Exelon

Novartis

Acetylkolinesterasehemmer.

ATC-nr.: N06D A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 N06D A03
Rivastigmin
 
PNEC: 50 μg/liter
Salgsvekt: 23,084579 kg
Miljørisiko: Bruk av rivastigmin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Rivastigmin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Rivastigmin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER 4,6 mg/24 timer og 9,5 mg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Rivastigmin 9 mg (5 cm2 avgir 4,6 mg/24 timer) og 18 mg (10 cm2 avgir 9,5 mg/24 timer), hjelpestoffer.


KAPSLER, harde 1,5 mg, 3 mg, 4,5 mg og 6 mg: Hver kapsel inneh.: Rivastigminhydrogentartrat tilsv. rivastigmin 1,5 mg, resp. 3 mg, 4,5 mg og 6 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Rivastigminhydrogentartrat tilsv. rivastigmin 2 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104). Svak sitronsmak.


Indikasjoner

Depotplaster, kapsler og mikstur: Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad. Kapsler og mikstur: Symptomatisk behandling av demens av mild til moderat alvorlig grad hos pasienter med idiopatisk Parkinsons sykdom.

Dosering

Behandlingen bør initieres og overvåkes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av Alzheimers demens eller demens i tilknytning til Parkinsons sykdom. Diagnosen bør stilles iht. gjeldende retningslinjer. Behandling bør kun igangsettes dersom en omsorgsperson, som kan sørge for inntaket av legemiddel hos pasienten, er tilgjengelig.
Depotplaster: 1 plaster daglig. Plasteret bør erstattes med et nytt etter 24 timer. Kun 1 depotplaster benyttes om gangen. Plasteret skal ikke klippes i biter. Initialdose: 4,6 mg/24 timer. Vedlikeholdsdose: Dersom dosen 4,6 mg/24 timer tolereres godt kan den økes til 9,5 mg/24 timer, etter minimum 4 ukers behandling. Denne dosen bør opprettholdes så lenge pasienten viser terapeutisk effekt. Klinisk nytte bør jevnlig vurderes. Seponering bør vurderes når terapeutisk effekt ved optimal dose ikke lenger er tilstede. Ved gastrointestinale bivirkninger bør behandlingen avbrytes midlertidig til bivirkningene forsvinner. Behandlingen kan gjenopptas med samme dose dersom behandlingsavbruddet ikke er lengre enn 3 dager. Ellers bør behandlingen gjenopptas med 4,6 mg/24 timer.
Kapsler og mikstur: Mikstur og kapsler kan benyttes om hverandre i like doser. Dosetilpasning: Anbefalt startdose er 1,5 mg 2 ganger daglig. Etter minimum 2 ukers behandling kan dosen, dersom godt tolerert, økes til 3 mg 2 ganger daglig. Senere økning til 4,5 mg 2 ganger daglig og videre til 6 mg 2 ganger daglig skal også baseres på at aktuell dose tolereres godt, og vurderes etter minimum 2 ukers behandling på det enkelte dosenivå. Dersom bivirkninger (f.eks. kvalme, oppkast, magesmerter, manglende appetitt), vekttap eller forverring av ekstrapyramidale symptomer (f.eks. skjelvinger) hos pasienter med demens i tilknytning til Parkinsons sykdom observeres, kan disse bedres ved at én eller flere doser utelates. Dersom bivirkningene vedvarer, bør daglig dose midlertidig reduseres til tidligere godt tolererte dose, eller behandlingen kan avbrytes. Vedlikeholdsdose: Effektiv dose er 3-6 mg 2 ganger daglig. For å oppnå maks. terapeutisk effekt bør høyeste tolererte dose benyttes. Anbefalt maks. daglig dose er 6 mg 2 ganger daglig. Vedlikeholdsbehandling kan fortsette så lenge pasienten viser terapeutisk effekt. Klinisk effekt bør derfor