Emend

Ivemend

Antiemetikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

A04A D12

Aprepitant

PNEC: 1,8 μg/liter

Salgsvekt: 1,234609 kg

Miljørisiko: Bruk av aprepitant gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Aprepitant har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Aprepitant er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 26.01.2018) er utarbeidet av MSD.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 80 mg og 125 mg: Emend: Hver kapsel inneh.: Aprepitant 80 mg, resp. 125 mg, sukrose 80 mg, resp. 125 mg. Fargestoff: 80 mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 125 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

KAPSLER, harde i startpakning 80 mg og 125 mg: Emend: Hver kapsel inneh.: Aprepitant 80 mg, resp. 125 mg, sukrose 80 mg, resp. 125 mg. Fargestoff: 80 mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 125 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg: Ivemend: Hvert hetteglass inneh.: Fosaprepitantdimeglumin tilsv. fosaprepitant 150 mg (tilsv. 130,5 mg aprepitant), dinatriumedetat, polysorbat 80, vannfri laktose, natriumhydroksid, fortynnet saltsyre.

Indikasjoner

Emend, kapsler: Forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med sterkt og moderat emetogen cancer-kjemoterapi hos voksne og ungdom fra 12 år. Gis som del av en kombinasjonsbehandling. Ivemend, infusjonsvæske: Forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med sterkt- og moderat emetogen cancer-kjemoterapi hos voksne, ungdom og barn ≥6 måneder. Gis som del av en kombinasjonsbehandling.

Dosering

Emend, kapsler: Voksne: Gis i 3 dager som del av et regime som inkl. et kortikosteroid og en 5-HT₃-antagonist. Anbefalt dose er 125 mg oralt 1 gang 1 time før kjemoterapibehandling på dag 1, og 80 mg oralt 1 gang daglig på dag 2 og 3 på morgenen. Følgende regimer anbefales til voksne:
Anbefalt dosering ved sterkt emetogent kjemoterapiregime:

	Dag 1	Dag 2	Dag 3	Dag 4
Aprepitant (oralt)	125 mg	80 mg	80 mg	ingen
Deksametason (oralt)	12 mg	8 mg	8 mg	8 mg
5-HT₃-antagonist	standarddose av 5-HT₃-antagonist	ingen	ingen	ingen

Deksametason gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1, og om morgenen på dagene 2 til 4. Dosen av deksametason tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Se Felleskatalogteksten for 5-HT₃-antagonisten for riktig doseringsinformasjon.
Anbefalt dosering ved moderat emetogent kjemoterapiregime:

	Dag 1	Dag 2	Dag 3
Aprepitant (oralt)	125 mg	80 mg	80 mg
Deksametason (oralt)	12 mg	ingen	ingen
5-HT₃-antagonist	standarddose av 5-HT₃-antagonist	ingen	ingen

Deksametason gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1. Deksametasondosen tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Ungdom (12-17 år): Gis i 3 dager som del av et regime som inkluderer en 5-HT₃-antagonist. Anbefalt dose av kapsler er 125 mg oralt 1 gang 1 time før kjemoterapibehandling på dag 1, og 80 mg oralt 1 gang daglig på dag 2 og 3 på morgenen hvis det ikke gis kjemoterapibehandling. Se Felleskatalogteksten for 5-HT₃-antagonisten for riktig doseringsinformasjon. Emend: Effektdata for kombinasjon med andre kortikosteroider er begrenset.
Ivemend, infusjonsvæske: Voksne: Gis som uavbrutt i.v. infusjon over 20-30 minutter, kun på dag 1. Igangsettes ca. 30 minutter før kjemoterapi. Gis sammen med et kortikosteroid og en 5-HT₃-antagonist, se tabellene nedenfor. Aprepitant (Emend kapsler) skal ikke gis oralt sammen med Ivemend 150 mg infusjonsvæske.
Anbefalt dosering ved sterkt emetogent kjemoterapiregime:

	Dag 1	Dag 2	Dag 3	Dag 4
Ivemend (i.v.)	150 mg	ingen	ingen	ingen
Deksametason (oralt)	12 mg	8 mg	8 mg × 2	8 mg × 2
5-HT₃-antagonist	standarddose av 5-HT₃-antagonist	ingen	ingen	ingen

Deksametason bør gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1, om morgenen på dag 2 og morgen og kveld på dag 3 og 4. Deksametasondosen tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Se Felleskatalogteksten for 5-HT₃-antagonisten for riktig doseringsinformasjon.
Anbefalt dosering ved moderat emetogent kjemoterapiregime:

	Kun dag 1
Ivemend (i.v.)	150 mg
Deksametason (oralt)	12 mg
5-HT₃-antagonist	Standarddose av 5-HT₃-antagonist

Deksametason bør gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1. Deksametasondosen tar hensyn til virkestoffinteraksjoner. Se Felleskatalogteksten for 5-HT₃-antagonisten for riktig doseringsinformasjon. Ivemend: Effektdata for kombinasjon med andre kortikosteroider er begrenset. Barn og ungdom (≥6 måneder, og ≥6 kg): Anbefalt dosering gitt sammen med en 5-HT₃-antagonist, med/uten kortikosteroid, i forbindelse med administrering av et regime med høy emetogen kjemoterapi (HEC) eller moderat emetogen kjemoterapi (MEC) over 1 eller flere dager er vist nedenfor. Infusjon fullføres ca. 30 minutter før kjemoterapi. Deksametason bør gis 30 minutter før kjemoterapibehandling på dag 1.
Dosering ved 1 eller flere dagers kjemoterapiregimer:

	Populasjon	Dag 1	Dag 2	Dag 3
Ivemend (i.v.)	≥12 år	115 mg i.v.	80 mg i.v. eller 80 mg oralt (kapsler).	80 mg i.v. eller 80 mg oralt (kapsler).
	6 måneder-12 år og ikke <6 kg	3 mg/kg i.v. Maks. dose 115 mg.	2 mg/kg i.v. eller 2 mg/kg oralt (mikstur). Maks. dose 80 mg.	2 mg/kg i.v. eller 2 mg/kg oralt (mikstur). Maks. dose 80 mg.
Deksametason (oralt)	Alle pediatriske pasienter	Hvis et kortikosteroid gis samtidig, gi 50% av anbefalt dose med kortikosteroid på dag 1-4.
5-HT₃- antagonist	Alle pediatriske pasienter	Se preparatomtale for aktuell 5-HT₃-antagonist for anbefalt dosering.

Alternativ dosering for 1-dags kjemoterapiregime:

	Populasjon	Dag 1
Ivemend (i.v.)	≥12 år	150 mg i.v.
	>2 år-12 år	4 mg/kg i.v. Maks. dose 150 mg.
	6 måneder-2 år og ikke <6 kg	5 mg/kg i.v. Maks. dose 150 mg.
Deksametason (oralt)	Alle pediatriske pasienter	Hvis et kortikosteroid gis samtidig, gi 50% av anbefalt dose med kortikosteroid på dag 1 og 2.
5-HT₃- antagonist	Alle pediatriske pasienter	Se preparatomtale for aktuell 5-HT₃-antagonist for anbefalt dosering.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved moderat eller alvorlig redusert leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn og ungdom: Emend, kapsler: Sikkerhet og effekt ikke fastslått for barn <12 år. Ivemend, infusjonsvæske: Spedbarn <6 måneder: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering er nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Pulver til infusjonsvæske: Se pakningsvedlegget for rekonstituering og fortynning. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er nevnt i pakningsvedlegget. Skal ikke rekonstitueres eller blandes med oppløsninger med ukjent fysisk og kjemisk forlikelighet. Uforlikelig med enhver oppløsning som inneholder divalente kationer (f.eks. Ca²⁺, Mg²⁺), inkl. Hartmans og Ringerløsninger med laktat.

