Eliquis

Antitrombotisk middel.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk

Miljørisiko i Norge

B01A F02

Apiksaban

PNEC: 360 μg/liter

Salgsvekt: 229,670245 kg

Miljørisiko: Bruk av apiksaban gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Apiksaban har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Apiksaban brytes ned langsomt i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 24.06.2019) er utarbeidet av Bristol-Myers Squibb.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Apiksaban 2,5 mg, resp. 5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Tabletter 2,5 mg og 5 mg: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF) med én eller flere risikofaktorer, slik som tidligere slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA), alder ≥75 år, hypertensjon, diabetes mellitus, symptomatisk hjertesvikt (NYHA klasse ≥II). Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt) hos voksne (se forsiktighetsregler for hemodynamisk ustabile LE-pasienter). Tabletter 2,5 mg: Forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne pasienter som har gjennomgått elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi.

Dosering

Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF): Normaldosering: 5 mg 2 × daglig. Behandlingen bør fortsettes over en lang periode.
Behandling av DVT og LE: Normaldosering: 10 mg tatt peroralt 2 × daglig i de første 7 dagene, etterfulgt av 5 mg tatt peroralt 2 × daglig. Kort behandlingsvarighet (minst 3 måneder) bør være basert på forbigående risikofaktorer (f.eks. nylig gjennomgått kirurgi, traumer, immobilisering).
Forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt): Normaldosering: 2,5 mg 2 × daglig. Når forebygging av residiverende DVT og LE er indisert, bør dosen på 2,5 mg 2 × daglig initieres etter fullført 6 måneders behandling med apiksaban 5 mg 2 × daglig eller med en annen antikoagulant (se SPC for mer informasjon). Samlet behandlingsvarighet bør tilpasses den enkelte etter nøye vurdering av fordel med behandling mot risiko for blødning.
Forebygging av VTE hos voksne ved elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi: Normaldosering: 2,5 mg 2 × daglig. 1. dose 12-24 timer etter kirurgisk inngrep. Tidspunkt må bestemmes ut fra vurdering av potensiell fordel av tidlig antikoagulasjon som VTE-profylakse og risiko for post-kirurgisk blødning. Etter elektiv hofteprotesekirurgi hos voksne: Anbefalt behandlingsvarighet er 32-38 dager. Etter kneprotesekirurgi hos voksne: Anbefalt behandlingsvarighet er 10-14 dager.
Overgang fra/til andre preparater: Endring fra parenterale antikoagulantia til Eliquis (og omvendt) kan gjøres ved neste planlagte dose; disse legemidlene bør ikke administreres samtidig. Ved endring av behandling fra vitamin K-antagonist (VKA) til Eliquis bør warfarin eller annen VKA-behandling seponeres og Eliquis igangsettes når internasjonal normalisert ratio (INR) er <2. Ved endring fra Eliquis til VKA-behandling bør administrering av Eliquis fortsettes i minst 2 dager etter start av VKA-behandling. Etter 2 dagers samtidig administrering bør en INR-prøve tas før neste planlagte dose av Eliquis. Samtidig administrering bør fortsettes inntil INR er ≥2.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B). Ingen dosejustering nødvendig. Brukes med forsiktighet ved forhøyede leverenzymer eller forhøyet totalbilirubin. Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon uten andre kriterier for dosereduksjon (alder, kroppsvekt) er dosejustering ikke nødvendig. Men ved forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF og serumkreatinin ≥133 µmol/liter forbundet med alder ≥80 år eller kroppsvekt ≤60 kg, er dosereduksjon nødvendig, 2,5 mg 2 × daglig anbefales. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 15-29 ml/minutt) gjelder følgende anbefalinger: Ved forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF: Laveste dose, 2,5 mg 2 × daglig. For behandling av DVT, behandling av LE og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt) eller ved forebygging av VTE ved elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi (VTEp): Apiksaban brukes med forsiktighet. Det er ingen klinisk erfaring hos pasienter med Cl_CR <15 ml/minutt, eller hos pasienter på dialyse, og apiksaban er derfor ikke anbefalt. Barn og ungdom <18 år: Ingen data tilgjengelig. Eldre: NVAF: Ingen dosejustering er nødvendig, med mindre kriteriene for dosereduksjon er oppfylt (se Dosereduksjon ved spesielle kriterier). VTEt og VTE: Ingen dosejustering nødvendig. Dosereduksjon ved spesielle kriterier: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med NVAF: Til pasienter med minst 2 av følgende karakteristika; alder ≥80 år, kroppsvekt ≤60 kg, eller serumkreatinin ≥1,5 mg/dl (133 µmol/liter), anbefales 2,5 mg 2 × daglig. Pasienter som gjennomgår kateterablasjon (NVAF): Apiksabanbehandling kan fortsettes ved kateterablasjon. Pasienter som gjennomgår konvertering: Apiksabanbehandling kan startes opp eller fortsettes hos pasienter med NVAF som kan ha behov for konvertering. Hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med antikoagulantia, bør det vurderes å utelukke tromber i venstre atrium vha. bildediagnostikk (f.eks. transøsofageal ekkokardiografi eller CT) før konvertering, iht. etablerte medisinske retningslinjer. Ved oppstart med apiksaban bør pasienten ta 5 mg 2 × daglig i minst 2,5 dager (5 enkeltdoser) før konvertering, for å sikre tilstrekkelig antikoagulasjon. Doseringsregimet bør reduseres til apiksaban 2,5 mg 2 × daglig i minst 2,5 dager (5 enkeltdoser), dersom kriteriene for dosereduksjon er oppfylt (se Dosereduksjon og Nedsatt nyrefunksjon). Dersom konvertering er nødvendig før 5 doser apiksaban kan gis, bør en metningsdose på 10 mg gis, etterfulgt av 5 mg 2 × daglig. Doseringsregimet bør reduseres til en metningsdose på 5 mg etterfulgt av 2,5 mg 2 × daglig dersom kriteriene for dosereduksjon er oppfylt (se Dosereduksjon ved spesielle kriterier og Nedsatt nyrefunksjon). Metningsdosen bør gis minst 2 timer før konvertering. For alle pasienter som skal gjennomgå konvertering bør det bekreftes at apiksaban er tatt som forskrevet. Beslutninger vedrørende behandlingsoppstart og -varighet bør ta hensyn til etablerte anbefalinger i retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling hos pasienter som gjennomgår konvertering.

