Durogesic

Janssen

Analgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A B03

   



Miljørisiko i Norge
 N01A H01
Fentanyl
 
PNEC: 11,1 μg/liter
Salgsvekt: 7,141244 kg
Miljørisiko: Bruk av fentanyl gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fentanyl har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fentanyl er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER 12* μg/time, 25 μg/time, 50 μg/time, 75 μg/time og 100 μg/time: Hvert depotplaster inneh.: Fentanyl 2,1 mg (5,25 cm2), resp. 4,2 mg (10,5 cm2), 8,4 mg (21 cm2), 12,6 mg (31,5 cm2) og 16,8 mg (42 cm2), hjelpestoffer. *Den laveste dosen angis som 12 μg/time (men den virkelige dosen er 12,5 μg/time) for å skille den fra en dose på 125 μg/time som kan forskrives ved å bruke flere plastre.


Indikasjoner

Voksne: Behandling av sterk kronisk smerte som krever kontinuerlig, langvarig opioidadministrering. Barn: Langtidsbehandling av sterk kronisk smerte hos barn >2 år som får opioidbehandling.

Dosering

Doseringen skal være individuell basert på pasientens status, og skal vurderes med jevne mellomrom etter påføring. Laveste effektive dose skal brukes. Depotplastrene frisetter ca. 12, 25, 50, 75 og 100 µg/time av fentanyl til systemisk sirkulasjon, tilsv. hhv. ca. 0,3, 0,6, 1,2, 1,8 og 2,4 mg/døgn. Valg av initialdosering: Initialdosen bør baseres på pasientens nåværende opioidbruk. Anbefales til pasienter med påvist opioidtoleranse. Andre faktorer som bør tas i betraktning er pasientens generelle helsetilstand og medisinske status, inkl. kroppsstørrelse, alder, hvor svekket pasienten er, og grad av opioidtoleranse.
Voksne og ungdom >16 år: Opioidtolerante pasienter: For å konvertere opioidtolerante pasienter fra perorale eller parenterale opioider til Durogesic, vises det til Ekvianalgetisk potenskonvertering nedenfor. Dosen kan deretter titreres opp eller ned ved behov med enten 12 eller 25 µg/time, for å finne laveste tilstrekkelige dose, avhengig av pasientens respons og ev. behov for annen smertebehandling. Opioidnaive pasienter: Generelt anbefales ikke transdermal administrering hos opioidnaive pasienter. Alternative administreringsveier (peroral, parenteral) bør vurderes. For å hindre overdosering anbefales det at opioidnaive pasienter får lave doser av opioider med umiddelbar frisetting (f.eks. morfin, hydromorfon, oksykodon, tramadol og kodein) som titreres til det oppnås en analgetisk dosering ekvivalent med Durogesic med en frisettingshastighet på 12 µg/time eller 25 µg/time. Pasienten kan deretter bytte til Durogesic. Under omstendigheter der oppstart med perorale opioider ikke anses mulig og Durogesic anses å være eneste egnede behandlingsalternativ for opioidnaive pasienter, skal kun laveste startdose (dvs. 12 µg/time) vurderes. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes nøye. Faren for alvorlig eller livstruende hypoventilering foreligger selv ved bruk av laveste dose av Durogesic ved oppstart av behandling hos opioidnaive pasienter. Ekvianalgetisk potenskonvertering: Hos pasienter som allerede bruker opioidanalgetika skal startdosen av Durogesic baseres på døgndosen av tidligere opioid. For å beregne riktig startdose av Durogesic, følg trinnene nedenfor:
1. Beregn døgndosen (mg/døgn) av opioidet som brukes.
2. Konverter denne mengden til ekvianalgetisk døgndose av peroral morfin vha. multiplikasjonsfaktorene i tabell 1 for aktuell administreringsvei.
3. For å finne doseringen av Durogesic som tilsvarer den beregnede ekvianalgetiske døgndosen av morfin, bruk dosekonverteringstabell 2 eller 3 som følger:
-Tabell 2 er for voksne som har behov for skifte av opioid eller som er mindre klinisk stabile (konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 150:1).
-Tabell 3 er for voksne som har en stabil og veltolerert opioidbehandling (konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 100:1).
Tabell 1: Konverteringstabell - Multiplikasjonsfaktorer for konvertering av døgndose av tidligere opioider til ekvianalgetisk døgndose av peroral morfin (mg/døgn av tidligere opioid × faktor = ekvianalgetisk døgndose av peroral morfin)

