Gastrografin

Bayer AB

Røntgenkontrastmiddel.

ATC-nr.: V08A A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V08A A01
Diatrizoinsyre
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av diatrizoinsyre kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Diatrizoinsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Diatrizoinsyre er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR/REKTALVÆSKE, oppløsning 370 mg I/ml: 1 ml inneh.: Natriumamidotrizoat 0,1 g, megluminamidotrizoat 0,66 g, dinatriumedetat, sakkarinnatrium, polysorbat 80, stjerneanisolje, renset vann. Anissmak.


Indikasjoner

Kun til bruk ved oral eller rektal administrering. Kontrastmiddel til undersøkelse av gastrointestinaltraktus som kan kombineres med bariumsulfat ved rutinemessig røntgenfotografering. Skal brukes alene ved mistanke om partiell eller total stenose, tarmobstruksjon, postoperativ ileus, akutte blødninger, truende perforasjoner (ulcus pepticum, divertikler), tilstander oppstått etter mage/tarmreseksjoner (risiko for perforasjon, suturinsuffisiens) og andre akutte tilstander som sannsynligvis krever kirurgisk inngrep. Kan brukes ved røntgenfotografering av fremmedlegemer, tumorer før endoskopi og gastrointestinalfistler. Megacolon. Kontrastforsterking ved computertomografi. Behandling av ukomplisert mekonium ileus.

Dosering

Adekvat hydrering må utføres før og etter kontrastmiddel gis, spesielt ved myelomatose, diabetes mellitus med nefropati, polyuri, oligouri, hyperurikemi, samt for spedbarn, små barn og eldre. Forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen må korrigeres før undersøkelsen og balanse videre opprettholdes. Bør ikke gis til nyfødte, spedbarn og barn i høyere dose enn anbefalt. Til nyfødte og spedbarn kan kontrastmiddel med lav osmolaritet ofte gi høyere sikkerhet enn Gastrografin som har høy osmolaritet.
Oral bruk: Dosering avhenger av undersøkelsens art og pasientens alder. Voksne, barn og ungdom >10 år: Fotografering av mage: 60 ml. Undersøkelse av mage-tarmkanalen: Opptil 100 ml. Barn <10 år: 15 ml, kan fortynnes med vann i forholdet 1:2. Nyfødte, spedbarn og små barn: 15 ml fortynnet med vann i forholdet 1:3. Eldre og kakektiske pasienter: Se dosering for voksne. Oppløsning fortynnes med vann i forholdet 1:1.
Computertomografi: 0,5-1,5 liter, ca. 3% oppløsning (30 ml oppløsning pr. liter vann).
Rektal bruk (inkl. behandling av ukomplisert mekonium ileus): Voksne: 500 ml fortynnet oppløsning, fortynnet med vann i forholdet 1:3 til 1:4. Normalt tilstrekkelig med ca. 500 ml fortynnet oppløsning. Barn >5 år: Opptil 500 ml fortynnet oppløsning, fortynnet med vann i forholdet 1:4 til 1:5. Barn <5 år: Opptil 500 ml fortynnet oppløsning, fortynnet med vann i forholdet 1:5.
Mekonium ileus: Ukomplisert mekonium ileus kan helbredes vha. Gastrografin. Kontrastmidlets høye osmotiske trykk fører til at omliggende vev avgir store mengder væske til tarmen slik at mekonium ileus løses opp.
Kombinasjonsbehandling med bariumsulfat 1 g/ml: Ved behov (f.eks. ved pylorospasme eller pylorusstenose) kan andelen Gastrografin i blandingen økes ytterligere for å redusere viskositeten. Dette påvirker ikke kontrasten. Voksne, barn og ungdom >10 år: Vanlig dose bariumsulfat og 30 ml Gastrografin. Passasjen av Gastrografin alene er avsluttet etter 2 timer og kombinasjonen Gastrografin/bariumsulfat etter ca. 3 timer. Barn 5-10 år: Blanding av 10 ml Gastrografin og nødvendig mengde bariumsulfat. Barn <5 år: Blanding av 2-5 ml Gastrografin og 100 ml bariumsulfat.
Administrering: Kun til oral eller rektal administrering. Skal ikke brukes intravaskulært. Tarmen bør tømmes før undersøkelse.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis ufortynnet til pasienter med lavt plasmavolum, f.eks. nyfødte, spedbarn, små barn eller dehydrerte pasienter, da hypovolemiske komplikasjoner kan være spesielt alvorlige hos disse pasientgruppene. Skal ikke gis ufortynnet til pasienter med mulig aspirasjon eller bronkoøsofageal fistel, da hyperosmolaritet kan medføre akutt pulmonalt ødem, kjemisk pneumoni, respirasjonssvikt og død.

