Emend

Ivemend

MSD

Antiemetikum.

ATC-nr.: A04A D12

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A04A D12
Aprepitant
 
PNEC: 1,8 μg/liter
Salgsvekt: 1,234609 kg
Miljørisiko: Bruk av aprepitant gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Aprepitant har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Aprepitant er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 26.01.2018) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 80 mg og 125 mg: Emend: Hver kapsel inneh.: Aprepitant 80 mg, resp. 125 mg, sukrose 80 mg, resp. 125 mg. Fargestoff: 80 mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 125 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg: Ivemend: Hvert hetteglass inneh.: Fosaprepitantdimeglumin tilsv. fosaprepitant 150 mg (tilsv. 130,5 mg aprepitant), dinatriumedetat, polysorbat 80, vannfri laktose, natriumhydroksid, fortynnet saltsyre.


Indikasjoner

Emend, kapsler: Forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med sterkt og moderat emetogen cancer-kjemoterapi hos voksne og ungdom fra 12 år. Gis som del av en kombinasjonsbehandling. Ivemend, infusjonsvæske: Forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med sterkt- og moderat emetogen cancer-kjemoterapi hos voksne, ungdom og barn ≥6 måneder. Gis som del av en kombinasjonsbehandling.

Dosering

Emend, kapsler: Voksne: Gis i 3 dager som del av et regime som inkl. et kortikosteroid og en 5-HT3-antagonist. Anbefalt dose er 125 mg oralt 1 gang 1 time før kjemoterapibehandling på dag 1, og 80 mg oralt 1 gang daglig på dag 2 og 3 på morgenen. Følgende regimer anbefales til voksne:
Regime ved sterkt emetogen kjemoterapi:

 

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Aprepitant (oralt)

125 mg

80 mg

80 mg

ingen

Deksametason (oralt)

12 mg

8 mg

8 mg

8 mg

5-HT3-antagonist

standarddose av
5-HT3-antagonist

ingen

ingen

ingen

Deksametason gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1, og om morgenen på dagene 2 til 4. Dosen av deksametason tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Se Felleskatalogteksten for 5-HT3-antagonisten for riktig doseringsinformasjon.
Regime ved moderat emetogen kjemoterapi:

 

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Aprepitant (oralt)

125 mg

80 mg

80 mg

Deksametason (oralt)

12 mg

ingen

ingen

5-HT3-antagonist

standarddose av
5-HT3-antagonist

ingen

ingen

Deksametason gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1. Deksametasondosen tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Ungdom (12-17 år): Gis i 3 dager som del av et regime som inkluderer en 5-HT3-antagonist. Anbefalt dose av kapsler er 125 mg oralt 1 gang 1 time før kjemoterapibehandling på dag 1, og 80 mg oralt 1 gang daglig på dag 2 og 3 på morgenen hvis det ikke gis kjemoterapibehandling. Se Felleskatalogteksten for 5-HT3-antagonisten for riktig doseringsinformasjon. Emend: Effektdata for kombinasjon med andre kortikosteroider er begrenset.
Ivemend, infusjonsvæske: Voksne: Gis som uavbrutt i.v. infusjon over 20-30 minutter, kun på dag 1. Igangsettes ca. 30 minutter før kjemoterapi. Gis sammen med et kortikosteroid og en 5-HT3-antagonist, se tabellene nedenfor. Aprepitant (Emend kapsler) skal ikke gis oralt sammen med Ivemend 150 mg infusjonsvæske.
Regime ved sterkt emetogen kjemoterapi:

 

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Ivemend (i.v.)

150 mg

ingen

ingen

ingen

Deksametason (oralt)

12 mg

8 mg

8 mg × 2

8 mg × 2

5-HT3-antagonist

standarddose av
5-HT3-antagonist

ingen

ingen

ingen

Deksametason bør gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1, om morgenen på dag 2 og morgen og kveld på dag 3 og 4. Deksametasondosen tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Se Felleskatalogteksten for 5-HT3-antagonisten for riktig doseringsinformasjon.
Regime ved moderat emetogen kjemoterapi:

 

Kun dag 1

Ivemend (i.v.)

150 mg

Deksametason (oralt)

12 mg

5-HT3-antagonist

standarddose av 5-HT3-antagonist

Deksametason bør gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1. Deksametasondosen tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Se Felleskatalogteksten for 5-HT3-antagonisten for riktig doseringsinformasjon. Ivemend: Effektdata for kombinasjon med andre kortikosteroider er begrenset. Barn og ungdom (≥6 måneder, og ≥6 kg): Anbefalt dosering gitt sammen med en 5-HT3-antagonist, med/uten kortikosteroid, i forbindelse med administrering av et regime med høy emetogen kjemoterapi (HEC) eller moderat emetogen kjemoterapi (MEC) over 1 eller flere dager er vist nedenfor. Infusjon fullføres ca. 30 minutter før kjemoterapi. Deksametason bør gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1.
Dosering ved 1 eller flere dagers kjemoterapiregimer:

 

Populasjon

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Ivemend (i.v.)

