Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DRÅPER, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Tinktur fra Papaver somniferum L., succus siccum (råopium) tilsv. morfin 10 mg, etanol, renset vann. 1 ml = 20 dråper. 1 dråpe inneh. 0,5 mg morfin.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av alvorlig diaré hos voksne, når bruk av annen antidiarroikabehandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Dosering

Behandling skal innledes og overvåkes av spesialist, dvs. onkolog eller gastroenterolog. Spesiell forsiktighet skal utvises ved forskrivning (pga. morfininnholdet) og behandlingsperioden skal være så kort som mulig.
Voksne
Vanlig startdose er 5-10 dråper 2-3 ganger daglig. Enkeltdoser skal ikke overskride 1 ml og total døgndose skal ikke overskride 6 ml. Doseringen skal tilpasses individuelt til bruk av lavest mulig effektiv dose i kortest mulig tid basert på allmenntilstand, alder, vekt og anamnese.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Koma kan utløses; unngå bruk eller reduser dosen. Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Eliminasjon er redusert og forsinket; unngå bruk eller reduser dosen. Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Ingen kliniske studier utført hos disse og vurderes ikke som egnet til bruk pga. sikkerhetsmessige årsaker.
  • Eldre: Forsiktighet utvises og doseringen skal reduseres innledningsvis.
Administrering Kan brukes ufortynnet eller blandet i et glass vann og drikkes umiddelbart. Ufortynnet kan dosen administreres med en skje.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Opioidavhengighet. Glaukom. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Delirium tremens. Alvorlig hodeskade. Risiko for paralytisk ileus. Kronisk obstruktiv lungesykdom. Akutt astma. Alvorlig respirasjonsdepresjon med hypoksi og​/​eller hyperkapni. Hjertesvikt sekundært til lungesykdom (cor pulmonale). Amming.

Forsiktighetsregler

Skal kun brukes etter utredning av årsaken til diaréen og når førstelinjebehandling ikke har gitt adekvate resultater. Skal brukes med forsiktighet ved​/​til: -Eldre, -Ved kronisk nyre- og​/​eller leversykdom, -Alkoholisme, -Galleveiskolikk, gallestein, galleveissykdom, -Hodeskade eller økt intrakranielt trykk, -Nedsatt bevissthet, -Kardiorespiratorisk sjokk, -Samtidig bruk av MAO-hemmere (inkl. moklobemid), eller bruk av preparatet de første 2 ukene etter seponering av disse, -Adrenokortikal insuffisiens, -Hypotyreose, -Lavt blodtrykk med hypovolemi, -Pankreatitt, -Prostatahyperplasi og andre tilstander som disponerer for urinretensjon, -Krampelidelser, -Gastrointestinal blødning, -Samtidig administrering av andre antidiarroika eller antiperistaltiske legemidler, antikolinergika, antihypertensiver (se Interaksjoner). Vannlatingsvansker: Helsepersonell skal kontaktes ved vannlatingsvansker. Dosejustering: Kan være nødvendig ved tyreoidinsuffisiens og ved lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon, og hos eldre, se Dosering. Eldre: Unngå bruk hos eldre med tidligere fall eller frakturer grunnet ataksi, nedsatt psykomotorisk funksjon og synkope, ellers kan flere fall oppstå. Hvis bruk er nødvendig, vurder reduksjon av andre CNS-aktive legemidler som øker risikoen for fall og frakturer, og ta i bruk andre strategier for å redusere risikoen for fall. Infeksjon eller inflammatorisk tarmsykdom: Preparatet skal brukes med forsiktighet ved infeksjon eller inflammatorisk tarmsykdom, pga. økt risiko for absorpsjon av toksiner, samt utvikling av toksisk megakolon og intestinal perforasjon. Før​/​etter kirurgi​/​operasjon: Pga. risikoen for paralytisk ileus anbefales ikke preparatet før et kirurgisk inngrep eller de første 24 timene etter operasjon. Ved mistanke om paralytisk ileus skal behandlingen seponeres umiddelbart. Avhengighet og toleranse: Gjentatt