Esomeprazol Krka

KRKA

Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C05
Esomeprazol
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 1 755,321687 kg
Miljørisiko: Bruk av esomeprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Esomeprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Esomeprazol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 17.06.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROKAPSLER, harde 20 mg og 40 mg: Hver enterotablett inneh.: Esomeprazolmagnesiumdihydrat tilsv. esomeprazol 20 mg, resp. 40 mg, sukrose, gelatin, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Behandling av erosiv refluksøsofagitt, langtidsbehandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt for å forebygge tilbakefall og symptomatisk behandling av GERD. I kombinasjon med egnet antibakterielt regime for eradikering av Helicobacter pylori: Tilheling av Helicobacter pylori-assosierte duodenalsår og forebygging av tilbakevendende peptiske sår hos pasienter med Helicobacter pylori-assosiert ulcus. Pasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling: Tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår og forebyggende behandling mot NSAID-relatert ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter. Forlenget behandling etter i.v. behandling, for å forebygge nye blødninger fra peptiske sår. Behandling av Zollinger-Ellisons syndrom. Ungdom ≥12 år: I kombinasjon med antibiotika ved behandling av duodenalsår forårsaket av Helicobacter pylori. GERD: Behandling av erosiv refluksøsofagitt, langtidsbehandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt eller for å forebygge tilbakefall og symptomatisk behandling av GERD. I kombinasjon med antibiotika eller behandling av duodenalsår forårsaket av Helicobacter pylori.

Dosering

Behandling av erosiv refluksøsofagitt: Voksne og ungdom ≥12 år: 40 mg 1 gang daglig i 4 uker. Behandling i ytterligere 4 uker anbefales til pasienter som ikke er symptomfrie eller der øsofagitt ikke er tilhelet.
Langtidsbehandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt eller for å forebygge tilbakefall: Voksne og ungdom ≥12 år: 20 mg 1 gang daglig.
Symptomatisk behandling av GERD: Voksne og ungdom ≥12 år: 20 mg 1 gang daglig til pasienter uten øsofagitt. Dersom symptomkontroll ikke oppnås etter 4 uker, bør pasienten undersøkes ytterligere. Så snart symptomene er borte, kan symptomkontroll vedlikeholdes ved bruk av 20 mg 1 gang daglig. Hos voksne kan 20 mg 1 gang daglig gis ved behov. Behovsbehandling for å oppnå symptomkontroll anbefales ikke for pasienter på NSAID-behandling med risiko for å utvikle ventrikkel- eller duodenalsår.
I kombinasjon med egnede antibakterielle terapeutiske regimer for eradikering av Helicobacter pylori: Voksne: Esomeprazol 20 mg sammen med amoksicillin 1 g og klaritromycin 500 mg, alle 2 ganger daglig i 7 dager.
Behandling av duodenalsår forårsaket av Helicobacter pylori: Ungdom >12 år: Ved valg av egnet kombinasjonsbehandling bør det tas hensyn til offisielle nasjonale, regionale og lokale retningslinjer for bakteriell resistens, behandlingsvarighet (oftest 7 dager, men noen ganger opptil 14 dager) og passende bruk av antibakterielle midler. Behandlingen bør overvåkes av spesialist. Doseres iht. kroppsvekt. Vekt 30-40 kg: Esomeprazol 20 mg, amoksicillin 750 mg og klaritromycin 7,5 mg/kg kroppsvekt administreres sammen 2 ganger daglig i 1 uke. Vekt >40 kg: Esomeprazol 20 mg, amoksicillin 1 g og klaritromycin 500 mg administreres sammen 2 ganger daglig i 1 uke.
Tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår hos pasienter på kontinuerlig NSAID-behandling: Voksne: Normalt 20 mg 1 gang daglig i 4-8 uker.
Forebygging av NSAID-relaterte ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling: Voksne: 20 mg 1 gang daglig.
Forlenget behandling etter i.v. behandling for å forebygge ny blødning fra peptiske sår: Voksne: 40 mg 1 gang daglig i 4 uker etter initial i.v. forebygging av ny blødning fra peptiske sår.
Behandling av Zollinger Ellisons syndrom: Voksne: Anbefalt initialdose er 40 mg 2 ganger daglig. Dosen bør deretter justeres individuelt og behandlingen bør fortsette så lenge den er klinisk indisert. Sykdomskontroll kan i de fleste tilfeller opprettholdes med 80-160 mg esomeprazol daglig. Doser >80 mg daglig bør fordeles på 2 daglige doser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør maks. dose på 20 mg ikke overskrides. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet må utvises ved alvorlig nyresvikt pga. begrenset erfaring. Barn <12 år: Ingen tilgjengelige data, og bør ikke brukes. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Bør svelges hele med væske, og skal ikke tygges eller knuses. Ved svelgeproblemer kan enterokapslene åpnes og pelletene blandes med et halvt glass vann uten kullsyre. Det bør ikke benyttes noen annen væske ettersom enterodrasjeringen kan løses opp. Drikk væsken med pelletene umiddelbart eller i løpet av 30 minutter (gis via magesonde til pasienter som ikke kan svelge, se SPC). Rens glasset med et glass vann og drikk. Pelletene må ikke tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituerte benzimidazolpreparater. Samtidig bruk med nelfinavir.