≥12 år

115 mg i.v.

80 mg i.v. eller
80 mg oralt (kapsler).

80 mg i.v. eller
80 mg oralt (kapsler).

 

6 måneder-12 år
og ikke <6 kg

3 mg/kg i.v.
Maks. dose
115 mg.

2 mg/kg i.v. eller
2 mg/kg oralt (mikstur).
Maks. dose 80 mg.

2 mg/kg i.v. eller
2 mg/kg oralt (mikstur).
Maks. dose 80 mg.

Deksametason
(oralt)

Alle pediatriske pasienter

Hvis et kortikosteroid gis samtidig, gi 50% av anbefalt dose med kortikosteroid på dag 1-4.

5-HT3-antagonist

Alle pediatriske pasienter

Se preparatomtale for aktuell 5-HT3-antagonist for anbefalt dosering.

Alternativ dosering for 1-dags kjemoterapiregime:

 

Populasjon

Dag 1

Ivemend (i.v.)

≥12 år

150 mg i.v.

 

>2 år-12 år

4 mg/kg i.v. Maks. dose 150 mg.

 

6 måneder-2 år og ikke <6 kg

5 mg/kg i.v. Maks. dose 150 mg.

Deksametason
(oralt)

Alle pediatriske pasienter

Hvis et kortikosteroid gis samtidig, gi 50% av anbefalt dose med kortikosteroid på dag 1 og 2.

5-HT3-antagonist

Alle pediatriske pasienter

Se preparatomtale for aktuell 5-HT3-antagonist for anbefalt dosering.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved moderat eller alvorlig redusert leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn og ungdom: Emend, kapsler: Sikkerhet og effekt ikke fastslått for barn <12 år. Ivemend, infusjonsvæske: Spedbarn <6 måneder: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til infusjonsvæske: Se pakningsvedlegg for rekonstituering og fortynning. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er nevnt i pakningsvedlegget. Skal ikke rekonstitueres eller blandes med oppløsninger med ukjent fysisk og kjemisk forlikelighet. Uforlikelig med enhver oppløsning som inneholder divalente kationer (f.eks. Ca2+, Mg2+), inkl. Hartmans og Ringerløsninger med laktat.
Administrering: Kapsler: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med litt væske. Pulver til infusjonsvæske: Skal ikke gis i.m., s.c., som bolusinjeksjon eller ufortynnet oppløsning. Voksne: Rekonstituert og fortynnet ferdig oppløsning gis som uavbrutt i.v. infusjon. Ungdom og barn ≥6 måneder: I.v. administrering anbefales via sentralt venekateter. Gis over 30 minutter hos pasienter ≥12 år og over 60 minutter hos pasienter <12 år.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis samtidig med pimozid, terfenadin, astemizol eller cisaprid. Hemming av CYP3A4 forårsaket av aprepitant kan føre til økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene og potensielt forårsake livstruende reaksjoner.