Administrering: Kapsler: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med litt væske. Pulver til infusjonsvæske: Skal ikke gis i.m., s.c., som bolusinjeksjon eller ufortynnet oppløsning. Voksne: Rekonstituert og fortynnet ferdig oppløsning gis som uavbrutt i.v. infusjon. Ungdom og barn ≥6 måneder: I.v. administrering anbefales via sentralt venekateter. Gis over 30 minutter hos pasienter ≥12 år og over 60 minutter hos pasienter <12 år.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis samtidig med pimozid, terfenadin, astemizol eller cisaprid. Hemming av CYP3A4 forårsaket av aprepitant kan føre til økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene og potensielt forårsake livstruende reaksjoner.

Forsiktighetsregler

Se Interaksjoner. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. CYP3A4-interaksjon: Gis med forsiktighet ved samtidig bruk med oralt administrerte virkestoffer som primært metaboliseres via CYP3A4, og som har smalt terapeutisk vindu, som ciklosporin, takrolimus, sirolimus, everolimus, alfentanil, ergotalkaloidderivater, fentanyl og kinidin. Kjemoterapeutika som metaboliseres via CYP3A4 (f.eks. etoposid, vinorelbin), bør brukes med forsiktighet. Samtidig bruk med irinotekan kan gi økt toksisitet og må utøves med spesiell forsiktighet. Warfarin: Ved kronisk warfarinbehandling må INR overvåkes nøye i løpet av behandlingen og i 2 uker etter avsluttet behandling med fosaprepitant eller hver 3-dagers kur med aprepitant. Hormonelle antikonseptiva: Effekten av disse kan reduseres under bruk og i 28 dager etter avsluttet bruk av fosaprepitant eller aprepitant. Alternativ ikke-hormonell prevensjon bør brukes under behandling og i 2 måneder etter siste dose med aprepitant eller fosaprepitant. Hypersensitivitetsreaksjon: Ved hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. rødme, erytem, dyspné, anafylaksi/anafylaktisk sjokk) under Ivemend-infusjon skal infusjonen seponeres, hensiktsmessig behandling startes, og behandling skal ikke gjenopptas. Reaksjon på infusjonsstedet: Registrerte tilfeller. Flesteparten av de alvorlige reaksjonene, inkl. tromboflebitt og vaskulitt, er rapportert ved samtidig administrering av vevstoksisk kjemoterapi (f. eks. antrasyklin-basert), spesielt i forbindelse med ekstravasasjon. Registrerte tilfeller av nekrose ved samtidig vevstoksisk kjemoterapi. Mild trombose er sett ved høyere doser uten samtidig vevstoksisk kjemoterapi. Dersom det oppstår tegn eller symptomer på lokal irritasjon, skal infusjonen avsluttes og startes opp igjen i en annen vene. Hjelpestoffer: Aprepitant kapsler må ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet er rapportert, og bør tas i betraktning før man kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A04A D12

Liste over interaksjoner (35 treff):