Administrering: Svelges med et glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan knuses eller oppløses i vann, 5% dekstrose i vann (D5W) eller eplejuice, eller blandes med eplemos og gis umiddelbart. Kan knuses og oppløses i 60 ml vann eller D5W og gis umiddelbart gjennom nasogastrisk sonde. Knuste tabletter er stabile i vann, D5W, eplejuice og eplemos i opptil 4 timer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv, klinisk signifikant blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Lesjoner eller tilstand som vurderes som signifikant risikofaktor for alvorlige blødninger. Dette kan inkludere gjeldende eller nylig gastrointestinal blødning, tilstedeværelse av ondartede svulster med høy risiko for blødning, nylig hjerne-, spinal- eller øyekirurgi, nylig intrakraniell blødning, kjente eller mistenkte øsofagusvaricer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller store intracerebrale vaskulære misdannelser. Samtidig behandling med andre antikoagulantia f.eks. ufraksjonert heparin (UHF), lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin etc.), heparinderivater (fondaparinuks etc.), perorale antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban, dabigatran etc.) unntatt under spesifikke forhold rundt bytte av antikoagulantbehandling, når UHF er gitt ved doser som gjør det nødvendig å opprettholde et åpent sentralvenøst eller arterielt kateter eller når UFH er gitt under kateterablasjon for atrieflimmer.

