Fentanyl ratiopharm

Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

DEPOTPLASTER 12^* μg/time, 25 μg/time, 50 μg/time, 75 μg/time og 100 μg/time: Hvert depotplaster inneh.: Fentanyl 2,1 mg (3,75 cm²), resp. 4,1 mg (7,5 cm²), 8,3 mg (15 cm²), 12,4 mg (22,5 cm²) og 16,5 mg (30 cm²), polyakrylat (limlag), polypropylenfolie og blått blekk (plasterbakside), silikonisert polyetylentereftalatfolie (beskyttelsesfilm). ^*Den laveste dosen angis som 12 μg/time, men den virkelige dosen er 12,5 μg/time.

Indikasjoner

Voksne: Behandling av sterk kronisk smerte som krever kontinuerlig, langvarig opioidadministrering.
Barn: Langtidsbehandling av sterk kronisk smerte hos barn >2 år som får opioidbehandling.

Norsk legemiddelhåndbok: Medikamentell behandling - WHO smertetrapp

Dosering

Doseringen skal være individuell basert på pasientens status, og skal vurderes med jevne mellomrom etter påføring. Laveste effektive dose skal brukes. Depotplasteret bør skiftes hver 72. time, se Administrering. Depotplastrene frisetter ca. 12, 25, 50, 75 og 100 µg/time av fentanyl til systemisk sirkulasjon, tilsv. hhv. ca. 0,3, 0,6, 1,2, 1,8 og 2,4 mg/døgn. Valg av startdose: Startdosen bør baseres på pasientens nåværende opioidbruk. Anbefales til pasienter med påvist opioidtoleranse. Andre faktorer som bør tas i betraktning er pasientens generelle helsetilstand og medisinske status, inkl. kroppsstørrelse, alder, hvor svekket pasienten er, og grad av opioidtoleranse.

Opioidtolerante voksne og ungdom ≥16 år

For å konvertere opioidtolerante pasienter fra perorale/parenterale opioider til Fentanyl ratiopharm, vises det til Ekvianalgetisk potenskonvertering nedenfor. Dosen kan deretter titreres opp eller ned ved behov med enten 12 eller 25 µg/time, for å finne laveste tilstrekkelige dose, avhengig av pasientens respons og ev. behov for annen smertebehandling.

Opioidnaive voksne og ungdom ≥16 år

Generelt anbefales ikke transdermal administrering hos opioidnaive pasienter. Alternative administreringsveier (peroral, parenteral) bør vurderes. For å hindre overdosering anbefales det at opioidnaive pasienter får lave doser av opioider med umiddelbar frisetting (f.eks. morfin, hydromorfon, oksykodon, tramadol og kodein) som titreres til det oppnås en analgetisk dosering ekvivalent med Fentanyl ratiopharm med en frisettingshastighet på 12 µg/time eller 25 µg/time. Pasienten kan deretter bytte til Fentanyl ratiopharm. Under omstendigheter der oppstart med perorale opioider ikke anses mulig og Fentanyl ratiopharm anses å være eneste egnede behandlingsalternativ for opioidnaive pasienter, skal kun laveste startdose (dvs. 12 µg/time) vurderes. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes nøye. Faren for alvorlig/livstruende hypoventilasjon foreligger selv ved bruk av laveste dose av Fentanyl ratiopharm ved behandlingsoppstart hos opioidnaive pasienter.

Ekvianalgetisk potenskonvertering hos voksne og ungdom ≥16 år

Hos pasienter som allerede bruker opioidanalgetika skal startdosen av Fentanyl ratiopharm baseres på døgndosen av tidligere opioid. For å beregne riktig startdose, følg trinnene nedenfor:
1. Beregn døgndosen (mg/døgn) av opioidet som brukes.
2. Konverter denne mengden til ekvianalgetisk døgndose av peroral morfin vha. multiplikasjonsfaktorene i tabell 1 for aktuell administreringsvei.
3. For å finne doseringen av Fentanyl ratiopharm som tilsvarer den beregnede ekvianalgetiske døgndosen av morfin, bruk dosekonverteringstabell 2 eller 3 som følger:
-Tabell 2 er for voksne som har behov for skifte av opioid eller som er mindre klinisk stabile (konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 150:1).
-Tabell 3 er for voksne som har en stabil og veltolerert opioidbehandling (konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 100:1).
Tabell 1. Konverteringstabell - Multiplikasjonsfaktorer for konvertering av døgndose av tidligere opioider til ekvianalgetisk døgndose av peroral morfin (mg/døgn av tidligere opioid × faktor = ekvianalgetisk døgndose av peroral morfin):

Tidligere opioid	Administreringsvei	Multiplikasjonsfaktor
morfin	peroral	1^a
	parenteral	3
buprenorfin	sublingval	75
	parenteral	100
kodein	peroral	0,15
	parenteral	0,23^b
diamorfin	peroral	0,5
	parenteral	6^b
fentanyl	peroral	-
	parenteral	300
hydromorfon	peroral	4
	parenteral	20^b
ketobemidon	peroral	1
	parenteral	3
levorfanol	peroral	7,5
	parenteral	15^b
metadon	peroral	1,5
	parenteral	3^b
oksykodon	peroral	1,5
	parenteral	3
oksymorfon	rektal	3
	parenteral	30^b
petidin	peroral	-
	parenteral	0,4^b
tapentadol	peroral	0,4
	parenteral	-
tramadol	peroral	0,25
	parenteral	0,3