Tidligere opioid

Administreringsvei

Multiplikasjonsfaktor

morfin

peroral

11

 

parenteral

3

buprenorfin

sublingval

75

 

parenteral

100

kodein

peroral

0,15

 

parenteral

0,232

diamorfin

peroral

0,5

 

parenteral

62

fentanyl

peroral

-

 

parenteral

300

hydromorfon

peroral

4

 

parenteral

202

ketobemidon

peroral

1

 

parenteral

3

levorfanol

peroral

7,5

 

parenteral

152

metadon

peroral

1,5

 

parenteral

32

oksykodon

peroral

1,5

 

parenteral

3

oksymorfon

rektal

3

 

parenteral

302

petidin

peroral

-

 

parenteral

0,42

tapentadol

peroral

0,4

 

parenteral

-

tramadol

peroral

0,25

 

parenteral

0,3

1Peroral/i.m. potens for morfin er basert på klinisk erfaring hos pasienter med kroniske smerter. 2Basert på enkeltdosestudier hvor en i.m. dose av hvert oppført virkestoff ble sammenlignet med morfin for å fastslå relativ potens. Perorale doser er de som anbefales ved bytte fra parenteral til peroral administrering. Referanse: Tilpasset fra 1) Foley KM. The treatment of cancer pain. NEJM 1985; 313 (2): 84 95 og 2) McPherson ML. Introduction to opioid conversion calculations. I: Demystifying Opioid Conversion Calculations: A Guide for Effective Dosing. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2010:1-15.Tabell 2: Anbefalt startdose av Durogesic basert på døgndose av peroral morfin (for pasienter som har behov for skifte av opioid eller for pasienter som er mindre klinisk stabile: Konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 150:1)1

Døgndose av peroral morfin
(mg/døgn)

Durogesic dose
(µg/time)

<90

12

90-134

25

135‑224

50

225‑314

75

315‑404

100

405‑494

125

495‑584

150

585‑674

175

675‑764

200

765‑854

225

855‑944

250

945‑1034

275

1035‑1124

300

1I kliniske studier ble disse døgndosenivåene av peroral morfin brukt som grunnlag for konvertering til Durogesic.Tabell 3: Anbefalt startdose av Durogesic basert på døgndose av peroral morfin (for pasienter som har en stabil og veltolerert opioidbehandling: Konverteringsrate for peroral morfin til transdermal fentanyl er omtrent 100:1)

Døgndose av peroral morfin
(mg/døgn)

Durogesic dose
(µg/time)

≤44

12

45‑89

25

90‑149

50

150‑209

75

210‑269

100

270‑329

125

330‑389

150

390‑449

175

450‑509

200

510‑569

225

570‑629

250

630‑689

275

690‑749

300

Første evaluering av maks. analgetisk effekt av Durogesic kan ikke utføres før depotplasteret har sittet på i 24 timer. Denne forsinkelsen skyldes at serumkonsentrasjonen av fentanyl øker gradvis de første 24 timene etter første påføring av depotplaster. Tidligere analgetisk terapi bør derfor seponeres gradvis etter påføring av 1. dose, inntil analgetisk effekt av Durogesic er oppnådd. Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling: Depotplasteret bør skiftes hver 72. time. Dosen bør titreres individuelt basert på gjennomsnittlig daglig bruk av annen smertebehandling, inntil en balanse mellom analgetisk effekt og tolerabilitet er oppnådd. Dosetitrering foretas vanligvis med økninger på 12 µg/time eller 25 µg/time, men behov for annen smertebehandling (peroral morfin 45/90 mg/døgn tilsv. ca. Durogesic 12/25 µg/time) og pasientens smertestatus må tas i betraktning. Etter en doseøkning kan det ta inntil 6 dager før pasientens likevekt på det nye dosenivået nås. Derfor bør pasienten etter en doseøkning bruke depotplasteret med høyere dose i to 72-timersperioder før en ev. ytterligere økning av dosenivået. >1 depotplaster kan benyttes når doseringen er >100 µg/time. Enkelte pasienter kan kreve periodevis supplering med korttidsvirkende analgetika for gjennombruddssmerter. Enkelte pasienter kan kreve tillegg eller alternative metoder av opioid-administrering når dosen av Durogesic overskrider 300 µg/time. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig smertelindring ved første påføring, kan depotplasteret etter 48 timer byttes med et depotplaster av samme dose, eller dosen kan økes etter 72 timer. Dersom det er nødvendig å skifte depotplasteret (f.eks. hvis det faller av) før det er gått 72 timer, skal et depotplaster av samme styrke påføres på et annet hudområde. Dette kan medføre økte serumkonsentrasjoner, og pasienten bør overvåkes nøye.
Barn 2-16 år: Bør kun gis til opioidtolerante barn som allerede får minst 30 mg perorale morfinekvivalenter daglig. Ved konvertering fra perorale eller parenterale opioider til Durogesic, se Ekvianalgetisk potenskonvertering (tabell 1) og Anbefalt dose av Durogesic basert på døgndose av peroral morfin (tabell 4).
Tabell 4: Anbefalt dose av Durogesic for barn1 basert på døgndose av peroral morfin2