Forsiktighetsregler

Blødningsrisiko: Pasienter overvåkes nøye for tegn til blødning. Brukes med forsiktighet ved tilstander med økt risiko for blødninger. Behandling må avbrytes ved alvorlige blødninger. Kombinasjon med acetylsalisylsyre må anvendes med forsiktighet pga. potensielt høyere blødningsrisiko. Selv om behandling med apiksaban ikke krever rutinemessig monitorering av eksponering, kan en kalibrert kvantitativ anti-faktor Xa-analyse være nyttig ved spesielle tilfeller hvor informasjon om apiksabaneksponering kan være til hjelp ved kliniske avgjørelser, f.eks. overdose og akuttkirurgi. Et legemiddel som reverserer anti-faktor Xa-aktiviteten til apiksaban kan benyttes. Kunstige hjerteklaffer: Bruk av Eliquis er ikke anbefalt. Pasienter med antifosfolipidsyndrom: Direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK) inkl. apiksaban, er ikke anbefalt hos pasienter med tidligere trombose som er diagnostisert med antifosfolipidsyndrom. Dette gjelder særlig pasienter som er trippel-positive (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, og anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer). Behandling med DOAK kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser, sammenlignet med behandling med vitamin K-antagonist. Kirurgi og invasive prosedyrer: Eliquis bør seponeres minst 48 timer før elektiv kirurgi eller elektive prosedyrer ved moderat eller høy risiko for blødning. Dette inkluderer prosedyrer hvor sannsynligheten for klinisk signifikant blødning ikke kan ekskluderes eller hvor risikoen for blødning er uakseptabel. Eliquis bør seponeres minst 24 timer før elektiv kirurgi eller invasive prosedyrer ved lav risiko for blødning. Dette inkluderer prosedyrer hvor enhver blødning som oppstår er forventet å være minimal, på et ukritisk område og som kan enkelt håndteres. Dersom kirurgi eller invasive prosedyrer ikke kan utsettes, bør forsiktighet utvises mht. økt blødningsrisiko. Denne blødningsrisikoen bør veies opp mot behovet for operasjonen. Eliquis bør igangsettes på nytt så fort som mulig etter invasive prosedyrer eller kirurgisk operasjon forutsatt at den kliniske situasjonen tillater det og tilstrekkelig homeostase er etablert. For pasienter som gjennomgår kateterablasjon for atrieflimmer er det ikke nødvendig å avbryte behandling med Eliquis. Midlertidig seponering: Seponering av apiksaban pga. aktiv blødning, elektiv kirurgi eller invasive prosedyrer øker risikoen for trombose. Avbrytelse av behandling bør unngås, og dersom apiksaban må seponeres midlertidig for noen grunn, bør behandlingen gjenopptas så raskt som mulig. Spinal/epiduralanestesi eller punksjon: Når nevroaksial anestesi (spinal/epiduralanestesi) eller spinal/epiduralpunksjon utføres, er pasienter som behandles med antitrombotiske midler for forebygging av tromboemboliske komplikasjoner i faresonen for å utvikle epiduralt- eller spinalt hematom, som kan føre til langvarig eller permanent lammelse. Risikoen for slike hendelser kan øke ved postoperativ bruk av innlagt epiduralkateter eller samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen. Innlagt epidural eller intratekalkateter må fjernes minst 5 timer før første dose av apiksaban. Risikoen kan også øke ved traumatisk eller gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Pasienter må jevnlig overvåkes for tegn og symptomer på nevrologisk svekkelse (f.eks. nummenhet eller svakhet i bena, dysfunksjon i tarm eller blære). Dersom nevrologiske utfall blir registrert, er umiddelbar diagnose og behandling nødvendig. Før nevroaksial intervensjon må legen vurdere mulig nytte mot risiko hos antikoagulerte pasienter eller hos pasienter som skal antikoaguleres for tromboseprofylakse. Det er ingen klinisk erfaring med bruk av apiksaban samtidig med innlagt epidural eller intratekalkateter. I tilfeller hvor det er et slikt behov, og basert på generelle PK-data, skal det være et tidsintervall på 20-30 timer (dvs. 2 × halveringstiden) mellom siste dose av apiksaban og fjerning av kateter, og minst én dose bør utelates før fjerning av kateter. Neste dose med apiksaban kan gis minst 5 timer etter at kateteret er fjernet. Erfaring med nevroaksial blokade er begrenset, og ekstra forsiktighet anbefales ved bruk ved nevroaksial blokade. Hemodynamisk ustabile LE-pasienter eller pasienter som trenger trombolyse eller pulmonal embolektomi: Ikke anbefalt som et alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile, eller som kan få trombolyse eller pulmonal embolektomi, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått under disse kliniske forholdene. Pasienter med aktiv kreft: Effekt og sikkerhet ved behandling av DVT, behandling av LE og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt) ved aktiv kreft er ikke fastslått. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Eldre: Økende alder kan øke blødningsrisikoen. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av ASA hos eldre, pga. potensielt høyere blødningsrisiko. Kroppsvekt: Lav kroppsvekt (<60 kg) kan øke blødningsrisikoen. Nedsatt leverfunksjon: Apiksaban er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Bør brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B). Pasienter med forhøyede leverenzymer ALAT/ASAT >2 × ULN eller total bilirubin ≥1,5 × ULN var ekskludert i kliniske studier. Brukes med forsiktighet i denne populasjonen. Før behandlingsstart bør det utføres en leverfunksjonstest. Hoftebruddskirurgi: Ingen data foreligger, og bruk er ikke anbefalt. Laboratorieparametre: Små og varierende forandringer i koagulasjonstester ved forventet terapeutisk dose. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A F02

Liste over interaksjoner (45 treff):

