Erbitux

Merck

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X C06

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X C06
Cetuksimab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.01.2019) er utarbeidet av Merck.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Cetuksimab 5 mg, natriumklorid, glysin, polysorbat 80, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Erbitux er indisert til behandling av pasienter med RAS villtype metastaserende kolorektalkreft som uttrykker epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Kan brukes i kombinasjon med irinotekanbasert kjemoterapi, som førstelinjebehandling i kombinasjon med FOLFOX, og som monoterapi ved irinotekanintoleranse når behandling med oksaliplatin og irinotekan har sviktet. Erbitux er indisert til behandling av pasienter med plateepitelkreft i hode- og halsregionen. Kan brukes i kombinasjon med stråleterapi av lokalavansert sykdom, og i kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi av tilbakevendende og/eller metastaserende sykdom.

Dosering

Administreres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av antineoplastiske midler. Nøye overvåkning under infusjonen og i minst 1 time etter avsluttet infusjon. Utstyr til gjenoppliving må være tilgjengelig. Premedisinering med antihistamin og kortikosteroid anbefales før infusjon. Administreres 1 gang i uken. Initialdose 400 mg cetuksimab/m2 kroppsoverflate. Påfølgende ukentlige doser er hver på 250 mg/m2 kroppsoverflate.
Kolorektalkreft: Ved metastaserende kolorektalkreft brukes cetuksimab i kombinasjon med kjemoterapi eller som monoterapi. RAS-villtype (KRAS og NRAS) status må være bestemt før oppstart av behandling. Mutasjonsstatus bør fastslås av et erfarent laboratorium som benytter en validert testmetode for påvisning av KRAS- og NRAS-mutasjoner (ekson 2, 3 og 4). For dosering eller anbefalinger mht. dosejustering av samtidig kjemoterapi, se preparatomtale for disse legemidlene. De må ikke administreres tidligere enn 1 time etter avsluttet cetuksimabinfusjon. Behandling med cetuksimab bør fortsette inntil progresjon av underliggende sykdom.
Plateepitelkreft i hode- og halsregionen: Det anbefales å starte cetuksimabbehandlingen 1 uke før strålebehandlingen og fortsette til strålebehandlingen er over. Ved tilbakevendende og/eller metastaserende plateepitelkreft i hode- og halsregionen, brukes cetuksimab i kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi, etterfulgt av cetuksimab som vedlikeholdsterapi inntil sykdomsprogresjon. Kjemoterapi skal ikke administreres tidligere enn 1 time etter avsluttet cetuksimabinfusjon.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastlagt. Eldre: Ikke behov for dosejustering hos eldre, men begrenset erfaring hos pasienter >75 år.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for korrekt bruk og håndtering. Skal ikke blandes med andre legemidler. Separat infusjonslinje skal benyttes.
Administrering: Gis i.v. med infusjonspumpe, drypp eller sprøytepumpe. 1. dose skal gis langsomt, 120 minutter anbefales, og infusjonshastigheten må ikke overstige 5 mg/minutt. Anbefalt infusjonstid for påfølgende ukentlige doser er 60 minutter. Infusjonshastigheten må ikke overstige 10 mg/minutt. Oppstår en infusjonsrelatert reaksjon innen 15 minutter under 1. infusjon, skal infusjonen stoppes. En grundig nytte-/risikovurdering skal foretas, inkl. vurdering av hvorvidt pasienten kan ha forhåndsdannede IgE-antistoffer, før en påfølgende infusjon. Ved en infusjonsrelatert reaksjon senere under infusjonen eller under en senere infusjon, vil videre håndtering avhenge av hvor alvorlig reaksjonen er: Grad 1: Forsett langsom infusjon under tett overvåkning. Grad 2: Forsett langsom infusjon og behandle umiddelbart for symptomer. Grad 3 og 4: Er kontraindisert. Stopp infusjonen umiddelbart og behandle symptomene.

Kontraindikasjoner

Kjente alvorlige overfølsomhetsreaksjoner for cetuksimab (grad 3 eller 4). Kombinasjon med oksaliplatinbasert kjemoterapi er kontraindisert hos pasienter med mutert eller ukjent RAS-status. Kontraindikasjoner for samtidig kjemoterapi eller strålebehandling må tas i betraktning.