^aPeroral/i.m. potens for morfin er basert på klinisk erfaring hos pasienter med kroniske smerter. ^bBasert på enkeltdosestudier hvor en i.m. dose av hvert oppført virkestoff ble sammenlignet med morfin for å fastslå relativ potens. Perorale doser er de som anbefales ved bytte fra parenteral til peroral administrering. Referanse: Tilpasset fra 1) Foley KM. The treatment of cancer pain. NEJM 1985; 313 (2): 84-95 og 2) McPherson ML. Introduction to opioid conversion calculations. I: Demystifying Opioid Conversion Calculations: A Guide for Effective Dosing. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2010:1-15.Tabell 2. Anbefalt startdose av Fentanyl ratiopharm basert på døgndose av peroral morfin (for pasienter som har behov for skifte av opioid eller som er mindre klinisk stabile: Konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 150:1)¹:

Døgndose av peroral morfin (mg/døgn)	Fentanyl ratiopharm dose (µg/time)
<90	12
90-134	25
135‑224	50
225‑314	75
315‑404	100
405‑494	125
495‑584	150
585‑674	175
675‑764	200
765‑854	225
855‑944	250
945‑1034	275
1035‑1124	300

¹I kliniske studier ble disse døgndosenivåene av peroral morfin brukt som grunnlag for konvertering til Fentanyl ratiopharm.Tabell 3. Anbefalt startdose av Fentanyl ratiopharm basert på døgndose av peroral morfin (for pasienter som har en stabil og veltolerert opioidbehandling: Konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 100:1):

Døgndose av peroral morfin (mg/døgn)	Fentanyl ratiopharm dose (µg/time)
≤44	12
45‑89	25
90‑149	50
150‑209	75
210‑269	100
270‑329	125
330‑389	150
390‑449	175
450‑509	200
510‑569	225
570‑629	250
630‑689	275
690‑749	300

Første evaluering av maks. analgetisk effekt kan ikke utføres før depotplasteret har sittet på i 24 timer. Denne forsinkelsen skyldes at serumkonsentrasjonen av fentanyl øker gradvis de første 24 timene etter første påføring av depotplaster. Tidligere analgetisk terapi bør derfor seponeres gradvis etter påføring av 1. dose, inntil analgetisk effekt av fentanylplasteret er oppnådd.

Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom ≥16 år

Dosen bør titreres individuelt basert på gjennomsnittlig daglig bruk av annen smertebehandling, inntil en balanse mellom analgetisk effekt og tolerabilitet er oppnådd. Dosetitrering foretas vanligvis med økninger på 12 µg/time eller 25 µg/time, men behov for annen smertebehandling (peroral morfin 45/90 mg/døgn tilsv. ca. Fentanyl ratiopharm 12/25 µg/time) og pasientens smertestatus skal tas i betraktning. Etter en doseøkning kan det ta inntil 6 dager før pasientens likevekt på det nye dosenivået nås. Derfor bør pasienten etter en doseøkning bruke depotplasteret med høyere dose i to 72-timersperioder før en ev. ytterligere økning av dosenivået. >1 depotplaster kan benyttes når doseringen er >100 µg/time. Enkelte pasienter kan kreve periodevis supplering med korttidsvirkende analgetika for gjennombruddssmerter. Enkelte pasienter kan kreve tillegg eller alternative metoder av opioid-administrering når dosen av Fentanyl ratiopharm overskrider 300 µg/time. Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom overveies. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig smertelindring ved første påføring, kan depotplasteret etter 48 timer byttes med et depotplaster av samme dose, eller dosen kan økes etter 72 timer. Dersom det er nødvendig å skifte depotplasteret (f.eks. hvis det faller av) før det er gått 72 timer, skal et depotplaster av samme styrke påføres på et annet hudområde. Dette kan gi økt serumkonsentrasjon, og pasienten bør overvåkes nøye.

Barn og ungdom ≥2-<16 år

Bør kun gis til opioidtolerante barn og ungdom som allerede får ≥30 mg perorale morfinekvivalenter daglig. Ved konvertering fra perorale/parenterale opioider til Fentanyl ratiopharm, se Ekvianalgetisk potenskonvertering (tabell 1) og Anbefalt dose av Fentanyl ratiopharm basert på døgndose av peroral morfin (tabell 4). Tabell 4. Anbefalt dose av Fentanyl ratiopharm for barn og ungdom ≥2-<16 år¹ basert på døgndose av peroral morfin²:

Døgndose av peroral morfin (mg/døgn)	Fentanyl ratiopharm dose (µg/time)
30‑44	12
45‑134	25

¹Konvertering til doser av Fentanyl ratiopharm >25 µg/time er den samme for barn og ungdom 2-<16 år som for voksne (se tabell 2). ²I kliniske studier ble disse døgndosenivåene av peroral morfin brukt som grunnlag for konvertering til fentanyl transdermalt plaster.Omregningstabellen skal ikke brukes til konvertering fra fentanylplaster til andre opioider, da dette kan føre til overdosering. Den smertelindrende effekten av 1. dose med fentanylplaster blir ikke optimal i løpet av de første 24 timene. De 12 første timene etter konvertering til Fentanyl ratiopharm bør pasientene derfor fortsette med den smertelindrende behandlingen de allerede står på. De neste 12 timene bør klinisk behov være avgjørende for bruk av andre analgetika. Pasientoppfølging anbefales i minst 48 timer etter påbegynt fentanylplasterbehandling eller opptitrering av dosen, mtp. bivirkninger som f.eks. hypoventilering. Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling: Dosen bør titreres individuelt inntil en balanse mellom analgetisk effekt og tolerabilitet er oppnådd. Dosen skal ikke økes oftere enn hver 72. time. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig smertelindring, bør det i tillegg gis morfin eller et annet korttidsvirkende opioid. Avhengig av behov for annen smertebehandling og barnets smertestatus, kan det besluttes å øke dosen. Dosejustering foretas i trinn på 12 µg/time.

