Dysport

Ipsen (Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB)

Middel til lokal behandling av muskelspasmer. Antihidrotikum.

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 300 E og 500 E: Hvert hetteglass inneh.: Clostridium botulinum type A toksin-hemagglutininkompleks 300 E (enheter), resp. 500 E (enheter), humant albumin, laktosemonohydrat.

Indikasjoner

Symptomatisk behandling av fokal spastisitet i øvre lemmer hos voksne.
Symptomatisk behandling av fokal spastisitet i nedre lemmer hos voksne med spissfot.
Spastisk torticollis hos voksne.
Spissfot etter spastisk cerebral parese hos ambulante barn og ungdom >2 år.
Symptomatisk behandling av fokal spastisitet i øvre lemmer hos barn og ungdom ≥2 år med cerebral parese.
Behandling av urininkontinens hos voksne med nevrogen detrusoroveraktivitet etter ryggmargsskade eller multippel sklerose som regelmessig utfører ren, intermitterende kateterisering.
Blefarospasme hos voksne.
Hemifaciale spasmer hos voksne.
Symptomatisk behandling av vedvarende, alvorlig primær aksillær hyperhidrose som forstyrrer daglige gjøremål og som er resistent mot topikal behandling.

Norsk legemiddelhåndbok: Spastisitet
Norsk legemiddelhåndbok: Dystoni
Norsk legemiddelhåndbok: Hyperhidrose

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Skal kun injiseres av lege med relevant spesialkompetanse. Angitte E for Dysport er spesifikke og kan ikke overføres til andre legemidler som inneholder botulinumtoksin. Ved flere lokale injeksjoner, f.eks. i både øvre og nedre ekstremiteter, må maks. anbefalt kroppsdose tas med i vurderingen.

Fokal spastisitet i øvre lemmer hos voksne

Maks. dose skal ikke overskride 1000 E når armmuskler injiseres, eller 1500 E når skuldermuskler også injiseres. Ved initiell/sekvensiell behandling tilpasses dosen individuelt basert på størrelse, antall og muskellokalisasjon, alvorlighetsgrad av spastisitet, forekomst av lokal muskelsvakhet, respons på tidligere behandling/tidligere bivirkninger. Maks. 1 ml på ett enkelt injeksjonssted. I kliniske studier ble doser på 500, 1000 og 1500 E fordelt på følgende muskler: Flexor carpi radialis (FCR) 100-200 E, Flexor carpi ulnaris (FCU) 100-200 E, Flexor digitorum profundus (FDP) 100-200 E, Flexor digitorum superficialis (FDS) 100-200 E, Flexor Pollicis Longus 100-200 E, Adductor Pollicis 25-50 E, Brachialis 200-400 E, Brachioradialis 100-200 E, Biceps Brachii (BB) 200-400 E, Pronator Teres 100-200 E, Triceps Brachii 150-300 E, Pectoralis Major 150-300 E, Subscapularis 150-300 E, Latissimus Dorsi 150-300 E. Generelt: Doser >1000 E og opptil 1500 E kan gis etter legens vurdering ut ifra effekt- og sikkerhetsrespons for hver enkelt pasient på tidligere behandlingssykluser når skuldermusklene injiseres i tillegg til andre muskler i øvre lemmer. Total anbefalt dose i de utvalgte skuldermusklene er opptil 500 E. Selv om endelig lokalisasjon kan gjøres vha. palpasjon, anbefales bruk av f.eks. elektromyografi, elektrisk stimulering eller ultralyd, for å finne injeksjonssted. Gjentatt behandling gis når effekten av forrige injeksjon har opphørt, men ikke tidligere enn 12 uker etter forrige injeksjon. I kliniske studier ble gjentatt behandling gitt etter 12-16 uker, noen pasienter hadde lengre responsvarighet, dvs. 20 uker. Grad av og mønster for muskelspastisitet ved tidspunkt for gjentatt injeksjon kan gjøre det nødvendig å endre dosen og hvilke muskler som injiseres. Klinisk forbedring kan forventes 1 uke etter administrering. Eldre: Tilsvarende respons som hos yngre voksne.