Døgndose av peroral morfin
(mg/døgn)

Durogesic dose
(µg/time)

30‑44

12

45‑134

25

1Konvertering til doser av Durogesic >25 µg/time er den samme for barn som for voksne (se tabell 2). 2I kliniske studier ble disse døgndosenivåene av peroral morfin brukt som grunnlag for konvertering til Durogesic.Omregningstabellen skal ikke brukes til konvertering fra Durogesic til andre opioider, da dette kan føre til overdosering. Den smertelindrende effekten av 1. dose med Durogesic depotplaster blir ikke optimal i løpet av de første 24 timene. De 12 første timene etter konvertering til Durogesic bør pasientene derfor fortsette med den smertelindrende behandlingen de allerede står på. De neste 12 timene bør klinisk behov være avgjørende for bruk av andre analgetika enn Durogesic. Pasientoppfølging anbefales i minst 48 timer etter påbegynt Durogesic-behandling eller opptitrering av dosen, med tanke på bivirkninger som f.eks. hypoventilering. Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling hos barn: Durogesic depotplaster bør skiftes ut hver 72. time. Dosen bør titreres individuelt inntil en balanse mellom analgetisk effekt og tolerabilitet er oppnådd. Dosen skal ikke økes oftere enn hver 72. time. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig smertelindring med Durogesic, bør det i tillegg gis morfin eller et annet korttidsvirkende opioid. Avhengig av behov for annen smertebehandling og barnets smertestatus, kan det besluttes å øke dosen. Dosejustering foretas i trinn på 12 µg/time.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Hvis seponering av Durogesic er nødvendig, bør erstatning med andre opioider være gradvis, og starte med en lav dose og øke sakte. Dette fordi fentanylkonsentrasjonen faller langsomt etter at Durogesic fjernes. Det kan ta ≥20 timer før serumkonsentrasjonen av fentanyl er redusert med 50%. Generelt skal seponering av opioidanalgetika skje gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Opioidabstinenssymptomer kan forekomme hos noen pasienter etter konvertering eller dosejustering. Tabell 1, 2 og 3 skal kun brukes til konvertering fra andre opioider til Durogesic, og ikke fra Durogesic til annen terapi. Dette for å unngå overestimering av den nye analgetikadosen og potensiell overdosering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Disse bør observeres nøye, og dosen bør tilpasses individuelt basert på pasientens status. Hos opioidnaive bør behandling kun vurderes dersom fordelen oppveier risikoen. I slike tilfeller skal kun 12 µg/time vurderes til initial behandling. Barn <2 år: Skal ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre: Eldre bør observeres nøye og dosen tilpasses individuelt basert på pasientens status. Hos opioidnaive eldre bør behandling kun vurderes dersom fordelen oppveier risikoen. I slike tilfeller skal kun Durogesic 12 µg/time vurderes til oppstart av behandling.
Administrering: Transdermal bruk. Følg bruksanvisningen i pakningsvedlegget. Festes på ikke-irriterte og ikke-bestrålte hudområder, på en jevn overflate på overkroppen eller overarmen. Hos små barn er øvre del av ryggen å foretrekke for å begrense faren for at barnet fjerner depotplasteret. Et nytt depotplaster bør festes på et nytt sted på huden etter fjerning av det forrige depotplasteret. Det bør gå flere dager før et nytt depotplaster festes på samme hudområde. For å unngå at hefteegenskapene reduseres, skal det ikke brukes krem, olje, lotion eller pudder på hudområdet hvor depotplasteret skal appliseres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt eller postoperativ smerte ettersom dosetitrering ikke er mulig ved korttidsbehandling og fordi alvorlig eller livstruende hypoventilering kan oppstå. Alvorlig respirasjonsdepresjon.

