må derfor utvises. Pga. risiko for tilbakefall bør forsiktighet utvises ved seponering, og pasienten følges opp. Barn og ungdom: Tilsv. sikkerhetsprofil som voksne. Forsiktighet skal utvises da nevrologiske og psykiatriske lidelser sees oftere hos barn og ungdom, og svært begrensede data er tilgjengelig hos barn 10-12 år, <40 kg og Tanner stadie 2.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A27
Antineoplastisk, immunmodulerende eller immunsuppressiv behandling bør ikke brukes samtidig pga. risiko for tilleggseffekter på immunsystemet. Forsiktighet bør også utvises ved bytte fra langtidsvirkende behandling med immuneffekter. Samtidig behandling av anfall med kort kortikosteroidkur er i MS-studier ikke forbundet med økt infeksjonsforekomst. ≤2 måneder etter fingolimodbehandling kan vaksinering være mindre effektivt. Bruk av levende attenuerte vaksiner kan føre til infeksjonsrisiko og bør unngås. Fingolimod er undersøkt i kombinasjon med atenolol og diltiazem. Ved samtidig bruk med atenolol reduseres hjertefrekvensen med ytterligere 15% ved behandlingsstart med fingolimod, en effekt som ikke sees med diltiazem. Fingolimodbehandling bør ikke startes hos pasienter som får betablokkere eller andre legemidler som reduserer hjertefrekvensen, slik som antiarytmika klasse IA og III, kalsiumkanalblokkere, digoksin, antikolinesteraser eller pilokarpin, pga. potensielle tilleggseffekter på hjertefrekvensen, se Forsiktighetsregler. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere eller sterke CYP3A4-induktorer. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum) anbefales ikke. Interagerer lite sannsynlig med substanser som hovedsakelig fjernes av CYP450-enzymer eller av substrater for de viktigste transporterproteiner. Samtidig bruk med ciklosporin gir ingen endring i ciklosporin- eller fingolimodeksponering. Det forventes derfor ikke at farmakokinetikken til CYP3A4-substrater endres. Det forventes at potente transporterprotein-hemmere ikke påvirker fingolimods fordeling. Samtidig bruk med orale antikonseptiva (etinyløstradiol og levonorgestrel) endrer ikke eksponeringen for disse. Ukjent om samtidig bruk av sterke CYP450-induktorer kan redusere eksponeringen for fingolimod og fingolimodfosfat.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Før behandlingsstart skal kvinner i fertil alder informeres om muligheten for alvorlig risiko for fosteret, og tilrådes å bruke sikker prevensjon under behandling og i 2 måneder etter behandlingsslutt. Før behandlingsstart må en negativ graviditetstest foreligge. Kvinner bør ikke bli gravide under behandling, og seponering anbefales ved graviditet.
Amming: Utskilles i melk hos dyr i konsentrasjoner 2-3 ganger høyere enn i plasma. Bør unngås pga. risiko for alvorlige bivirkninger hos ammede spedbarn.
Fertilitet: Data tyder ikke på risiko for redusert fertilitet.
Fingolimod

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Infeksiøse: Influensa, sinusitt. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer (økt ALAT, γ-GT, ASAT). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni, leukopeni. Hjerte/kar: Bradykardi, atrioventrikulært blokk, hypertensjon. Hud: Eksem, hårtap, kløe. Infeksiøse: Herpesvirusinfeksjoner, bronkitt, tinea versicolor. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, migrene. Psykiske: Depresjon. Svulster/cyster: Basalcellekarsinom. Undersøkelser: Økte triglyserider i blodet. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Infeksiøse: Pneumoni. Nevrologiske: Anfall. Psykiske: Nedstemthet. Svulster/cyster: Malignt melanom. Undersøkelser: Redusert antall nøytrofile. Øye: Makulaødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Posterior reversibelt encefalopati syndrom (PRES). Svulster/cyster: Lymfom, plateepitelkarsinom. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: T-bølgeinversjon. Svulster/cyster: Kaposis sarkom. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Perifert ødem. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. utslett, urticaria og angioødem ved behandlingsstart. Infeksiøse: Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), kryptokokkinfeksjon. Svulster/cyster: Merkelcellekarsinom. Andre rapporterte bivirkninger: Noen tilfeller av disseminert herpesinfeksjon, inkl. fatale tilfeller. Sjeldne tilfeller av perifer arteriell okklusiv sykdom. Mindre doseavhengige reduksjoner i FEV1 og DLCO. Tilfeller av lymfom av ulike typer (B- og T-celle), inkl. et fatalt tilfelle av Epstein-Barr-virus (EBV)-positivt B-celle-lymfom. Svært sjeldne tilfeller av hemofagocytisk syndrom (HPS) med fatalt utfall i forbindelse med infeksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Dersom overdosering oppstår ved 1. fingolimodeksponering, skal pasienten overvåkes med kontinuerlig (sanntid) EKG og måling av hjertefrekvens og blodtrykk hver time, minst under de første 6 timene. I tillegg, dersom hjertefrekvensen etter 6 timer er <45 slag pr. minutt hos voksne, <55 slag pr. minutt hos barn og ungdom ≥12 år, eller <60 slag pr. minutt hos barn 10-<12 år, eller dersom EKG ved 6 timer etter 1. dose viser AV-blokk ≥grad II, eller QTC-intervall ≥500 msek, bør overvåkning forlenges minst over natten og inntil symptomopphør. Forekomst av AV-blokk grad III på ethvert tidspunkt bør også medføre forlenget overvåkning, inkl. overvåkning over natten.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A A27