Forsiktighetsregler

Ved symptomer som signifikant uventet vekttap, stadige brekninger, svelgeproblemer, hematemese eller melena, og når ventrikkelsår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes da preparatet kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Pasienter på langtidsbehandling (spesielt >1 år) bør kontrolleres regelmessig. Pasienter som tar preparatet ved behov, bør kontakte lege hvis symptomene endrer karakter. Ved forskrivning til behandling ved behov, bør implikasjoner for interaksjoner med andre legemidler, forårsaket av fluktuasjoner i plasmakonsentrasjoner, vurderes. Ved forskrivning for eradikering av Helicobacter pylori bør mulige interaksjoner med alle komponentene i trippelterapien vurderes. Klaritromycin er potent CYP3A4-hemmer og kontraindikasjoner og interaksjoner for klaritromycin bør vurderes når trippelterapi brukes til pasienter som samtidig tar andre legemidler som metaboliseres via CYP3A4, som f.eks. cisaprid. Behandling kan føre til en liten økt risiko for gastrointestinale infeksjoner med f.eks. Salmonella og Campylobacter. Samtidig administrering av esomeprazol og atazanavir anbefales ikke. Dersom det vurderes at kombinasjon av atazanavir og protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales nøye klinisk monitorering i kombinasjon med en økning av atazanavirdosen til 400 mg med ritonavir 100 mg. Dosen esomeprazol 20 mg skal ikke overskrides. Esomeprazol hemmer CYP2C19. Mulighet for interaksjoner med CYP2C19-substrater bør vurderes ved oppstart og avslutning av esomeprazolbehandling. En interaksjon er observert mellom klopidogrel og esomeprazol. Klinisk betydning er usikker. Samtidig bruk av esomeprazol og klopidogrel frarådes. Økt kromogranin A (CgA)-nivå kan interferere med undersøkelser for nevroendokrine tumorer. For å unngå slik interferens bør esomeprazolbehandlingen stoppes i minst 5 dager før CgA-måling. Esomeprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 (cyanokobalamin) pga. hypo- eller aklorhydri. Dette bør vurderes hos pasienter med reduserte kroppsdepoter eller risikofaktorer for redusert vitamin B12-absorpsjon ved langtidsbehandling. Alvorlig hypomagnesemi hos pasienter som behandles med protonpumpehemmere (PPI) som esomeprazol i minst 3 måneder og i de fleste tilfeller i 1 år, er rapportert. Hos de fleste berørte bedret hypomagnesemien seg etter magnesiumerstatning og seponering av PPI. Ved langtidsbehandling eller hos pasienter som tar PPI med digoksin eller legemidler som forårsaker hypomagnesemi (f.eks. diuretika), bør det vurderes å måle magnesiumnivåer før og periodisk under PPI-behandlingen. PPI, spesielt ved bruk i høye doser over lang tid (>1 år) kan gi en liten økning i risiko for hofte-, håndledds- og ryggradsbrudd, hovedsakelig hos eldre personer eller i nærvær av andre kjente risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose bør få behandling iht. gjeldende kliniske retningslinjer og bør ha et tilstrekkelig inntak av D-vitamin og kalsium. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av SCLE. Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. Økt risiko for SCLE hvis tidligere behandling med en protonpumpehemmerhar gitt SCLE. Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltaseinsuffisiens.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C05
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Legemidler med pH-avhengig absorpsjon: Hemming av magesyre ved PPI-behandling kan redusere eller øke absorpsjonen av legemidler med gastrisk pH-avhengig absorpsjon. Legemidler som hemmer intragastrisk surhet kan redusere absorpsjon av legemidler som ketokonazol, itrakonazol og erlotinib, og øke absorpsjon av digoksin. Forsiktighet bør utvises når esomeprazol gis i høye doser til eldre, og terapeutisk legemiddelovervåkning av digoksin bør styrkes. Omeprazol interagerer med noen proteasehemmere. Klinisk betydning og mekanisme er ikke alltid kjent. Økt gastrisk pH under omeprazolbehandling kan forandre absorpsjonen av proteasehemmere. Andre mulige interaksjonsmekanismer er CYP2C19-hemming. Redusert serumnivå er sett når atazanavir og nelfinavir gis sammen med omeprazol, og samtidig administrering anbefales ikke. Samtidig administrering av nelfinavir er kontraindisert. Samtidig administrering av omeprazol (40 mg 1 gang daglig) og atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg gir betydelig reduksjon i atazanavireksponering (ca. 