Forsiktighetsregler

Se Interaksjoner. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. CYP3A4-interaksjon: Gis med forsiktighet ved samtidig bruk med oralt administrerte virkestoffer som primært metaboliseres via CYP3A4, og som har smalt terapeutisk vindu, som ciklosporin, takrolimus, sirolimus, everolimus, alfentanil, ergotalkaloidderivater, fentanyl og kinidin. Kjemoterapeutika som metaboliseres via CYP3A4 (f.eks. etoposid, vinorelbin), bør brukes med forsiktighet. Samtidig bruk med irinotekan kan gi økt toksisitet og må utøves med spesiell forsiktighet. Warfarin: Ved kronisk warfarinbehandling må INR overvåkes nøye i løpet av behandlingen og i 2 uker etter avsluttet behandling med fosaprepitant eller hver 3-dagers kur med aprepitant. Hormonelle antikonseptiva: Effekten av disse kan reduseres under bruk og i 28 dager etter avsluttet bruk av fosaprepitant eller aprepitant. Alternativ ikke-hormonell prevensjon bør brukes under behandling og i 2 måneder etter siste dose med aprepitant eller fosaprepitant. Hypersensitivitetsreaksjon: Ved hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. rødme, erytem, dyspné, anafylaksi/anafylaktisk sjokk) under Ivemend-infusjon skal infusjonen seponeres, hensiktsmessig behandling startes, og behandling skal ikke gjenopptas. Reaksjon på infusjonsstedet: Mild trombose på injeksjonsstedet er sett ved høyere doser. Dersom det oppstår tegn eller symptomer på lokal irritasjon, skal infusjonen avsluttes og startes opp igjen i en annen vene. Hjelpestoffer: Aprepitant kapsler må ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet er rapportert, og bør tas i betraktning før man kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A04A D12
Se Forsiktighetsregler. Fosaprepitant omdannes raskt til aprepitant når det gis i.v. Fosaprepitant 150 mg gitt som enkeltdose er svak hemmer av CYP3A4. Fosaprepitant eller aprepitant ser ikke ut til å interagere med P-gp (manglende interaksjon mellom oral aprepitant og digoksin). Fosaprepitant antas å gi mindre eller lik induksjon av CYP2C9, CYP3A4 og glukuronisering sammenlignet med 3 dagers behandling med oral aprepitant. Det er sannsynlig at virkestoff som interagerer med aprepitant gitt oralt, også interagerer med fosaprepitant gitt i.v. Det er ikke forventet at potensialet for interaksjoner med fosaprepitantregimer over flere dager er større enn dem for aprepitantregimer gitt oralt. Anbefaling for bruk med andre legemidler hos barn og ungdom er derfor basert på data fra studier med fosaprepitant og aprepitant hos voksne. Effekten av Emend på farmakokinetikken til CYP3A4-substrater gitt oralt, er kraftigere enn effekten når de blir gitt i.v. Total eksponering for oralt administrerte CYP3A4-substrater kan bli opptil ca. 3 × høyere i løpet av en 3-dagers behandling med oral aprepitant og opptil 2 × høyere på dag 1 og 2 etter samtidig behandling med enkeltdose fosaprepitant. Etter avsluttet behandling gir aprepitant forbigående mild induksjon av CYP2C9, CYP3A4 og glukuronisering og kan redusere plasmakonsentrasjonen av substrater som elimineres av disse enzymene i 2 uker etter behandlingsstart. Effekten er klinisk ubetydelig 2 uker etter avsluttet behandling. Ved samtidig bruk med aprepitant eller fosaprepitant må vanlig oral deksametasondose reduseres med ca. 50%, vanlig i.v. metylprednisolondose med ca. 25% og vanlig oral metylprednisolondose med ca. 50%. Under kontinuerlig behandling med metylprednisolon kan AUC for metylprednisolon reduseres i løpet av første 2 uker etter doseringsstart av aprepitant. Interaksjon med oralt administrerte kjemoterapeutika som metaboliseres primært eller delvis via CYP3A4, kan ikke utelukkes. Det anbefales forsiktighet og nøye overvåkning av pasienter som får slike legemidler. Tilfeller av nevrotoksisitet er sett etter bruk sammen med ifosfamid. I løpet av 3-dagersbehandlingen ved kvalme- og oppkastfremkallende kjemoterapi, er det forventet forbigående moderat økning, etterfulgt av mild nedgang, i eksponeringen av immunsuppressiver som metaboliseres via CYP3A4. Reduksjon i dosen av immunsuppressiver er likevel ikke anbefalt. Potensielle effekter av økte plasmakonsentrasjoner av midazolam eller andre benzodiazepiner metabolisert via CYP3A4 (alprazolam, triazolam), må vurderes når disse gis sammen med aprepitant eller fosaprepitant. Fosaprepitant 150 mg er en svak CYP3A4-hemmer ved enkeltdose på dag 1, men det er ikke bekreftet hemming eller induksjon av CYP3A4 på dag 4. En enkeltdose i.v. fosaprepitant 150 mg på dag 1 økte AUC0-∞ for midazolam med 77% på dag 1 og hadde ingen effekt på dag 4, når 2 mg midazolam ble gitt samtidig med en enkeltdose på dag 1 og 4. Forsiktighet anbefales når warfarin, acenokumarol, tolbutamid, fenytoin eller andre virkestoff som metaboliseres via CYP2C9 gis. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig.
Amming: Anbefales ikke. Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos diende rotter.
Fertilitet: Muligheten for reproduksjonstoksiske effekter er ikke klarlagt. Mulige effekter på reproduksjon pga. endringer i nevrokininreguleringen er ukjent.
Aprepitant|Fosaprepitant

