Exelon

Acetylkolinesterasehemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk

Miljørisiko i Norge

N06D A03

Rivastigmin

PNEC: 50 μg/liter

Salgsvekt: 22,760611 kg

Miljørisiko: Bruk av rivastigmin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Rivastigmin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Rivastigmin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER 4,6 mg/24 timer og 9,5 mg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Rivastigmin 9 mg (5 cm² avgir 4,6 mg/24 timer) og 18 mg (10 cm² avgir 9,5 mg/24 timer), hjelpestoffer.

KAPSLER, harde 1,5 mg, 3 mg, 4,5 mg og 6 mg: Hver kapsel inneh.: Rivastigminhydrogentartrat tilsv. rivastigmin 1,5 mg, resp. 3 mg, 4,5 mg og 6 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Rivastigminhydrogentartrat tilsv. rivastigmin 2 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104). Svak sitronsmak.

Indikasjoner

Depotplaster, kapsler og mikstur: Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad. Kapsler og mikstur: Symptomatisk behandling av demens av mild til moderat alvorlig grad hos pasienter med idiopatisk Parkinsons sykdom.

Dosering

Behandlingen bør initieres og overvåkes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av Alzheimers demens eller demens i tilknytning til Parkinsons sykdom. Diagnosen bør stilles iht. gjeldende retningslinjer. Behandling bør kun igangsettes dersom en omsorgsperson, som kan sørge for inntaket av legemiddel hos pasienten, er tilgjengelig.
Depotplaster: 1 plaster daglig. Plasteret bør erstattes med et nytt etter 24 timer. Kun 1 depotplaster benyttes om gangen. Plasteret skal ikke klippes i biter. Initialdose: 4,6 mg/24 timer. Vedlikeholdsdose: Dersom dosen 4,6 mg/24 timer tolereres godt kan den økes til 9,5 mg/24 timer, etter minimum 4 ukers behandling. Denne dosen bør opprettholdes så lenge pasienten viser terapeutisk effekt. Klinisk nytte bør jevnlig vurderes. Seponering bør vurderes når terapeutisk effekt ved optimal dose ikke lenger er tilstede. Ved gastrointestinale bivirkninger bør behandlingen avbrytes midlertidig til bivirkningene forsvinner. Behandlingen kan gjenopptas med samme dose dersom behandlingsavbruddet ikke er lengre enn 3 dager. Ellers bør behandlingen gjenopptas med 4,6 mg/24 timer.
Kapsler og mikstur: Mikstur og kapsler kan benyttes om hverandre i like doser. Dosetilpasning: Anbefalt startdose er 1,5 mg 2 ganger daglig. Etter minimum 2 ukers behandling kan dosen, dersom godt tolerert, økes til 3 mg 2 ganger daglig. Senere økning til 4,5 mg 2 ganger daglig og videre til 6 mg 2 ganger daglig skal også baseres på at aktuell dose tolereres godt, og vurderes etter minimum 2 ukers behandling på det enkelte dosenivå. Dersom bivirkninger (f.eks. kvalme, oppkast, magesmerter, manglende appetitt), vekttap eller forverring av ekstrapyramidale symptomer (f.eks. skjelvinger) hos pasienter med demens i tilknytning til Parkinsons sykdom observeres, kan disse bedres ved at én eller flere doser utelates. Dersom bivirkningene vedvarer, bør daglig dose midlertidig reduseres til tidligere godt tolererte dose, eller behandlingen kan avbrytes. Vedlikeholdsdose: Effektiv dose er 3-6 mg 2 ganger daglig. For å oppnå maks. terapeutisk effekt bør høyeste tolererte dose benyttes. Anbefalt maks. daglig dose er 6 mg 2 ganger daglig. Vedlikeholdsbehandling kan fortsette så lenge pasienten viser terapeutisk effekt. Klinisk effekt bør derfor kontrolleres jevnlig, særlig ved doser lavere enn 3 mg 2 ganger daglig. Dersom hastigheten av forverring av demenssymptomer ikke endres i gunstig retning etter 3 måneders vedlikeholdsbehandling, bør behandlingen avbrytes. Seponering bør også vurderes når det ikke lenger er tegn på terapeutisk effekt. Individuell respons på rivastigmin kan ikke forutsies. Gjenopptak av behandling: Hvis behandlingen avbrytes >3 dager, bør behandlingen gjenopptas med 1,5 mg 2 ganger daglig for å redusere muligheten for bivirkninger (f.eks. oppkast). Dosetitrering bør deretter utføres som beskrevet over.
Bytte fra kapsler eller mikstur til depotplaster: Pasienter som får kapsler eller mikstur kan bytte til depotplaster. Første depotplaster bør påføres dagen etter siste orale dose. Pasient som står på 3 mg/dag eller 6 mg/dag oral rivastigmin kan bytte til depotplaster 4,6 mg/24 timer. Pasient som står på en stabil og godt tolerert dose på 9 mg/dag oral rivastigmin kan bytte til depotplaster 9,5 mg/24 timer. Dersom den orale dosen på 9 mg/dag ikke har vært stabil og godt tolerert anbefales et bytte til depotplaster 4,6 mg/24 timer. Pasient som står på 12 mg/dag oral rivastigmin kan bytte til depotplaster 9,5 mg/24 timer. Ved bytte til depotplaster 4,6 mg/24 timer, bør dosen økes til 9,5 mg/24 timer forutsatt at 4,6 mg/24 timer tolereres godt etter minimum 4 ukers behandling.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Depotplaster: Nøye titrering iht. individuell toleranse ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon anbefales pga. økt biotilgjengelighet. Flere doseavhengige bivirkninger kan forekomme. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Derfor bør særlig varsomhet utøves ved titrering. Dosejustering er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Kapsler og mikstur: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Pga. økt biotilgjengelighet bør imidlertid anbefalinger vedrørende titrering iht. individuell toleranse følges nøye pga. risiko for flere doseavhengige bivirkninger. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Ved nøye overvåkning kan kapsler brukes.