75% senkning i AUC, Cmax og Cmin). Økning av atazanavirdosen til 400 mg kompenserer ikke for omeprazolpåvirkningen på atazanavireksponeringen. For sakinavir (med ritonavir) er økt serumnivå (80-100%) sett ved samtidig omeprazolbehandling (40 mg 1 gang daglig). Behandling med omeprazol (20 mg 1 gang daglig) har ingen effekt på eksponeringen av darunavir (med ritonavir) og amprenavir (med ritonavir). Behandling med esomeprazol (20 mg 1 gang daglig) har ingen effekt på eksponeringen av amprenavir (med og uten ritonavir). Behandling med omeprazol (40 mg 1 gang daglig) har ingen effekt på eksponeringen av lopinavir (med ritonavir). Legemidler som metaboliseres via CYP2C19: Esomeprazol hemmer CYP2C19, og samtidig behandling med CYP2C19-substrater kan gi økt plasmakonsentrasjon av disse, og dosereduksjon kan være nødvendig, og bør vurderes spesielt ved forskrivning av esomeprazol for bruk ved behov. Samtidig behandling med esomeprazol 30 mg og diazepam gir 45% redusert utskillelse av diazepam. Samtidig behandling med esomeprazol 40 mg og fenytoin gir 13% økning i plasmanivåene av fenytoin hos epileptikere, og monitorering av plasmakonsentrasjonen av fenytoin anbefales ved oppstart eller seponering av esomeprazol. Omeprazol (40 mg 1 gang daglig) øker Cmax og AUCτ for vorikonazol med hhv. 15% og 41%. I studier er koagulasjonstiden innenfor akseptabelt område ved samtidig behandling med esomeprazol 40 mg og warfarin, likevel er det etter markedsføring sett isolerte tilfeller av klinisk relevant forhøyet INR. Monitorering anbefales ved initiering og seponering av samtidig behandling med warfarin eller andre kumarinderivater. Omeprazol 40 mg øker Cmax og AUC for cilostazol med hhv. 18% og 26%. Samtidig behandling med esomeprazol og cisaprid gir 32% økning i AUC, og 31% forlengelse av t1/2, men ingen signifikant økning i Tmax for cisaprid. Esomeprazol har ingen klinisk relevante effekter på farmakokinetikken til amoksicillin eller kinidin. Det er ikke sett klinisk relevante interaksjoner med naproksen eller rofekoksib. Samtidig bruk av esomeprazol (40 mg daglig) med klopidogrel (300 mg startdose/75 mg vedlikeholdsdose) reduserte eksponering av den aktive metabolitten til klopidgrel med gjennomsnittlig 40%, samt at maks. hemming av plateaggregering (ADP-indusert) ble redusert med gjennomsnittlig 14%, i en studie på friske. I en studie på friske, hvor klopidogrel ble gitt sammen med esomeprazol 20 mg og ASA 81 mg, sammenlignet med klopidogrel alene, var det en nesten 40% nedgang i eksponeringen av den aktive metabolitten til klopidogrel. Maks. hemming av plateaggregering (ADP-indusert) var imidlertid lik i begge gruppene. Data vedrørende klinisk relevans er inkonsistente. Bruk samtidig med klopidogrel anbefales ikke. Ukjent mekanisme: Samtidig administrering av esomeprazol øker serumnivå av takrolimus. Økt metotreksatnivå er sett hos noen pasienter ved samtidig administrering av PPI og metotreksat. Ved høydose metotreksatbehandling bør midlertidig seponering av esomeprazol vurderes. Effekter av andre legemidler på farmakokinetikken til esomeprazol: Samtidig behandling med esomeprazol og CYP3A4-hemmeren klaritromycin (500 mg 2 ganger daglig) gir dobling av AUC for esomeprazol. Samtidig behandling med esomeprazol og kombinert hemmer av CYP2C19 og CYP3A4 kan gi mer enn dobling av AUC for esomeprazol. CYP2C19- og CYP3A4-hemmeren vorikonazol øker AUCτ for omeprazol med 280%. Dosejustering av esomeprazol kreves normalt ikke i noen av disse tilfellene, men bør vurderes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og når langtidsbehandling er indisert. Legemidler kjent for å indusere CYP2C19 eller CYP3A4, eller begge (slik som rifampicin og johannesurt (prikkperikum)) kan gi reduserte serumnivåer av esomeprazol ved å øke esomeprazolmetabolismen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kliniske data er ufullstendige. Data fra et større antall graviditeter eksponert for omeprazol indikerer ingen malformasjoner eller føtotoksiske effekter. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter på embryo/føtal utvikling. Dyrestudier med omeprazol indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter ved graviditet, fødsel eller postnatal utvikling. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide.
Amming: Det er ukjent om esomeprazol går over i morsmelk. Det er ikke utført studier på ammende. Bør derfor ikke brukes under amming.
Esomeprazol