Behandlingvarighet og behandlingsmål

Før behandlingsstart bør det avtales en behandlingsstrategi, inkl. behandlingsvarighet og -mål, og en plan for avslutning av behandlingen. Dette bør gjøres sammen med pasienten, iht. retningslinjer for smertehåndtering. Under behandlingen bør det være hyppig kontakt mellom lege og pasient for å evaluere behovet for vedvarende behandling, vurdere seponering og justere doseringen ved behov. Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom overveies.

SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Hvis seponering er nødvendig, bør erstatning med andre opioider være gradvis, og starte med en lav dose og øke sakte. Dette fordi fentanylkonsentrasjonen faller langsomt etter at plasteret fjernes. Det kan ta ≥20 timer før serumkonsentrasjonen av fentanyl er redusert med 50%. Generelt skal seponering av opioidanalgetika skje gradvis for å unngå seponeringssymptomer. Rask seponering av opioidanalgetika hos pasienter som er fysisk avhengige av opioider kan gi alvorlige seponeringssymptomer og ukontrollerte smerter. Nedtrapping skal baseres på individuell dose, behandlingsvarighet og pasientens respons mht. smerter og seponeringssymptomer. Pasienter på langtidsbehandling kan trenge en mer gradvis nedtrapping. Hos pasienter som er behandlet i en kort periode kan en raskere nedtrappingsplan vurderes. Opioidabstinenssymptomer kan forekomme hos noen pasienter etter konvertering/dosejustering. Tabell 1, 2 og 3 skal kun brukes til konvertering fra andre opioider til Fentanyl ratiopharm, og ikke fra Fentanyl ratiopharm til annen terapi. Dette for å unngå overestimering av den nye analgetikadosen og potensiell overdosering.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Pasienten bør observeres nøye, og dosen bør tilpasses individuelt basert på pasientens status (se Forsiktighetsregler). Hos opioidnaive bør behandling kun vurderes dersom fordel oppveier risiko. I slike tilfeller skal kun 12 µg/time vurderes til initial behandling.
Barn <2 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Eldre: Eldre bør observeres nøye og dosen tilpasses individuelt basert på pasientens status. Hos opioidnaive eldre bør behandling kun vurderes dersom fordel oppveier risiko. I slike tilfeller skal kun Fentanyl ratiopharm 12 µg/time vurderes til oppstart av behandling. Se Forsiktighetsregler.

Administrering Transdermal bruk. Plasteret bør byttes etter 72 timer (3 døgn). Fjern alltid det gamle plasteret før du setter på et nytt. Bytt alltid plasteret til samme tid på dagen som det ble satt på; noter dag, dato og tidspunkt for påføring for å huske når det skal byttes. Følg bruksanvisningen i pakningsvedlegget. Festes på ikke-irriterte og ikke-bestrålte hudområder, på en jevn overflate på overkroppen eller overarmen. Hos små barn er øvre del av ryggen å foretrekke for å begrense faren for at barnet fjerner plasteret. Et nytt plaster bør festes på et nytt sted på huden etter fjerning av det forrige plasteret. Det bør gå flere dager før et nytt plaster festes på samme hudområde. Det skal ikke brukes såpe, krem, olje, lotion eller pudder før plasteret festes, huden skal være helt tørr. Plasteret skal ikke deles eller klippes i. Hendene skal vaskes etter håndtering av plasteret.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt eller postoperativ smerte ettersom dosetitrering ikke er mulig ved korttidsbehandling og fordi alvorlig/livstruende hypoventilasjon kan oppstå. Alvorlig respirasjonsdepresjon.