kontrolleres jevnlig, særlig ved doser lavere enn 3 mg 2 ganger daglig. Dersom hastigheten av forverring av demenssymptomer ikke endres i gunstig retning etter 3 måneders vedlikeholdsbehandling, bør behandlingen avbrytes. Seponering bør også vurderes når det ikke lenger er tegn på terapeutisk effekt. Individuell respons på rivastigmin kan ikke forutsies. Gjenopptak av behandling: Hvis behandlingen avbrytes >3 dager, bør behandlingen gjenopptas med 1,5 mg 2 ganger daglig for å redusere muligheten for bivirkninger (f.eks. oppkast). Dosetitrering bør deretter utføres som beskrevet over.
Bytte fra kapsler eller mikstur til depotplaster: Pasienter som får kapsler eller mikstur kan bytte til depotplaster. Første depotplaster bør påføres dagen etter siste orale dose. Pasient som står på 3 mg/dag eller 6 mg/dag oral rivastigmin kan bytte til depotplaster 4,6 mg/24 timer. Pasient som står på en stabil og godt tolerert dose på 9 mg/dag oral rivastigmin kan bytte til depotplaster 9,5 mg/24 timer. Dersom den orale dosen på 9 mg/dag ikke har vært stabil og godt tolerert anbefales et bytte til depotplaster 4,6 mg/24 timer. Pasient som står på 12 mg/dag oral rivastigmin kan bytte til depotplaster 9,5 mg/24 timer. Ved bytte til depotplaster 4,6 mg/24 timer, bør dosen økes til 9,5 mg/24 timer forutsatt at 4,6 mg/24 timer tolereres godt etter minimum 4 ukers behandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Depotplaster: Nøye titrering iht. individuell toleranse ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon anbefales pga. økt biotilgjengelighet. Flere doseavhengige bivirkninger kan forekomme. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Derfor bør særlig varsomhet utøves ved titrering. Dosejustering er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Kapsler og mikstur: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Pga. økt biotilgjengelighet bør imidlertid anbefalinger vedrørende titrering iht. individuell toleranse følges nøye pga. risiko for flere doseavhengige bivirkninger. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Ved nøye overvåkning kan kapsler brukes.
Administrering: Depotplaster: Plasteret settes på ren, tørr, hårløs, intakt og frisk hud øverst eller nederst på ryggen, på overarmen eller brystkassen, på et område hvor stramme klær ikke løsner plasteret. Låret eller abdomen anbefales ikke pga. redusert biotilgjengelighet. For å redusere risikoen for hudirritasjon bør applikasjonsstedet varieres og nøyaktig samme hudområde bør ikke benyttes før det har gått 14 dager. Plasteret fra dagen før må fjernes før påføring av nytt. Dersom plasteret faller av bør et nytt plaster påføres for resten av dagen, deretter erstattes det til samme tid som vanlig neste dag. Etter håndtering bør hendene vaskes med såpe og vann, og kontakt med øynene skal unngås. Se for øvrig pakningsvedlegg. Kapsler: Gis 2 ganger daglig sammen med frokost og kveldsmat. Skal svelges hele med rikelig drikke. Mikstur: Forskrevet dose trekkes opp av flasken med vedlagte doseringssprøyte, se pakningsvedlegg. Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten. Gis 2 ganger daglig sammen med frokost og kveldsmat.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for rivastigmin, andre karbamatderivater eller noen av innholdsstoffene. Tidligere tilfeller av reaksjoner på applikasjonsstedet ved bruk av rivastigminplaster, som kan tyde på allergisk kontaktdermatitt.

