Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Apiksaban 2,5 mg, resp. 5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Tabletter 2,5 mg og 5 mg: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF) med én eller flere risikofaktorer, slik som tidligere slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA), alder ≥75 år, hypertensjon, diabetes mellitus, symptomatisk hjertesvikt (NYHA klasse ≥II). Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt) hos voksne (se forsiktighetsregler for hemodynamisk ustabile LE-pasienter). Tabletter 2,5 mg: Forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne pasienter som har gjennomgått elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi.
Dosering
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF)
Normaldosering: 5 mg 2 × daglig. Behandlingen skal fortsettes over en lang periode.
Behandling av DVT og LE
Normaldosering: 10 mg tatt oralt 2 × daglig i de første 7 dagene, etterfulgt av 5 mg tatt oralt 2 × daglig. Kort behandlingsvarighet (minst 3 måneder) skal være basert på forbigående risikofaktorer (f.eks. nylig gjennomgått kirurgi, traumer, immobilisering).
Forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt)
Normaldosering: 2,5 mg 2 × daglig. Når forebygging av residiverende DVT og LE er indisert, skal dosen på 2,5 mg 2 × daglig initieres etter fullført 6 måneders behandling med apiksaban 5 mg 2 × daglig eller med en annen antikoagulant (se SPC for mer informasjon). Samlet behandlingsvarighet skal tilpasses den enkelte etter nøye vurdering av fordel med behandling mot risiko for blødning.
Forebygging av VTE hos voksne ved elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi
Normaldosering: 2,5 mg 2 × daglig. 1. dose 12-24 timer etter kirurgisk inngrep. Tidspunkt må bestemmes ut fra vurdering av potensiell fordel av tidlig antikoagulasjon som VTE-profylakse og risiko for post-kirurgisk blødning. Etter elektiv hofteprotesekirurgi hos voksne: Anbefalt behandlingsvarighet er 32-38 dager. Etter kneprotesekirurgi hos voksne: Anbefalt behandlingsvarighet er 10-14 dager.
Overgang fra/til andre preparater
Endring fra parenteraleantikoagulantia til Eliquis (og omvendt) kan gjøres ved neste planlagte dose; disse legemidlene skal ikke administreres samtidig. Ved endring av behandling fra vitamin K-antagonist (VKA) til Eliquis skal warfarin eller annen VKA-behandling seponeres og Eliquis igangsettes når internasjonal normalisert ratio (INR) er <2. Ved endring fra Eliquis til VKA-behandling skal administrering av Eliquis fortsettes i minst 2 dager etter start av VKA-behandling. Etter 2 dagers samtidig administrering skal en INR-prøve tas før neste planlagte dose av Eliquis. Samtidig administrering skal fortsettes inntil INR er ≥2.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B). Ingen dosejustering nødvendig. Brukes med forsiktighet ved forhøyede leverenzymer eller forhøyet totalbilirubin.
Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon uten andre kriterier for dosereduksjon (alder, kroppsvekt) er dosejustering ikke nødvendig. Men ved forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF og serumkreatinin ≥1,5 mg/dl (133 µmol/liter) forbundet med alder ≥80 år eller kroppsvekt ≤60 kg, er dosereduksjon nødvendig, 2,5 mg 2 × daglig anbefales. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-29 ml/minutt) gjelder følgende anbefalinger: Ved forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF: Laveste dose, 2,5 mg 2 × daglig. For behandling av DVT, behandling av LE og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt) eller ved forebygging av VTE ved elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi (VTEp): Apiksaban brukes med forsiktighet. Det er ingen klinisk erfaring hos pasienter med ClCR <15 ml/minutt, eller hos pasienter på dialyse, og apiksaban er derfor ikke anbefalt.
Barn og ungdom <18 år: Ingen data tilgjengelig.
Eldre: NVAF: Ingen dosejustering er nødvendig, med mindre kriteriene for dosereduksjon er oppfylt (se Dosereduksjon ved spesielle kriterier). VTEt og VTE: Ingen dosejustering nødvendig.