Administrering: Depotplaster: Plasteret settes på ren, tørr, hårløs, intakt og frisk hud øverst eller nederst på ryggen, på overarmen eller brystkassen, på et område hvor stramme klær ikke løsner plasteret. Låret eller abdomen anbefales ikke pga. redusert biotilgjengelighet. For å redusere risikoen for hudirritasjon bør applikasjonsstedet varieres og nøyaktig samme hudområde bør ikke benyttes før det har gått 14 dager. Plasteret fra dagen før må fjernes før påføring av nytt. Dersom plasteret faller av bør et nytt plaster påføres for resten av dagen, deretter erstattes det til samme tid som vanlig neste dag. Etter håndtering bør hendene vaskes med såpe og vann, og kontakt med øynene skal unngås. Se for øvrig pakningsvedlegg. Kapsler: Gis 2 ganger daglig sammen med frokost og kveldsmat. Skal svelges hele med rikelig drikke. Mikstur: Forskrevet dose trekkes opp av flasken med vedlagte doseringssprøyte, se pakningsvedlegg. Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten. Gis 2 ganger daglig sammen med frokost og kveldsmat.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for rivastigmin, andre karbamatderivater eller noen av innholdsstoffene. Tidligere tilfeller av reaksjoner på applikasjonsstedet ved bruk av rivastigminplaster, som kan tyde på allergisk kontaktdermatitt.