Forsiktighetsregler

Forekomst og alvorlighetsgrad av bivirkninger øker vanligvis med høyere doser, spesielt ved doseendringer. Feilbruk og feildosering med depotplasteret har ført til alvorlige bivirkninger, noen tilfeller har krevd sykehusinnleggelse, og i sjeldne tilfeller ført til død. De fleste tilfellene av feilbruk og doseringsfeil har oppstått fordi gammelt plaster ikke ble fjernet når et nytt ble satt på, og pga. bruk av flere plastre samtidig. Pasient og omsorgsperson må instrueres i viktige administreringsinstrukser for depotplasteret, se pakningsvedlegg. Hudreaksjoner på applikasjonsstedet ved bruk av rivastigminplaster kan oppstå, og er vanligvis milde til moderate. Allergisk kontaktdermatitt bør mistenkes dersom reaksjoner på applikasjonsstedet sprer seg utover størrelsen til plasteret, dersom det er tegn på en mer intens, lokal reaksjon (f.eks. økt erytem, ødem, papler, blemmer) og dersom symptomene ikke blir signifikant bedre i løpet av 48 timer etter at plasteret er fjernet. I disse tilfellene skal behandlingen seponeres. Pasienten kan gå over til oral behandling etter en negativ allergitest og under tett medisinsk oppfølging. Kvalme, brekninger og diaré er doserelatert og kan oppstå, særlig ved behandlingsstart og/eller ved doseøkning. Disse bivirkningene er mer vanlige hos kvinner. Dehydrering kan håndteres med intravenøse væsker og dosereduksjon eller seponering. Pasienter med Alzheimers sykdom kan gå ned i vekt. Kolinesterasehemmere, inkl. rivastigmin, er assosiert med vekttap hos disse pasientene. Pasientens vekt bør observeres under behandlingen. Ved kraftige brekninger må nødvendig dosejustering foretas. Kan forårsake bradykardi og forsiktighet hos pasienter med høyere risiko for utvikling av «torsades de pointes» anbefales. Må brukes med forsiktighet ved «sick sinus»-syndrom eller ved ledningsforstyrrelser (sinoatrialt blokk, AV-blokk). Rivastigmin kan forårsake økt magesyresekresjon. Forsiktighet bør utvises ved aktivt magesår eller duodenalsår, og hos predisponerte pasienter. Kolinesterasehemmere bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt astma eller andre obstruktive lungesykdommer. Kolinergika kan forårsake eller forverre urinveisobstruksjon og krampeanfall, og forsiktighet bør derfor utvises ved predisposisjon for slike sykdommer. Rivastigmin kan forverre eller forårsake ekstrapyramidale symptomer. Ved behandling av Parkinsons sykdom: Forverring (inkl. bradykinesi, dyskinesi, unormal gange) og en økt forekomst eller intensitet av skjelvingene, er observert hos pasienter med demens i tilknytning til Parkinsons sykdom. Klinisk monitorering av disse bivirkningene anbefales. Miksturen inneholder natriumbenzoat. Benzosyre er mildt irriterende for hud, øyne og slimhinner. Rivastigmin kan medføre svimmelhet, synkope, delirium og døsighet, særlig ved behandlingsstart eller ved doseøkning. Evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner vurderes regelmessig av legen. Pasienter med klinisk signifikant nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan få flere bivirkninger. Doseringsanbefalinger for titrering iht. individuell toleranse må følges nøye. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt, og nøye overvåkning er nødvendig. Pasienter <50 kg kan få flere bivirkninger, og kan ha høyere sannsynlighet for å avslutte behandlingen pga. bivirkninger. Titrer forsiktig og monitorer disse pasientene for bivirkninger (f.eks. overdreven kvalme eller oppkast) og vurder å redusere vedlikeholdsdosen til depotplaster 4,6 mg/24 timer dersom slike bivirkninger utvikles.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06D A03
Rivastigmin kan forsterke effekten av muskelrelakserende preparater av suksinylkolintype under anestesi. Bør ikke gis samtidig med andre kolinergika. Rivastigmin kan interferere med aktiviteten til antikolinergika og kan hemme den butyrylkolinesterasemedierte metabolismen av andre legemidler. Additive effekter som fører til bradykardi (som kan resultere i synkope) ved samtidig bruk av ulike betablokkere er rapportert. Kardiovaskulære betablokkere forventes assosiert med størst risiko, men andre betablokkere er også rapportert. Ved kombinasjon med betablokkere og andre bradykardi-legemidler bør forsiktighet utvises. Bradykardi er en risikofaktor for utvikling av torsades de pointes, og kombinasjon med legemidler som kan indusere dette bør administreres med forsiktighet. Klinisk overvåking (EKG) kan være nødvendig. Spesifikke interaksjonsstudier med depotplaster er ikke utført. Forsiktighet anbefales ved valg av anestetika. Mulig dosejustering eller midlertidig behandlingsopphold kan vurderes dersom det er nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta hos dyr. Ukjent om dette forekommer hos mennesker. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Det er observert forlenget drektighetsperiode i peri- og postnatale studier hos rotter. Skal ikke brukes, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Utskilles i melk hos dyr. Utskillelse i melk hos mennesker er ukjent. Bør ikke brukes.
Fertilitet: Effekt på fertilitet eller reproduksjonsevne hos rotter er ikke observert. Effekt på human fertilitet er ukjent.
Rivastigmin