	Antitrombotiske midler B01A Alipogen tiparvovec C10A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen. Interaksjonsmekanisme Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Glybera
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko, selv om kontrollerte studier ikke har kunnet påvise dette. De motstridende dataene kan skyldes at det er brukt ulike typer og doser av ginkgo-preparatene. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engelsen J, Nielsen JD, Winther K. Effect of coenzyme Q10 and ginkgo biloba on warfarin dosage in stable, long-term warfarin treated outpatients. A randomised, double blind, placebo-crossover trial. Thromb Haemost 2002; 87: 1075–6. Jiang X, Williams KM, Liauw WS et al. Effect of ginkgo and ginger on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of warfarin in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005; 59: 425–32. Lai C-F, Chang C-C, Fu C-H et al. Evaluation of the interaction between warfarin and ginkgo biloba extract. Pharmacotherapy 2002; 22: 1326. Matthews MK. Association of Ginkgo biloba with intracerebral hemorrhage. Neurology 1998; 50: 1933.
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Heparingruppen B01A B Vis detaljer Situasjonskriterium Ufraksjonert heparin kan likevel brukes i lave doser for å holde venøse eller arterielle katetere åpne, eller i forbindelse med kateterablasjon for atrieflimmer. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Det foreligger mindre data for bruk av hepariner sammen med direkte faktor Xa-hemmere. Samtidig bruk av hepariner (bortsett fra til skylling av venekatetre) er kontraindisert i preparatomtalene for Pradaxa og Eliquis, men ikke i preparatomtalen for Xarelto, der forsiktighet anbefales. Til tross for denne forskjellen vil det være rimelig å anbefale samme type foholdsregel når det gjelder bruk av hepariner både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Apiksaban B01A F02 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang, kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til indinavir), økt risiko for bivirkninger (blødninger). Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning På grunn av kraftig og uforutsigbar effekt bør kombinasjonen fortrinnsvis unngås. Hvis det ikke er mulig, kan det, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol forventes av dosebehovet av apiksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere i kombinasjon med indinavir. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen. Legemiddelalternativer Også alternative legemidler påvirkes. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Antitrombotiske midler B01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås Interaksjonsmekanisme Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Apiksaban B01A F02 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban. Usikkert omfang, konsentrasjonsøkningen kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til ritonavir. Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til apiksaban. Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, kan det, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes av dosebehovet av apiksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen. Legemiddelalternativer Også alternative legemidler påvirkes på tilsvarende måte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare trombinhemmere og faktor Xa-hemmere som gis peroralt. Midler som gis som infusjon/injeksjon, som argatroban, bivalirudin og lepirudin, kan kombineres med warfarin under nøye overvåkning. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Angiox SPC Eliquis SPC Novastan SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til det dobbelte når lavdose acetylsalisylsyre eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med lavdose acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Som en generell forholdsregel er det rimelig å helt unngå høydose acetylsalisylsyre siden det finnes gode alternativer. Legemiddelalternativer Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Eikelboom JW et al. Rivaroxaban with or without aspirin in stable cardiovascular disease. N Engl J Med 2017; 377: 1319-30. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Acetylsalisylsyre, lavdose B01A C06 - Acetylsalisylsyre B01A C30 - Kombinasjoner B01A C56 - Acetylsalicylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til inntil det dobbelte når acetylsalisylsyre, klopidogrel eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Monitorering Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Eikelboom JW et al. Rivaroxaban with or without aspirin in stable cardiovascular disease. N Engl J Med 2017; 377: 1319-30. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto SPC Zontivity
	Apiksaban B01A F02 Amiodaron C01B D01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (usikker effekt, men trolig beskjeden økning). I en epidemiologisk studie ble det ikke påvist noen signifikant økt risiko for blødninger ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av apiksaban alene. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Chang S-H et al. Association Between Use of Non-Vitamin K Oral Anticoagulants With and Without Concurrent Medications and Risk of Major Bleeding in Nonvalvular Atrial Fibrillation. JAMA 2017; 318: 1250-9. SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (kanskje inntil 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4 . Dosetilpasning Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban. Dosebehovet av apiksaban vil kunne være inntil omtrent dobbelt så høyt i kombinasjon med enzalutamid. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging, og fortrinnsvis også med målinger av serumkonsentrasjonen av apiksaban. Legemiddelalternativer Også alternative legemidler (rivaroksaban, dabigatran, edoksaban, warfarin) interagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apixaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifamicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apixaban via CYP3A4 Dosetilpasning Doseøkning av apixaban kan bli nødvendig Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apixaban og eventuelt også økt blødningsrisiko. Legemiddelalternativer Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Antitrombotiske midler B01A Bromelener D03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Nexo-Brid
	Apiksaban B01A F02 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (ca 20 % i en studie, noe som er ubetydelig). Men på den annen side ble det i en epidemiologisk studie påvist en 5-doblet økt risiko for blødninger ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av apiksaban alene. Dette kan skyldes at økningen i konsentrasjon kan bli større enn dette hos mange pasienter, for eksempel hos de med nedsatt nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bashir B et al. Drug-Drug Interaction Study of Apixaban with Cyclosporine and Tacrolimus in Healthy Volunteers. Clin Trans Sci 2018; 11: 590-6. Chang S-H et al. Association Between Use of Non-Vitamin K Oral Anticoagulants With and Without Concurrent Medications and Risk of Major Bleeding in Nonvalvular Atrial Fibrillation. JAMA 2017; 318: 1250-9.
	Apiksaban B01A F02 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (i gjennomsnitt 40 %). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av apiksaban via CYP3A4 og eventuelt også hemmet utpumping av apiksaban via p-glykoprotein. (Diltiazem er en reltativt svak hemmer av p-glykoprotein). Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Direkte trombininhibitorer B01A E Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko Interaksjonsmekanisme Additiv hemming av koagulasjonen Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt forekomst av blødninger, og dosene eventuelt reduseres Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Dronedaron C01B D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen på i størrelsesorden 50-100 % forventes. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Dronedaron hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Legemiddelalternativer Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Friberg L. Safety of apixaban in combination with dronedarone in patients with atrial fibrillation. Int J Cardiol 2018; 264: 85-90. SPC Eliquis
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Duloksetin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at duloksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Apiksaban B01A F02 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (anslagsvis inntil 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4 . Dosetilpasning Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig (se under). Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban. Dosebehovet av apiksaban vil kunne være inntil omtrent dobbelt så høyt i kombinasjon med enzalutamid. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging, og fortrinnsvis også med målinger av serumkonsentrasjonen av apiksaban. Legemiddelalternativer Også alternative legemidler (rivaroksaban, dabigatran, edoksaban, warfarin) interagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Xtandi