administrering kan gi avhengighet og toleranse. Spesiell forsiktighet skal utvises hos individer disponert for narkotika- og alkoholavhengighet. Samtidig bruk av sedativer (f.eks. benzodiazepiner eller relaterte legemidler) og andre interaksjoner: Samtidig bruk kan føre til sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Pga. disse risikoene bør samtidig forskrivning av disse sedativene forbeholdes pasienter hvor andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Hvis det tas en beslutning om å forskrive preparatet samtidig med sedativer, bør den laveste effektive dosen brukes, og behandlingsvarigheten bør være så kort som mulig. Pasienten bør følges opp tett for tegn​/​symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. I denne forbindelse anbefales det på det sterkeste å informere pasienten og omsorgspersoner​/​pleiere om å være oppmerksomme på disse symptomene (se Interaksjoner). Preparatet administreres i reduserte doser og med den største forsiktighet til pasienter som behandles med andre narkotiske midler, sedativer, TCA og MAO-hemmere. Det er sett redusert effekt av P2Y12-hemmerbehandling i løpet av den første dagen med samtidig behandling med morfin. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan forårsake søvnrelaterte pusteforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Opioidbruk øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter som har CSA, bør det vurderes å redusere den totale opioiddosen. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), som kan være livstruende eller dødelig, er sett i forbindelse med morfinbehandling. De fleste av disse reaksjonene oppstod i løpet av de første 10 behandlingsdagene. Pasienten bør informeres om tegn​/​symptomer på AGEP og rådes til å søke medisinsk hjelp hvis de opplever slike symptomer. Hvis tegn​/​symptomer som tyder på disse hudreaksjonene vises, bør preparatet seponeres og en alternativ behandling vurderes. Lever og galleveier: Morfin kan forårsake dysfunksjon og spasmer i Oddis sfinkter, og dermed øke intrabiliært trykk og øke risikoen for galleveissymptomer og pankreatitt. Opioidbrukslidelse (OUD) (misbruk og avhengighet): Toleranse og fysisk og​/​eller psykologisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt administrering av preparatet. Gjentatt bruk av preparatet kan føre til opioidbrukslidelse (OUD). En høyere dose og lengre varighet av opioidbehandling kan øke risikoen for å utvikle OUD. Misbruk eller tilsiktet misbruk av preparatet kan føre til overdose og​/​eller død. Risikoen for å utvikle OUD er økt hos pasienter med en personlig eller familiehistorie (foreldre eller søsken) med rusforstyrrelser (inkl. alkoholbruksforstyrrelser), hos nåværende tobakksbrukere eller hos pasienter med en personlig historie med andre psykiske lidelser (f. alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser). Før behandling startes og under behandlingen, bør behandlingsmål og en seponeringsplan avtales med pasienten. Før og under behandling bør pasienten også informeres om risiko og tegn på OUD. Hvis disse tegnene oppstår, bør pasienten rådes til å kontakte legen sin. Pasienten må overvåkes for tegn på legemiddelsøkende atferd (f.eks. for tidlige forespørsler om påfyll). Dette inkluderer gjennomgang av samtidige opioider og psykoaktive stoffer (f.eks. benzodiazepiner). For pasienter med tegn​/​symptomer på OUD bør konsultasjon med en avhengighetsspesialist vurderes. Høyrisikopasienter: Skal brukes med forsiktighet hos pasienter i høyrisikogrupper, som pasienter med epilepsi eller leversykdom. Binyreinsuffisiens: Opioider kan hemme hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen eller -gonadeaksen på flere nivåer, og er mest uttalt etter langvarig bruk. Dette kan føre til symptomer på binyreinsuffisiens (se Bivirkninger). Hjelpestoffer: Inneholder 33 volumprosent etanol (alkohol), dvs. inntil 260 mg pr. dose (tilsv. 