Forsiktighetsregler

Pasienter som har opplevd alvorlige bivirkninger skal monitoreres i minst 24 timer etter at plasteret er fjernet, eller mer dersom kliniske symptomer tilsier det. Dette fordi serumkonsentrasjonen av fentanyl avtar gradvis og er redusert med ca. 50% etter 20-27 timer. Pasienten og pårørende skal informeres om at plasteret inneholder et virkestoff i en mengde som kan være dødelig, spesielt for et barn. Derfor skal de oppbevare alle plastre utilgjengelig for barn, både før og etter bruk. Plasteret skal ikke klippes. Et plaster som er delt, klippet i eller ødelagt på noen måte, skal ikke brukes. Pga. risiko, inkl. fatalt utfall, forbundet med utilsiktet inntak, feilbruk og misbruk, skal pasienten og pårørende rådes til å oppbevare preparatet på en sikker og trygg plass, utilgjengelig for andre. Opioidnaive og ikke-opioidtolerante tilfeller: Svært sjeldne tilfeller av signifikant respirasjonsdepresjon og/eller død har forekommet når preparatet er brukt som initial opioidbehandling hos opioidnaive pasienter, spesielt hos pasienter med smerte som ikke er kreftrelatert. Alvorlig/livstruende hypoventilasjon kan forekomme også ved bruk av laveste dose som initial behandling hos opioidnaive pasienter, spesielt hos eldre eller ved nedsatt lever-/nyrefunksjon. Stor individuell variasjon i tendens til toleranseutvikling. Det anbefales at preparatet brukes ved påvist opioidtoleranse. Respirasjonsdepresjon: Noen pasienter kan oppleve uttalt respirasjonsdepresjon. Pasienten skal observeres mtp. slike effekter. Respirasjonsdepresjonen kan vedvare etter fjerning av plasteret. Forekomsten av respirasjonsdepresjon øker med økende dose. Opioider kan gi søvnrelaterte pusteforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksi. Opioidbruk øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter med CSA bør det vurderes å redusere totaldosen av opioider. Risiko ved samtidig bruk av CNS-hemmende legemidler, inkl. sedativer som benzodiazepiner eller beslektede legemidler, alkohol og narkotiske legemidler med hemmende effekt på CNS: Samtidig bruk kan gi sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning av sedativer bør derfor forbeholdes pasienter hvor annen behandling ikke er mulig, og det bør brukes laveste effektive dose og så kort behandlingsvarighet som mulig. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales sterkt å informere pasient/omsorgspersoner om å være oppmerksomme på disse symptomene. Kronisk lungesykdom: Preparatet kan gi mer alvorlige bivirkninger ved kronisk obstruktiv eller annen lungesykdom. Hos slike pasienter kan opioider redusere respirasjonsevnen og øke luftveismotstanden. Effekt og toleranse ved langtidsbruk: Toleranse overfor analgetisk effekt, hyperalgesi og fysisk og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk av opioider, mens ufullstendig toleranse kan utvikles overfor enkelte bivirkninger, som opioidindusert forstoppelse. Særlig hos pasienter med kronisk smerte som ikke er kreftrelatert, er det rapportert utilstrekkelig lindring av smerteintensitet ved kontinuerlig langtidsbruk av opioidbehandling. Under behandlingen bør det være hyppig kontakt mellom lege og pasient for å evaluere behovet for vedvarende behandling. Når det fastslås at fortsatt behandling ikke vil ha effekt, skal det foretas gradvis nedtitrering for å unngå seponeringssymptomer. Skal ikke seponeres brått hos pasienter som er fysisk avhengige av opioider. Legemiddelseponeringssyndrom kan oppstå ved brå seponering/dosereduksjon. Rask nedtrapping hos pasienter som er fysisk avhengige av opioider kan gi alvorlige seponeringssymptomer og ukontrollerte smerter. Når en pasient ikke lenger trenger behandling, anbefales gradvis dosenedtrapping for å minimere seponeringssymptomer. Nedtrapping fra en høy dose kan ta uker til måneder. Opioidabstinens kjennetegnes av rastløshet, lakrimasjon, rhinoré, gjesping, perspirasjon, frysninger, myalgi, mydriasis og palpitasjoner. Andre symptomer kan også oppstå, inkl. irritabilitet, uro, angst, hyperkinesi, tremor, svakhet, insomni, anoreksi, abdominale kramper, kvalme, oppkast, diaré, økt blodtrykk, økt respirasjonsfrekvens og økt hjertefrekvens. Problematisk opioidbruk (misbruk og avhengighet): Gjentatt bruk kan medføre problematisk opioidbruk (opioid use disorder, OUD). En høyere dose og lengre varighet av opioidbehandlingen kan øke risikoen for å utvikle OUD. Misbruk/feilbruk kan føre til overdosering og/eller død. Risiko for OUD er økt hos pasienter med personlig eller familieanamnese (foreldre/søsken) med stoffmisbruk (inkl. alkoholmisbruk), hos tobakksbrukere og hos pasienter med personlig anamnese med andre psykiske lidelser (f.eks. alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser). Før og under behandlingen bør det avtales behandlingsmål og en seponeringsplan med pasienten, og pasienten bør også informeres om risiko for og tegn på OUD. Pasienten skal rådes til å ta kontakt med lege ved slike tegn. Pasienten skal overvåkes for tegn på OUD, slik som legemiddelsøkende atferd (f.eks. for tidlig forespørsel om påfyll), spesielt ved økt risiko. Dette omfatter gjennomgang av samtidig bruk av opioider og psykoaktive legemidler (slik som benzodiazepiner). Ved tegn og symptomer på OUD bør det vurderes å konsultere en spesialist på stoffavhengighet. Dersom opioidet skal seponeres, skal det foretas gradvis nedtitrering for å unngå seponeringssymptomer. CNS-tilstander, inkl. økt