Fokal spastisitet i nedre lemmer hos voksne

Doser opptil 1500 E kan gis i.m. i én behandlingsperiode. Den eksakte dosen ved initiell og sekvensiell behandling bør tilpasses individuelt basert på størrelse og antall muskler, alvorlighetsgrad av spastisitet, forekomst av lokal muskelsvakhet og respons på tidligere behandling. Total dose skal ikke overstige 1500 E. Maks. 1 ml gis på ett enkelt injeksjonssted. Anbefalt dose og antall injeksjonssteder pr. muskel er som følger: Soleus 300-550 E, 2-4 injeksjonssteder pr. muskel. Gastrocnemius - medialt og lateralt hode 100-450 E, 1-3 injeksjonssteder pr. muskel. Tibialis posterior 100-250 E, 1-3 injeksjonssteder pr. muskel. Flexor digitorum longus og brevis 50-200 E, 1-2 injeksjonssteder pr. muskel. Flexor hallucis longus 50-200 E, 1-2 injeksjonssteder pr. muskel. Flexor hallucis brevis 50‑100 E, 1-2 injeksjonssteder pr. muskel. Generelt: Grad av og mønster for muskelspastisitet ved tidspunkt for gjentatt injeksjon kan gjøre det nødvendig å endre dosen og hvilke muskler som injiseres. Selv om en endelig lokalisasjon av injeksjonssted kan gjøres vha. palpasjon, anbefales bruk av veiledende teknikker ved injeksjon, f.eks. elektromyografi, elektrisk stimulering eller ultralyd, for å finne injeksjonsstedet. Gjentatt behandling bør gis hver 12.-16. uke, eller i lengre intervaller ved behov, ut ifra når kliniske symptomer kommer tilbake, men ikke tidligere enn 12 uker etter forrige injeksjon.

Øvre og nedre lemmer i samme behandlingsperiode hos voksne

Dersom behandling gis i øvre og nedre lemmer i samme behandlingsperiode, bør dosen som injiseres i hvert lem tilpasses individuelt uten å overstige totalt 1500 E. Sikkerhetsprofilen (ved total dose <1500 E) når øvre og nedre lemmer ble behandlet samtidig var tilsv. den ved injeksjon i kun øvre eller nedre lemmer.

Spastisk torticollis hos voksne inkl. eldre

Maks. dose skal ikke overskride 1000 E. Anbefalte doser forutsetter normal vekt uten tegn på lav halsmuskelmasse. Redusert dose kan være påkrevet hvis pasienten er åpenbart undervektig eller til eldre med redusert muskelmasse. Initial anbefalt dose er 500 E gitt som en oppdelt dose i de 2 eller 3 mest aktive halsmusklene. Ved rotasjonstorticollis anbefales det at 500 E fordeles slik: 350 E gis i musculus splenius capitis ipsilateralt til retningen på hakens/hodets rotasjon og 150 E i musculus sternocleidomastoideus kontralateralt til rotasjonen. Ved laterocollis anbefales det at 500 E fordeles slik: 350 E i ipsilateral splenius capitis og 150 E i ipsilateral sternocleidomastoideus. Ved skulderelevasjon kan behandling av ipsilaterale trapezius- eller levator scapulaemusklene være nødvendig dersom hypertrofi av muskelen er merkbar eller sees ved undersøkelse med EMG. Når 3 muskler må injiseres anbefales det at 500 E fordeles slik: 300 E i splenius capitis, 100 E i sternocleidomastoideus og 100 E i den 3. muskelen. Ved retrocollis fordeles 500 E slik: 250 E i hver splenius capitis. Bilaterale injeksjoner i spleniusmusklene kan øke risikoen for svakhet i halsmuskulaturen. Generelt: Ved alle andre former av torticollis kreves spesialistkunnskap og EMG ved identifisering og behandling av de mest aktive musklene. EMG bør tilpasses diagnostisk ved alle kompliserte tilfeller, ved revurdering av ukompliserte tilfeller der behandlingen ikke er tilfredsstillende, for veiledning ved injeksjoner i dyp muskulatur og hos overvektige der halsmusklene er vanskelige å palpere. Ved påfølgende behandling tilpasses dosene klinisk respons og observerte bivirkninger. Doser på 250-1000 E anbefales. Doser i øvre del av dette intervallet kan føre til økning av bivirkninger, særlig dysfagi. Torticollissymptomer forventes å avta innen 1 uke etter injeksjon. Injeksjonene kan gjentas ca. hver 16. uke, eller så ofte som nødvendig for å opprettholde effekten, likevel ikke oftere enn hver 12. uke. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.

Fokal spastisitet i øvre og nedre lemmer hos barn og ungdom ≥2 år med cerebral parese

Dosen som injiseres skal ikke overstige en totaldose pr. behandlingsperiode på 30 E/kg eller 1000 E, avhengig av hva som er lavest. Gjentatt behandling av øvre og nedre lemmer skal ikke vurderes tidligere enn innen et 12-16 ukers vindu etter forrige behandlingsperiode. Optimal tid til ny behandling skal velges basert på individuell utvikling og respons.