Dosereduksjon ved spesielle kriterier: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med NVAF: Til pasienter med minst 2 av følgende karakteristika; alder ≥80 år, kroppsvekt ≤60 kg, eller serumkreatinin ≥1,5 mg/dl (133 µmol/liter), anbefales 2,5 mg 2 × daglig.
Pasienter som gjennomgår kateterablasjon (NVAF): Apiksabanbehandling kan fortsettes ved kateterablasjon.
Pasienter som gjennomgår konvertering: Apiksabanbehandling kan startes opp eller fortsettes hos pasienter med NVAF som kan ha behov for konvertering. Hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med antikoagulantia, skal det vurderes å utelukke tromber i venstre atrium vha. bildediagnostikk (f.eks. transøsofageal ekkokardiografi eller CT) før konvertering, iht. etablerte medisinske retningslinjer. Ved oppstart med apiksaban skal pasienten ta 5 mg 2 × daglig i minst 2,5 dager (5 enkeltdoser) før konvertering, for å sikre tilstrekkelig antikoagulasjon. Doseringsregimet skal reduseres til apiksaban 2,5 mg 2 × daglig i minst 2,5 dager (5 enkeltdoser), dersom kriteriene for dosereduksjon er oppfylt (se Dosereduksjon og Nedsatt nyrefunksjon). Dersom konvertering er nødvendig før 5 doser apiksaban kan gis, skal en metningsdose på 10 mg gis, etterfulgt av 5 mg 2 × daglig. Doseringsregimet skal reduseres til en metningsdose på 5 mg etterfulgt av 2,5 mg 2 × daglig dersom kriteriene for dosereduksjon er oppfylt (se Dosereduksjon ved spesielle kriterier og Nedsatt nyrefunksjon). Metningsdosen skal gis minst 2 timer før konvertering. For alle pasienter som skal gjennomgå konvertering skal det bekreftes at apiksaban er tatt som forskrevet. Beslutninger vedrørende behandlingsoppstart og -varighet skal ta hensyn til etablerte anbefalinger i retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling hos pasienter som gjennomgår konvertering.
Pasienter med NVAF og akutt koronarsyndrom (ACS) og/eller perkutan koronar intervensjon (PCI): Begrenset erfaring fra behandling av NVAF‑pasienter med apiksaban ved anbefalt dose i kombinasjon med platehemmere hos pasienter med ACS og/eller som gjennomgår PCI etter at hemostase er oppnådd.
Administrering Svelges med et glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan knuses eller suspenderes i vann, 5% glukose i vann (G5W) eller eplejuice, eller blandes med eplemos og gis umiddelbart. Kan knuses og suspenderes i 60 ml vann eller G5W og gis umiddelbart gjennom nasogastrisk sonde. Knuste tabletter er stabile i vann, G5W, eplejuice og eplemos i opptil 4 timer.
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv, klinisk signifikant blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Lesjon eller tilstand som vurderes som signifikant risikofaktor for alvorlige blødninger. Dette kan inkludere gjeldende eller nylig gastrointestinal ulcerasjon, tilstedeværelse av ondartede svulster med høy risiko for blødning, nylig hjerne- eller spinalskade, nylig hjerne-, spinal- eller øyekirurgi, nylig intrakraniell blødning, kjente eller mistenkte øsofagusvaricer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller store intracerebrale vaskulære misdannelser. Samtidig behandling med andre antikoagulantia f.eks. ufraksjonert heparin (UHF), lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin etc.), heparinderivater (fondaparinuks etc.), orale antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban, dabigatran etc.) unntatt under spesifikke forhold rundt bytte av antikoagulantbehandling, når UHF er gitt i doser som gjør det mulig å opprettholde et åpent sentralvenøst eller arterielt kateter eller når UFH er gitt under kateterablasjon for atrieflimmer.