Bivirkninger

Depotplaster: Pasienter med Alzheimers demens: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, dyspepsi, abdominalsmerte. Hud: Utslett. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope, svimmelhet. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Angst, depresjon, delirium, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt. Øvrige: Reaksjoner på applikasjonsstedet (f.eks. erytem, kløe, ødem, dermatitt, irritasjon), asteniske symptomer (f.eks. tretthet, asteni), pyreksi, vektreduksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesår. Hjerte/kar: Bradykardi. Nevrologiske: Psykomotorisk hyperaktivitet. Psykiske: Aggresjon. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Fall. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: AV-blokk, atrieflimmer, takykardi, sick sinus-syndrom, hypertensjon. Hud: Kløe, utslett, erytem, urticaria, blemmer, allergisk dermatitt (disseminert). Lever/galle: Hepatitt, økte leverenzymer. Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer, forverring av Parkinsons sykdom, krampeanfall, tremor, somnolens. Psykiske: Hallusinasjoner, rastløshet, mareritt. Kapsler og mikstur: Pasienter med Alzheimers demens: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, dyspepsi. Hud: Hyperhidrose. Nevrologiske: Hodepine, tremor, søvnighet. Psykiske: Mareritt, agitasjon, forvirring, angst. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Tretthet, asteni, sykdomsfølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Økte leverenzymer. Nevrologiske: Synkope. Psykiske: Søvnløshet, depresjon. Øvrige: Fall. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesår, duodenalsår. Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Utslett. Nevrologiske: Krampeanfall. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, pankreatitt, enkelte tilfeller av kraftige brekninger assosiert med øsofagusruptur, spesielt etter doseøkning eller ved høye doser. Hjerte/kar: Hjertearytmi (f.eks. bradykardi, AV-blokk, atrieflimmer og takykardi), sick sinus-syndrom, hypertensjon. Hud: Kløe, allergisk dermatitt (disseminert). Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer (inkl. forverring av Parkinsons sykdom). Psykiske: Hallusinasjoner, aggresjon, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Pasienter med Parkinsons sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Tremor. Øvrige: Fall. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, magesmerte, dyspepsi, økt spyttsekresjon. Hjerte/kar: Bradykardi, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, hodepine, Parkinsons sykdom (forverring), bradykinesi, dyskinesi, hypokinesi, tannhjulrigiditet. Psykiske: Søvnløshet, angst, rastløshet, visuelle hallusinasjoner, depresjon, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst, dehydrering. Øvrige: Tretthet, asteni, forstyrret ganglag, Parkinsons gange. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Atrieflimmer, AV-blokk, hypotensjon. Nevrologiske: Dystoni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Sick sinus-syndrom. Hud: Allergisk dermatitt (disseminert). Lever/galle: Hepatitt. Psykiske: Aggresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Moderate forgiftninger: Miose, rødme, fordøyelsesbesvær (inkl. magesmerter, kvalme, oppkast og diaré), bradykardi, bronkospasme og økt bronkial sekret, hyperhidrose, ufrivillig vannlating og/eller avføring, tåreflod, hypotensjon og hypersekresjon av spytt. Alvorlige forgiftninger: Muskelsvakhet, fascikulasjoner, krampeanfall og respirasjonsstans med mulig fatalt utfall. Det er observert tilfeller av svimmelhet, tremor, hodepine, søvnighet, forvirring, hypertensjon, hallusinasjoner og sykdomsfølelse.