Forsiktighetsregler

Preparatet er ikke gunstig for diagnostisering av enteritt, og røntgenfotografering av slimhinnesykdommer. Barn (<1 år), spesielt nyfødte, er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Forsiktighet må utvises mht. dosering, teknisk utførelse av radiologisk fremgangsmåte og pasientens tilstand. Overfølsomhet: Man bør være oppmerksom på ev. anafylaktisk reaksjon. Nøye vurdering av fordel/risiko kreves ved kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene pga. økt risiko for anafylaktoide-/hypersensitivitetsreaksjoner. Pasienter som er eller har vært overfølsomme mot jodholdige kontrastmidler har større risiko for kraftig reaksjon (hovedsakelig uregelmessig og uforutsigbar). Bronkial astma gir økt risiko for bronkospasme eller allergisk reaksjon. Ved allergiske disposisjoner, kjent overfølsomhet for jodholdige kontrastmidler eller tidligere astma, kan premedisinering med antihistamin og/eller glukokortikoider overveies. Preparatet kan assosieres med anafylaktoide/hypersensitivitets- eller andre idiosynkrasireaksjoner karakterisert ved kardiovaskulære, respiratoriske eller kutane manifestasjoner og alvorlige reaksjoner, inkl. sjokk. Forsinkede reaksjoner (etter timer eller dager) kan forekomme. Kvalme, brekninger, mildt angioødem, konjunktivitt, hoste, kløe, rhinitt, nysing og urticaria kan oppstå uavhengig av mengde og administrasjonsvei, og kan være preliminære tegn på begynnende sjokktilstand. Dersom overfølsomhetsreaksjoner forekommer, må behandlingen seponeres umiddelbart og, hvis nødvendig, må spesifikk i.v. behandling gis. Medisiner til behandling og utstyr til førstehjelp skal være tilgjengelig. Risiko for overfølsomhetsreaksjoner er større når følgende forhold foreligger: Tidligere anafylaktoid-/hypersensitivitetsreaksjon på jodholdige kontrastmidler, allergiske lidelser eller bronkial astma i anamnesen. Kardiovaskulær sykdom disponerer for alvorlig, inkl. fatalt utkomme av kraftige overfølsomhetsreaksjoner. Tyreoid dysfunksjon: Spesielt nøye vurdering kreves av fordel/risiko ved påvist eller mistenkt hypertyreoidisme eller struma, da jodholdige kontrastmidler kan påvirke thyreoideafunksjonen, forverre eller fremkalle hypertyreoidisme og tyreotoksisk krise. Ved påvist eller mistenkt hypertyreoidisme bør test av thyreoideafunksjon og/eller forebyggende tyreostatisk behandling vurderes før administrering av Gastrografin. Annet: Forsiktighet bør utvises, og behovet for undersøkelse overveies nøye ved dårlig allmenntilstand. Ved kombinasjon med bariumsulfat, må man være oppmerksom på relevante kontraindikasjoner, advarsler og mulige bivirkninger. Bariumsulfat skal brukes ved enkel- eller dobbeltkontrast teknikk. Ved langvarig retensjon av Gastrografin i gastrointestinaltraktus kan det oppstå vevsskade, blødninger, tarmnekrose og tarmperforasjon. Det er risiko for lungeødem hvis kontrastmidlet havner i luftrøret.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V08A A01
Overfølsomhetsreaksjoner kan forverres ved samtidig behandling med betablokkere, spesielt hos personer med bronkial astma. Tidligere behandling (opptil flere uker) med interleukin-2 er assosiert med økt risiko for forsinkede reaksjoner på kontrastmidlet. Diagnostisering og behandling av thyreoideadysfunksjon med tyreotrope radioisotoper kan bli forsinket opptil flere uker etter administrering av jodholdige kontrastmidler som følge av redusert opptak av radioisotoper.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter. Røntgeneksponering bør unngås under graviditet, og fordelen ved røntgenundersøkelse bør derfor vurderes mot mulig risiko.
Amming: Amidotrizoinsyre går over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Diatrizoinsyre

Bivirkninger

Bivirkninger er normalt milde til moderate og forbigående, men alvorlige og livstruende reaksjoner, inkl. dødsfall, er rapportert. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, diaré. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Intestinal perforasjon, abdominalsmerter, orale slimhinneblemmer. Hjerte/kar: Hjertestans, takykardi, sjokk, hypotensjon. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, urticaria, utslett, pruritus, erytem, ødematøst ansikt. Immunsystemet: Anafylaktoid sjokk, anafylaktoid-/hypersensitivitetsreaksjon. Luftveier: Bronkospasme, dyspné, medisinsk aspirasjon, pulmonalt ødem pga. aspirasjon, aspirasjonspneumoni. Nevrologiske: Bevissthetsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Væske- og elektrolyttubalanse. Øvrige: Pyreksi, svetting. Systemisk hypersensitivitet forekommer sjelden og er hovedsakelig mild, generell hudreaksjon. Risiko for alvorlig hypersensitivitetsreaksjon kan ikke fullstendig utelukkes. Sterk hyperton oppløsning kan føre til diaré som opphører ved fullstendig tarmtømming. Pågående enteritt eller kolitt kan forbigående forsterkes. Langvarig kontakt med tarmslimhinnen kan føre til erosjon og nekrose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Ubalanse i væske- og elektrolyttverdiene skal korrigeres.

Egenskaper

Klassifisering: Vannløselige, nefrotrope, høyosmolære røntgenkontrastmidler. Inneholder saltet av amido(dia-)trizoinsyre med røntgenabsorberende jod sterkt kjemisk bundet.
Absorpsjon: Etter oral administrering absorberes ca. 3% av amidotrizoinsyren. Høyere absorpsjon selv i fravær av perforasjon er sett. Ved perforasjon i mage-tarmkanalen trenger Gastrografin inn i bukhulen eller omliggende vev hvor det absorberes og til slutt skilles ut via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i ytteremballasjen, samt beskyttet mot røntgenstråling. Ved lav temperatur (<7°C) kan oppløsningen krystallisere. Krystallene løses lett opp igjen ved oppvarming og tidvis risting. Oppløsningen kan siden brukes uten risiko. Grumsete eller misfargede oppløsninger skal ikke brukes. Oppløsning som ikke brukes innen 3 døgn etter åpning skal kasseres.

Sist endret: 05.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Gastrografin, MIKSTUR/REKTALVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
370 mg I/ml10 × 100 ml (flaske)
002602
-
-
1677,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.