Forsiktighetsregler
Blødningsrisiko: Pasienter overvåkes nøye for tegn til blødning. Brukes med forsiktighet ved tilstander med økt risiko for blødninger. Behandling må avbrytes ved alvorlige blødninger. Kombinasjon med acetylsalisylsyre må anvendes med forsiktighet pga. potensielt høyere blødningsrisiko. Selv om behandling med apiksaban ikke krever rutinemessig monitorering av eksponering, kan en kalibrert kvantitativ anti-faktor Xa-analyse være nyttig ved spesielle tilfeller hvor informasjon om apiksabaneksponering kan være til hjelp ved kliniske avgjørelser, f.eks. overdose og akuttkirurgi. Et legemiddel som reverserer anti-faktor Xa-aktiviteten til apiksaban kan benyttes. Kunstige hjerteklaffer: Bruk av apiksaban er ikke anbefalt. Pasienter med antifosfolipidsyndrom: Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) inkl. apiksaban, er ikke anbefalt hos pasienter med tidligere trombose som er diagnostisert med antifosfolipidsyndrom. Dette gjelder særlig pasienter som er trippel-positive (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, og anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer). Behandling med DOAK kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser, sammenlignet med behandling med vitamin K-antagonist. Kirurgi og invasive prosedyrer: Apiksaban skal seponeres minst 48 timer før elektiv kirurgi eller invasive prosedyrer med moderat eller høy risiko for blødning. Dette inkluderer prosedyrer hvor sannsynligheten for klinisk signifikant blødning ikke kan ekskluderes eller hvor risikoen for blødning er uakseptabel. Apiksaban skal seponeres minst 24 timer før elektiv kirurgi eller invasive prosedyrer med lav risiko for blødning. Dette inkluderer prosedyrer hvor enhver blødning som oppstår er forventet å være minimal, på et ukritisk område og som kan enkelt håndteres. Dersom kirurgi eller invasive prosedyrer ikke kan utsettes, skal forsiktighet utvises mht. økt blødningsrisiko. Denne blødningsrisikoen skal veies opp mot behovet for operasjonen. Apiksaban skal igangsettes på nytt så fort som mulig etter invasive prosedyrer eller kirurgisk operasjon forutsatt at den kliniske situasjonen tillater det og tilstrekkelig hemostase er etablert. For pasienter som gjennomgår kateterablasjon for atrieflimmer er det ikke nødvendig å avbryte behandling med apiksaban. Midlertidig seponering: Seponering av apiksaban pga. aktiv blødning, elektiv kirurgi eller invasive prosedyrer, øker risikoen for trombose. Avbrytelse av behandling skal unngås, og dersom apiksaban må seponeres midlertidig for noen grunn, skal behandlingen gjenopptas så raskt som mulig. Spinal/epiduralanestesi eller punksjon: Når nevroaksial anestesi (spinal/epiduralanestesi) eller spinal/epiduralpunksjon utføres, er pasienter som behandles med antitrombotiske midler for forebygging av tromboemboliske komplikasjoner i faresonen for å utvikle epiduralt- eller spinalt hematom, som kan føre til langvarig eller permanent lammelse. Risikoen for slike hendelser kan øke ved postoperativ bruk av innlagt epiduralkateter eller samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen. Innlagt epidural eller intratekalkateter må fjernes minst 5 timer før første dose av apiksaban. Risikoen kan også øke ved traumatisk eller gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Pasienter må jevnlig overvåkes for tegn og symptomer på nevrologisk svekkelse (f.eks. nummenhet eller svakhet i bena, dysfunksjon i tarm eller blære). Dersom nevrologiske utfall blir registrert, er umiddelbar diagnose og behandling nødvendig. Før nevroaksial intervensjon må legen vurdere mulig nytte mot risiko hos antikoagulerte pasienter eller hos pasienter som skal antikoaguleres for tromboseprofylakse. Det er ingen klinisk erfaring med bruk av apiksaban samtidig med innlagt epidural eller intratekalkateter. I tilfeller hvor det er et slikt behov, og basert på generelle PK-data, skal det være et tidsintervall på 20-30 timer (dvs. 2 × halveringstiden) mellom siste dose av apiksaban og fjerning av kateter, og minst én dose skal utelates før fjerning av kateter. Neste dose med apiksaban kan gis minst 5 timer etter at kateteret er fjernet. Erfaring med nevroaksial blokade er begrenset, og ekstra forsiktighet anbefales ved bruk ved nevroaksial blokade. Hemodynamisk ustabile LE-pasienter eller pasienter som trenger trombolyse eller pulmonal embolektomi: Ikke anbefalt som et alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile, eller som kan få trombolyse eller pulmonal embolektomi, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått under disse kliniske forholdene. Pasienter med aktiv kreft: Pasienter med aktiv kreft kan ha større risiko for både venøs tromboembolisme og blødninger. Når apiksaban vurderes til behandling av DVT eller LE (VTEt) hos kreftpasienter, skal nytte/risiko vurderes nøye. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Eldre: Økende alder kan øke blødningsrisikoen. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av ASA hos eldre, pga. potensielt høyere blødningsrisiko. Kroppsvekt: Lav kroppsvekt (<60 kg) kan øke blødningsrisikoen. Nedsatt leverfunksjon: Apiksaban er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Skal brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B). Pasienter med forhøyede leverenzymer ALAT/ASAT >2 × ULN eller total bilirubin ≥1,5 × ULN var ekskludert i kliniske studier. Brukes med forsiktighet i denne populasjonen. Før behandlingsstart skal det utføres en leverfunksjonstest. Hoftebruddskirurgi: Ingen data foreligger, og bruk er ikke anbefalt. Laboratorieparametre: Små og varierende forandringer i koagulasjonstester ved forventet terapeutisk dose. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett, og er så godt som natriumfritt.
Interaksjoner
Bør unngås
Antitrombotiske midler B01A
Alipogen tiparvovek C10A X10
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen.
Interaksjonsmekanisme
Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec.
Mulig økt blødningsrisiko, selv om kontrollerte studier ikke har kunnet påvise dette. De motstridende dataene kan skyldes at det er brukt ulike typer og doser av ginkgo-preparatene.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko.
Ufraksjonert heparin kan likevel brukes i lave doser for å holde venøse eller arterielle katetere åpne, eller i forbindelse med kateterablasjon for atrieflimmer.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Det foreligger mindre data for bruk av hepariner sammen med direkte faktor Xa-hemmere. Samtidig bruk av hepariner (bortsett fra til skylling av venekatetre) er kontraindisert i preparatomtalene for Pradaxa og Eliquis, men ikke i preparatomtalen for Xarelto, der forsiktighet anbefales. Til tross for denne forskjellen vil det være rimelig å anbefale samme type foholdsregel når det gjelder bruk av hepariner både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere.
Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang, kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til indinavir), økt risiko for bivirkninger (blødninger).
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
På grunn av kraftig og uforutsigbar effekt bør kombinasjonen fortrinnsvis unngås. Hvis det ikke er mulig, kan det, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol forventes av dosebehovet av apiksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere i kombinasjon med indinavir. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Også alternative legemidler påvirkes. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen.
Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås
Interaksjonsmekanisme
Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås.
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban. Usikkert omfang, konsentrasjonsøkningen kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til ritonavir. Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til apiksaban.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, kan det, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes av dosebehovet av apiksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Også alternative DOAK-legemidler påvirkes på tilsvarende måte. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen. Bytte av anti-HIV-middel må vurderes på individuelt grunnlag.
Gjelder bare trombinhemmere og faktor Xa-hemmere som gis peroralt. Midler som gis som infusjon/injeksjon, som argatroban, bivalirudin og lepirudin, kan kombineres med warfarin under nøye overvåkning.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig.
Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til det dobbelte når lavdose acetylsalisylsyre eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med lavdose acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Som en generell forholdsregel er det rimelig å helt unngå høydose acetylsalisylsyre siden det finnes gode alternativer.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter.