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Metaboliseres av sfingosinkinase til den aktive metabolitten fingolimodfosfat. Fingolimodfosfat bindes ved lave nanomolare konsentrasjoner til sfingosin-1-fosfatreseptor 1 (S1P-reseptor 1) som finnes på lymfocytter, og krysser raskt blod-hjerne-barrieren og bindes til S1P-reseptor 1 på nerveceller i sentralnervesystemet (CNS). Fingolimodfosfat virker som en funksjonell antagonist på S1P-reseptorer på lymfocytter, og blokkerer evnen deres til å forlate lymfeknuter. Dette skaper en redistribusjon fremfor en deplesjon av lymfocytter. Dyrestudier har vist at denne redistribusjonen reduserer infiltrasjon av patogene lymfocytter, inkl. proinflammatoriske Th17-celler til CNS, hvor de ville blitt involvert i nerveinflammasjon og skade på nervevev. Dyrestudier og in vitro eksperimenter indikerer også virkning via interaksjon med S1P-reseptorer på nerveceller.
Absorpsjon: Langsom (Tmax 12-16 timer) og utstrakt (≥85%). Tilsynelatende absolutt oral biotilgjengelighet er 93%. Steady state-blodkonsentrasjon oppnås innen 1-2 måneder etter bruk 1 gang daglig, og steady state-nivå er tilnærmet 10 ganger høyere enn etter startdose. Hos barn og ungdom (≥10 år) øker fingolimodfosfat-konsentrasjonen på en tilsynelatende doseproporsjonal måte mellom 0,25-0,5 mg. Steady state-konsentrasjonen er ca. 25% lavere hos barn og ungdom (≥10 år) ved daglig administrering med 0,25 mg eller 0,5 mg fingolimod, sammenlignet med den hos voksne behandlet med 0,5 mg én gang daglig.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Distribueres i utstrakt grad til kroppsvev. Vd ca. 1200 ± 260 liter. Går inn i hjernen, og er målt i ejakulat hos menn.
Halveringstid: Terminal t1/2 er 6-9 dager.
Metabolisme: Omdannes ved reversibel stereoselektiv fosforylering til farmakologisk aktiv (S)-enantiomer av fingolimodfosfat. Elimineres ved oksidativ biotransformasjon hovedsakelig via CYP4F2 og muligens andre isoenzymer og deretter fettsyrelignende degradering til inaktive metabolitter, og ved dannelse av farmakologisk inaktive ikke-polare ceramidanaloger av fingolimod. Hovedenzymet involvert i metabolismen er delvis identifisert, og kan være enten CYP4F2 eller CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 81% utskilles langsomt i urin som inaktive metabolitter. <2,5% av fingolimod og fingolimodfosfat utskilles uendret i feces. Etter 34 dager er 89% av dosen eliminert.

Sist endret: 25.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Gilenya, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,25 mg28 stk. (blister)
170237
H-resept
-
18600,20CSPC_ICON
0,5 mg7 stk. (blister)
050438
H-resept
Byttegruppe
4677,20CSPC_ICON
28 stk. (blister)
558770
H-resept
Byttegruppe
18600,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrioventrikulært blokk (av-blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

basalcellekarsinom (basalcellekreft, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

ggt (gammaglutamyltransferase, γ-gt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kryptokokkinfeksjon (kryptokokkose): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kryptokokkmeningitt: Hjernehinnebetennelse forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

makula (macula): Makula kalles også den gule flekk, og er den delen av netthinnen som er ansvarlig for skarpsynet.

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

ms (multippel sklerose): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.