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Enzymer B01A D Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Pasitenten bør følges ekstra nøye med tanke på eventuelle blødninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Actilyse SPC Metalyse SPC Rapilysin
	Apiksaban B01A F02 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (kanskje rundt 50-60 % basert på data med den kraftige hemmeren klaritromycin). Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Fondaparinuks B01A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Arixtra
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Ginseng Panax ginseng, radix (ginsengrot) Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)). Monitorering Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Apiksaban B01A F02 Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen på i størrelsesorden 50 % eller mer forventes. Økningen vil spesielt kunne bli stor hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme Glekaprevir/pibrentasvir hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Maviret
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling. Monitorering Pasienten bør informeres om at bruk av blodplateaggregasjonshemmere vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Dans AL et al. Concomitant use of antiplatelet therapy with dabigatran or warfarin. Circulation 2013, e-pub ahead of print. Johansen H et al. Nye antikoagulasjonsmidler i kombinasjon med platehemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1543-6. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto SPC Zontivity
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Hvitløk Hvitløkpulver Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hvitløk tatt som tabletter/i høykonsentrert form, ikke ved bruk i matlaging. Klinisk konsekvens Kontrollerte kliniske studier taler ikke for en interaksjon, men hvitløk er vist å hemme blodplatefunksjonen in vitro og det finnes et fåtall kasuistikker med økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Det er mulig at hvitløk har en platehemmende effekt. Monitorering Pasienten bør informeres om at hvitløkspreparater eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Macan H, Uykimpang R, Alconcel M et al. Aged garlic extract may be safe for patients on warfarin therapy. J Nutr 2006; 136 (3, suppl.): 793S–795S. Rose KD, Croissant PD, Parliament CF et al. Spontaneous spinal epidural hematoma with associated platelet dysfunction from excessive garlic ingestion: a case report. Neurosurgery 1990; 26: 880–2. Shalansky S, Neall E, Lo M et al. The impact of complementary and alternative medicine use on warfarin-related adverse outcomes. Pharmacotherapy 2002; 22: 1345. Sunter W. Warfarin and garlic. Pharm J 1991; 246: 722. Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Apiksaban B01A F02 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apixaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifamicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apixaban via CYP3A4 Dosetilpasning Doseøkning av apixaban kan bli nødvendig Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apixaban Legemiddelalternativer Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (60 % basert på data med ketokonazol). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Dosetilpasning Det kan, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av apiksaban vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil variere mye og apiksabanndosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. I stedet for å øke dosen, kan det være enklere å seponere johannesurt. Legemiddelalternativer Det enkleste vil være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4 Dosetilpasning Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban Legemiddelalternativer Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (60 %). Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Det kan forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med ketokonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen på kanskje i størrelsesorden inntil 50 % forventes. Økningen vil kunne bli større hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme Kinidin hemmer utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Masushima N et al. Bioavailability and safety of the faxtor Xa inhibitor edoxaban and the effects of quinidine in healthy subjects. Clin Pharmacol Drug Dev 2013; 2: 358-66. Mendell J et al. Drug-drug interaction studies of cardiovascular drugs involving p-glycoprotein, an efflux transporter, on the pharmacokinetics of edoxaban. Am J Cardiovasc Drugs 2013; 13: 331-42. SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (i gjennomsnitt ca. 60 %). Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av apiksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Lapatinib L01X E07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Lapaninib hemmer p-glykotprotein (vist ut fra interaksjon med p-glykoproteinsubstratet digoksin), slik utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein også trolig vil påvirkes. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles og apiksabandosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Tyverb
	Apiksaban B01A F02 Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4. Dosetilpasning Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban, eventuelt også med serumkonsentrasjonmålinger av apiksaban. Legemiddelalternativer Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte med 50 % når NSAID ble gitt samtidig). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relvant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med NSAIDs både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Hos de eldste og skrøpeligste pasientene kan det være rimelig å helt unngå NSAIDs. Monitorering Pasienten bør informeres om at NSAID vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Legemiddelalternativer Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Apiksaban B01A F02 Naproksen M01A E02 - Naproksen M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M02A A12 - Naproksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (i gjennomsnitt 50 %), økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Naproksen hemmer utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt forekomst av blødninger, og dosene eventuelt reduseres. Legemiddelalternativer Øvrige NSAID-preparater hemmer trolig ikke p-glykoprotein, men vil fortsatt gi additiv effekt på blodkoagulasjonen. Lokalbehandling med NSAIDs kan være et alternativ. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (60 % basert på data med ketokonazol). Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Det kan, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med posakonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av apixaban (50-60 %). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av apixaban via CYP3A4 Dosetilpasning Doseøkning av apixaban kan bli nødvendig Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apixaban Legemiddelalternativer Også alternative legemidler (rivaroksaban, dabigatran, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme SSRI kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at SSRI-preparater vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Venlafaksin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at venlafaksin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Apiksaban B01A F02 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (kanskje rundt 50 %) basert på data med andre hemmere som for eksempel diltiazem. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Apiksaban B01A F02 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang, men trolig en del mindre enn for interaksjonen med ketokonazol/itrakonazol/posakonazol). Interaksjonsmekanisme Vorikonazol er en svak hemmer av p-glykotprotein in vitro, slik at utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein trolig påvirkes i liten grad. Derimot vil hemmingen av metabolismen av apiksaban via CYP3A4 via CYP3A4 være betydelig. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Lempers VJC et al. Inhibitory potential of antifungal drugs on ATP-binding cassette transporters p-glycoprotein, MRP1 to MRP5, BCRP and BSEP. Antimicrob Agents Chemother 2016; 60: 3372-9. SPC Eliquis
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (vortioksetin kan hemme blodplatefunksjonen). Monitorering Pasienten bør informeres om at vortioksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brintellix SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Apiksaban B01A F02 Takrolimus L04A D02 Vis detaljer Klinisk konsekvens I en studie sank konsetrasjonen av apiksaban med 20 % ved samtidig behandling med takrolimus. Dette er så lite at det kan ses bort fra. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bashir B et al. Drug-Drug Interaction Study of Apixaban with Cyclosporine and Tacrolimus in Healthy Volunteers. Clin Trans Sci 2018; 11: 590-6.