Spissfot etter spastisitet ved cerebral parese hos barn og ungdom >2 år

Dosering ved initiell og sekvensiell behandling bør tilpasses individuelt basert på størrelse, antall og lokalisasjon av de involverte musklene, alvorlighetsgraden av spastisiteten, forekomst av lokal muskelsvakhet, pasientens respons på tidligere behandling og/eller tidligere bivirkninger ved bruk av botulinumtoksiner. Maks. totaldose pr. behandlingsperiode skal ikke overstige 15 E/kg for unilaterale injeksjoner i nedre lemmer eller 30 E/kg for bilaterale injeksjoner. I tillegg må den totale dosen pr. behandlingsperiode ikke overstige 30 E/kg eller 700 E, avhengig av hva som er lavest. Ved samtidig behandling av øvre ekstremiteter skal totaldosen pr. behandlingsperiode ikke overstige 30 E/kg eller 1000 E, avhengig av hva som er lavest. Totaldosen som gis skal fordeles mellom de affiserte spastiske musklene i nedre lem(mer). Hvis mulig, bør dosen distribueres over >1 injeksjonssted i enhver enkeltmuskel. Det bør ikke gis >0,5 ml på ett enkelt injeksjonssted. Anbefalt doseringsintervall pr. muskel pr. ben: Gastrocnemius 5-15 E/kg kroppsvekt (opptil 4 injeksjonssteder), Soleus 4-6 E/kg kroppsvekt (opptil 2 injeksjonssteder), Tibialis posterior 3-5 E/kg kroppsvekt (opptil 2 injeksjonssteder). Generelt: Selv om endelig lokalisasjon kan gjøres vha. palpasjon, anbefales bruk av f.eks. elektromyografi, elektrisk stimulering eller ultralyd, for å finne injeksjonssted. Gjentatt behandling gis når effekten av forrige injeksjon har opphørt, men ikke tidligere enn 12 uker etter forrige injeksjon. I kliniske studier ble gjentatt behandling gitt etter 16-22 uker, noen pasienter hadde lengre responsvarighet, dvs. 28 uker. Grad av og mønster for muskelspastisitet ved tidspunkt for gjentatt injeksjon kan gjøre det nødvendig å endre dosen og hvilke muskler som injiseres. Symptomene forventes å avta innen 2 uker etter injeksjon.

Fokal spastisitet i øvre lemmer hos barn og ungdom ≥2 år med cerebral parese

Dosering ved initiell og i sekvensiell behandling bør tilpasses individuelt basert på størrelse, antall og lokalisasjon av involverte muskler, spastisitetens alvorlighetsgrad, forekomst av lokal muskelsvakhet, respons på tidligere behandling og/eller tidligere bivirkninger ved botulinumtoksinbehandling. Maks. dose pr. behandlingsperiode ved unilateral injeksjon skal ikke overstige 16 E/kg eller 640 E, avhengig av hva som er lavest. Ved bilaterale injeksjoner skal ikke maks. dose pr. behandlingsperiode overstige 21 E/kg eller 840 E, avhengig av hva som er lavest. Ved samtidig behandling av nedre ekstremiteter, skal ikke totaldosen overstige 30 E/kg eller 1000 E, avhengig av hva som er lavest. Totaldosen skal fordeles mellom de affiserte spastiske musklene i øvre lemmer. Det bør ikke gis >0,5 ml på ett enkelt injeksjonssted. Anbefalt doseringsintervall pr. muskel pr. øvre lem hos barn og ungdom ≥2 år: Brachialis 3-6 E/kg (opptil 2 injeksjonssteder pr. muskel), Brachioradialis 1,5-3 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel), Biceps brachii 3-6 E/kg (opptil 2 injeksjonssteder pr. muskel), Pronator teres 1-2 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel), Pronator quadratus 0,5-1 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel), Flexor carpi radialis 2-4 E/kg (opptil 2 injeksjonssteder pr. muskel), Flexor carpi ulnaris 1,5-3 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel), Flexor digitorum profundus 1-2 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel), Flexor digitorum superficialis 1,5-3 E/kg (opptil 4 injeksjonssteder pr. muskel), Flexor pollicis brevis/ opponens pollicis 0,5-1 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel), Adductor pollicis 0,5-1 E/kg (opptil 1 injeksjonssted pr. muskel). Generelt: Selv om endelig lokalisasjon av injeksjonssted kan avgjøres ved hjelp av palpasjon, anbefales bruk av veiledende teknikker ved injeksjon, f.eks. elektromyografi, elektrisk stimulering eller ultralyd, for å finne injeksjonssteder. Gjentatt behandling skal gis når effekt av forrige injeksjon er redusert, men ikke tidligere enn 16 uker etter forrige injeksjon. Et flertall av pasientene i en klinisk studie ble behandlet på nytt etter 16-28 uker, men enkelte hadde en mer langvarig respons på f.eks. ≥34 uker. Grad og mønster av spastisitet ved tidspunkt for gjentatt injeksjon kan nødvendiggjøre endringer i dosering og muskler som skal injiseres.