intrakranielt trykk: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle effekter av CO₂-retensjon, f.eks. ved økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet eller koma. Bør brukes med forsiktighet ved hjernetumor. Hjertesykdom: Fentanyl kan gi bradykardi, og bør derfor brukes med forsiktighet til pasienter med bradyarytmi. Hypotensjon: Opioider kan gi hypotensjon, spesielt ved akutt hypovolemi. Underliggende symptomatisk hypotensjon og/eller hypovolemi bør korrigeres før behandlingsstart. Nedsatt leverfunksjon: Da fentanyl metaboliseres i lever, kan nedsatt leverfunksjon forsinke eliminasjonen. Pasienter med nedsatt leverfunksjon bør observeres nøye for symptomer på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres hvis nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Selv om nedsatt nyrefunksjon ikke forventes å påvirke eliminasjon av fentanyl i klinisk relevant grad, bør forsiktighet utvises. Behandling skal kun vurderes dersom nytte oppveier risiko. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør observeres nøye for symptomer på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres hvis nødvendig. Ytterligere restriksjoner kan gjelde for opioidnaive pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Feber/påføring av ekstern varme: Fentanylkonsentrasjonen kan øke dersom hudtemperaturen øker. Pasienter med feber bør derfor monitoreres mtp. opioide bivirkninger, og dosen justeres hvis nødvendig. En temperaturavhengig økning av frisatt fentanyl fra plasteret kan resultere i overdosering og død. Alle pasienter bør rådes til å unngå at applikasjonsstedet for plasteret utsettes for kontakt med eksterne varmekilder som varmeputer, varmelaken, oppvarmet vannseng, varmelampe eller solarium, soling, varmeflaske, lange varme bad, badstue eller varme boblebad. Serotonergt syndrom: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker serotonerge nevrotransmittorsystemer. Utvikling av potensielt livstruende serotonergt syndrom kan forekomme ved samtidig bruk av serotonerge legemidler, som SSRI/SNRI, og legemidler som hemmer serotoninmetabolismen (inkl. MAO-hemmere). Dette kan oppstå ved anbefalt dose. Serotonergt syndrom kan omfatte endringer i psykisk tilstand (f.eks. uro, hallusinasjoner, koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære forstyrrelser (f.eks. hyperrefleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Ved mistanke om serotonergt syndrom bør behandling med Fentanyl ratiopharm seponeres. Utilsiktet eksponering ved plasteroverføring: Utilsiktet overføring til huden til en som ikke bruker slike plastre (særlig et barn), ved deling av seng eller tett fysisk kontakt med en plasterbruker, kan medføre opioidoverdosering hos ikke-brukeren. Pasienten bør informeres om at dersom utilsiktet plasteroverføring finner sted, skal det overførte plastret omgående fjernes fra huden til ikke-brukeren. (Se Overdosering). Bruk hos eldre: Eldre kan ha redusert clearance og forlenget halveringstid, og kan være mer følsomme overfor virkestoffet. Eldre bør observeres nøye for tegn på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres om nødvendig. Mage-tarmkanalen: Opioider øker tonus og reduserer peristaltiske kontraksjoner i glatt muskulatur i mage-tarmkanalen. Påfølgende forlenget passasjetid gjennom mage-tarmkanalen kan bidra til den forstoppende effekten til fentanyl. Pasienten bør rådes til å ta forholdsregler for å forebygge forstoppelse, og profylaktisk bruk av laksantia bør vurderes. Ekstra forsiktighet bør utvises ved kronisk forstoppelse. Ved bekreftet/mistenkt paralytisk ileus bør fentanylbehandling seponeres. Pasienter med myasthenia gravis: Ikke-epileptiske (myo)kloniske reaksjoner kan forekomme. Forsiktighet bør utvises. Pediatrisk populasjon: Bør ikke gis til opioidnaive pediatriske pasienter. Alvorlig/livstruende hypoventilasjon kan potensielt oppstå uavhengig av dose. Ikke undersøkt hos barn <2 år. Bør kun gis til opioidtolerante barn ≥2 år. Vær påpasselig med valg av applikasjonssted for å forhindre at barn spiser plasteret. Følg nøye med på at plasteret sitter som det skal og ikke faller av. Opioidindusert hyperalgesi (OIH): OIH er en paradoksal respons på et opioid, hvor det er en økning i smerteopplevelse til tross for stabil eller økt opioideksponering. Det er forskjellig fra toleranse, hvor høyere opioiddoser er nødvendig for å oppnå samme analgetiske effekt eller behandle tilbakevendende smerter. OIH kan manifesteres som økt smertenivå, mer generaliserte smerter (dvs. mindre fokale) eller smerter som følge av ordinære (dvs. ikke smertefulle) stimuli (allodyni) uten tegn på sykdomsprogresjon. Ved mistanke om OIH skal opioiddosen reduseres eller nedtrappes, hvis mulig. Endokrine effekter: Opioider kan påvirke hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen eller hypothalamus-hypofyse-gonade-aksen, spesielt etter langtidsbruk. Økt serumprolaktin og redusert plasmakortisol og -testosteron er sett. Kan gi kliniske tegn/symptomer. Ved mistanke om endokrin effekt som hyperprolaktinemi eller binyresvikt, anbefales relevante laboratorieprøver, og seponering bør vurderes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan nedsette den mentale og/eller den fysiske evnen som kreves for å utføre risikofylte oppgaver som å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Farmakodynamiske interaksjoner: Sentraltvirkende legemidler/CNS-hemmende