Forsiktighetsregler

Pasienter som har opplevd alvorlige bivirkninger skal monitoreres i minst 24 timer etter at Durogesic er fjernet, eller mer dersom kliniske symptomer tilsier det. Dette fordi serumkonsentrasjonen av fentanyl avtar gradvis og er redusert med ca. 50% etter 20-27 timer. Pasienter og deres pårørende må informeres om at Durogesic inneholder et virkestoff i en mengde som kan være dødelig, spesielt for et barn. Derfor må de holde alle plastre utilgjengelig for barn, både før og etter bruk. Opioidnaive og ikke opioidtolerante tilfeller: Svært sjeldne tilfeller av signifikant respirasjonsdepresjon og/eller død har forekommet når Durogesic er brukt som initial opioidbehandling hos opioidnaive pasienter, spesielt hos pasienter med smerte som ikke er kreftrelatert. Alvorlig eller livstruende hypoventilering kan forekomme også ved bruk av laveste dose som initial behandling hos opioidnaive pasienter, spesielt hos eldre eller pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Tendensen til toleranseutvikling varierer mye mellom individer. Det anbefales at Durogesic brukes hos pasienter med påvist opioidtoleranse. Respirasjonsdepresjon: Noen pasienter kan oppleve uttalt respirasjonsdepresjon. Pasientene må observeres med tanke på slike effekter. Respirasjonsdepresjonen kan vedvare etter fjerning av depotplasteret. Forekomsten av respirasjonsdepresjon øker med økende dose. CNS-hemmende legemidler, inkl. alkohol og narkotiske legemidler med CNS-hemmende effekt: Samtidig bruk kan øke bivirkningene av Durogesic og bør unngås, se Interaksjoner. Dersom samtidig bruk av Durogesic og CNS-hemmende legemidler er klinisk påkrevd, forskriv laveste effektive dose og korteste varighet for begge legemidler, og følg opp pasienten nøye for tegn på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Kronisk lungesykdom: Durogesic kan gi mer alvorlige bivirkninger hos pasienter med kronisk obstruktiv eller annen lungesykdom. Hos slike pasienter kan opioider redusere respirasjonsevnen og øke luftveismotstanden. Legemiddelavhengighet og mulighet for misbruk: Toleranse og fysisk og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk. Misbruk eller feilbruk av Durogesic kan føre til overdosering og/eller død. Pasienter med tidligere legemiddelavhengighet/alkoholmisbruk i anamnesen har økt risiko for å utvikle avhengighet og misbruk ved opioidbehandling. Pasienter med økt risiko for opioidmisbruk kan likevel bli hensiktsmessig behandlet med opioidformuleringer med modifisert frisetting. Det vil imidlertid være nødvendig å overvåke disse pasientene for tegn på feilbruk, misbruk eller avhengighet. Sentralnervøse tilstander, inkl. økt intrakranielt trykk: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle effekter av CO2-retensjon, f.eks. ved økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet eller koma. Bør brukes med forsiktighet ved hjernetumor. Hjertesykdom: Fentanyl kan gi bradykardi, og bør derfor administreres med forsiktighet til pasienter med bradyarytmier. Hypotensjon: Opioider kan forårsake hypotensjon, spesielt hos pasienter med akutt hypovolemi. Underliggende symptomatisk hypotensjon og/eller hypovolemi bør korrigeres før behandlingen startes. Nedsatt leverfunksjon: Da fentanyl metaboliseres i lever, kan nedsatt leverfunksjon forsinke eliminasjonen. Pasienter med nedsatt leverfunksjon bør observeres nøye for symptomer på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres hvis nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Selv om nedsatt nyrefunksjon ikke forventes å påvirke eliminasjon av fentanyl i klinisk relevant grad, bør det utvises forsiktighet. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør observeres nøye for symptomer på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres hvis nødvendig. Ytterligere restriksjoner kan gjelde for opioidnaive pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Feber/påføring av ekstern varme: Fentanylkonsentrasjonen kan øke dersom hudtemperaturen øker. Pasienter med feber bør derfor monitoreres med tanke på opioide bivirkninger, og dosen justeres hvis nødvendig. En temperaturavhengig økning av frisatt fentanyl fra plasteret kan resultere i overdosering og død. Alle pasienter bør rådes til å unngå at applikasjonsstedet for Durogesic utsettes for kontakt med eksterne varmekilder som varmeputer, varmelaken, oppvarmet vannseng, varmelampe eller solarium, soling, varmeflaske, lange varme bad, badstue eller varme boblebad. Serotonergt syndrom: Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som påvirker serotonerge nevrotransmittorsystemer. Utvikling av potensielt livstruende serotonergt syndrom kan forekomme ved samtidig bruk av serotoninerge legemidler, som SSRI eller SNRI, og legemidler som hemmer metabolisme av serotonin (inkl. MAO-hemmere). Dette kan oppstå ved anbefalt dose. Serotonergt syndrom kan omfatte endringer i sinnstilstand (f.eks. uro, hallusinasjoner, koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære forstyrrelser (f.eks. hyperrefleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Ved mistanke om serotonergt syndrom bør behandling med Durogesic seponeres. Utilsiktet eksponering ved plasteroverføring: Utilsiktet overføring til huden til en som ikke bruker slike plastre (særlig et barn), ved deling av seng eller tett fysisk kontakt med en plasterbruker, kan medføre opioidoverdosering hos ikke-brukeren. Pasienten bør informeres om at dersom utilsiktet plasteroverføring finner sted, skal det overførte plastret omgående fjernes fra huden til ikke-brukeren. (Se Overdosering). Bruk hos eldre: Eldre kan ha redusert clearance og forlenget halveringstid, og kan være mer følsomme overfor virkestoffet. Eldre bør observeres nøye for tegn på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres om nødvendig. Mage-tarmkanalen: Opioider øker tonus og reduserer peristaltiske kontraksjoner i glatt muskulatur i mage-tarmkanalen. Påfølgende forlenget passasjetid gjennom mage-tarmkanalen kan bidra til den forstoppende effekten til fentanyl. Pasienten bør rådes til å ta forholdsregler for å forebygge forstoppelse, og profylaktisk bruk av laksantia bør vurderes. Det bør utvises ekstra forsiktighet ved kronisk forstoppelse. Ved bekreftet eller mistenkt paralytisk ileus bør behandling med Durogesic seponeres. Pasienter med myasthenia gravis: Ikke-epileptiske (myo)kloniske reaksjoner kan forekomme. Forsiktighet bør utvises. Pediatrisk populasjon: Bør ikke gis til opioidnaive pediatriske pasienter. Alvorlig eller livstruende hypoventilering kan potensielt oppstå uavhengig av dose. Ikke undersøkt hos barn <2 år. Bør kun gis til opioidtolerante barn ≥2 år. Vær påpasselig med valg av applikasjonssted for å forhindre at barn spiser plasteret. Følg nøye med på at plasteret sitter som det skal og ikke faller av.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A B03
Farmakodynamikkrelaterte interaksjoner: Sentraltvirkende legemidler/CNS-hemmende legemidler, inkl. alkohol og narkotiske legemidler med CNS-hemmende effekt: Samtidig bruk av Durogesic og andre CNS-hemmende legemidler (inkl. benzodiazepiner og andre sedativer/hypnotika, opioider, generelle anestetika, fentiaziner, beroligende midler, sederende antihistaminer, alkohol og narkotiske legemidler med CNS-hemmende effekt) og muskelrelaksantia kan gi uforholdsmessig økning av de hemmende effektene på CNS, som respirasjonsdepresjon, hypotensjon, dyp sedasjon, koma eller død. Samtidig bruk av disse legemidlene og Durogesic krever derfor spesiell pasientpleie og observasjon. MAO-hemmere: Anbefales ikke til pasienter som trenger samtidig behandling med en MAO-hemmer. Alvorlige og uforutsigbare interaksjoner med MAO-hemmere som innebærer en potensering av opiate eller serotonerge effekter er rapportert. Durogesic bør ikke brukes de første 14 dagene etter at behandling med en MAO-hemmer er avsluttet. Serotonerge legemidler: Samtidig bruk av et serotonergt legemiddel, som en SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Samtidig bruk av blandede opioidagonister/antagonister: Samtidig bruk av buprenorfin, nalbufin eller pentazocin er ikke anbefalt. De har høy affinitet til opioidreseptorer med relativt lav egenaktivitet, og antagoniserer derfor delvis den analgetiske effekten til fentanyl og kan forårsake abstinenssymptomer hos opioidavhengige pasienter. Farmakokinetikkrelaterte interaksjoner: CYP3A4-hemmere: Fentanyl, et virkestoff med høy clearance, metaboliseres raskt og i høy grad av CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan medføre en økning i plasmakonsentrasjonen av fentanyl. Dette kan medføre økning i, eller forlengelse av, både den terapeutiske effekten og bivirkninger av fentanyl, og igjen føre til alvorlig respirasjonsdepresjon. Graden av interaksjon med sterke CYP3A4-hemmere forventes å være større enn med svake eller moderate CYP3A4-hemmere. Tilfeller av alvorlig respirasjonsdepresjon etter samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og transdermal fentanyl er rapportert, inkl. et dødsfall etter samtidig bruk av en moderat CYP3A4-hemmer. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere er ikke anbefalt, med mindre pasienten monitoreres nøye. Generelt bør en pasient vente 2 dager etter seponering av en CYP3A4-hemmer før bruk av første Durogesic depotplaster. Varigheten av hemmingen varierer imidlertid, og for noen CYP3A4-hemmere med lang halveringstid, som amiodaron, eller for tidsavhengige hemmere som erytromycin, idelalisib, nikardipin og ritonavir, kan det være nødvendig med en lengre periode. Preparatomtalen til CYP3A4-hemmeren skal derfor konsulteres for virkestoffets halveringstid og varigheten av den hemmende effekten, før bruk av første Durogesic depotplaster. En pasient som behandles med Durogesic bør vente minst 1 uke etter fjerning av siste depotplaster før oppstart av behandling med en CYP3A4-hemmer. Dersom samtidig bruk av en CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, kreves nøye monitorering for tegn eller symptomer på økning i, eller forlengelse av, terapeutisk effekt og bivirkninger av fentanyl (særlig respirasjonsdepresjon), og Durogesic-dosen skal reduseres eller avbrytes hvis nødvendig. Eksempler på virkestoffer som kan øke fentanylkonsentrasjonen omfatter amiodaron, cimetidin, klaritromycin, diltiazem, erytromycin, flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, nefazodon, ritonavir, verapamil og vorikonazol (denne listen er ikke uttømmende). Etter samtidig bruk av svake, moderate eller sterke CYP3A4-hemmere og korttidsbruk av i.v. fentanyl, var reduksjonen i fentanyls clearance vanligvis ≤25%, men med ritonavir (en sterk CYP3A4-hemmer) ble fentanyls clearance redusert gjennomsnittlig med 67%. Graden av interaksjon mellom CYP3A4-hemmere og langtidsbruk av transdermal fentanyl er ukjent, men kan være større enn med intravenøs korttidsbruk. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk kan medføre redusert plasmakonsentrasjon av fentanyl, og redusert terapeutisk effekt. Forsiktighet bør utvises. Det kan være nødvendig å øke dosen av Durogesic eller bytte til et annet analgetisk virkestoff. En reduksjon av fentanyldosen og grundig monitorering er nødvendig dersom seponering av samtidig behandling med en CYP3A4-induktor forventes. Den induserende effekten vil gradvis avta og kunne medføre økt plasmakonsentrasjon av fentanyl, noe som kan gi økt eller forlenget terapeutisk effekt og bivirkninger, og forårsake alvorlig respirasjonsdepresjon. I slike situasjoner kreves nøye monitorering til stabile legemiddeleffekter oppnås. Eksempler på virkestoffer som kan redusere plasmakonsentrasjon av fentanyl omfatter karbamazepin, fenobarbital, fenytoin og rifampicin (denne listen er ikke uttømmende). Pediatrisk populasjon: Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data på bruk av hos gravide, risiko er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Fentanyl passerer placenta hos mennesker. Neonatalt abstinenssyndrom hos nyfødte er rapportert etter maternal langtidsbruk under graviditeten. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Bruk under fødsel er ikke anbefalt, da det ikke skal brukes til behandling av akutte eller postoperative smerter, og bruk under fødsel kan dessuten forårsake respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet.
Amming: Fentanyl utskilles i morsmelk, og kan forårsake sedasjon/respirasjonsdepresjon hos spedbarn som ammes. Amming bør derfor opphøre under behandlingen, og i minst 72 timer etter at depotplasteret er fjernet.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Rottestudier har vist redusert fertilitet og økt embryomortalitet ved maternaltoksiske doser.
Fentanyl