Forsiktighetsregler

Det er nødvendig med nøye overvåkning, spesielt under 1. infusjon. Vær spesielt oppmerksom ved redusert allmenntilstand og tidligere hjerte-lungesykdom. Milde/moderate infusjonsrelaterte reaksjoner: Ved symptomer som feber, frostanfall, svimmelhet eller dyspné ved 1. dose, kan infusjonshastigheten reduseres. Lav infusjonshastighet anbefales ved alle påfølgende infusjoner. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner, inkl. anafylaktisk reaksjon og cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Umiddelbar og varig stans av behandlingen kreves. Akuttbehandling kan være nødvendig. Symptomene kan opptre i løpet av 1. infusjon og i opptil flere timer etter eller ved påfølgende infusjoner. Pasienten bør informeres om symptomer som kan komme etter flere timer, og at lege da skal kontaktes. Symptomer kan inkludere bronkospasme, urticaria, økt/redusert blodtrykk, bevisstløshet eller sjokk. I sjeldne tilfeller er angina pectoris, myokardinfarkt eller hjertestans sett. Risikoen for anafylaktiske reaksjoner er sterkt forhøyet hos pasienter med en historikk med allergi mot rødt kjøtt, flåttbitt eller positive resultater av tester for IgE-antistoffer mot cetuksimab (α‑1‑3‑galaktose). Hos disse pasientene skal cetuksimab bare administreres etter nøye vurdering av nytte/risiko, inkl. alternative behandlinger, og bare under tett overvåkning av godt opplært personale med utstyr for gjenoppliving. Sykdommer i respirasjonsorganer: Det er rapportert tilfeller av interstitiell lungesykdom (ILD), de fleste fra den japanske populasjonen. Forstyrrende eller medvirkende faktorer, som samtidig kjemoterapi kjent for å være assosiert med ILD og tidligere lungesykdom, forekom hyppig i fatale tilfeller. Slike pasienter skal overvåkes nøye. Ved symptomer (som dyspné, hoste, feber) eller røntgenfunn som tyder på ILD, skal videre diagnostisk utredning gjennomføres umiddelbart, cetuksimabbehandlingen avbrytes og egnet behandling igangsettes. Hudreaksjoner: Kan bli alvorlige, spesielt i kombinasjon med kjemoterapi. Økt risikoen for sekundære infeksjoner (hovedsakelig bakterielle). Tilfeller av «staphylococcal scalded skin syndrome», nekrotiserende fasciit og sepsis, i noen tilfeller med dødelig utgang er rapportert. Hudreaksjoner er svært vanlige, og behandlingsavbrudd eller seponering kan være påkrevet. Ifølge retningslinjer for klinisk praksis bør profylaktisk bruk av orale tetrasykliner (6-8 uker) og lokal påføring av 1% hydrokortisonkrem med fuktighetskrem vurderes. Middels sterke eller sterke lokale kortikosteroider eller orale tetrasykliner er brukt i behandling av hudreaksjoner. Ved alvorlig hudreaksjon (grad 3) må behandling med cetuksimab avbrytes. Den kan kun gjenopptas hvis reaksjonen har gått tilbake til grad 2. Hvis den alvorlige hudreaksjonen oppsto for første gang, kan behandlingen gjenopptas uten doseendring. Hvis alvorlige hudreaksjoner oppstår for 2. og 3. gang, må behandlingen igjen avbrytes og kun gjenopptas med en lavere dose (200 mg/m2 etter 2. forekomst og 150 mg/m2 etter 3. forekomst) hvis reaksjonen har gått tilbake til grad 2. Hvis alvorlige hudreaksjoner oppstår for 4. gang eller ikke går tilbake til grad 2 når behandlingen avbrytes, må behandlingen seponeres permanent. Elektrolyttforstyrrelser: Progressivt synkende magnesiumverdier i serum forekommer ofte, og kan føre til alvorlig hypomagnesemi. Tilstanden er reversibel etter seponering av cetuksimab. I tillegg kan hypokalsemi og, som en følge av diaré, hypokalemi utvikles. Det anbefales at elektrolyttverdiene i serum måles før, og deretter regelmessig under cetuksimabbehandlingen. Elektrolyttilførsel anbefales etter behov. Nøytropeni og assosierte infeksiøse komplikasjoner: Økt risiko for alvorlig nøytropeni i kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi, hvilket kan føre til påfølgende infeksiøse komplikasjoner som febril nøytropeni, pneumoni eller sepsis. Nøye overvåking anbefales, spesielt ved hudskader, soppinfeksjoner eller diaré som kan fremme forekomsten av infeksjoner. Kardiovaskulære lidelser: Økt frekvens av alvorlige og noen ganger dødelige kardiovaskulære hendelser og behandlingsfremkalte dødsfall er sett ved behandling av ikke-småcellet lungekreft, skvamøst cellekarsinom i hode- og halsregionen og kolorektalt karsinom. I noen studier er det sett en assosiasjon med alder ≥65 år eller allmenntilstand. Når cetuksimab forskrives skal pasientens kardiovaskulære status og allmenntilstand og samtidig administrering av kardiotoksiske midler, som fluoropyrimidiner, tas i betraktning. Øyesykdommer: Pasienter som opplever tegn og symptomer som kan tyde på en akutt eller forverret keratitt (øyeinflammasjon, økt tåreutskillelse (lakrimasjon), overfølsomhet for lys, uskarpt syn, øyesmerter og/eller rødt øye), bør straks henvises til øyelege. Dersom diagnose på ulcerøs keratitt bekreftes, bør behandling med cetuksimab avbrytes eller seponeres. Dersom keratitt blir diagnostisert, bør fordeler og ulemper ved fortsatt behandling vurderes nøye. Cetuksimab bør brukes med forsiktighet ved tidligere keratitt, ulcerøs keratitt eller svært tørre øyne. Bruk av kontaktlinser kan også føre til keratitt og ulcerasjon. Kolorektale kreftpasienter med RAS muterte tumorer: Cetuksimab skal ikke brukes til behandling av kolorektale kreftpasienter som har tumorer med RAS-mutasjoner eller hos de hvor RAS tumorstatus er ukjent. Resultater fra kliniske studier viser en negativ nytte-/risikobalanse i tumorer med RAS-mutasjoner. Hos disse pasientene ble spesielt negative effekter på progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS) sett når cetuksimab ble gitt som tillegg til FOLFOX4. Det er også rapportert om lignende funn når cetuksimab er gitt som tillegg til capecitabin og oksaliplatin (XELOX) i kombinasjon med bevacizumab (CAIRO2). Det ble imidlertid ikke påvist positive effekter på PFS eller OS hos pasienter med KRAS villtypetumor i denne studien heller. Nyre- og leverfunksjon: Kun pasienter med adekvat nyre- og leverfunksjon er hittil undersøkt (serumkreatinin og bilirubin ≤1,5 × og transaminaser ≤5 × øvre grense for normalområdet). Cetuksimab er ikke undersøkt hos pasienter hvor ett eller flere av følgende laboratorieparametere viser: Hemoglobin <9 g/dl, leukocytter <3 × 109/liter, nøytrofile <1,5 × 109/liter, trombocytter <100 × 109/liter. Strålebehandling: Begrenset erfaring med bruk av cetuksimab i kombinasjon med strålebehandling ved kolorektalkreft.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C06
I kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi kan frekvensen av alvorlig leukopeni eller alvorlig nøytropeni være forhøyet, og følgelig kan dette føre til en høyere forekomst av infeksiøse komplikasjoner som febril nøytropeni, pneumoni og sepsis sammenlignet med platinumbasert kjemoterapi alene. Kombinasjon med fluoropyrimidiner som infusjon har gitt økt forekomst av iskemisk hjertesykdom, myokardinfarkt og kongestiv hjertesvikt, samt hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi), sammenlignet med infusjon med fluoropyrimidiner alene. I kombinasjon med XELOX kan frekvensen av alvorlig diaré øke. Sikkerhetsprofilen til cetuksimab påvirkes ikke av irinotekan eller omvendt. Ytterligere interaksjonsstudier er ikke utført.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Tilstrekkelige data ikke tilgjengelig.
Graviditet: EGFR er involvert i fosterutviklingen. Begrensede observasjoner hos dyr indikerer overgang av cetuksimab via placenta, og det er vist at andre IgG1-antistoffer krysser placentabarrieren. Det er ikke sett teratogenisitet i dyreforsøk. Det er imidlertid observert økt, doseavhengig aborthyppighet. Preparatet skal kun gis under graviditet eller til kvinner som ikke bruker adekvate prevensjonsmidler, dersom den potensielle fordelen for moren oppveier risikoen for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming frarådes under behandlingen og i 2 måneder etter siste dose.
Cetuximab