Forsiktighetsregler

Forekomst og alvorlighetsgrad av bivirkninger øker vanligvis med høyere doser, spesielt ved doseendringer. Feilbruk og feildosering med depotplasteret har ført til alvorlige bivirkninger, noen tilfeller har krevd sykehusinnleggelse, og i sjeldne tilfeller ført til død. De fleste tilfellene av feilbruk og doseringsfeil har oppstått fordi gammelt plaster ikke ble fjernet når et nytt ble satt på, og pga. bruk av flere plastre samtidig. Pasient og omsorgsperson må instrueres i viktige administreringsinstrukser for depotplasteret, se pakningsvedlegg. Hudreaksjoner på applikasjonsstedet ved bruk av rivastigminplaster kan oppstå, og er vanligvis milde til moderate. Allergisk kontaktdermatitt bør mistenkes dersom reaksjoner på applikasjonsstedet sprer seg utover størrelsen til plasteret, dersom det er tegn på en mer intens, lokal reaksjon (f.eks. økt erytem, ødem, papler, blemmer) og dersom symptomene ikke blir signifikant bedre i løpet av 48 timer etter at plasteret er fjernet. I disse tilfellene skal behandlingen seponeres. Pasienten kan gå over til oral behandling etter en negativ allergitest og under tett medisinsk oppfølging. Kvalme, brekninger og diaré er doserelatert og kan oppstå, særlig ved behandlingsstart og/eller ved doseøkning. Disse bivirkningene er mer vanlige hos kvinner. Dehydrering kan håndteres med intravenøse væsker og dosereduksjon eller seponering. Pasienter med Alzheimers sykdom kan gå ned i vekt. Kolinesterasehemmere, inkl. rivastigmin, er assosiert med vekttap hos disse pasientene. Pasientens vekt bør observeres under behandlingen. Ved kraftige brekninger må nødvendig dosejustering foretas. Kan forårsake bradykardi og forsiktighet hos pasienter med høyere risiko for utvikling av «torsades de pointes» anbefales. Må brukes med forsiktighet ved «sick sinus»-syndrom eller ved ledningsforstyrrelser (sinoatrialt blokk, AV-blokk). Rivastigmin kan forårsake økt magesyresekresjon. Forsiktighet bør utvises ved aktivt magesår eller duodenalsår, og hos predisponerte pasienter. Kolinesterasehemmere bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt astma eller andre obstruktive lungesykdommer. Kolinergika kan forårsake eller forverre urinveisobstruksjon og krampeanfall, og forsiktighet bør derfor utvises ved predisposisjon for slike sykdommer. Rivastigmin kan forverre eller forårsake ekstrapyramidale symptomer. Ved behandling av Parkinsons sykdom: Forverring (inkl. bradykinesi, dyskinesi, unormal gange) og en økt forekomst eller intensitet av skjelvingene, er observert hos pasienter med demens i tilknytning til Parkinsons sykdom. Klinisk monitorering av disse bivirkningene anbefales. Miksturen inneholder natriumbenzoat. Benzosyre er mildt irriterende for hud, øyne og slimhinner. Rivastigmin kan medføre svimmelhet, synkope, delirium og døsighet, særlig ved behandlingsstart eller ved doseøkning. Evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner vurderes regelmessig av legen. Pasienter med klinisk signifikant nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan få flere bivirkninger. Doseringsanbefalinger for titrering iht. individuell toleranse må følges nøye. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt, og nøye overvåkning er nødvendig. Pasienter <50 kg kan få flere bivirkninger, og kan ha høyere sannsynlighet for å avslutte behandlingen pga. bivirkninger. Titrer forsiktig og monitorer disse pasientene for bivirkninger (f.eks. overdreven kvalme eller oppkast) og vurder å redusere vedlikeholdsdosen til depotplaster 4,6 mg/24 timer dersom slike bivirkninger utvikles.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06D A03
Rivastigmin kan forsterke effekten av muskelrelakserende preparater av suksinylkolintype under anestesi. Bør ikke gis samtidig med andre kolinergika. Rivastigmin kan interferere med aktiviteten til antikolinergika og kan hemme den butyrylkolinesterasemedierte metabolismen av andre legemidler. Additive effekter som fører til bradykardi (som kan resultere i synkope) ved samtidig bruk av ulike betablokkere er rapportert. Kardiovaskulære betablokkere forventes assosiert med størst risiko, men andre betablokkere er også rapportert. Ved kombinasjon med betablokkere og andre bradykardi-legemidler bør forsiktighet utvises. Bradykardi er en risikofaktor for utvikling av torsades de pointes, og kombinasjon med legemidler som kan indusere dette bør administreres med forsiktighet. Klinisk overvåking (EKG) kan være nødvendig. Spesifikke interaksjonsstudier med depotplaster er ikke utført. Forsiktighet anbefales ved valg av anestetika. Mulig dosejustering eller midlertidig behandlingsopphold kan vurderes dersom det er nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta hos dyr. Ukjent om dette forekommer hos mennesker. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Det er observert forlenget drektighetsperiode i peri- og postnatale studier hos rotter. Skal ikke brukes, hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Utskilles i melk hos dyr. Utskillelse i melk hos mennesker er ukjent. Bør ikke brukes.