Hemmere av CYP3A4 og P-gp: Samtidig bruk av preparater som er sterke hemmere av både CYP3A4 og P-gp, som azolantimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) og hiv-proteasehemmer (f.eks. ritonavir) anbefales ikke, da det kan føre til en fordobling i AUC og 1,6 × økning i C_max for apiksaban. Aktive substanser som ikke anses som sterke CYP3A4- og P‑gp-hemmere (f.eks. amiodaron, diltiazem, flukonazol, kinidin, klaritromycin, naproksen, verapamil) er forventet å øke plasmakonsentrasjonen av apiksaban i mindre grad, og ingen dosejustering er nødvendig. Diltiazem 360 mg 1 gang daglig, ga 1,4 og 1,3 × økning i hhv. gjennomsnittlig AUC og C_max for apiksaban. Naproksen 500 mg enkeltdose, ga 1,5 og 1,6 × økning i hhv.gjennomsnittlig AUC og C_max for apiksaban. Klaritromycin 500 mg 2 × daglig, ga 1,6 og 1,3 × økning i hhv. gjennomsnittlig AUC og C_max for apiksaban. Induktorer av CYP3A4 og P-gp: Samtidig bruk av sterke CYP3A4- og P-gp-induktorer (rifampicin, fenytoin, karbamazepin, fenobarbital eller johannesurt) kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av apiksaban. Hos pasienter som får samtidig systemisk behandling med potente induktorer av både CYP3A4 og P-gp, bør imidlertid apiksaban brukes med forsiktighet for forebygging av VTE ved elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi, for forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF, og for forebygging av residiverende DVT og LE. Apiksaban er ikke anbefalt for behandling av DVT og LE hos pasienter som får samtidig systemisk behandling med potente induktorer av både CYP3A4 og P-gp, da effekten kan bli påvirket. Antikoagulantia, plateaggregasjonshemmere, SSRI/SNRI og NSAID: Pga. økt blødningsrisiko er samtidig bruk med andre antikoagulantia kontraindisert unntatt under spesifikke forhold ved bytte av behandling med antikoagulant, når UFH er gitt ved doser som er nødvendig for å opprettholde et åpent sentralt venøst eller arterielt kateter eller når UFH er gitt under kateterablasjon for atrieflimmer. Samtidig bruk av platehemmere øker risikoen for blødning. Forsiktighet må utvises ved samtidig behandling med SSRI eller SNRI eller NSAID, inkl. ASA. Etter operasjoner er andre midler som hemmer blodplateaggregering eller andre antitrombotiske midler ikke anbefalt ved samtidig bruk av apiksaban. Hos pasienter med atrieflimmer og tilstander som krever mono- eller dobbelterapi med platehemmer, bør en nøye vurdering av potensiell fordel mot potensiell risiko utføres før denne behandlingen kombineres med apiksaban. Det er begrenset erfaring ved bruk av trombolytiske midler for behandling av akutt iskemisk slag hos pasienter som bruker apiksaban. Legemidler forbundet med alvorlige blødninger som ikke er anbefalt samtidig med apiksaban, er f.eks. trombolytiske agens, GPIIb/IIIa-reseptorantagonister, tienopyridin, dipyridamol, dekstran, sulfinpyrazon, vitamin K-antagonister og andre perorale antikoagulantia. Aktivt kull: Administrering av aktivt kull reduserer apiksabaneksponering.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide. Anbefales ikke under graviditet.

