Efedrin Unimedic

Adrenergikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Efedrinhydroklorid 5 mg, natriumsitrat, sitronsyre, natriumklorid, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Hypotensjon assosiert med spinalanestesi, epiduralanestesi eller generell anestesi.

Dosering

Brukes kun av eller under oppsyn av anestesilege.
Voksne: 5‑10 mg, gjentas ved behov hvert 3.‑4. minutt. Ved fravær av effekt etter 30 mg, bør valg av legemiddel revurderes.
Ungdom 12-17 år: 3‑7,5 mg (maks. 9 mg/dose), gjentas ved behov hvert 3.‑4. minutt iht. respons, til maks. 30 mg.
Barn 1-11 år: 0,5‑0,75 mg/kg eller 17‑25 mg/m² hvert 3.‑4. minutt iht. respons, til maks. 30 mg.
Barn <1 år: Sikker og effektiv dose er ikke fastslått.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør det tas hensyn til at efedrin primært utskilles uendret i urin. Eldre ≥85 år: Kan ha økt behov for efedrin for å justere hypotensjon etter anestesi pga. redusert systemisk vaskulær motstand.

Tilberedning/Håndtering: Uforlikeligheter er ikke undersøkt, skal ikke blandes med andre legemidler. Kun til engangsbruk. Ampullene åpnes ved å knekke ampullen på den smale delen under den hvite prikken.

Administrering: Gis som langsom i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved hypertensjon, diabetes mellitus, hypertyreose, trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Stor forsiktighet utvises ved hjerte- og karsykdom, f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmi eller takykardi, okklusiv karsykdom, inkl. arteriosklerose, hypertensjon eller aneurisme. Smerter i brystet kan forventes hos pasienter med angina pectoris. Hypokalemi assosiert med høye efedrindoser kan gi økt følsomhet for digitalisindusert hjertearytmi. Hypokalemi kan forverres av samtidig bruk av aminofyllin, andre xantiner, kortikosteroider eller diuretika. Hjelpestoffer: Inneholder 32 mg natrium/10 ml injeksjonsvæske, tilsv. 1,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Økt risiko for vasokonstriksjon og/eller akutte episoder med hypertensjon ved samtidig bruk av indirekte sympatomimetika. Brukes med forsiktighet ved bruk av syklopropan, halotan eller andre halogenerte anestesimidler, pga. økt risiko for alvorlig ventrikkelarytmi. Økt risiko for arytmier ved samtidig bruk av hjerteglykosider, kinidin eller TCA. Samtidig bruk av guanetidin og relaterte preparater gir risiko for betydelig blodtrykksøkning. Interagerer med MAO-hemmere, og skal ikke gis under eller innen 14 dager etter avsluttet MAO-hemmerbehandling. Kan gis tidligere etter seponering av moklobemid pga. moklobemids korte halveringstid. Samtidig bruk av levodopa og bromokriptin gir risiko for kardiovaskulær tilleggstoksisitet. Samtidig bruk av selegilin eller COMT-hemmere bør unngås pga. risiko for alvorlig hypertensjon. Samtidig bruk av teofyllin kan gi insomni, nervøsitet og gastrointestinale problemer. Efedrin gir økt blodtrykksrespons hos pasienter som allerede behandles med klonidin. Negative metabolske effekter kan forverres av høye efedrindoser og samtidig bruk av høye kortikosteroiddoser. Pasienten skal overvåkes nøye, men dette er ikke like aktuelt for inhalasjonskortikosteroider. Efedrin øker deksametasonclearance. Mulig påvirkning på deksametasoneffekten bør overvåkes, dosen justeres ved behov. Kan motvirke effekten av alfa- og betablokkere. Efedrin øker blodtrykket, og spesiell forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av antihypertensiver. Oksytocin kan gi hypertensjon ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Skal ikke brukes med mindre kvinnens kliniske tilstand krever det. Går over i placenta og assosieres med økt hjertefrekvens og slagvariabilitet hos foster. Kan brukes under keisersnitt for å hindre hypotensjon forårsaket av spinalanestesi. Føtal acidose er sett, men ga ikke skadelige neonatale effekter reflektert i Apgar-score. Skal ikke brukes når morens blodtrykk er >130/80 mm Hg, da parenteral bruk kan gi økt hjertefrekvens hos foster.