Bivirkninger

Ingen av bivirkningene er doserelaterte. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, forstoppelse, diaré, flatulens, kvalme/brekninger. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Dermatitt, kløe, utslett, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Muskel-skjelettsystemet: Frakturer i hofte, håndledd eller ryggrad. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi, somnolens. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Perifert ødem. Øre: Vertigo. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Stomatitt, gastrointestinal candida. Hud: Alopesi, fotosensitivitet. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner f.eks. feber, angioødem, anafylaktisk reaksjon/sjokk. Lever/galle: Hepatitt med eller uten gulsott. Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Agitasjon, forvirring, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Malaise, økt svetting. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Leversvikt, encefalopati ved pre-eksisterende leversykdom. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, inkl. med nyresvikt. Psykiske: Aggresjon, hallusinasjoner. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Mikroskopisk kolitt. Hud: Subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Alvorlig hypomagnesemi kan korrelere med hypokalsemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Svært begrenset erfaring med tilsiktet overdosering. Inntak av 280 mg ga gastrointestinale symptomer og svakhetsfølelse. Enkeltdoser på 80 mg ga ingen spesielle effekter. Esomeprazol har høy plasmaproteinbindingsgrad, noe som vanskeliggjør dialyse. Behandling av overdose bør være symptomatisk, og generelle støttende tiltak bør igangsettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C05