Urininkontinens etter nevrogen detrusoroveraktivitet hos voksne

Anbefalt dose er 600 E. En dose på 800 E kan brukes ved utilstrekkelig respons eller alvorlig sykdomspresentasjon. Gis pasienter som regelmessig utfører ren intermitterende kateterisering. Totaldosen skal fordeles på 30 injeksjoner i detrusor, jevnt fordelt over muskelen, vha. et fleksibelt eller rigid cystoskop (se SPC for bilde av injeksjonssteder). Injeksjoner i trigonum skal unngås. Hver injeksjon settes ca. 2 mm dypt, og 0,5 ml gis pr. injeksjonssted. Som siste injeksjon gis ca. 0,5 ml natriumkloridoppløsning (9 mg/ml). Antibiotikaprofylakse skal initieres iht. lokale retningslinjer og anbefalinger, eller som beskrevet i SPC. Legemidler med antikoagulerende effekt skal avbrytes minst 3 dager før administrering, og først gjenopptas dagen etter. Hvis medisinsk indisert, kan lavmolekylære hepariner gis 24 timer før administrering. For å gjøre innføringen av cystoskopet mer behagelig, kan lokalanestesi i urinrøret eller en smørende gel brukes først. Ved behov kan enten intravesikal instillasjon av fortynnet anestetikum (med eller uten sedasjon) eller generell anestesi brukes. Ved instillasjon av lokalanestetikum, må oppløsningen være drenert, deretter instilleres urinblæren (skylles) med natriumkloridoppløsning (9 mg/ml), og dreneres igjen før man fortsetter med prosedyren med injeksjoner i detrusor. Før injeksjon skal urinblæren instilleres med tilstrekkelig natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) for å oppnå god nok synlighet ved injeksjon. Etter de 30 injeksjonene i detrusor, dreneres natriumkloridoppløsningen (9 mg/ml) som ble brukt til synliggjøring av urinblæreveggen. Pasienten skal observeres i minst 30 minutter etter injeksjonene. Begynnende effekt sees vanligvis innen 2 uker etter behandlingen. Gjentatt behandling bør gis når effekten av tidligere injeksjoner har avtatt, men ikke tidligere enn 12 uker etter forrige injeksjon. Median tid til gjentatt behandling i kliniske studier var mellom 39 og 47 uker. En lengre responsvarighet kan imidlertid forekomme, ettersom >40% av pasientene ikke var behandlet på nytt ved uke 48.

Blefarospasme og hemifaciale spasmer hos voksne inkl. eldre

Anbefalt initialdose er 40 E pr. øye for bilateral blefarospasme. I neste behandlingsrunde bør dosen justeres iht. klinisk respons og observerte bivirkninger. Doseøkning til 80 E pr. øye kan gi forlenget effekt og økt bivirkningsforekomst, spesielt ptose. Maks. dose bør ikke overstige totalt 120 E pr. øye ved behandling av bleofarospasme og hemifaciale spasmer. Injeksjon av 10 E (0,05 ml) bør settes medialt og 10 E (0,05 ml) lateralt i krysningspunktet mellom preseptale og orbitale deler av både øvre og nedre orbicularis oculimuskler i hvert øye (se SPC for bilde av injeksjonssteder). Ved injeksjoner i øvre øyelokk bør nålen rettes bort fra sentrum for å unngå levatormuskelen, for å redusere risikoen for ptose. Symptomlindring kan forventes innen 2-4 dager, med maks. effekt innen 2 uker. Injeksjonene bør gjentas ca. hver 12. uke, eller så ofte som nødvendig for å hindre at symptomer oppstår på nytt, men ikke oftere enn hver 12. uke. Ved slike påfølgende administreringer bør dosen justeres iht. klinisk respons og observerte bivirkninger. Hvis responsen etter initial behandling er utilstrekkelig, kan dosen økes til: 60 E: 10 E (0,05 ml) medialt, 20 E (0,1 ml) lateralt, 80 E: 20 E (0,1 ml) medialt, 20 E (0,1 ml) lateralt, eller opptil 120 E: 20 E (0,1 ml) medialt, 40 E (0,2 ml) lateralt over og under hvert øye. Ved påvirkning av synet kan injeksjoner i tillegg settes i frontalmuskelen over øyebrynet (se SPC for bilde av injeksjonssteder). Generelt: Ved unilateral blefarospasme bør injeksjonene begrenses til det affiserte øyet. Hemifaciale spasmer bør behandles som unilateral bleofarospasme. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.

Symptomatisk behandling av vedvarende alvorlig primær aksillær hyperhidrose hos voksne inkl. eldre

Maks. dose skal ikke overskride 200 E pr. aksille. Anbefalt initialdose er 100 E pr. aksille. Oppnås ikke ønsket effekt kan opptil 200 E pr. aksille gis i etterfølgende injeksjoner. Injeksjonsområdet bør defineres før injeksjon vha. jod-stivelse-prøven. Begge aksiller bør renses og desinfiseres. Gis ved intradermale injeksjoner på 10 injeksjonssteder, 10 E pr. injeksjonssted, 100 E pr. aksille. Maks. effekt bør sees uke 2 etter injeksjon. Vanligvis vil anbefalt dose gi adekvat hemming av svetteproduksjonen i ca. 1 år. Tidspunkt for neste applikasjon bestemmes individuelt når klinisk effekt av foregående injeksjon avtar og det anses nødvendig. Bør ikke gis oftere enn hver 16. uke. Kumulativ effekt er sett etter gjentatte behandlinger. Behandlingstiden bør derfor vurderes individuelt. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke vist.