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til inntil det dobbelte når acetylsalisylsyre, klopidogrel eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban (usikker effekt, men trolig beskjeden økning). I en epidemiologisk studie ble det ikke påvist noen signifikant økt risiko for blødninger ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av apiksaban alene. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (kanskje inntil 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4 .
Dosetilpasning
Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban. Dosebehovet av apiksaban vil kunne være inntil omtrent dobbelt så høyt i kombinasjon med enzalutamid. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging, og fortrinnsvis også med målinger av serumkonsentrasjonen av apiksaban.
Legemiddelalternativer
Også alternative legemidler (rivaroksaban, dabigatran, edoksaban, warfarin) interagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Økt konsentrasjon av apiksaban (ca 20 % i en studie, noe som er ubetydelig). Men på den annen side ble det i en epidemiologisk studie påvist en 5-doblet økt risiko for blødninger ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av apiksaban alene. Dette kan skyldes at økningen i konsentrasjon kan bli større enn dette hos mange pasienter, for eksempel hos de med nedsatt nyrefunksjon.
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban (i gjennomsnitt 40 %). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av apiksaban via CYP3A4 og eventuelt også hemmet utpumping av apiksaban via p-glykoprotein. (Diltiazem er en reltativt svak hemmer av p-glykoprotein).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen ii størrelsesorden 50-100 % forventes. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Duloksetin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at duloksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (anslagsvis inntil 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4 .
Dosetilpasning
Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig (se under).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban. Dosebehovet av apiksaban vil kunne være inntil omtrent dobbelt så høyt i kombinasjon med enzalutamid. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging, og fortrinnsvis også med målinger av serumkonsentrasjonen av apiksaban.
Legemiddelalternativer
Også alternative legemidler (rivaroksaban, dabigatran, edoksaban, warfarin) interagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Økt konsentrasjon av apiksaban (kanskje rundt 50-60 % basert på data med den kraftige hemmeren klaritromycin). Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Forholdsregler bør tas
Apiksaban B01A F02
Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen på i størrelsesorden 50 % eller mer forventes. Økningen vil spesielt kunne bli stor hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Interaksjonsmekanisme
Glekaprevir/pibrentasvir hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at bruk av blodplateaggregasjonshemmere vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Gjelder hvitløk tatt som tabletter/i høykonsentrert form, ikke ved bruk i matlaging.
Klinisk konsekvens
Kontrollerte kliniske studier taler ikke for en interaksjon, men hvitløk er vist å hemme blodplatefunksjonen in vitro og det finnes et fåtall kasuistikker med økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Det er mulig at hvitløk har en platehemmende effekt.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at hvitløkspreparater eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Shalansky S, Neall E, Lo M et al. The impact of complementary and alternative medicine use on warfarin-related adverse outcomes. Pharmacotherapy 2002; 22: 1345.
Sunter W. Warfarin and garlic. Pharm J 1991; 246: 722.
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Forholdsregler bør tas
Apiksaban B01A F02
Hydantoinderivater N03A B
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av apixaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifamicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av apixaban via CYP3A4
Dosetilpasning
Doseøkning av apixaban kan bli nødvendig
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apixaban
Legemiddelalternativer
Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes.
Økt konsentrasjon av apiksaban (60 % basert på data med ketokonazol). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Det kan, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4).
Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av apiksaban vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil variere mye og apiksabanndosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. I stedet for å øke dosen, kan det være enklere å seponere johannesurt.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Det bør vurderes om det bruken av det antitrombotiske midlet bør stoppes. Hvis dette vurderes som uheldig, bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på blødningsrisiko.
Økt konsentrasjon av apiksaban (60 %). Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Det kan forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med ketokonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4).
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen på kanskje i størrelsesorden inntil 50 % forventes. Økningen vil kunne bli større hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Klomipramin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at klomipramin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmerker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Kobicistat hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av apiksaban, og eventuelt også med måling av plasmakonsentrasjonen av apiksaban. Det må forventes at en dosereduksjon av apiksaban vil bli nødvendig.