Amming: Utskilles i melk hos dyr. Det er ukjent om apiksaban eller metabolitter utskilles i human morsmelk. Risiko for nyfødte og spedbarn kan ikke utelukkes. En beslutning må tas om ammingen skal opphøre eller behandlingen med apiksaban skal avsluttes.

Fertilitet: Studier på dyr viste ingen effekt på fertilitet.

Apiksaban

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Forebygging av VTE hos voksne som har gjennomgått elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi (VTEp)

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anemi
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige≥1/100 til <1/10	Kvalme
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Gastrointestinal blødning, hematochezi
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Gingival blødning, rektalblødning
Hud
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Alopesi
Immunsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Pruritus
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Blødning, hematom
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubinnivå i blod, økt γ-GT
Luftveier
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Epistakse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Muskelblødning
Nyre/urinveier
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hematuri
Skader/komplikasjoner
Vanlige≥1/100 til <1/10	Kontusjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet) , blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), operasjonsblødninger, sårsekresjon
Øye
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Øyeblødning (inkludert konjunktival blødning)

Forebygging av VTE hos voksne som har gjennomgått elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi (VTEp)

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Kvalme
Kar	Blødning, hematom
Skader/komplikasjoner	Kontusjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Gastrointestinal blødning, hematochezi
Immunsystemet	Pruritus
Kar	Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Kjønnsorganer/bryst	Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubinnivå i blod, økt γ-GT
Luftveier	Epistakse
Nyre/urinveier	Hematuri
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet) , blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), operasjonsblødninger, sårsekresjon
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Gastrointestinale	Gingival blødning, rektalblødning
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Luftveier	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet	Muskelblødning
Øye	Øyeblødning (inkludert konjunktival blødning)

Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med NVAF

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anemi
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige≥1/100 til <1/10	Gastrointestinal blødning, gingival blødning, kvalme, rektalblødning
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hematochezi, hemoroideblødning, munnblødning
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Retroperitoneal blødning
Generelle
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Blødning på administreringsstedet
Hud
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Alopesi, hudutslett
Immunsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet, pruritus
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Blødning, hematom, hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Intraabdominal blødning
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Økt γ-GT
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubin
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Epistakse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hemoptyse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Luftveisblødning
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Muskelblødning
Nevrologiske
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hjerneblødning
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hematuri
Skader/komplikasjoner
Vanlige≥1/100 til <1/10	Kontusjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), operasjonsblødninger, sårsekresjon, traumatisk blødning
Undersøkelser
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Okkult blod
Øye
Vanlige≥1/100 til <1/10	Øyeblødning (inkl. konjunktival blødning)

Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med NVAF

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Gastrointestinal blødning, gingival blødning, kvalme, rektalblødning
Kar	Blødning, hematom, hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Lever/galle	Økt γ-GT
Luftveier	Epistakse
Nyre/urinveier	Hematuri
Skader/komplikasjoner	Kontusjon
Øye	Øyeblødning (inkl. konjunktival blødning)
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Hematochezi, hemoroideblødning, munnblødning
Generelle	Blødning på administreringsstedet
Hud	Alopesi, hudutslett
Immunsystemet	Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet, pruritus
Kar	Intraabdominal blødning
Kjønnsorganer/bryst	Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubin
Luftveier	Hemoptyse
Nevrologiske	Hjerneblødning
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), operasjonsblødninger, sårsekresjon, traumatisk blødning
Undersøkelser	Okkult blod
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Gastrointestinale	Retroperitoneal blødning
Luftveier	Luftveisblødning
Muskel-skjelettsystemet	Muskelblødning

Behandling av DVT og LE, og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt)

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige≥1/100 til <1/10	Gastrointestinal blødning, gingival blødning, kvalme, munnblødning, rektalblødning
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hematochezi, hemoroideblødning
Generelle
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Blødning på administreringsstedet
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hudutslett
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Alopesi, pruritus
Immunsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Allergisk ødem, overfølsomhet
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Blødning, hematom
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige≥1/100 til <1/10	Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Økt ALAT, økt γ-GT
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal leverfunksjonstest, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubinnivå i blod
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Epistakse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hemoptyse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Luftveisblødning
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Muskelblødning
Nevrologiske
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Hjerneblødning
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hematuri
Skader/komplikasjoner
Vanlige≥1/100 til <1/10	Kontusjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), operasjonsblødninger, sårsekresjon, traumatisk blødning
Undersøkelser
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Okkult blod
Øye
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Øyeblødning (inkl. konjunktivalblødning)

Behandling av DVT og LE, og forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt)