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Den mest alvorlige bivirkningen er respirasjonsdepresjon.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, oppkast
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, magesmerte, munntørrhet, øvre abdominalsmerte
GenerelleAsteni, fatigue, kuldefølelse, malaise, perifert ødem
HjertePalpitasjoner, takykardi
HudErytem, hyperhidrose, pruritus, utslett
ImmunsystemetOverfølsomhet
KarHypertensjon
LuftveierDyspné
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeParestesi, tremor
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeAngst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, insomni
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
ØreVertigo
Mindre vanlige
GastrointestinaleIleus
GenerelleFeber1, følelse av kroppstemperaturendringer, influensalignende sykdom, overfølsomhet på applikasjonsstedet, reaksjon på applikasjonsstedet, seponeringssymptom
HjerteBradykardi, cyanose
HudAllergisk dermatitt, dermatitt, eksem, hudlidelse, kontaktdermatitt
KarHypotensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
LuftveierRespirasjonsdepresjon, respiratorisk distress
Muskel-skjelettsystemetMuskelrykninger
NevrologiskeAmnesi, bevissthetstap, hypoestesi, krampeanfall (inkl. kloniske kramper og generaliserte tonisk-kloniske anfall), nedsatt bevissthet
PsykiskeAgitasjon, desorientering, eufori
ØyeTåkesyn
Sjeldne
GastrointestinaleSubileus
GenerelleDermatitt på applikasjonsstedet, eksem på applikasjonsstedet
LuftveierApné, hypoventilasjon
ØyeMiose
Ukjent frekvens
EndokrineAndrogenmangel
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon
LuftveierBradypné
PsykiskeDelirium
OrganklasseBivirkning
Endokrine
Ukjent frekvensAndrogenmangel
Gastrointestinale
Svært vanligeForstoppelse, kvalme, oppkast
VanligeDiaré, dyspepsi, magesmerte, munntørrhet, øvre abdominalsmerte
Mindre vanligeIleus
SjeldneSubileus
Generelle
VanligeAsteni, fatigue, kuldefølelse, malaise, perifert ødem
Mindre vanligeFeber1, følelse av kroppstemperaturendringer, influensalignende sykdom, overfølsomhet på applikasjonsstedet, reaksjon på applikasjonsstedet, seponeringssymptom
SjeldneDermatitt på applikasjonsstedet, eksem på applikasjonsstedet
Hjerte
VanligePalpitasjoner, takykardi
Mindre vanligeBradykardi, cyanose
Hud
VanligeErytem, hyperhidrose, pruritus, utslett
Mindre vanligeAllergisk dermatitt, dermatitt, eksem, hudlidelse, kontaktdermatitt
Immunsystemet
VanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon
Kar
VanligeHypertensjon
Mindre vanligeHypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeErektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Luftveier
VanligeDyspné
Mindre vanligeRespirasjonsdepresjon, respiratorisk distress
SjeldneApné, hypoventilasjon
Ukjent frekvensBradypné
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelkramper
Mindre vanligeMuskelrykninger
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, somnolens, svimmelhet
VanligeParestesi, tremor
Mindre vanligeAmnesi, bevissthetstap, hypoestesi, krampeanfall (inkl. kloniske kramper og generaliserte tonisk-kloniske anfall), nedsatt bevissthet
Nyre/urinveier
VanligeUrinretensjon
Psykiske
VanligeAngst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, insomni
Mindre vanligeAgitasjon, desorientering, eufori
Ukjent frekvensDelirium
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi
Øre
VanligeVertigo
Øye
Mindre vanligeTåkesyn
SjeldneMiose