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hud: Hudreaksjoner kan utvikles hos >80%, og opptrer hovedsakelig som et aknelignende utslett og/eller, mindre hyppig, som kløe, tørr hud, avflassing, hypertrikose eller negleforandringer (f.eks. paronyki). Omtrent 15% av hudreaksjonene er alvorlige, inkl. isolerte tilfeller av hudnekrose. De fleste hudreaksjonene utvikles i løpet av de første 3 behandlingsukene. Dersom anbefalte dosejusteringer følges, forsvinner hudreaksjonene vanligvis over tid etter avsluttet behandling, uten å gi varig skade. Lever/galle: Økning i leverenzymer (ASAT, ALAT, AP). Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Øvrige: Milde eller moderate infusjonsrelaterte reaksjoner med symptomer som feber, frostanfall, svimmelhet eller dyspné som oppstår i nær tidsmessig tilknytning til 1. cetuksimabinfusjon, er svært vanlig. Soppinfeksjon, noen ganger alvorlig og som kan føre til epistakse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, spesielt som en følge av diaré eller soppinfeksjon. Hypokalsemi, anoreksi, som kan føre til vekttap. Øvrige: Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner kan oppstå, i sjeldne tilfeller med dødelig utgang. Disse utvikler seg vanligvis i løpet av eller innen 1 time etter 1. cetuksimabinfusjon, men kan oppstå etter flere timer eller i forbindelse med påfølgende infusjoner. Selv om underliggende mekanisme er ukjent, kan noen av disse reaksjonene ha anafylaktoid/anafylaktisk karakter og kan inkl. symptomer som bronkospasme, urticaria, økning eller senkning av blodtrykket, bevisstløshet eller sjokk. I sjeldne tilfeller er det observert angina pectoris, myokardinfarkt eller hjertestans. Utmattelse. Øye: Konjunktivitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Dyp venetrombose. Luftveier: Lungeemboli, interstitiell lungesykdom, som kan være fatal. Øye: Blefaritt, keratitt. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse. Hudskader indusert av cetuksimab kan predisponere pasienter for superinfeksjoner (f.eks. med S. aureus), og kan gi senere komplikasjoner, f.eks. cellulitt, erysipelas, potensielt med dødelig utgang, «Staphylococcal scalded skin syndrome» (SSSS) eller sepsis. Nevrologiske: Aseptisk meningitt. Øvrige: I kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi kan frekvensen av alvorlig leukopeni eller alvorlig nøytropeni være forhøyet, og følgelig kan dette føre til en høyere forekomst av infeksiøse komplikasjoner som febril nøytropeni, pneumoni og sepsis sammenlignet med platinumbasert kjemoterapi alene. Kombinasjon med fluoropyrimidiner som infusjon har gitt økt forekomst av iskemisk hjertesykdom, myokardinfarkt og kongestiv hjertesvikt samt hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi) sammenlignet med infusjon med fluoropyrimidiner. I kombinasjon med lokal strålebehandling av hode- og nakkeregionen forekommer bivirkninger typisk for strålebehandling (som soppinfeksjon, stråledermatitt, dysfagi eller leukopeni, hovedsakelig som lymfocytopeni). Alvorlig akutt stråledermatitt og soppinfeksjon er rapportert. Sene strålebehandlingsrelaterte hendelser forekommer litt hyppigere hos pasienter behandlet med stråling i kombinasjon med cetuksimab, i forhold til de som får strålebehandling alene.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er begrenset erfaring med enkeltdoser >400 mg/m2 og med ukentlig administrering av doser >250 mg/m2.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X C06