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale	Gastrointestinal blødning, gingival blødning, kvalme, munnblødning, rektalblødning
Hud	Hudutslett
Kar	Blødning, hematom
Kjønnsorganer/bryst	Unormal vaginalblødning, urogenital blødning
Lever/galle	Økt ALAT, økt γ-GT
Luftveier	Epistakse
Nyre/urinveier	Hematuri
Skader/komplikasjoner	Kontusjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Gastrointestinale	Hematochezi, hemoroideblødning
Generelle	Blødning på administreringsstedet
Hud	Alopesi, pruritus
Immunsystemet	Allergisk ødem, overfølsomhet
Kar	Hypotensjon (inkl. hypotensjon i forbindelse med operasjoner)
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubinnivå i blod
Luftveier	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet	Muskelblødning
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet (inkl. hematom på snittstedet), blødninger etter operasjon (inkl. hematom etter operasjon, sårblødning, hematom på punksjonssted og blødning på innstikksted for kateter), operasjonsblødninger, sårsekresjon, traumatisk blødning
Undersøkelser	Okkult blod
Øye	Øyeblødning (inkl. konjunktivalblødning)
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Luftveier	Luftveisblødning
Nevrologiske	Hjerneblødning

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdose kan gi økt blødningsrisiko. Ved blødningskomplikasjoner må behandlingen avsluttes og årsaken utredes. Passende behandling, f.eks. kirurgisk hemostase, transfusjon av ferskfrosset plasma eller administrering av et reverserende middel for faktor Xa-hemmere, bør vurderes. Et reverserende middel for faktor Xa-hemmere kan benyttes i situasjoner hvor reversering av antikoagulasjon er nødvendig pga. livstruende/ukontrollert blødning. Administrering av protrombinkomplekskonsentrater (PCCs) eller rekombinant faktor VIIa kan også vurderes. Ved alvorlige blødninger bør det vurderes å konsultere en koagulasjonsspesialist, avhengig av lokal tilgjengelighet.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A F02

Egenskaper

Klassifisering: Potent, peroral, reversibel, direkte og meget selektiv aktiv hemmer av faktor Xa. Krever ikke antitrombin III for antitrombotisk aktivitet.

Virkningsmekanisme: Hemmer fritt og trombebundet faktor Xa, og protrombinaseaktivitet. Ingen direkte effekter på blodplateaggregasjon, men hemmer indirekte trombinindusert blodplateaggregasjon. Hindrer generering av trombin og utvikling av blodpropp ved å inhibere faktor Xa. Antitrombotisk effekt i forebygging av arterielle og venøse tromboser ved doser som bevarte hemostasen er vist i dyremodeller.

Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet er tilnærmet 50% for doser opptil 10 mg. Absorberes raskt med C_max etter 3-4 timer. Lineær farmakokinetikk med doseproporsjonale økninger med eksponering for perorale doser opptil 10 mg. Oppløsningsbegrenset absorpsjon med begrenset biotilgjengelighet ved doser ≥25 mg.

Proteinbinding: Ca. 87%.

Fordeling: Vd ca. 21 liter.

Halveringstid: Ca. 12 timer.

Metabolisme: Flere eliminasjonsveier. Metaboliseres i hovedsak via CYP3A4/CYP3A5 med mindre bidrag fra CYP1A2, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2J2. Hoveddelen av legemiddelrelatert komponent i humant plasma er uendret apiksaban uten sirkulerende metabolitter. Apiksaban er substrat for transportproteiner, P-gp og brystkreft resistensprotein (BCRP).

Utskillelse: Ca. 25% gjenfinnes som metabolitter, størsteparten i feces. Total clearance er ca. 3,3 liter/time. Utskillelse via nyrene står for ca. 27% av total clearance. Utskilles også via galle og direkte fra tarmen.

Sist endret: 03.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.02.2020

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Eliquis, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2,5 mg	10 stk. (blister) 146758	Blå resept -	158,20	C	SPC_ICON
	20 stk. (blister) 130627	Blå resept -	280,10	C	SPC_ICON
	60 stk. (endose) 458805	Blå resept -	767,70	C	SPC_ICON
	168 stk. (blister) 380466	Blå resept -	2084,20	C	SPC_ICON
5 mg	14 stk. (blister) 035134	Blå resept -	206,90	C	SPC_ICON
	28 stk. (blister) 052133	Blå resept -	377,60	C	SPC_ICON
	56 stk. (blister) 388225	Blå resept -	718,90	C	SPC_ICON
	100 stk. (endose) 085574	Blå resept -	1255,30	C	SPC_ICON
	168 stk. (blister) 586967	Blå resept -	2084,20	C	SPC_ICON

168 stk. blisterpakning (2,5 mg) har sol/måne-symbol på brettene, 100 stk. blisterpakning er en institusjonspakning.

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

dvt (dyp venetrombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematochezi (hematokesi): Ferskt rødt blod i avføringen, dvs. tarmblødning nedenfor tolvfingertarmens begynnelse.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intraabdominal blødning: Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

trombe (blodpropp): En uoppløst masse i blodstrømmen som består av blodlevringer (koagulasjon av blodet). Blodproppen fester seg til åreveggen der den dannes, og kan tilstoppe blodstrømmen til åren eller organet hvor den sitter.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagusvaricer (gastroøsofageale varicer, åreknuter i spiserøret): Åreknuter i spiserøret.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).