	Aprepitant A04A D12 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant. Kildegrunnlag Indirekte data
	Aprepitant A04A D12 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, vil konsentrasjon av aprepitant kunne øke til minst det dobbelte). Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Emend Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Aprepitant A04A D12 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant. Kildegrunnlag Indirekte data
	Aprepitant A04A D12 Isavukonazol J02A C05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av isavukonazol (usikkert omfang) med risiko for mangelfull effekt. Ifølge preparatomtalen for isuvakonazol bør kombinasjonen unngås så lenge det aneses at nytten ikke overstiger den eventeulle risikoen. Interaksjonsmekanisme Aprepitant kan øke metabolismen av isavukonazol via CYP3A4. Monitorering Hvis midlene kombineres bør pasienten følges opp med tanke på nedsatt effekt av isavukonazol og dosen eventuelt justeres etter dette. Legemiddelalternativer 5-HT3-reseptorantagonsister har ingen effekt på metabolismen av isavukonazol. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cresemba
	Aprepitant A04A D12 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (i størrelesesorden 5 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utanangspunktet unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av aprepitant i gjennomsnitt vil være 1/5 av vanlig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging og eventuelt ytterligere dosejustering. Legemiddelalternativer Serotonin 5-HT3-antagonister metaboliseres ikke av CYP3A4 i klinisk relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Emend
	Aprepitant A04A D12 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant (over 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Emend Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5. Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.
	Aprepitant A04A D12 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant. Kildegrunnlag Indirekte data
	Aprepitant A04A D12 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (5 ganger) Kildegrunnlag Indirekte data
	Aprepitant A04A D12 Macimorelin V04C D06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av macimorelin med risiko for falsk positivt testresultat (feilaktig for liten økning i veksthormon-nivåene). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av macimorelin via CYP3A4. Dosetilpasning Doseøkning av macimorelin anbefales ikke. For sikkert testresultat bør det gå minst 10 dager fra induktoren seponeres til testen utføres. (I preparatomalen for macimorelin angis det at induktoren bør seponeres fem halveringstider før testen utføres, men dette anses å kunne være for kort tid, ettersom induksjonseffekten kan vedvare i størrelsesorden en ukes tid etter at induktoren er ute av kroppen). Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Macimorelin
	Aprepitant A04A D12 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant (over 90 %) Legemiddelalternativer Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Indirekte data
	Aprepitant A04A D12 Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av aprepitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apreiptant og dosen eventuelt justeres etter dette. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Aprepitant A04A D12 Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av aprepitant, og aprepitantdosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Aprepitant A04A D12 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av apreiptant Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apreiptant Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant. Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med diltiazem. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apreiptant Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av aprepitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apreiptant. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant og mulig nedsatt konsentrasjon av erytromycin ved behandling av aprepitant over tid. Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4, mens aprepitant potensielt kan indusere metabolismen av erytromycin via samme enzym. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med erytromycin. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad, og antas heller ikke å bli påvirket av enzymindusere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Shadle CR, etal. Evaluation of potential inductive effects of aprepitant on cytochrome P450 3A4 and 2C9 activity. J Clin Pharmacol. 2004 Mar;44(3):215-23. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant. Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med flukonazol. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av apreiptant. Ved oppstart bør laveste dose anbefalte dose velges. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant. Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med indinavir. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant og mulig nedsatt konsentrasjon av klaritromycin ved behandling av aprepitant over tid. Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4, mens aprepitant potensielt kan indusere metabolismen av klaritromycin via samme enzym. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med klaritromycin. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad, og antas heller ikke å bli påvirket av enzymindusere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Shadle CR, etal. Evaluation of potential inductive effects of aprepitant on cytochrome P450 3A4 and 2C9 activity. J Clin Pharmacol. 2004 Mar;44(3):215-23. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av apreiptant Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Lorlatinib L01X E44 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lorlatinib (ukjent omfang). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av lorlatinib via CYP3A4. Monitorering Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør pasienten følges opp med tanke på nedsatt effekt av lorlatinib og dosen eventuelt justeres etter dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Lorviqua