Fertilitet: Effekt på fertilitet eller reproduksjonsevne hos rotter er ikke observert. Effekt på human fertilitet er ukjent.

Rivastigmin

Bivirkninger

Depotplaster: Pasienter med Alzheimers demens: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, dyspepsi, abdominalsmerte. Hud: Utslett. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope, svimmelhet. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Angst, depresjon, delirium, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt. Øvrige: Reaksjoner på applikasjonsstedet (f.eks. erytem, kløe, ødem, dermatitt, irritasjon), asteniske symptomer (f.eks. tretthet, asteni), pyreksi, vektreduksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesår. Hjerte/kar: Bradykardi. Nevrologiske: Psykomotorisk hyperaktivitet. Psykiske: Aggresjon. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Fall. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: AV-blokk, atrieflimmer, takykardi, sick sinus-syndrom, hypertensjon. Hud: Kløe, utslett, erytem, urticaria, blemmer, allergisk dermatitt (disseminert). Lever/galle: Hepatitt, økte leverenzymer. Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer, forverring av Parkinsons sykdom, krampeanfall, tremor, somnolens. Psykiske: Hallusinasjoner, rastløshet, mareritt. Kapsler og mikstur: Pasienter med Alzheimers demens: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, dyspepsi. Hud: Hyperhidrose. Nevrologiske: Hodepine, tremor, søvnighet. Psykiske: Mareritt, agitasjon, forvirring, angst. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Tretthet, asteni, sykdomsfølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Økte leverenzymer. Nevrologiske: Synkope. Psykiske: Søvnløshet, depresjon. Øvrige: Fall. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesår, duodenalsår. Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Utslett. Nevrologiske: Krampeanfall. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, pankreatitt, enkelte tilfeller av kraftige brekninger assosiert med øsofagusruptur, spesielt etter doseøkning eller ved høye doser. Hjerte/kar: Hjertearytmi (f.eks. bradykardi, AV-blokk, atrieflimmer og takykardi), sick sinus-syndrom, hypertensjon. Hud: Kløe, allergisk dermatitt (disseminert). Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer (inkl. forverring av Parkinsons sykdom). Psykiske: Hallusinasjoner, aggresjon, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Pasienter med Parkinsons sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Tremor. Øvrige: Fall. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, magesmerte, dyspepsi, økt spyttsekresjon. Hjerte/kar: Bradykardi, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, hodepine, Parkinsons sykdom (forverring), bradykinesi, dyskinesi, hypokinesi, tannhjulrigiditet. Psykiske: Søvnløshet, angst, rastløshet, visuelle hallusinasjoner, depresjon, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst, dehydrering. Øvrige: Tretthet, asteni, forstyrret ganglag, Parkinsons gange. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Atrieflimmer, AV-blokk, hypotensjon. Nevrologiske: Dystoni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Sick sinus-syndrom. Hud: Allergisk dermatitt (disseminert). Lever/galle: Hepatitt. Psykiske: Aggresjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Moderate forgiftninger: Miose, rødme, fordøyelsesbesvær (inkl. magesmerter, kvalme, oppkast og diaré), bradykardi, bronkospasme og økt bronkial sekret, hyperhidrose, ufrivillig vannlating og/eller avføring, tåreflod, hypotensjon og hypersekresjon av spytt. Alvorlige forgiftninger: Muskelsvakhet, fascikulasjoner, krampeanfall og respirasjonsstans med mulig fatalt utfall. Det er observert tilfeller av svimmelhet, tremor, hodepine, søvnighet, forvirring, hypertensjon, hallusinasjoner og sykdomsfølelse.