Behandling: Depotplaster fjernes umiddelbart. Ved asymptomatisk overdosering bør ingen ny dose gis, eller nytt plaster påføres de nærmeste 24 timer. Antiemetika bør vurderes. Ellers symptomatisk behandling. Ved massiv overdosering anbefales initialdose atropinsulfat 0,03 mg/kg intravenøst. Påfølgende doser bør baseres på klinisk respons.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06D A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Acetyl- og butyrylkolinesterasehemmer av karbamattypen. Letter kolinerg nevrotransmisjon ved å forsinke nedbrytningen av acetylkolin. Bedrer kolinergmedierte kognitive defekter ved demens assosiert med Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Rivastigmin danner et kovalent bundet kompleks med acetylkolinesterase og butyrylkolinesterase som midlertidig inaktiveres. Oral rivastigmin 3 mg reduserer acetylkolinesteraseaktiviteten i cerebrospinalvæsken med ca. 40% innen 11/2 time. Enzymaktiviteten når utgangsnivået ca. 9 timer etter maks. hemmingseffekt. Acetylkolinesterasehemmingen med oral rivastigmin er doseavhengig opptil 6 mg 2 ganger daglig.
Absorpsjon: Depotplaster: Langsomt. Målbar konsentrasjon etter 1. dose observeres etter en forsinkelsesperiode på 1/2-1 time. Cmax oppnås etter 10-16 timer, deretter reduseres plasmakonsentrasjonen langsomt den resterende tiden av de 24 timene plasteret sitter på. Ved gjentatt dosering reduseres plasmakonsentrasjonen initialt langsomt i en periode på ca. 40 minutter (gjennomsnitt) etter at det første depotplasteret er erstattet av et nytt, til absorpsjonen fra det nylig påførte plasteret blir raskere enn eliminasjonen. Plasmanivået når en ny topp etter ca. 8 timer. Eksponeringen (AUC) for rivastigmin er ca. 20-30% lavere når depotplasteret festes på abdomen eller låret i stedet for øverst på ryggen, på brystkassen eller overarmen. Kapsler og mikstur: Raskt og fullstendig. Cmax oppnås etter ca. 1 time. Absolutt biotilgjengelighet etter en 3 mg dose er ca. 36%. Mat forsinker absorpsjonen (Tmax) med 11/2 time for kapsler og 74 minutter for mikstur. Cmax reduseres og AUC øker med ca. 30% for kapsler og ca. 9% for mikstur.
Proteinbinding: Ca. 40%.
Fordeling: Passerer lett blod-hjerne-barrieren. Vd: 1,8-2,7 liter/kg.
Halveringstid: Depotplaster: Ca. 3,4 timer etter at plasteret fjernes. Mikstur og kapsler: Ca. 1 time.
Metabolisme: Raskt og i uttalt grad, hovedsakelig via kolinesterasestyrt hydrolyse. De viktigste CYP450-isoenzymene er minimalt involvert.
Utskillelse: Hovedsakelig som metabolitter via nyrene. <1% utskilles i feces. Bruk av nikotin kan øke oral clearance med 23% etter orale kapseldoser på opptil 12 mg daglig.

Sist endret: 08.12.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Exelon, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4,6 mg/24 timer30 stk.
096260
Blå resept
-
368,50 (trinnpris 368,50)CSPC_ICON
9,5 mg/24 timer30 stk.
096679
Blå resept
-
368,50 (trinnpris 368,50)CSPC_ICON

Exelon, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5 mg56 stk. (kalenderpakn.)
082958
Blå resept
Byttegruppe
487,50 (trinnpris 360,60)CSPC_ICON
3 mg56 stk. (kalenderpakn.)
083121
Blå resept
Byttegruppe
498,90 (trinnpris 374,30)CSPC_ICON
4,5 mg56 stk. (kalenderpakn.)
085258
Blå resept
Byttegruppe
498,90 (trinnpris 374,30)CSPC_ICON
6 mg56 stk. (kalenderpakn.)
083626
Blå resept
Byttegruppe
570,80 (trinnpris 377,10)CSPC_ICON

Exelon, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml120 ml
491639
Blå resept
-
1329,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alzheimers demens (alzheimers sykdom): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

sinoatrialt blokk (sa-blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.