	Aprepitant A04A D12 Metylprednisolon H02A B04 - Metylprednisolon H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metylprednisolon (100 % ved metylprednisolon p.o.; 30 % ved metylprednisolon i.v.) de første dagene etter oppstart med aprepitant. Senere redusert konsentrasjon av metylprednisolon. Kildegrunnlag Indirekte data
	Aprepitant A04A D12 Midazolam N05C D08 Vis detaljer Situasjonskriterium Interaksjonen gjelder ved peroral bruk av midazolam. Når midazolam gis intravenøst, er neppe noen stor dosereduksjon nødvendig. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan vanlig midazolamdose gis. Klinisk konsekvens Endret konsentrasjon av midazolam (2–3 ganger økning ved bruk av midazolam peroralt de første dagene etter oppstart med aprepitant; 20 % økning til 20 % reduksjon ved bruk av midazolam i.v. avhengig av behandlingslengden med aprepitant). Interaksjonsmekanisme Aprepitant hemmer metabolismen av midazolam via CYP3A4 initialt, for deretter å indusere metabolismen via samme enzym ved lengre tids behandling. Dosetilpasning Dosebehovet av peroralt midazolam vil anslagsvis være halvert rett etter oppstartsbehandling med aprepitant, for deretter å bli uendret eller noe økt ved lengre tids kombinasjonsbehandling. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Majumdar AK, et al. Effects of aprepitant on cytochrome P450 3A4 activity using midazolam as a probe. Clin Pharmacol Ther. 2003 Aug;74(2):150-6. Shadle CR, etal. Evaluation of potential inductive effects of aprepitant on cytochrome P450 3A4 and 2C9 activity. J Clin Pharmacol. 2004 Mar;44(3):215-23.
	Aprepitant A04A D12 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil forventes å være minst 50% lavere i kombinasjon med posakonazol Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av apreiptant Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Emend
	Aprepitant A04A D12 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Situasjonskriterium Interaksjonen gjelder ikke ved bruk av en enkeltdose aprepitant. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon/effekt av p-piller (piller som inneholder 50 µg etinyløstradiol kan brukes) ved behandling av aprepitant over tid. Interaksjonsmekanisme Aprepitant induserer CYP3A4-metabolisme av etinyløstradiol ved lengre tids behandling. Det er mulig at konsentrasjonen av progestogenet også reduseres. Dosetilpasning Dosebehovet av etinyløstradiol (i kombinasjonspreparater) vil anslagsvis være det dobbelte ved lengre tids behandling med aprepitant. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Majumdar AK, et al. Effects of aprepitant on cytochrome P450 3A4 activity using midazolam as a probe. Clin Pharmacol Ther. 2003 Aug;74(2):150-6. Shadle CR, etal. Evaluation of potential inductive effects of aprepitant on cytochrome P450 3A4 and 2C9 activity. J Clin Pharmacol. 2004 Mar;44(3):215-23.
	Aprepitant A04A D12 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av apreiptant. Ved oppstart bør laveste dose anbefalte dose velges. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant (2-5 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med ritonavir. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av aprepaitant via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av apreiptant Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant. Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med verapamil. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av aprepitant. Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon medvorikonazol. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sanchez RI, et al. Cytochrome P450 3A4 is the major enzyme involved in the metabolism of the substance P receptor antagonist aprepitant. Drug Metab Dispos. 2004 Nov;32(11):1287-92. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2832-5.
	Aprepitant A04A D12 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 35% i interaksjonsstudie), økt risiko for lav INR-verdi. Interaksjonsmekanisme Aprepitant øker metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9 Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 1,5 ganger høyere i kombinasjon med aprepitant. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi Monitorering Dose av warfarin bør tilpasses individelt basert på INR-målinger. Legemiddelalternativer Dabigatran påvirkes ikke av enzymindusere i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Depré M, et al. Effect of aprepitant on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of warfarin. Eur J Clin Pharmacol. 2005 Jul;61(5-6):341-6. SPC Emend
	Aprepitant A04A D12 Deksametason H02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av deksametason (2 ganger) Kildegrunnlag Indirekte data