Behandling: Depotplaster fjernes umiddelbart. Ved asymptomatisk overdosering bør ingen ny dose gis, eller nytt plaster påføres de nærmeste 24 timer. Antiemetika bør vurderes. Ellers symptomatisk behandling. Ved massiv overdosering anbefales initialdose atropinsulfat 0,03 mg/kg intravenøst. Påfølgende doser bør baseres på klinisk respons.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06D A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Acetyl- og butyrylkolinesterasehemmer av karbamattypen. Letter kolinerg nevrotransmisjon ved å forsinke nedbrytningen av acetylkolin. Bedrer kolinergmedierte kognitive defekter ved demens assosiert med Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Rivastigmin danner et kovalent bundet kompleks med acetylkolinesterase og butyrylkolinesterase som midlertidig inaktiveres. Oral rivastigmin 3 mg reduserer acetylkolinesteraseaktiviteten i cerebrospinalvæsken med ca. 40% innen 1¹/₂ time. Enzymaktiviteten når utgangsnivået ca. 9 timer etter maks. hemmingseffekt. Acetylkolinesterasehemmingen med oral rivastigmin er doseavhengig opptil 6 mg 2 ganger daglig.

Absorpsjon: Depotplaster: Langsomt. Målbar konsentrasjon etter 1. dose observeres etter en forsinkelsesperiode på ¹/₂-1 time. C_max oppnås etter 10-16 timer, deretter reduseres plasmakonsentrasjonen langsomt den resterende tiden av de 24 timene plasteret sitter på. Ved gjentatt dosering reduseres plasmakonsentrasjonen initialt langsomt i en periode på ca. 40 minutter (gjennomsnitt) etter at det første depotplasteret er erstattet av et nytt, til absorpsjonen fra det nylig påførte plasteret blir raskere enn eliminasjonen. Plasmanivået når en ny topp etter ca. 8 timer. Eksponeringen (AUC_∞) for rivastigmin er ca. 20-30% lavere når depotplasteret festes på abdomen eller låret i stedet for øverst på ryggen, på brystkassen eller overarmen. Kapsler og mikstur: Raskt og fullstendig. C_max oppnås etter ca. 1 time. Absolutt biotilgjengelighet etter en 3 mg dose er ca. 36%. Mat forsinker absorpsjonen (T_max) med 1¹/₂ time for kapsler og 74 minutter for mikstur. C_max reduseres og AUC øker med ca. 30% for kapsler og ca. 9% for mikstur.

Proteinbinding: Ca. 40%.

Fordeling: Passerer lett blod-hjerne-barrieren. Vd: 1,8-2,7 liter/kg.

Halveringstid: Depotplaster: Ca. 3,4 timer etter at plasteret fjernes. Mikstur og kapsler: Ca. 1 time.

Metabolisme: Raskt og i uttalt grad, hovedsakelig via kolinesterasestyrt hydrolyse. De viktigste CYP450-isoenzymene er minimalt involvert.

Utskillelse: Hovedsakelig som metabolitter via nyrene. <1% utskilles i feces. Bruk av nikotin kan øke oral clearance med 23% etter orale kapseldoser på opptil 12 mg daglig.

Sist endret: 08.12.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.04.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Exelon, DEPOTPLASTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
4,6 mg/24 timer	30 stk. 096260	Blå resept -	352,40 (trinnpris 352,40)	C	SPC_ICON
9,5 mg/24 timer	30 stk. 096679	Blå resept -	352,40 (trinnpris 352,40)	C	SPC_ICON

Exelon, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
1,5 mg	56 stk. (kalenderpakn.) 082958	Blå resept Byttegruppe	510,90 (trinnpris 360,60)	C	SPC_ICON
3 mg	56 stk. (kalenderpakn.) 083121	Blå resept Byttegruppe	510,90 (trinnpris 374,30)	C	SPC_ICON
4,5 mg	56 stk. (kalenderpakn.) 085258	Blå resept Byttegruppe	510,90 (trinnpris 374,30)	C	SPC_ICON
6 mg	56 stk. (kalenderpakn.) 083626	Blå resept Byttegruppe	514,20 (trinnpris 377,10)	C	SPC_ICON