Amming: Utskilles i morsmelk. Amming skal opphøre i 2 dager etter administrering. Kan gi irritabilitet og forstyrret søvnmønster hos spedbarn som ammes.

Fertilitet: Dyrestudier er utilstrekkelige.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme, oppkast
Ukjent frekvens	Redusert appetitt
Hjerte
Vanlige	Hypertensjon, palpitasjoner, takykardi
Sjeldne	Arytmi
Ukjent frekvens	Anginasmerter, hjertestans, hypotensjon, refleksbradykardi
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Overfølsomhet
Kar
Ukjent frekvens	Hjerneblødning
Luftveier
Vanlige	Dyspné
Ukjent frekvens	Lungeødem
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, insomni, irritabilitet, nervøsitet, rastløshet, svakhet, svetting
Ukjent frekvens	Tremor, økt spyttsekresjon
Nyre/urinveier
Sjeldne	Akutt urinretensjon
Psykiske
Vanlige	Angst, depresjon, forvirring
Ukjent frekvens	Frykt, psykotiske tilstander
Undersøkelser
Ukjent frekvens	Blodglukoseforandringer, hypokalemi
Øye
Ukjent frekvens	Episoder med trangvinkelglaukom

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Hjerte	Hypertensjon, palpitasjoner, takykardi
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Hodepine, insomni, irritabilitet, nervøsitet, rastløshet, svakhet, svetting
Psykiske	Angst, depresjon, forvirring
Sjeldne
Hjerte	Arytmi
Nyre/urinveier	Akutt urinretensjon
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Redusert appetitt
Hjerte	Anginasmerter, hjertestans, hypotensjon, refleksbradykardi
Immunsystemet	Overfølsomhet
Kar	Hjerneblødning
Luftveier	Lungeødem
Nevrologiske	Tremor, økt spyttsekresjon
Psykiske	Frykt, psykotiske tilstander
Undersøkelser	Blodglukoseforandringer, hypokalemi
Øye	Episoder med trangvinkelglaukom

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kan omfatte kvalme, oppkast, feber, paranoid psykose, hjertearytmi som ventrikulær og supraventrikulær takykardi, hypertensjon, respirasjonsdepresjon, kramper og koma. Dødelig dose er ca. 2 g, tilsv. blodkonsentrasjon ca. 3,5‑20 mg/liter.

Behandling: Kan kreve intensivbehandling. Langsom i.v. injeksjon av 50‑200 mg labetalol kan gis under EKG-overvåkning for behandling av supraventrikulær takykardi. Alvorlig hypokalemi (<2,8 mmol/liter) pga. forflytning av kalium, predisponerer for hjertearytmi og kan korrigeres ved kaliumkloridinfusjon i tillegg til propranolol. Kaliumklorid kan også korrigere respiratorisk alkalose.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sympatomimetisk amin som virker direkte på alfa- og betareseptorer, og indirekte ved økt frisetting av noradrenalin fra sympatiske nerveender. Stimulerer CNS, hjerte- og karsystemet, respirasjonssystemet og lukkemusklene i fordøyelses- og urinveissystemet.

Halveringstid: 3-6 timer, avhengig av pH i urin (opptil 9 timer er sett). Økt eliminering når pH-verdi i urin reduseres.

Utskillelse: Primært uendret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes umiddelbart etter åpning.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Efedrin Unimedic, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg/ml	10 × 10 ml (amp.) 040317		- -	1007,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 27.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.07.2018

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Alkalose (Baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epiduralanestesi (Epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Tyreotoksikose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.