Se Forsiktighetsregler. Fosaprepitant omdannes raskt til aprepitant når det gis i.v. Fosaprepitant 150 mg gitt som enkeltdose er svak hemmer av CYP3A4. Fosaprepitant eller aprepitant ser ikke ut til å interagere med P-gp (manglende interaksjon mellom oral aprepitant og digoksin). Fosaprepitant antas å gi mindre eller lik induksjon av CYP2C9, CYP3A4 og glukuronisering sammenlignet med 3 dagers behandling med oral aprepitant. Det er sannsynlig at virkestoff som interagerer med aprepitant gitt oralt, også interagerer med fosaprepitant gitt i.v. Det er ikke forventet at potensialet for interaksjoner med fosaprepitantregimer over flere dager er større enn dem for aprepitantregimer gitt oralt. Anbefaling for bruk med andre legemidler hos barn og ungdom er derfor basert på data fra studier med fosaprepitant og aprepitant hos voksne. Effekten av Emend på farmakokinetikken til CYP3A4-substrater gitt oralt, er kraftigere enn effekten når de blir gitt i.v. Total eksponering for oralt administrerte CYP3A4-substrater kan bli opptil ca. 3 × høyere i løpet av en 3-dagers behandling med oral aprepitant og opptil 2 × høyere på dag 1 og 2 etter samtidig behandling med enkeltdose fosaprepitant. Etter avsluttet behandling gir aprepitant forbigående mild induksjon av CYP2C9, CYP3A4 og glukuronisering og kan redusere plasmakonsentrasjonen av substrater som elimineres av disse enzymene i 2 uker etter behandlingsstart. Effekten er klinisk ubetydelig 2 uker etter avsluttet behandling. Ved samtidig bruk med aprepitant eller fosaprepitant må vanlig oral deksametasondose reduseres med ca. 50%, vanlig i.v. metylprednisolondose med ca. 25% og vanlig oral metylprednisolondose med ca. 50%. Under kontinuerlig behandling med metylprednisolon kan AUC for metylprednisolon reduseres i løpet av første 2 uker etter doseringsstart av aprepitant. Interaksjon med oralt administrerte kjemoterapeutika som metaboliseres primært eller delvis via CYP3A4, kan ikke utelukkes. Det anbefales forsiktighet og nøye overvåkning av pasienter som får slike legemidler. Tilfeller av nevrotoksisitet er sett etter bruk sammen med ifosfamid. I løpet av 3-dagersbehandlingen ved kvalme- og oppkastfremkallende kjemoterapi, er det forventet forbigående moderat økning, etterfulgt av mild nedgang, i eksponeringen av immunsuppressiver som metaboliseres via CYP3A4. Reduksjon i dosen av immunsuppressiver er likevel ikke anbefalt. Potensielle effekter av økte plasmakonsentrasjoner av midazolam eller andre benzodiazepiner metabolisert via CYP3A4 (alprazolam, triazolam), må vurderes når disse gis sammen med aprepitant eller fosaprepitant. Fosaprepitant 150 mg er en svak CYP3A4-hemmer ved enkeltdose på dag 1, men det er ikke bekreftet hemming eller induksjon av CYP3A4 på dag 4. En enkeltdose i.v. fosaprepitant 150 mg på dag 1 økte AUC_0-∞ for midazolam med 77% på dag 1 og hadde ingen effekt på dag 4, når 2 mg midazolam ble gitt samtidig med en enkeltdose på dag 1 og 4. Forsiktighet anbefales når warfarin, acenokumarol, tolbutamid, fenytoin eller andre virkestoff som metaboliseres via CYP2C9 gis. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig.