Tilberedning/Håndtering Fokal spastisitet i øvre og/eller nedre lemmer hos voksne og spastisitet hos barn og ungdom med cerebral parese: Rekonstitueres med natriumkloridoppløsning (9 mg/ml), enten til 100 E/ml, 200 E/ml eller 500 E/ml bruksferdig preparat, se tabell nedenfor. Spastisk torticollis hos voksne: Rekonstitueres med natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) som gir 500 E/ml bruksferdig preparat, se tabell nedenfor. Urininkontinens etter nevrogen detrusoroveraktivitet hos voksne: Rekonstitueres med natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) til 15 ml oppløsning med 600 E eller 800 E. Etter tilberedning skal det nødvendige volumet på 15 ml være likt fordelt på 2 sprøyter à 10 ml der hver sprøyte inneholder 7,5 ml rekonstituert legemiddel med samme konsentrasjon. Brukes umiddelbart etter rekonstituering. Blefarospasme, hemifaciale spasmer og aksillær hyperhidrose: Rekonstitueres med natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) som gir 200 E/ml bruksferdig preparat, se tabell nedenfor. Instruksjoner for rekonstituering: Instruksjoner for rekonstituering er spesifikke for hetteglassene med 300 E eller 500 E. Disse volumene gir spesifikke konsentrasjoner for hver indikasjon (unntatt indikasjonen urininkontinens etter nevrogen detrusoroveraktivitet). Tabell for rekonstituering/oppløsning for å oppnå endelig dose 100 E, 200 E eller 500 E:

	Hetteglass 300 E	Hetteglass 500 E
Endelig dose	Oppløsningsvæske¹ pr. hetteglass med 300 E	Oppløsningsvæske¹ pr. hetteglass med 500 E
500 E/ml	0,6 ml	1 ml
200 E/ml	1,5 ml	2,5 ml
100 E/ml	3 ml	5 ml²

¹Natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel. ²Se pakningsvedlegget for eksempel på korrekt rekonstituering ved endelig dose på 100 E/ml ved bruk av 5 ml oppløsningsvæske til hetteglass à 500 E.

For rekonstituering/oppløsning ved bruk av hetteglass 300 E:
	-For dosen 600 E: Rekonstituer 2 hetteglass à 300 E, hvert av dem med 1,5 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel. I den første 10 ml-sprøyten, trekk opp hele oppløsningen på 1,5 ml fra det første hetteglasset. I den andre 10 ml-sprøyten, trekk opp hele oppløsningen på 1,5 ml fra det andre hetteglasset. Fullfør rekonstitusjonen ved å tilsette 6,0 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel i begge sprøytene og bland forsiktig.
	-For dosen 800 E: Rekonstituer 3 hetteglass à 300 E, hvert av dem med 1,5 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel. I den første 10 ml-sprøyten, trekk opp hele oppløsningen på 1,5 ml fra det første hetteglasset og 0,5 ml fra det andre hetteglasset. I den andre 10 ml sprøyten, trekk opp 0,5 ml fra det andre hetteglasset og hele oppløsningen på 1,5 ml fra det tredje hetteglasset. Fullfør rekonstitusjonen ved å tilsette 5,5 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel i begge sprøytene og bland forsiktig.

For rekonstituering/oppløsning ved bruk av hetteglass 500 E og 300 E (kun for dosen 800 E):

-For dosen 800 E: Rekonstituer hetteglasset med 2,5 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel, og hetteglasset med 300 E med 1,5 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel. I den første 10 ml-sprøyten, trekk opp 2 ml fra hetteglasset med 500 E. I den andre 10 ml-sprøyten, trekk opp gjenværende oppløsning på 0,5 ml fra hetteglasset med 500 E og hele oppløsningen på 1,5 ml fra hetteglasset med 300 E. Fullfør rekonstitusjonen ved å tilsette 5,5 ml av natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel i begge sprøytene og bland forsiktig.

Ved spissfot etter spastisk cerebral parese hos ambulante barn og ungdom og fokal spastisitet i øvre lemmer hos barn og ungdom med cerebral parese, som doseres etter E pr. kg kroppsvekt, kan det være nødvendig med ytterligere fortynning for å oppnå det endelige injeksjonsvolumet. Skal ikke blandes med andre legemidler enn natriumkloridoppløsning (9 mg/ml) uten konserveringsmiddel. Den synlige midtre delen av gummiproppen rengjøres med alkohol før nålen stikkes inn i septum på hetteglasset. Steril nål, med kanylestørrelse 23 eller 25 gauge bør brukes. Brukte hetteglass, sprøyter og tilsølte gjenstander bør autoklaveres eller inaktiveres vha. fortynnet hypoklorittoppløsning (5 mg/ml).

Administrering Fokal spastisitet i øvre og nedre lemmer hos voksne og spastisk torticollis: Gis i.m. som beskrevet ovenfor. Spastisitet hos barn med cerebral parese: Gis i.m. i leggmuskelen som beskrevet ovenfor. Urininkontinens etter nevrogen detrusoroveraktivitet: Gis i.m. i detrusor som beskrevet ovenfor. Blefarospasme og hemifaciale spasmer: Gis s.c. som beskrevet ovenfor. Aksillær hyperhidrose: Gis intradermalt som beskrevet ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Urinveisinfeksjon på behandlingstidspunktet ved behandling av urininkontinens etter nevrogen detrusoroveraktivitet.