Exelon, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 mg/ml	120 ml 491639	Blå resept -	1378,80	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alzheimers demens (alzheimers sykdom): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

sinoatrialt blokk (sa-blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Legemiddelalternativer På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin, men også benzodiazepiner kan ha ugunstige effekter hos pasienter med demens. På indikasjonen kløe er andregenerasjons antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen. Interaksjonsmekanisme Den antikolingerge effekten av høydoseantipsykotika motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon. Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Legemiddelalternativer Ved behov for kortvarig sedasjon/hypnotisk effekt kan zolpidem, zopiklon eller eventuelt benzodiazepiner være alternativer til høydoseantipsykotika. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Alimemazin R06A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Alimemazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Alimemazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Andre kvartære ammoniumforbindelser M03A C Vis detaljer Klinisk konsekvens Antagonistisk effekt Interaksjonsmekanisme Kolinesterasehemmere gir økte nivåer av acetylkolin ved morotisk endeplate. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på mangelfull nevromuskulær blokade. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hunter AR. Tetrahydroaminacrine in anaesthesia. Br J Anaesth 1965; 37: 505–13.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Antikolinerge midler mot funksjonelle tarmlidelser A03A A - Syntetiske antikolinergika, estre med en tertiær aminogruppe A03A A01 - Oksyfencyklimin A03A A03 - Kamylofin A03A A04 - Mebeverin A03A A05 - Trimebutin A03A A06 - Rociverin A03A A07 - Dicykloverin A03A A08 - Diheksyverin A03A A09 - Difemerin A03A A30 - Piperidolat A03A B - Syntetiske antikolinergika, kvartære ammoniumforbindelser A03A B01 - Benzilon A03A B02 - Glykopyrroniumbromid A03A B03 - Oksyfenon A03A B04 - Pentienat A03A B05 - Propantelin A03A B06 - Otiloniumbromid A03A B07 - Metantelin A03A B08 - Tridiheksetyl A03A B09 - Isopropamid A03A B10 - Heksocyklum A03A B11 - Poldon A03A B12 - Mepenzolat A03A B13 - Bevon A03A B14 - Pipenzolon A03A B15 - Difemanil A03A B16 - (2-benzhydryloksyetyl)dietylmetylammonium jodid A03A B17 - Tiemoniumjodid A03A B18 - Prifiniumbromid A03A B19 - Timepidiumbromid A03A B21 - Fenpiverin A03A B53 - Oksyfenon, kombinasjoner A03A C - Syntetiske spasmolytika, amider med tertiære aminer A03A C02 - Dimetylaminopropionylfentiazin A03A C04 - Nikofetamid A03A C05 - Tiropramid A03B A - Belladonnaalkaloider, tertiære aminer A03B A01 - Atropin A03B A03 - Hyoscyamin A03B A04 - Belladonna, totalalkaloider A03B B - Belladonnaalkaloider halvsyntetiske, kvartære ammonium forbindelser A03B B01 - Butylskopolamin A03B B02 - Metylatropin A03B B03 - Metylskopolamin A03B B04 - Fentonium A03B B05 - Cimetropiumbromid A03B B06 - Homatropinmetylbromid A03C A - Syntetiske antikolinergika, kombinasjoner med psykoleptika A03C A01 - Isopropamid og psykoleptika A03C A02 - Klidin og psykoleptika A03C A03 - Oksyfencyklimin og psykoleptika A03C A04 - Otiloniumbromid og psykoleptika A03C A05 - Glykopyrroniumbromid og psykoleptika A03C A06 - Bevon og psykoleptika A03C A07 - Ambuton og psykoleptika A03C A08 - Difemanil og psykoleptika A03C A09 - Pipenzolat og psykoleptika A03C A30 - Emepron og psykoleptika A03C A34 - Propantelin og psykoleptika A03C B - Belladonna og derivater i kombinasjon med psykoleptika A03C B01 - Metylskopolamin og psykoleptika A03C B02 - Belladonnakombinasjoner og psykoleptika A03C B03 - Atropin og psykoleptika A03C B04 - Homatropinmetylbromid og psykoleptika A03C B31 - Hyoscyamin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon. Legemiddelalternativer Kvarternære aminer (glykopyrron) passerer teoretisk sett blod/hjerne-barrieren i mindre grad enn tertiære aminer, og kan dermed gi mindre påvirkning i CNS. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Antikolinerge urologiske spasmolytika G04B D04 - Oksybutynin G04B D07 - Tolterodin G04B D08 - Solifenacin G04B D10 - Darifenacin G04B D11 - Fesoterodin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Urinveisspasmolytika er muskarinantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Urinveisspasmolytika bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes. Darifenacin og solifenacin er mest selektive for muskarin-3-reseptorer i urinveiene og er i teorien mindre problematiske enn tolterodin og oksybutynin. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Edwards KR, et al. Risk of delirium with concomitant use of tolterodine and acetylcholinesterase inhibitors. J Am Geriatr Soc 2002;50:1165-6. Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Katz IR, et al. Identification of medications that cause cognitive impairment in older people: the case of oxybutynin chloride. J Am Geriatr Soc 1998;46:8-13 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42 Tsao JW, et al. Transient memory impairment and hallucinations associated with tolterodine use. N Engl J Med 2003;349:2274-5 Williams SG, et al. Hallucinations with tolterodine. Psychiatr Serv 2004;55:1318-9