Egenskaper

Klassifisering: Protonpumpehemmer. S-isomeren av omeprazol.
Virkningsmekanisme: Esomeprazol er en svak base som konsentreres og omdannes til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellen, der den hemmer K+, H+-ATPasen (syrepumpen). Hemmer både basalsekresjon og stimulert magesyreproduksjon. Innsettende effekt i løpet av 1 time. Ved gjentatt dosering med esomeprazol 20 mg 1 gang daglig i 5 dager, reduseres maks. pentagastrinstimulerte syresekresjon med 90%, målt 6-7 timer etter dosering dag 5. Etter 5 dager vedlikeholdes en intragastrisk pH >4 i gjennomsnitt ca. 13-17 timer i en 24 timers periode hos pasienter med symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Andel pasienter med vedlikeholdt pH >4 i minst 8, 12 og 16 timer var resp. 76%, 54% og 24% for esomeprazol 20 mg. Tilsv. andel for esomeprazol 40 mg var 97%, 92% og 56%. Ved å bruke AUC som parameter for plasmakonsentrasjon, er det påvist et forhold mellom hemming av syresekresjon og eksponering. Tilheling av refluksøsofagitt hos ca. 78% etter 4 uker, og hos 93% etter 8 uker. Etter 1 ukes behandling med antibiotika og esomeprazol 20 mg 2 ganger daglig, oppnås eradikering av H. pylori hos ca. 90% av pasientene. Etter 1 ukes eradikeringsbehandling er det ikke behov for ytterligere monoterapi med antisekresjonsmidler for å oppnå tilheling av ulcus og bortfall av symptomer ved ukompliserte duodenalsår. Ved behandling med antisekretoriske midler øker serumgastrin som følge av redusert syresekresjon, og kromogranin A (CgA) øker også som følge av redusert gastrisk surhet. Økt antall ECL-celler, som mulig kan assosieres med økte nivåer av serumgastrin, er observert hos noen ved langtidsbehandling. Ved langtidsbehandling med antisekretoriske midler er det rapportert en noe økt forekomst av glandelcyster i magesekken. Disse endringene er en fysiologisk følge av uttalt syresekresjonshemming, er godartede og synes å være reversible. Nedsatt surhet i magesekken øker forekomsten av bakterier som normalt finnes i mage-/tarmkanalen. Behandling med PPI kan føre til en liten økt risiko for mage-/tarminfeksjoner med f.eks. Salmonella og Campylobacter, og ved sykehusinnleggelse muligens også Clostridium difficile.
Absorpsjon: Raskt. Cmax nås i løpet av 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet 64% etter enkeltdose på 40 mg, og øker til 89% ved gjentatt dosering 1 gang pr. døgn. Tilsv. verdier for esomeprazol 20 mg er hhv. 50% og 68%.
Proteinbinding: 97%.
Fordeling: Vd: Ca. 0,22 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1,3 timer. Total plasmaclearance: Ca. 17 liter/time etter engangsdose og ca. 9 liter/time etter gjentatt dosering.
Metabolisme: Metaboliseres fullstendig via CYP450, hovedsakelig CYP2C19 og 3A4. AUC øker ved gjentatt dosering. Økningen i AUC er doseavhengig og ikke-lineær.
Utskillelse: Ingen tendens til akkumulering. Ca. 80% utskilles som inaktive metabolitter i urinen, resten i feces. <1% esomeprazol gjenfinnes i urin.

Andre opplysninger

Det økte nivået av CgA kan påvirke undersøkelser av nevroendokrine tumorer. Behandling med protonpumpehemmere bør seponeres minst 5 dager før CgA-måling. Dersom CgA og gastrinnivåer ikke er normalisert etter 5 dager, bør målinger gjentas 14 dager etter avsluttet esomeprazolbehandling.

Sist endret: 31.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.01.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Esomeprazol Krka, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg7 stk. (blister)
488226
-
Byttegruppe
56,30 (trinnpris 50,00)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
092188
Blå resept
Byttegruppe
116,30 (trinnpris 59,10)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
092199
Blå resept
Byttegruppe
196,40 (trinnpris 79,80)CSPC_ICON
98 stk. (blister)
092210
Blå resept
Byttegruppe
316,60 (trinnpris 112,50)CSPC_ICON
40 mg7 stk. (blister)
164797
-
Byttegruppe
68,00 (trinnpris 51,70)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
092234
Blå resept
Byttegruppe
163,20 (trinnpris 68,80)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
092245
Blå resept
Byttegruppe
290,20 (trinnpris 101,40)CSPC_ICON
98 stk. (blister)
092256
Blå resept
Byttegruppe
480,70 (trinnpris 150,30)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.