Forsiktighetsregler

Anbefalt dosering og administreringshyppighet skal ikke overskrides. Risiko for bivirkninger relatert til spredning av toksin langt fra administreringsstedet kan reduseres ved å benytte laveste effektive dose og ikke overskride anbefalt dosering. Svært sjeldne tilfeller av død, av og til forbundet med dysfagi, pneumopati (inkl., men ikke begrenset til dyspné, respirasjonssvikt, respirasjonsstans) og/eller ved signifikant asteni, er rapportert etter behandling med botulinumtoksin type A eller B. Ved sykdom som gir nedsatt nevromuskulær transmisjon (f.eks. myasthenia gravis), svelge- eller pusteproblemer, bør behandlingen overvåkes av spesialist, og behandlingsfordelene oppveie risikoen. Gis med forsiktighet ved svelge- eller pusteproblemer da dette kan forverres ved toksindiffusjon til de aktuelle musklene. Aspirasjon har oppstått i sjeldne tilfeller og utgjør en risiko ved kronisk respirasjonssykdom. Forsiktighet utvises ved behandling av voksne, spesielt eldre, med fokal spastisitet i nedre lemmer, da disse kan ha økt risiko for fall. Tørre øyne er rapportert ved bruk i periokulære områder, og dette kan predisponere for kornealidelser. For å forhindre kornealidelser kan bruk av beskyttende øyedråper, salve, lukking av øyet med lapp e.l. være nødvendig. Pasient og pleiere må informeres om nødvendigheten av øyeblikkelig medisinsk behandling ved svelge-, tale- eller pusteproblemer. Dannelse av antistoffer mot botulinumtoksin er i sjeldne tilfeller rapportert, og risikoen øker ved høye doser og korte injeksjonsintervaller. Nøytraliserende antistoffer kan detekteres klinisk i forbindelse med påtagelig forverring ved behandling og/eller behov for konsekvent doseøkning. Intervall mellom injeksjonene bør være minst 3 måneder. Boosterinjeksjoner bør ikke gis. Brukes kun ved absolutt behov ved forlenget blødningstid, infeksjoner eller betennelser på injeksjonsstedet. Skal ikke brukes ved fiksert kontraktur. Forsiktighet bør utvises ved bruk i atrofierte muskler. Tilfeller av muskelatrofi er sett. Pediatrisk bruk: Kun til behandling av spastisitet ved cerebral parese hos barn >2 år. Mulig fjern spredning av toksin hos barn og ungdom er sjeldent sett. Dette har særlig forekommet ved høyere doser enn anbefalt, men er også sett ved anbefalt dose. Dødsfall har forekommet hos barn med cerebral parese etter behandling med botulinumtoksin, noen ganger assosiert med aspirasjonspneumoni. Ekstrem forsiktighet utvises ved signifikant nevrologisk debilitet, dysfagi eller barn som nylig har hatt aspirasjonspneumoni eller lungesykdom, da behandling med botulinumtoksin kan øke risiko for aspirasjon. Hjelpestoffer: Inneholder en liten mengde humant albumin, og risiko for overføring av virusinfeksjoner kan ikke utelukkes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som muskelsvakhet eller synsforstyrrelser kan nedsette evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Legemidler som direkte/indirekte påvirker nevromuskulær funksjon bør brukes med forsiktighet ved samtidig administrering, da de kan forsterke effekten av botulinumtoksin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data. Forsiktighet utvises. Skal kun brukes hvis fordel oppveier risiko for fosteret.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Anbefales ikke under amming.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Bivirkninger kan oppstå pga. dype eller feilplasserte injeksjoner som midlertidig paralyserer andre nærliggende muskelgrupper. Følgende bivirkninger ble sett ved en rekke indikasjoner inkl. blefarospasme, hemifaciale spasmer, torticollis, spastisitet forbundet med cerebral parese, spastisitet i øvre og nedre lemmer hos voksne, aksillær hyperhidrose og urininkontinens etter nevrogen detrusoroveraktivitet:

Organklasse	Bivirkning
Generelle
Vanlige	Asteni, influensalignende sykdom, smerte/blåmerke på injeksjonsstedet, utmattelse
Ukjent frekvens	Risiko for bivirkninger relatert til spredning av toksin langt unna administreringsstedet (forverret muskelsvakhet, dysfagi og aspirasjonspneumoni som kan være fatal)
Hud
Mindre vanlige	Kløe
Sjeldne	Utslett
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Lokal muskelsvakhet
Nevrologiske
Sjeldne	Nevralgisk amyotrofi