Lapaninib hemmer p-glykotprotein (vist ut fra interaksjon med p-glykoproteinsubstratet digoksin), slik utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein også trolig vil påvirkes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles og apiksabandosen justeres etter dette.
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte med 50 % når NSAID ble gitt samtidig). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relvant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med NSAIDs både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Hos de eldste og skrøpeligste pasientene kan det være rimelig å helt unngå NSAIDs.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at NSAID vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter.
Økt konsentrasjon av apiksaban (i gjennomsnitt 50 %), økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Naproksen hemmer utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt forekomst av blødninger, og dosene eventuelt reduseres.
Legemiddelalternativer
Øvrige NSAID-preparater hemmer trolig ikke p-glykoprotein, men vil fortsatt gi additiv effekt på blodkoagulasjonen. Lokalbehandling med NSAIDs kan være et alternativ.
Økt konsentrasjon av apiksaban (60 % basert på data med ketokonazol). Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Det kan, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med posakonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4).
SSRI kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at SSRI-preparater vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Venlafaksin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at venlafaksin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Økt konsentrasjon av apiksaban (kanskje rundt 50 %) basert på data med andre hemmere som for eksempel diltiazem. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang, men trolig en del mindre enn for interaksjonen med ketokonazol/itrakonazol/posakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol er en svak hemmer av p-glykotprotein in vitro, slik at utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein trolig påvirkes i liten grad. Derimot vil hemmingen av metabolismen av apiksaban via CYP3A4 via CYP3A4 være betydelig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles.
Additive farmakodynamiske effekter (vortioksetin kan hemme blodplatefunksjonen).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at vortioksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Hemmere av CYP3A4 og P-gp: Samtidig bruk av preparater som er sterke hemmere av både CYP3A4 og P-gp, som azolantimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) og hiv-proteasehemmer (f.eks. ritonavir) anbefales ikke, da det kan føre til en fordobling i AUC og 1,6 × økning i Cmax for apiksaban. Virkestoffer som ikke anses som sterke CYP3A4- og P‑gp-hemmere (f.eks. amiodaron, diltiazem, flukonazol, kinidin, klaritromycin, naproksen, verapamil) er forventet å øke plasmakonsentrasjonen av apiksaban i mindre grad, og ingen dosejustering er nødvendig. Diltiazem 360 mg 1 gang daglig, ga 1,4 og 1,3 × økning i hhv. gjennomsnittlig AUC og Cmax for apiksaban. Naproksen 500 mg enkeltdose, ga 1,5 og 1,6 × økning i hhv.gjennomsnittlig AUC og Cmax for apiksaban. Klaritromycin 500 mg 2 × daglig, ga 1,6 og 1,3 × økning i hhv. gjennomsnittlig AUC og Cmax for apiksaban. Induktorer av CYP3A4 og P-gp: Samtidig administrering av rifampicin, en sterk induktor av både CYP3A4 og P‑gp, ga ca. 54% og 42% reduksjon i hhv. AUC og Cmax for apiksaban. Samtidig bruk av sterke CYP3A4- og P-gp-induktorer (fenytoin, karbamazepin, fenobarbital eller johannesurt) kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av apiksaban. Hos pasienter som får samtidig systemisk behandling med potente induktorer av både CYP3A4 og P-gp, skal imidlertid apiksaban brukes med forsiktighet for forebygging av VTE ved elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi, for forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF, og for forebygging av residiverende DVT og LE. Apiksaban er ikke anbefalt for behandling av DVT og LE hos pasienter som får samtidig systemisk behandling med potente induktorer av både CYP3A4 og P-gp, da effekten kan bli påvirket. Antikoagulantia, blodplateaggregasjonshemmere, SSRI/SNRI og NSAID: Pga. økt blødningsrisiko er samtidig bruk med andre antikoagulantiakontraindisert unntatt under spesifikke forhold ved bytte av behandling med antikoagulant, når UFH er gitt ved doser som er nødvendig for å opprettholde et åpent sentralt venøst eller arterielt kateter eller når UFH er gitt under kateterablasjon for atrieflimmer. Kombinasjon av enoksaparin (40 mg enkeltdose) med apiksaban (5 mg enkeltdose) ga additiv effekt på