Egenskaper

Klassifisering: Monoklonalt IgG1-antistoff fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Cetuksimab bindes til EGFR med en affinitet som er ca. 5-10 ganger høyere enn for endogene ligander. Binding av endogene EGFR-ligander blokkeres, og reseptorfunksjonen hemmes. Internaliseringen av EGFR induseres. Dette kan gi nedregulering av EGFR. Cetuksimab styrer cellemediert cytotoksisitet (ADCC), hemmer proliferasjon og induserer apoptose hos humane tumorceller som uttrykker EGFR både in vitro og in vivo. Tumorens neovaskularisering og metastasering reduseres.
Absorpsjon: Cmax er 185±55 μg/ml. Serumkonsentrasjon av cetuksimab når stabilt nivå etter 3 uker med cetuksimab monoterapi.
Fordeling: Vd etter initialdose på 400 mg/m2 tilsvarer omtrent det vaskulære rom (2,9 liter/m2, fra 1,5-6,2 liter/m2).
Halveringstid: 70-100 timer. Gjennomsnittlig clearance 0,022 liter/time/m2. Doseavhengig farmakokinetikk ved ukentlige doser 5-500 mg/m2.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Bør brukes umiddelbart etter tillaging. Oppbevaringstiden bør ikke overstige 24 timer ved 2-8°C hvis ikke fortynningen er utført under strenge aseptiske forhold.

Sist endret: 13.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Erbitux, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml20 ml (hettegl.)
397494
-
Byttegruppe
2347,70CSPC_ICON
100 ml (hettegl.)
128126
-
Byttegruppe
11593,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ild (interstitiell lungesykdom, ils): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.