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Generelle	Asteni, influensalignende sykdom, smerte/blåmerke på injeksjonsstedet, utmattelse
Muskel-skjelettsystemet	Lokal muskelsvakhet
Mindre vanlige
Hud	Kløe
Sjeldne
Hud	Utslett
Nevrologiske	Nevralgisk amyotrofi
Ukjent frekvens
Generelle	Risiko for bivirkninger relatert til spredning av toksin langt unna administreringsstedet (forverret muskelsvakhet, dysfagi og aspirasjonspneumoni som kan være fatal)

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Dysfagi
Generelle
Vanlige	Asteni, influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hevelse), utmattelse
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter, muskelsvakhet, smerter i ekstremitet

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Generelle	Asteni, influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hevelse), utmattelse
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter, muskelsvakhet, smerter i ekstremitet
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Dysfagi

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Dysfagi
Generelle
Vanlige	Asteni, influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (smerte, blåmerke, utslett, kløe), utmattelse
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelsvakhet, myalgi
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Fall

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Dysfagi
Generelle	Asteni, influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (smerte, blåmerke, utslett, kløe), utmattelse
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet, myalgi
Skader/komplikasjoner	Fall

Ansamling av saliva er påvist hos hardt rammede pasienter.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Dysfagi (doserelatert, hyppigst etter injeksjon i sternokleidomastoideus), munntørrhet
Mindre vanlige	Kvalme
Luftveier
Vanlige	Dysfoni, dyspné
Sjeldne	Aspirasjon
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Muskelsvakhet
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettstivhet, myalgi, nakkesmerter, smerter i ekstremitet
Mindre vanlige	Kjevelidelse, muskelatrofi
Nevrologiske
Vanlige	Facialisparese, hodepine, svimmelhet
Øye
Vanlige	Redusert synsskarphet, tåkesyn
Mindre vanlige	Diplopi, øyelokksptose

Ansamling av saliva er påvist hos hardt rammede pasienter.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Dysfagi (doserelatert, hyppigst etter injeksjon i sternokleidomastoideus), munntørrhet
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet
Vanlige
Luftveier	Dysfoni, dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettstivhet, myalgi, nakkesmerter, smerter i ekstremitet
Nevrologiske	Facialisparese, hodepine, svimmelhet
Øye	Redusert synsskarphet, tåkesyn
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Kvalme
Muskel-skjelettsystemet	Kjevelidelse, muskelatrofi
Øye	Diplopi, øyelokksptose
Sjeldne
Luftveier	Aspirasjon

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Dysfagi (noen av de rapporterte tilfellene var et resultat av spredning av toksin langt unna administreringsstedet)
Generelle
Vanlige	Influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, blåmerke), unormalt ganglag, utmattelse
Mindre vanlige	Asteni
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Generell muskelsvakhet, myalgi
Mindre vanlige	Lokal muskelsvakhet
Nyre/urinveier
Vanlige	Urininkontinens
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Fall

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Generelle	Influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, blåmerke), unormalt ganglag, utmattelse
Muskel-skjelettsystemet	Generell muskelsvakhet, myalgi
Nyre/urinveier	Urininkontinens
Skader/komplikasjoner	Fall
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Dysfagi (noen av de rapporterte tilfellene var et resultat av spredning av toksin langt unna administreringsstedet)
Generelle	Asteni
Muskel-skjelettsystemet	Lokal muskelsvakhet

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Dysfagi (ikke sett i studie på barn med spastisitet i øvre lemmer, men er sett etter markedsføring hos barn injisert i nedre lemmer eller samtidig injeksjon i øvre og nedre lemmer)
Generelle
Vanlige	Asteni, blåmerke på injeksjonsstedet, influensalignende sykdom, utmattelse
Mindre vanlige	Eksem på injeksjonsstedet, hevelse på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet, utslett på injeksjonsstedet
Hud
Vanlige	Utslett
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Lokal muskelsvakhet, smerter i ekstremitet
Mindre vanlige	Generell muskelsvakhet, myalgi

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Generelle	Asteni, blåmerke på injeksjonsstedet, influensalignende sykdom, utmattelse
Hud	Utslett
Muskel-skjelettsystemet	Lokal muskelsvakhet, smerter i ekstremitet
Mindre vanlige
Generelle	Eksem på injeksjonsstedet, hevelse på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet, utslett på injeksjonsstedet
Muskel-skjelettsystemet	Generell muskelsvakhet, myalgi
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Dysfagi (ikke sett i studie på barn med spastisitet i øvre lemmer, men er sett etter markedsføring hos barn injisert i nedre lemmer eller samtidig injeksjon i øvre og nedre lemmer)

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Forstoppelse
Generelle
Vanlige	Feber
Mindre vanlige	Blæresmerter¹
Infeksiøse
Vanlige	Bakteriuri¹, urinveisinfeksjon¹
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige	Erektil dysfunksjon
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Muskelsvakhet
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Mindre vanlige	Hypoestesi
Nyre/urinveier
Vanlige	Hematuri¹
Mindre vanlige	Urinblæreblødning, urinretensjon², urinrørsblødning
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Autonom dysrefleksi¹

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Forstoppelse
Generelle	Feber
Infeksiøse	Bakteriuri¹, urinveisinfeksjon¹
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon
Nevrologiske	Hodepine
Nyre/urinveier	Hematuri¹
Mindre vanlige
Generelle	Blæresmerter¹
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet
Nevrologiske	Hypoestesi
Nyre/urinveier	Urinblæreblødning, urinretensjon², urinrørsblødning
Skader/komplikasjoner	Autonom dysrefleksi¹

¹Kan være relatert til prosedyren.

