Extraneal

Forsiktighetsregler

Ikke anbefalt til gravide, ammende, barn eller ved akutt nyresvikt. Uttappet væske bør kontrolleres mht. fibriner eller uklarhet, da dette kan være tegn på infeksjon eller aseptisk peritonitt. Brukes med forsiktighet ved nedsatt pustefunksjon, kaliummangel og​/​eller når normalt næringsinntak er forhindret. Væskebalanse og kroppsvekt samt pasientens tilstand bør følges nøye, bl.a. for å unngå over- eller dehydrering. Forhøyet ultrafiltrasjon (UF), spesielt hos eldre, kan føre til dehydrering som resulterer i hypotensjon og mulige nevrologiske symptomer. Blodverdier, hematologiske parametre og plasmaosmolalitet bør måles jevnlig, inkl. magnesium og hydrogenkarbonat. Peritonealdialyse (PD) kan gi tap av eggehvitestoffer, aminosyrer, vannløselige vitaminer og legemidler. Substitusjonsterapi kan bli aktuelt. Pasienter med diabetes mellitus trenger ofte mer insulin for å opprettholde glykemisk kontroll ved PD. Skifte fra glukosebaserte PD-oppløsninger til Extraneal kan derfor medføre en forandring i insulindoseringen. Insulin kan gis intraperitonealt. Blodsukkermåling skal gjøres med en glukosespesifikk metode for å unngå interferens med maltose. Metoder basert på enzymet glukosedehydrogenasepyrrolokinolinkinon (GDH-PKK) eller glukose-dye-oksidoreduktase (GDO) skal ikke brukes. Metoder basert på glukosedehydrogenase flavin-adenin dinukleotid (GDH-FAD) kan gi uriktige, forhøyede blodsukkermålinger pga. maltose. Produsenten(e) bør kontaktes for å klargjøre om ikodekstrin eller maltose gir interferens eller uriktige, forhøyede blodsukkermålinger. For pasienter som bruker Extraneal kan disse metoder gi uriktige, høye glukosemålinger som kan føre til administrering av for mye insulin. Dette har forårsaket hypoglykemi som har resultert i tap av bevissthet, koma, nevrologisk skade og død. I tillegg kan en forhøyet falsk blodglukosemåling grunnet maltoseinterferens, kamuflere en sann hypoglykemi og hindre at dette blir behandlet. Falske, forhøyede glukosenivåer kan måles i inntil 2 uker etter avsluttet behandling med ikodekstrin. GDH-PKK-, GDO- eller GDH-FAD-baserte målere kan være i bruk på sykehus og det er viktig at helsepersonell som tar hånd om pasienter som bruker ikodekstrin kontrollerer bruksanvisningen til blodsukkermålere, inkl. teststrimler, for å fastslå at systemet passer for bruk med ikodekstrin. Pasientene må opplæres til å informere helsepersonell om denne interaksjonen ved ev. sykehusinnleggelser, for å unngå feil bruk av insulin. Redusert serumnivå av natrium og klorid er observert. Reduksjonen er ansett å være klinisk ikke-signifikant, likevel anbefales regelmessig overvåkning av elektrolyttnivåene i serum. Redusert serumamylasenivå er sett under langtidsbehandling. Reduksjonen er ikke rapportert å gi bivirkninger. Det er ukjent om subnormalt amylasenivå kan maskere stigningen i serumamylase, vanligvis sett under akutt pankreatitt. En økning av alkalisk fosfatase i serum på ca. 20 IE​/​liter er sett i individuelle tilfeller hvor økt alkalisk fosfatase er assosiert med forhøyede serum-ASAT-nivåer. PD skal utføres med forsiktighet hos pasienter som har: 1) Tilstander i abdomen, inkl. skade på peritonealmembranen og diafragma etter kirurgi, fra medfødte anomali eller skade, inntil fullstendig tilhelning, abdominale tumorer, infeksjon i bukveggen, brokk, fekal fistel, kolostomi eller iliostomi, hyppige episoder av divertikulitt, inflammatorisk eller iskemisk tarmsykdom, store polycystiske nyrer, eller andre tilstander som påvirker integriteten til bukveggen, overflaten på abdomen eller bukhulen; og 2) Andre tilstander, inkl. nylig gjennomført aortagraft og alvorlig lungesykdom. Innkapslende peritoneal sklerose (EPS) anses å være en kjent, sjelden komplikasjon ved PD-behandling. EPS er rapportert hos pasienter som bruker PD-væsker, inkl. noen pasienter som bruker Extraneal i sin PD-behandling. Dødelig utfall er sjeldent rapportert. Ved tilstander som er kjent for å øke risikoen for laktacidose (f.eks. alvorlig hypotensjon, sepsis, akutt nyresvikt, medfødte feil i metabolismen, behandling med legemidler som metformin og nukleoside​/​nukleotide revers transkriptasehemmere (NRTI)), bør pasienten overvåkes for forekomst av laktacidose før start av og under behandling med laktatbaserte PD-væsker. Extraneal er assosiert med peritoneale reaksjoner, inkl. abdominale smerter, blakket dialysat med eller uten bakterier (aseptisk peritonitt). Ved peritoneale reaksjoner, bør posen med drenert ikodekstrindialysat oppbevares sammen med produksjonsnummeret til den brukte Extraneal-posen, og pasienten bør kontakte dialyseavdelingen for å få analysert dialysatet. Dialysatet bør kontrolleres mht. fibrin eller uklarheter, som kan indikere infeksjon eller aseptisk peritonitt. Pasienten bør kontakte lege dersom dette forekommer og aktuelle mikrobiologiske tester tas. Antibiotikabehandling bør vurderes. Hvis andre årsaker for blakket dialysat utelukkes, bør bruk av Extraneal stoppes og resultat av dette vurderes. Dersom bruk av Extraneal er stoppet og væsken deretter blir klar, bør Extraneal ikke brukes igjen med mindre det er under tett oppfølging. Dersom uklart dialysat kommer tilbake etter ny bruk av Extraneal, skal pasienten ikke bruke Extraneal igjen. Alternativ PD-behandling startes og pasienten holdes under tett oppfølging. Overinfusjon av Extraneal kjennetegnes av abdominal distensjon, følelse av overfylling og​/​eller kortpustethet og behandles ved å tappe Extraneal fra bukhulen. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner slik som toksisk epidermal nekrolyse, angioødem, erythema multiforme og vaskulitt, er i sjeldne tilfeller rapportert. Anafylaktiske​/​anafylaktoide reaksjoner kan forekomme. Ved utvikling av tegn​/​symptomer på overfølsomhetsreaksjon avbrytes infusjonen umiddelbart og væsken tømmes fra bukhulen. Nødvendig, klinisk indisert behandling igangsettes.