anti‑Faktor Xa-aktiviteten. Samtidig bruk av platehemmere øker risikoen for blødning. Forsiktighet må utvises ved samtidig behandling med SSRI, SNRI, NSAID, ASA og/eller P2Y12-hemmere. Begrenset erfaring med samtidig bruk av andre platehemmere (som GPIIb/IIIa‑reseptorantagonister, dipyridamol, dekstran eller sulfinpyrazon) eller trombolytiske legemidler. Siden slike legemidler øker blødningsrisikoen er samtidig bruk ikke anbefalt. Etter operasjoner er andre midler som hemmer blodplateaggregering ikke anbefalt ved samtidig bruk av apiksaban. Hos pasienter med atrieflimmer og tilstander som krever mono- eller dobbelterapi med platehemmer, skal en nøye vurdering av potensiell fordel mot potensiell risiko utføres før denne behandlingen kombineres med apiksaban. Hos pasienter med atrieflimmer med ACS og/eller som gjennomgikk PCI og en planlagt behandlingsperiode med en P2Y12‑hemmer, økte samtidig bruk av apiksaban og ASA risikoen for alvorlig blødning. Det er begrenset erfaring ved bruk av trombolytiske midler for behandling av akutt iskemisk slag hos pasienter som bruker apiksaban. Aktivt kull: Administrering av aktivt kull reduserer apiksabaneksponering.
Graviditet, amming og fertilitet
Apiksaban
Erfaring med bruk hos gravide mangler
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
GraviditetIngen data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av apiksaban under graviditet.
AmmingUtskilles i melk hos dyr. Det er ukjent om apiksaban eller metabolitter utskilles i human morsmelk. Risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetStudier på dyr viste ingen effekt på fertilitet.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige
Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Mindre vanlige
Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt ASAT, økt bilirubinnivå i blod, økt GGT
Luftveier
Mindre vanlige
Epistakse
Sjeldne
Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne
Muskelblødning
Nyre/urinveier
Mindre vanlige
Hematuri
Skader/komplikasjoner
Vanlige
Kontusjon
Mindre vanlige
Blødning under operasjon, blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), sårsekresjon
Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Kjønnsorganer/bryst
Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt ASAT, økt bilirubinnivå i blod, økt GGT
Luftveier
Epistakse
Nyre/urinveier
Hematuri
Skader/komplikasjoner
Blødning under operasjon, blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), sårsekresjon
Blødning under operasjon, blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), sårsekresjon, traumatisk blødning
Blødning under operasjon, blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), sårsekresjon, traumatisk blødning
Blødning i munnen, gastrointestinal blødning, gingival blødning, kvalme, rektal blødning
Mindre vanlige
Hematochezi, hemoroideblødning
Generelle
Mindre vanlige
Blødning på administreringsstedet
Hud
Vanlige
Hudutslett
Mindre vanlige
Alopesi, kløe
Ukjent frekvens
Erythema multiforme, kutan vaskulitt
Immunsystemet
Mindre vanlige
Allergisk ødem, overfølsomhet
Ukjent frekvens
Angioødem
Kar
Vanlige
Blødning, hematom
Mindre vanlige
Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige
Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Vanlige
Økt ALAT, økt GGT
Mindre vanlige
Unormal leverfunksjonstest, økt alkalisk fosfatase i blod, økt ASAT, økt bilirubinnivå i blod
Luftveier
Vanlige
Epistakse
Mindre vanlige
Hemoptyse
Sjeldne
Luftveisblødning
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige
Muskelblødning
Nevrologiske
Sjeldne
Hjerneblødning
Nyre/urinveier
Vanlige
Hematuri
Skader/komplikasjoner
Vanlige
Kontusjon
Mindre vanlige
Blødning under operasjon, blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), sårsekresjon, traumatisk blødning
Blødning i munnen, gastrointestinal blødning, gingival blødning, kvalme, rektal blødning
Hud
Hudutslett
Kar
Blødning, hematom
Kjønnsorganer/bryst
Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Økt ALAT, økt GGT
Luftveier
Epistakse
Nyre/urinveier
Hematuri
Skader/komplikasjoner
Kontusjon
Mindre vanlige
Gastrointestinale
Hematochezi, hemoroideblødning
Generelle
Blødning på administreringsstedet
Hud
Alopesi, kløe
Immunsystemet
Allergisk ødem, overfølsomhet
Kar
Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Lever/galle
Unormal leverfunksjonstest, økt alkalisk fosfatase i blod, økt ASAT, økt bilirubinnivå i blod
Luftveier
Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Muskelblødning
Skader/komplikasjoner
Blødning under operasjon, blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), sårsekresjon, traumatisk blødning
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette effekter. Voksne: <40 mg forventes ingen eller lette effekter.