²Kan forekomme hvis pasientene har en utilstrekkelig kateteriseringsplan.

Organklasse	Bivirkning
Hud
Vanlige	Øyelokksødem
Sjeldne	Entropion
Nevrologiske
Vanlige	Facialisparese
Mindre vanlige	Paralyse av 7. hjernenerve
Øye
Svært vanlige	Øyelokksptose
Vanlige	Diplopi, tørre øyne, økt lakrimasjon
Sjeldne	Oftalmoplegi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Øye	Øyelokksptose
Vanlige
Hud	Øyelokksødem
Nevrologiske	Facialisparese
Øye	Diplopi, tørre øyne, økt lakrimasjon
Mindre vanlige
Nevrologiske	Paralyse av 7. hjernenerve
Sjeldne
Hud	Entropion
Øye	Oftalmoplegi

Organklasse	Bivirkning
Hud
Vanlige	Kompensatorisk svetting
Sjeldne	Allergisk reaksjon som hudutslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Overfølsomhet kan sporadisk forekomme
Kar
Mindre vanlige	Flushing
Luftveier
Vanlige	Dyspné
Mindre vanlige	Epistakse
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Myalgi i skulder og legg, smerte i skulder, overarm og nakke
Nevrologiske
Mindre vanlige	Hodepine, parestesi, svimmelhet, ufrivillig muskelsammentrekning i øyelokket

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hud	Kompensatorisk svetting
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi i skulder og legg, smerte i skulder, overarm og nakke
Mindre vanlige
Kar	Flushing
Luftveier	Epistakse
Nevrologiske	Hodepine, parestesi, svimmelhet, ufrivillig muskelsammentrekning i øyelokket
Sjeldne
Hud	Allergisk reaksjon som hudutslett
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Overfølsomhet kan sporadisk forekomme

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerDistal og dyp nevromuskulær paralyse. Kan gi økt risiko for at nevrotoksinet kommer over i blodbanen og forårsaker komplikasjoner knyttet til effekter ved peroral botulinumforgiftning (f.eks. dysfagi, dysfoni).

BehandlingRespiratorisk assistanse ved paralyse av respiratoriske muskler. Ved utilsiktet injeksjon eller peroralt inntak bør pasienten være under medisinsk overvåkning i flere uker mht. alle tegn/symptomer på forverret muskelsvakhet/-paralyse, da symptomene ikke alltid vises umiddelbart etter injeksjon. Symptomatisk behandling igangsettes om nødvendig.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismePresynaptisk blokkering av perifer kolinerg nevromuskulær overføring. Den postganglionære kolinerge eller sympatiske overføringen påvirkes ikke. Toksinet bindes raskt til presynaptisk nervemembran, passerer deretter membranen og hemmer kalsiummediert frisetting av acetylkolin. Nervens endeplatepotensial reduseres og paralyse inntreffer. Innhenting av impulsoverføring skjer når nye nerveender vokser ut og får kontakt med den postsynaptiske motoriske endeplaten. Etter injeksjoner i detrusor til behandling av nevrogen detrusoroveraktivitet, påvirker toksinet de efferente signalveiene for detrusoraktivitet via hemming av acetylkolinfrigjøring. I tillegg kan toksinet hemme afferente nevrotransmittorer og sensoriske signalveier.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Etter rekonstituering: Stabilitet er påvist i 24 timer ved 2-8°C. Bør av mikrobiologiske årsaker brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før administrering, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C.

Pakninger, priser og refusjon

Dysport, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
300 E	1 stk. (hettegl.) 048623	-	1 678,90	C
500 E	2 stk. (hettegl.) 017962	-	5 402,80	C

Individuell stønad

Botulinumtoksin type A
Legemidler: Azzalure pulver til inj., Dysport pulver til inj., Vistabel pulver til inj., Xeomin pulver til injeksjonsvæske
Indikasjon: Kronisk migrene.

Botulinumtoksin type A
Legemidler: Botox pulver til injeksjonsvæske, Dysport pulver til injeksjonsvæske
Indikasjon: Alvorlig aksillær hyperhidrose.

For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Dysport	2care4	pulv. til inj.	500 E	581273	2 stk. (hettegl.)
Dysport	Ipsen	pulv. til inj.	500 E	017962	2 stk. (hettegl.)

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Dysport PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 300 E

Gå til godkjent preparatomtale

Dysport PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 E

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

09.08.2022

Sist endret: 19.08.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)