legemidler, inkl. alkohol, og narkotiske legemidler med CNS-hemmende effekt: Samtidig bruk av andre CNS-hemmende legemidler (inkl. benzodiazepiner og andre sedativer, hypnotika, opioider, generelle anestetika, fentiaziner, beroligende midler, sederende antihistaminer, alkohol og narkotiske legemidler med CNS-hemmende effekt), muskelrelaksantia og gabapentinoider (gabapentin og pregabalin) kan gi respirasjonsdepresjon, hypotensjon, dyp sedasjon, koma eller død. Samtidig forskrivning av CNS-hemmende legemidler skal forbeholdes pasienter hvor annen behandling ikke er mulig. Samtidig bruk krever nøye monitorering og observasjon. Dose og varighet av samtidig bruk bør begrenses. MAO-hemmere: Anbefales ikke til pasienter som trenger samtidig behandling med en MAO-hemmer. Alvorlige og uforutsigbare interaksjoner med MAO-hemmere som innebærer en potensering av opioide/serotonerge effekter er rapportert. Preparatet bør ikke brukes de første 14 dagene etter at behandling med en MAO-hemmer er avsluttet. Serotonerge legemidler: Samtidig bruk av et serotonergt legemiddel, som SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Samtidig bruk krever forsiktighet. Pasienten skal observeres nøye, spesielt ved behandlingsstart og dosejustering. Samtidig bruk av partielle opioidagonister/-antagonister: Samtidig bruk av buprenorfin, nalbufin eller pentazocin er ikke anbefalt. De har høy affinitet til opioidreseptorer med relativt lav egenaktivitet, og antagoniserer derfor delvis den analgetiske effekten til fentanyl og kan gi seponeringssymptomer hos opioidavhengige pasienter. Farmakokinetiske interaksjoner: CYP3A4-hemmere: Fentanyl, et virkestoff med høy clearance, metaboliseres raskt og i høy grad, primært av CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av fentanyl. Dette kan medføre økning i, eller forlengelse av, både den terapeutiske effekten og bivirkninger av fentanyl, og igjen føre til alvorlig respirasjonsdepresjon. Graden av interaksjon med sterke CYP3A4-hemmere forventes å være større enn med svake/moderate CYP3A4-hemmere. Tilfeller av alvorlig respirasjonsdepresjon etter samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og transdermal fentanyl er rapportert, inkl. et dødsfall etter samtidig bruk av en moderat CYP3A4-hemmer. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere er ikke anbefalt, med mindre pasienten monitoreres nøye og fordelen oppveier den økte risikoen for bivirkninger. Generelt bør en pasient vente 2 dager etter seponering av en CYP3A4-hemmer før bruk av første fentanylplaster. Varigheten av hemmingen varierer imidlertid, og for noen CYP3A4-hemmere med lang halveringstid, som amiodaron, eller for tidsavhengige hemmere som erytromycin, idelalisib, nikardipin og ritonavir, kan det være nødvendig med en lengre periode. Preparatomtalen til CYP3A4-hemmeren skal derfor konsulteres for virkestoffets halveringstid og varigheten av den hemmende effekten, før bruk av første fentanylplaster. Behandlingsstart med en CYP3A4-hemmer bør utsettes til minst 1 uke etter fjerning av siste fentanylplaster. Dersom samtidig bruk av en CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, kreves nøye monitorering for tegn/symptomer på økning i, eller forlengelse av, terapeutisk effekt og bivirkninger av fentanyl (særlig respirasjonsdepresjon), og fentanyldosen skal reduseres eller avbrytes hvis nødvendig. Eksempler på virkestoffer som kan øke fentanylkonsentrasjonen omfatter amiodaron, cimetidin, klaritromycin, diltiazem, erytromycin, flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, nefazodon, ritonavir, verapamil og vorikonazol (listen er ikke uttømmende). Etter samtidig bruk av svake, moderate eller sterke CYP3A4-hemmere og korttidsbruk av i.v. fentanyl, var reduksjonen i fentanyls clearance vanligvis ≤25%, men med ritonavir (en sterk CYP3A4-hemmer) ble fentanyls clearance redusert gjennomsnittlig med 67%. Graden av interaksjon mellom CYP3A4-hemmere og langtidsbruk av transdermal fentanyl er ukjent, men kan være større enn med i.v. korttidsbruk. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk kan gi redusert plasmakonsentrasjon av fentanyl, og redusert terapeutisk effekt. Forsiktighet bør utvises. Det kan være nødvendig å øke fentanyldosen eller bytte til et annet analgetisk virkestoff. Reduksjon av fentanyldosen og grundig monitorering er nødvendig dersom seponering av samtidig behandling med en CYP3A4-induktor forventes. Den induserende effekten vil gradvis avta og kunne medføre økt plasmakonsentrasjon av fentanyl, noe som kan gi økt eller forlenget terapeutisk effekt og bivirkninger, og forårsake alvorlig respirasjonsdepresjon. I slike situasjoner kreves nøye monitorering til stabile legemiddeleffekter oppnås. Eksempler på virkestoffer som kan redusere plasmakonsentrasjon av fentanyl omfatter karbamazepin, fenobarbital, fenytoin og rifampicin (listen er ikke uttømmende).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetUtilstrekkelige data på bruk av hos gravide, risiko er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fentanyl passerer human placenta. Neonatalt abstinenssyndrom hos nyfødte er sett etter maternal langtidsbruk under graviditet. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Bruk under fødsel anbefales ikke, da det ikke skal brukes til behandling av akutte/postoperative smerter, og bruk under fødsel kan gi respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet.