Klinikk: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling: Kull hvis indisert. Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Symptomatisk behandling.
Overdose kan gi økt blødningsrisiko. Ved blødningskomplikasjoner må behandlingen avsluttes og årsaken utredes. Passende behandling, f.eks. kirurgisk hemostase, transfusjon av ferskfrosset plasma eller administrering av et reverserende middel for faktor Xa-hemmere, skal vurderes. Et reverserende middel for faktor Xa-hemmere kan benyttes i situasjoner hvor reversering av antikoagulasjon er nødvendig pga. livstruende/ukontrollert blødning. Administrering av protrombinkomplekskonsentrater (PCCs) eller rekombinant faktor VIIa kan også vurderes. Ved alvorlige blødninger skal det vurderes å konsultere en koagulasjonsspesialist, avhengig av lokal tilgjengelighet.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringPotent, oral, reversibel, direkte og meget selektiv aktiv hemmer av faktor Xa. Krever ikke antitrombin III for antitrombotisk aktivitet.
VirkningsmekanismeHemmer fritt og trombebundet faktor Xa, og protrombinaseaktivitet. Ingen direkte effekter på blodplateaggregasjon, men hemmer indirekte trombinindusert blodplateaggregasjon. Hindrer generering av trombin og utvikling av blodpropp ved å inhibere faktor Xa. Antitrombotisk effekt i forebygging av arterielle og venøse tromboser ved doser som bevarte hemostasen er vist i dyremodeller.
AbsorpsjonAbsolutt biotilgjengelighet er tilnærmet 50% for doser opptil 10 mg. Absorberes raskt med Cmax etter 3-4 timer. Lineær farmakokinetikk med doseproporsjonale økninger med eksponering for orale doser opptil 10 mg. Oppløsningsbegrenset absorpsjon med begrenset biotilgjengelighet ved doser ≥25 mg.
ProteinbindingCa. 87%.
FordelingVd ca. 21 liter.
HalveringstidCa. 12 timer.
MetabolismeFlere eliminasjonsveier. Metaboliseres i hovedsak via CYP3A4/CYP3A5 med mindre bidrag fra CYP1A2, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2J2. Hoveddelen av legemiddelrelatert komponent i humant plasma er uendret apiksaban uten sirkulerende metabolitter. Apiksaban er substrat for transportproteiner, P-gp og brystkreft resistensprotein (BCRP).
UtskillelseCa. 25% gjenfinnes som metabolitter, størsteparten i feces. Total clearance er ca. 3,3 liter/time. Utskillelse via nyrene står for ca. 27% av total clearance. Utskilles også via galle og direkte fra tarmen.
B01A F02
Apiksaban
PNEC: 360 μg/liter
Salgsvekt: 333,38115 kg
Miljørisiko: Bruk av apiksaban gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Apiksaban har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Apiksaban brytes ned langsomt i miljøet.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 24.06.2019) er utarbeidet av Bristol-Myers Squibb.
168 stk. blisterpakning (2,5 mg) har sol/måne-symbol på brettene, 100 stk. blisterpakning er en institusjonspakning.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
22.08.2022
Sist endret: 28.02.2022 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)