Bivirkninger

Aprepitant: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi. Luftveier: Hikke. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Økning i ALAT. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, anemi. Gastrointestinale: Eruktasjon, kvalme, oppkast, gastroøsofageal reflukssykdom, magesmerte, tørr munn, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hetetokter/rødming. Hud: Utslett, akne. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Engstelse. Undersøkelser: Økning i ASAT, økning i alkalisk fosfatase, hematuri, reduksjon av natrium i blodet. Øvrige: Asteni, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Perforerende duodenalsår, stomatitt, abdominal distensjon, hard avføring, nøytropen kolitt. Hjerte/kar: Bradykardi, kardiovaskulær sykdom. Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner, hyperhidrose, seborré, hudlesjon, kløende utslett, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Infeksiøse: Candidose, stafylokokkinfeksjon. Luftveier: Orofaryngeal smerte, nysing, hoste, postnasal drypp, halsirritasjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, muskelspasmer. Nevrologiske: Kognitive lidelser, letargi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Desorientering, euforisk sinnsstemning. Stoffskifte/ernæring: Polydipsi. Undersøkelser: Vekttap, redusert antall nøytrofile blodceller, glukosuri, økt urinmengde. Øre: Tinnitus. Øvrige: Ødem, ubehag i brystet, gangforstyrrelse. Øye: Konjunktivitt. Ukjent frekvens: Hud: Pruritus, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner. Ytterligere bivirkninger ble observert hyppigere hos pasienter som ble behandlet med aprepitant mot postoperativ kvalme og oppkast, enn hos pasienter som ble behandlet med ondansetron: Smerter i øvre del av buken, unormale tarmlyder, forstoppelse, dysartri, dyspné, hypoestesi, insomnia, miose, kvalme, sanseforstyrrelse, mageubehag, subileus, redusert synsskarphet, hvesing. Fosaprepitant: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Rødme, tromboflebitt (fremtredende, tromboflebitt på infusjonsstedet). Hud: Erytem. Undersøkelser: Økt blodtrykk. Øvrige: Erytem/smerter/kløe på infusjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Hardhet på infusjonsstedet. Ukjent frekvens: Øvrige: Umiddelbare hypersensitivitetsreaksjoner inkl. rødme, erytem, dyspné, anafylaktiske reaksjoner/anafylaktisk sjokk.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved ev. overdose må aprepitant seponeres og generell støttebehandling og overvåkning iverksettes. Pga. aprepitants antiemetiske virkning kan det hende at legemiddelindusert brekning ikke er effektivt. Aprepitant kan ikke fjernes ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A04A D12

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fosaprepitant er prodrug og omdannes raskt til aprepitant når det gis i.v. Aprepitant er selektiv høyaffinitetsantagonist for human substans-P-nevrokinin-1-(NK1)-reseptorer.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig absolutt oral biotilgjengelighet: 67% og 59% for hhv. 80 mg og 125 mg. Tmax ca. 4 timer. Ikke-lineær farmakokinetikk i det kliniske doseringsintervallet. Aprepitant etter en enkeltdose fosaprepitant 150 mg i.v. hos friske voksne: AUC0-∞ 35 µg × timer/ml, gjennomsnittlig Cmax 4,01 µg/ml. For ytterligere detaljer, se SPC.
Proteinbinding: Sterk, gjennomsnittlig 97%.
Fordeling: Vdss: Kapsler: Ca. 66 liter. Infusjonsvæske: Ca. 82 liter estimert fra en enkelt i.v. dose fosaprepitant 150 mg.
Halveringstid: Kapsler: Plasmaclearance: Doseavhengig, reduseres med økende dose, ca. 60-72 ml/minutt i det terapeutiske doseområdet. Terminal t1/2: Ca. 9-13 timer. Infusjonsvæske: Plasmaclearance av aprepitant etter en i.v. dose fosaprepitant 150 mg, ca. 73 ml/minutt. Terminal t1/2: Ca. 11 timer.
Metabolisme: Fosaprepitant omdannes til aprepitant i løpet av 30 minutter etter avsluttet infusjon. Aprepitant gjennomgår utstrakt metabolisme. 12 svakt aktive metabolitter er identifisert i humant plasma. Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 og potensielt minimalt via CYP1A2 og CYP2C19.
Utskillelse: Via urin og galle i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Infusjonsvæske: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering og fortynning, er kjemisk og fysisk holdbarhet ved bruk vist i 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 03.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Emend, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
Startpakn.: 1 tabl. 125 mg + 2 tabl. 80 mg (endose)
017331
Blå resept
-
634,40CSPC_ICON
80 mg2 stk. (blister)
018520
Blå resept
-
434,70CSPC_ICON
125 mg5 stk. (endose)
017436
-
-
1047,70CSPC_ICON

Ivemend, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg1 stk. (hettegl.)
095813
-
-
742,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

emetogen: Noe som fremkalle brekninger.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.