AmmingUtskilles i morsmelk, og kan gi sedasjon/respirasjonsdepresjon hos diende spedbarn. Amming bør derfor opphøre under behandling, og i minst 72 timer etter at plasteret er fjernet.

FertilitetIngen kliniske data. Rottestudier har vist redusert fertilitet og økt embryomortalitet ved maternaltoksiske doser.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Den mest alvorlige bivirkningen er respirasjonsdepresjon.

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Ukjent frekvens	Androgenmangel
Gastrointestinale
Svært vanlige	Forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Diaré, dyspepsi, magesmerter, munntørrhet, øvre abdominalsmerter
Mindre vanlige	Dysfagi, ileus
Sjeldne	Subileus
Generelle
Vanlige	Asteni, kuldefølelse, malaise, perifert ødem, utmattelse
Mindre vanlige	Feber¹, følelse av kroppstemperaturendringer, influensalignende sykdom, overfølsomhet på applikasjonsstedet, reaksjon på applikasjonsstedet, seponeringssymptom
Sjeldne	Dermatitt på applikasjonsstedet, eksem på applikasjonsstedet
Ukjent frekvens	Legemiddeltoleranse
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner, takykardi
Mindre vanlige	Bradykardi, cyanose
Hud
Vanlige	Erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Mindre vanlige	Allergisk dermatitt, dermatitt, eksem, hudlidelse, kontaktdermatitt
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Mindre vanlige	Hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Erektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Luftveier
Vanlige	Dyspné
Mindre vanlige	Respirasjonsdepresjon, respiratorisk distress
Sjeldne	Apné, hypoventilering
Ukjent frekvens	Bradypné
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelspasmer
Mindre vanlige	Muskelrykninger
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Vanlige	Parestesi, tremor
Mindre vanlige	Amnesi, bevissthetstap, hypoestesi, krampeanfall (inkl. kloniske krampeanfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall), svekket bevissthetsnivå
Nyre/urinveier
Vanlige	Urinretensjon
Psykiske
Vanlige	Angst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, insomni
Mindre vanlige	Agitasjon, desorientering, eufori
Ukjent frekvens	Avhengighet, delirium
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Anoreksi
Øre
Vanlige	Vertigo
Øye
Mindre vanlige	Tåkesyn
Sjeldne	Miose

¹Tildelt frekvens er basert på analyse av insidens med kun voksne og pediatriske forsøkspersoner i kliniske studier med ikke-kreftrelatert smerte.

Legemiddeltoleranse: Toleranse kan utvikles ved gjentatt bruk. Legemiddelavhengighet: Gjentatt bruk kan føre til legemiddelavhengighet, selv ved terapeutiske doser. Risikoen kan variere iht. individuelle risikofaktorer, dosering og behandlingsvarighet. Opioidabstinenssymptomer: Opioidabstinenssymptomer (som kvalme, oppkast, diaré, angst og tremor) kan opptre hos noen pasienter når de konverteres fra tidligere opioidbehandling til Fentanyl ratiopharm eller hvis behandlingen plutselig stoppes. Neonatalt abstinenssyndrom: Svært sjeldne tilfeller av neonatalt abstinenssyndrom er rapportert hos nyfødte der moren brukte fentanylplaster i lang tid under graviditeten. Serotonergt syndrom: Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert når fentanyl ble gitt samtidig med svært serotonerge legemidler. Barn og ungdom: Bivirkningsprofilen er lignende den som sees hos voksne. Det synes ikke å være noen spesiell risiko forbundet med bruk hos barn ≥2 år, når preparatet brukes som anvist. Vanligste bivirkninger (dvs. ≥10% insidens) er oppkast, kvalme, hodepine, forstoppelse, diaré og kløe.

Den mest alvorlige bivirkningen er respirasjonsdepresjon.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Forstoppelse, kvalme, oppkast
Nevrologiske	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi, magesmerter, munntørrhet, øvre abdominalsmerter
Generelle	Asteni, kuldefølelse, malaise, perifert ødem, utmattelse
Hjerte	Palpitasjoner, takykardi
Hud	Erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhet
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Muskelspasmer
Nevrologiske	Parestesi, tremor
Nyre/urinveier	Urinretensjon
Psykiske	Angst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, insomni
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Øre	Vertigo
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Dysfagi, ileus
Generelle	Feber¹, følelse av kroppstemperaturendringer, influensalignende sykdom, overfølsomhet på applikasjonsstedet, reaksjon på applikasjonsstedet, seponeringssymptom
Hjerte	Bradykardi, cyanose
Hud	Allergisk dermatitt, dermatitt, eksem, hudlidelse, kontaktdermatitt
Kar	Hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Luftveier	Respirasjonsdepresjon, respiratorisk distress
Muskel-skjelettsystemet	Muskelrykninger
Nevrologiske	Amnesi, bevissthetstap, hypoestesi, krampeanfall (inkl. kloniske krampeanfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall), svekket bevissthetsnivå
Psykiske	Agitasjon, desorientering, eufori
Øye	Tåkesyn
Sjeldne
Gastrointestinale	Subileus
Generelle	Dermatitt på applikasjonsstedet, eksem på applikasjonsstedet
Luftveier	Apné, hypoventilering
Øye	Miose
Ukjent frekvens
Endokrine	Androgenmangel
Generelle	Legemiddeltoleranse
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon
Luftveier	Bradypné
Psykiske	Avhengighet, delirium

¹Tildelt frekvens er basert på analyse av insidens med kun voksne og pediatriske forsøkspersoner i kliniske studier med ikke-kreftrelatert smerte.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerManifesteres ved økt farmakologisk aktivitet, hvorav respirasjonsdepresjon er mest alvorlig. Toksisk leukoencefalopati er også sett.

BehandlingFjern plasteret og stimuler pasienten fysisk/verbalt. Dette kan følges opp med administrering av en spesifikk opioidantagonist slik som nalokson. Respirasjonsdepresjon som følge av overdosering kan vare lengre enn effekten av antidoten. Intervallet mellom i.v. doser av antagonist bør velges nøye pga. mulighet for renarkotisering etter at plasteret er fjernet; gjentatte injeksjoner eller kontinuerlig infusjon av nalokson kan bli nødvendig. Reversering av den narkotiske effekten kan utløse akutt smerte og frigjøring av katekolaminer. Hvis klinisk situasjon tilsier det, bør frie luftveier sikres og vedlikeholdes, potensielt ved kunstig ventilasjon, om nødvendig med intubering, oksygen bør gis og respirasjonen kontrolleres og assisteres etter forholdene. Adekvat kroppstemperatur og væskeinntak bør vedlikeholdes. Hypovolemi bør vurderes ved alvorlig/vedvarende hypotensjon, og tilstanden bør håndteres med passende parenteral væskebehandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeFentanyl er et opioidanalgetikum, som primært interagerer med opioide my-reseptorer. Primær terapeutisk respons er analgetisk og sedativ effekt.