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Antikolinergika N04A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Biperiden har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Biperiden bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Atropin A03B A01 - Atropin A03C B03 - Atropin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av antikolinesterasen. Interaksjonsmekanisme Den antikolinerge effekten av atropin motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon. Dosetilpasning Atropin bør unngås så langt råd er, bortsett fra kortvarig bruk for eksempel i forbindelse med anestesi/kirurgi etc. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Biperiden N04A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Biperiden har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Biperiden bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Trisykliske antidepressiva bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har ikke antikolinerge egenskaper Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Marcopulos BA, et al. Antidepressant effect on memory in depressed older persons. J Clin Exp Neuropsychol 1990;12:655-63 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Klozapin N05A H02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Klozapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Klozapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Bortsett fra olanzapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Chew ML, et al. A model of anticholinergic activity of atypical antipsychotic medications. Schizophr Res 2006;88:63-72 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Mulsant BH, et al. Correlates of anticholinergic activity in patients with dementia and psychosis treated with risperidone or olanzapine. J Clin Psychiatry 2004;65:1708-14 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Levomepromazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Levomepromazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Olanzapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Olanzapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Bortsett fra klozapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Chew ML, et al. A model of anticholinergic activity of atypical antipsychotic medications. Schizophr Res 2006;88:63-72 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Mulsant BH, et al. Correlates of anticholinergic activity in patients with dementia and psychosis treated with risperidone or olanzapine. J Clin Psychiatry 2004;65:1708-14 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Prometazin R06A D02 - Prometazin R06A D52 - Prometazin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Prometazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Prometazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Skopolamin A04A D01 - Skopolamin A04A D51 - Skopolamin, kombinasjoner N02A G01 - Morfin og spasmolytika N05C M05 - Skopolamin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Suksametonium M03A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt og forlenget muskelrelakserende effekt Interaksjonsmekanisme Økte nivåer av acetylkolin ved morotisk endeplate øker effekten av depolarisende muskelrelaksantia. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på forlenget nevromuskulær blokade. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Crowe S, Collins L. Suxamethonium and donepezil: a cause of prolonged paralysis. Anesthesiology 2003; 98: 574–5.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenonium N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Betablokkere C07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for bradykardi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Tavassoli N, Sommet A, Lapeyre-Mestre M, Bagheri H, Montrastruc J-L. Drug interactions with cholinesterase inhibitors: an analysis of the French Pharmacovigilance Database and a comparison of two national drug formularies (Vidal, British National Formulary). Drug Safety 2007; 30: 1063–71.