Amming: Anbefales ikke. Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos diende rotter.

Fertilitet: Muligheten for reproduksjonstoksiske effekter er ikke klarlagt. Mulige effekter på reproduksjon pga. endringer i nevrokininreguleringen er ukjent.

Aprepitant|Fosaprepitant

Bivirkninger

Aprepitant: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi. Luftveier: Hikke. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Økning i ALAT. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, anemi. Gastrointestinale: Eruktasjon, kvalme, oppkast, gastroøsofageal reflukssykdom, magesmerte, tørr munn, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hetetokter/rødming. Hud: Utslett, akne. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Engstelse. Undersøkelser: Økning i ASAT, økning i alkalisk fosfatase, hematuri, reduksjon av natrium i blodet. Øvrige: Asteni, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Perforerende duodenalsår, stomatitt, abdominal distensjon, hard avføring, nøytropen kolitt. Hjerte/kar: Bradykardi, kardiovaskulær sykdom. Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner, hyperhidrose, seborré, hudlesjon, kløende utslett, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Infeksiøse: Candidose, stafylokokkinfeksjon. Luftveier: Orofaryngeal smerte, nysing, hoste, postnasal drypp, halsirritasjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, muskelspasmer. Nevrologiske: Kognitive lidelser, letargi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Desorientering, euforisk sinnsstemning. Stoffskifte/ernæring: Polydipsi. Undersøkelser: Vekttap, redusert antall nøytrofile blodceller, glukosuri, økt urinmengde. Øre: Tinnitus. Øvrige: Ødem, ubehag i brystet, gangforstyrrelse. Øye: Konjunktivitt. Ukjent frekvens: Hud: Pruritus, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner. Ytterligere bivirkninger ble observert hyppigere hos pasienter som ble behandlet med aprepitant mot postoperativ kvalme og oppkast, enn hos pasienter som ble behandlet med ondansetron: Smerter i øvre del av buken, unormale tarmlyder, forstoppelse, dysartri, dyspné, hypoestesi, insomnia, miose, kvalme, sanseforstyrrelse, mageubehag, subileus, redusert synsskarphet, hvesing. Fosaprepitant: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Rødme, tromboflebitt (fremtredende, tromboflebitt på infusjonsstedet). Hud: Erytem. Undersøkelser: Økt blodtrykk. Øvrige: Erytem/smerter/kløe på infusjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Hardhet på infusjonsstedet. Ukjent frekvens: Øvrige: Umiddelbare hypersensitivitetsreaksjoner inkl. rødme, erytem, dyspné, anafylaktiske reaksjoner/anafylaktisk sjokk.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved ev. overdose må aprepitant seponeres og generell støttebehandling og overvåkning iverksettes. Pga. aprepitants antiemetiske virkning kan det hende at legemiddelindusert brekning ikke er effektivt. Aprepitant kan ikke fjernes ved hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A04A D12

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fosaprepitant er prodrug og omdannes raskt til aprepitant når det gis i.v. Aprepitant er selektiv høyaffinitetsantagonist for human substans-P-nevrokinin-1-(NK₁)-reseptorer.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig absolutt oral biotilgjengelighet: 67% og 59% for hhv. 80 mg og 125 mg. T_max ca. 4 timer. Ikke-lineær farmakokinetikk i det kliniske doseringsintervallet. Aprepitant etter en enkeltdose fosaprepitant 150 mg i.v. hos friske voksne: AUC_0-∞ 35 µg × timer/ml, gjennomsnittlig C_max 4,01 µg/ml. For ytterligere detaljer, se SPC.

Proteinbinding: Sterk, gjennomsnittlig 97%.

Fordeling: Vd_ss: Kapsler: Ca. 66 liter. Infusjonsvæske: Ca. 82 liter estimert fra en enkelt i.v. dose fosaprepitant 150 mg.

Halveringstid: Kapsler: Plasmaclearance: Doseavhengig, reduseres med økende dose, ca. 60-72 ml/minutt i det terapeutiske doseområdet. Terminal t_¹/₂: Ca. 9-13 timer. Infusjonsvæske: Plasmaclearance av aprepitant etter en i.v. dose fosaprepitant 150 mg, ca. 73 ml/minutt. Terminal t_¹/₂: Ca. 11 timer.

Metabolisme: Fosaprepitant omdannes til aprepitant i løpet av 30 minutter etter avsluttet infusjon. Aprepitant gjennomgår utstrakt metabolisme. 12 svakt aktive metabolitter er identifisert i humant plasma. Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 og potensielt minimalt via CYP1A2 og CYP2C19.

Utskillelse: Via urin og galle i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Kapsler: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Pulver til infusjonsvæske: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering og fortynning: Kjemisk og fysisk holdbarhet ved bruk er vist i 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 14.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.11.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Emend, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
80 mg	2 stk. (blister) 018520	Blå resept -	434,70	C	SPC_ICON
125 mg	5 stk. (endose) 017436	- -	1047,70	C	SPC_ICON

Emend, KAPSLER, harde i startpakning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
80 mg og 125 mg	2 stk. à 80 mg + 1 stk. à 125 mg (blister) 017331	Blå resept -	634,40	C	SPC_ICON

Ivemend, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
150 mg	1 stk. (hettegl.) 095813	- -	742,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

emetogen: Noe som fremkalle brekninger.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.