1Tildelt frekvens er basert på analyse av insidens med kun voksne og pediatriske forsøkspersoner i kliniske studier med ikke-kreftrelatert smerte.

Toleranse, fysisk avhengighet og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk. Opioidabstinenssymptomer (som kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving) kan opptre hos noen pasienter når de konverteres fra tidligere opioidbehandling til Durogesic eller hvis behandlingen plutselig stoppes. Svært sjeldne tilfeller av neonatalt abstinenssyndrom er rapportert hos nyfødte der moren brukte Durogesic i lang tid under graviditeten. Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert når fentanyl ble gitt samtidig med svært serotonerge legemidler.
Toleranse, fysisk avhengighet og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk. Opioidabstinenssymptomer (som kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving) kan opptre hos noen pasienter når de konverteres fra tidligere opioidbehandling til Durogesic eller hvis behandlingen plutselig stoppes. Svært sjeldne tilfeller av neonatalt abstinenssyndrom er rapportert hos nyfødte der moren brukte Durogesic i lang tid under graviditeten. Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert når fentanyl ble gitt samtidig med svært serotonerge legemidler.

Pediatrisk populasjon: Bivirkningsprofilen hos barn og unge er lignende den som observeres hos voksne. Det synes ikke å være noen spesiell risiko forbundet med bruk hos barn ≥2 år, når preparatet brukes som anvist. Vanligste bivirkninger (dvs. ≥10% insidens) er oppkast, kvalme, hodepine, obstipasjon, diaré og pruritus.

Pediatrisk populasjon: Bivirkningsprofilen hos barn og unge er lignende den som observeres hos voksne. Det synes ikke å være noen spesiell risiko forbundet med bruk hos barn ≥2 år, når preparatet brukes som anvist. Vanligste bivirkninger (dvs. ≥10% insidens) er oppkast, kvalme, hodepine, obstipasjon, diaré og pruritus.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Manifesteres ved økt farmakologisk aktivitet, hvorav respirasjonsdepresjon er mest alvorlig.
Behandling: Fjern plaster og stimuler pasienten. Dette kan følges opp med administrering av en spesifikk opioidantagonist slik som nalokson. Effekten av overdoseringen kan vare lengre enn effekten av antidoten. Gjentagende injeksjoner kan være nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A B03

Egenskaper

Klassifisering: Matriksplaster. Fentanyl frigjøres med en relativt konstant hastighet som bestemmes av matriksmassen og diffusjonen av fentanyl gjennom huden.
Virkningsmekanisme: Fentanyl er et opioidanalgetikum, som hovedsakelig interagerer med opioide µ-reseptorer. Primær terapeutisk respons er analgetisk og sedativ effekt.
Absorpsjon: Durogesic gir kontinuerlig og relativt konstant systemisk frisetting av fentanyl i en 72-timers applikasjonsperiode. Etter applikasjon absorberer huden under systemet fentanyl, og et lager av fentanyl dannes i de øvre hudlag. Fentanyl blir deretter tilgjengelig i systemisk sirkulasjon. Gjennomsnittlig biotilgjengelighet er 92%. Etter første applikasjon øker serumkonsentrasjonen av fentanyl gradvis, og jevnes vanligvis ut etter 12-24 timer. Deretter holder den seg relativt konstant resten av 72-timersperioden. Ved slutten av den andre 72-timersapplikasjonen oppnås steady state serumkonsentrasjon, som opprettholdes gjennom de senere plasterperiodene ved bruk av samme plasterstørrelse. Grunnet akkumulering er AUC- og Cmax-verdiene i et doseringsintervall ved steady state omtrent 40% høyere enn etter en enkeltapplikasjon. Det er observert stor grad av interindividuell variasjon i plasmakonsentrasjon.
Proteinbinding: Gjennomsnittlig 95%.
Fordeling: Fentanyl distribueres raskt til ulike vev og organer. Vd er 3-10 liter/kg etter i.v. administrering. Fentanyl akkumuleres i muskler og fett, og frisettes langsomt til blodet. Passerer lett blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid: Etter en 72-timers applikasjonperiode er gjennomsnittlig t1/2 20-27 timer. Som følge av fortsatt absorpsjon av fentanyl fra hudlageret etter fjerning av depotplasteret, er fentanyls t1/2 etter trandermal administrering ca. 2-3 ganger lengre enn etter i.v. administrering. Etter i.v. administrering er fentanyls gjennomsnittlige clearance 34-66 liter/time.
Metabolisme: Metaboliseres raskt og i stor grad, hovedsakelig i lever via CYP3A4.
Utskillelse: Innen 72 timer etter i.v. administrering av fentanyl er ca. 75% utskilt i urin og ca. 9% i feces, hovedsakelig som metabolitter (<10% uforandret).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalposen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 23.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Durogesic, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12* μg/time5 stk. (oransje)
137006
Blå resept
Byttegruppe
161,00 (trinnpris 137,30)ASPC_ICON
25 μg/time5 stk. (rød)
466131
Blå resept
Byttegruppe
200,60 (trinnpris 166,10)ASPC_ICON
50 μg/time5 stk. (grønn)
114828
Blå resept
Byttegruppe
284,90 (trinnpris 255,20)ASPC_ICON
75 μg/time5 stk. (blå)
479288
Blå resept
Byttegruppe
375,10 (trinnpris 331,20)ASPC_ICON
100 μg/time5 stk. (grå)
559779
Blå resept
Byttegruppe
453,10 (trinnpris 399,90)ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypoventilasjon (hypoventilering): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.