AbsorpsjonMatriksplasteret gir kontinuerlig og relativt konstant systemisk frisetting av fentanyl i en 72-timers applikasjonsperiode. Etter applikasjon absorberer huden under systemet fentanyl, og et lager av fentanyl dannes i de øvre hudlag. Fentanyl blir deretter tilgjengelig i systemisk sirkulasjon. Gjennomsnittlig biotilgjengelighet er 92%. Etter første applikasjon øker serumkonsentrasjonen av fentanyl gradvis, og jevnes vanligvis ut etter 12-24 timer. Deretter holder den seg relativt konstant resten av 72-timersperioden. Ved slutten av den andre 72-timersapplikasjonen oppnås steady state serumkonsentrasjon, som opprettholdes gjennom de senere plasterperiodene ved bruk av samme plasterstørrelse. Grunnet akkumulering er AUC- og C_max-verdiene i et doseringsintervall ved steady state ca. 40% høyere enn etter en enkeltapplikasjon. Det er sett stor grad av interindividuell variasjon i plasmakonsentrasjon.

ProteinbindingGjennomsnittlig 95%.

FordelingFentanyl distribueres raskt til ulike vev og organer. Vd er 3-10 liter/kg etter i.v. administrering. Fentanyl akkumuleres i muskler og fett, og frisettes langsomt til blod. Passerer lett blod-hjerne-barrieren.

HalveringstidEtter en 72-timers applikasjonperiode er gjennomsnittlig t_¹/₂ 20-27 timer. Som følge av fortsatt absorpsjon av fentanyl fra hudlageret etter fjerning av plasteret, er fentanyls t_¹/₂ etter transdermal administrering ca. 2-3 ganger lengre enn etter i.v. administrering. Etter i.v. administrering er fentanyls gjennomsnittlige clearance 34-66 liter/time. Clearance er ca. 80% og 25% høyere hos hhv. barn 2-5 år og 6-10 år.

MetabolismeRaskt og i stor grad, primært i lever via CYP3A4.

UtskillelseInnen 72 timer etter i.v. administrering av fentanyl er ca. 75% utskilt i urin og ca. 9% i feces, primært som metabolitter (<10% uforandret).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Andre opplysninger

Brukte plastre bør brettes sammen slik at limsidene festes til hverandre og avhendes på en sikker måte.

Pakninger, priser og refusjon

Fentanyl ratiopharm, DEPOTPLASTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
12^* μg/time	5 stk. 539772	Blå resept	172,70 (trinnpris 137,30)	A
25 μg/time	5 stk. 583438	Blå resept	214,90 (trinnpris 166,10)	A
50 μg/time	5 stk. 382436	Blå resept	277,10 (trinnpris 255,20)	A
75 μg/time	5 stk. 482228	Blå resept	396,70 (trinnpris 331,20)	A
100 μg/time	5 stk. 582473	Blå resept	457,80 (trinnpris 399,90)	A

Individuell stønad

Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom. Kroniske sterke smerter ved trigeminusnevralgi. Kroniske sterke smerter som ikke skyldes aktiv kreftsykdom (Unntatt cluster-/Hortons/klasehodepine, migrene og trigeminusnevralgi). Kroniske sterke smerter som skyldes klasehodepine (cluster-/Hortons hodepine). Kroniske sterke smerter som skyldes migrene.

Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom.

For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Fentanyl ratiopharm	ratiopharm	depotplaster	12 μg/time	539772	5 stk.
Fentanyl Sandoz	Sandoz	depotplaster	12* μg/time	080314	5 stk.

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Fentanyl ratiopharm	ratiopharm	depotplaster	25 μg/time	583438	5 stk.
Fentanyl Sandoz	Sandoz	depotplaster	25 μg/time	080323	5 stk.

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Fentanyl ratiopharm	ratiopharm	depotplaster	50 μg/time	382436	5 stk.
Fentanyl Sandoz	Sandoz	depotplaster	50 μg/time	080332	5 stk.

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Fentanyl ratiopharm	ratiopharm	depotplaster	75 μg/time	482228	5 stk.
Fentanyl Sandoz	Sandoz	depotplaster	75 μg/time	080342	5 stk.

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Fentanyl ratiopharm	ratiopharm	depotplaster	100 μg/time	582473	5 stk.
Fentanyl Sandoz	Sandoz	depotplaster	100 μg/time	080351	5 stk.

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Fentanyl ratiopharm DEPOTPLASTER 12 μg/time

Gå til godkjent preparatomtale

Fentanyl ratiopharm DEPOTPLASTER 25 μg/time

Gå til godkjent preparatomtale

Fentanyl ratiopharm DEPOTPLASTER 50 μg/time

Gå til godkjent preparatomtale

Fentanyl ratiopharm DEPOTPLASTER 75 μg/time

Gå til godkjent preparatomtale

Fentanyl ratiopharm DEPOTPLASTER 100 μg/time

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

20.11.2025

Sist endret: 12.03.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Fentanyl ratiopharm

Reseptgruppe A Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Påvirker kjøreevnen. Spesifikke krav gjelder

Krever Schengen-attest

Fentanyl forbudt iht. WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering​/​Forgiftning

Egenskaper og miljø

Oppbevaring og holdbarhet

Andre opplysninger

Pakninger, priser og refusjon

Medisinbytte

SPC (preparatomtale)

Overdosering/Forgiftning