6,6 ml øl eller 2,8 ml vin). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Risikoen for sedasjon, respirasjonshemming, koma eller død øker pga. den additive CNS-depresjonseffekten av etanol, hypnotika (f.eks. zolpidem), generelle anestetika (f.eks. barbiturater), MAO-hemmere (f.eks. safinamid), trisykliske antidepressiver (TCA) og psykotrope legemidler med sedativ virkning (f.eks. fenotiaziner), gabapentin eller pregabalin, antiemetika (f.eks. bromoprid, meklizin, metoklopramid), antihistaminer (f.eks. karbinoaksamin, doksylamin) og andre opioider (f.eks. alfentanil, butorfanol, fentanyl, hydrokodon, hydromorfon, levorfanol, meperidin, metadon, oksykodon, oksymorfon, remifentanil, sufentanil, tapentadol, tramadol). Dosen og varigheten av samtidig bruk skal begrenses (se Forsiktighetsregler). Preparatet skal ikke brukes sammen med andre morfinagonister​/​-antagonister (buprenorfin, nalbufin, nalmefen, naltrekson, pentazocin) pga. kompetitiv reseptorbinding som kan forverre abstinenssymptomer og redusere terapeutisk effekt. Preparatet skal ikke brukes samtidig med disulfiram eller metronidazol pga. etanolinnholdet som kan gi disulfiramlignende reaksjoner (rødming, hurtig åndedrett, takykardi). Rifampicin induserer CYP3A4 i lever og øker dermed metabolismen av morfin, kodein og metadon. Effekten av disse opioidene blir dermed redusert eller motvirket. En forsinket og redusert eksponering for blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer er sett hos pasienter med akutt koronarsyndrom behandlet med morfin. Denne interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet, og kan gjelde for andre opioider. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer et potensial for redusert effekt av P2Y12-hemmer. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom, der morfin ikke kan unngås og rask P2Y12-hemming anses avgjørende, kan bruk av en parenteral P2Y12-hemmer vurderes. Samtidig administrering av morfin og antihypertensiver kan øke de hypotensive effektene av antihypertensiver eller andre legemidler med hypotensive effekter. Morfin hemmer glukuronidering av zidovudin in vitro. Morfins virketid kan reduseres etter inntak av fluoksetin. Cimetidin og ranitidin påvirker ikke biotilgjengeligheten av orale opiumdråper. Amfetamin og analoger kan redusere den sedative effekten av opioider. Loksapin og periciazin kan øke den sedative effekten av opioider. Samtidig bruk av flibanserin og opioider kan øke risikoen for CNS-depresjon. Opioider kan øke plasmakonsentrasjonen av desmopressin og sertralin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data om bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Dropizol er ikke anbefalt under graviditet med mindre fordelene klart veier tyngre enn risikoene for både mor og barn. Når morfin brukes under graviditet frem til fødsel, kan abstinenssymptomer oppstå hos nyfødte.
AmmingUtskilles i morsmelk. Dersom pasienten er en ultrarask metaboliserer av CYP2D6, kan det finnes høyere nivåer av morfin i morsmelken (pga. økt metabolisme av kodein). Dette kan i svært sjeldne tilfeller føre til symptomer på opioidtoksisitet hos spedbarnet, noe som kan være dødelig. Bruk er kontraindisert under amming.
FertilitetUtilstrekkelig data til å vurdere risikoen for human fertilitet. Dyrestudier har vist skade på kromosomer i kimceller. Menn og kvinner i reproduksjonsalder bør ta nødvendige forholdsregler.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Morfintoksisitet. Dødelig dose er primært avhengig av morfininnhold.
SymptomerMiose, respirasjonsdepresjon, søvnighet, redusert tonus i skjelettmuskel og blodtrykksfall. I alvorlige tilfeller sirkulasjonskollaps, stupor, koma, bradykardi og ikke-kardiogent lungeødem, hypotensjon og død. Misbruk av høye doser sterke opioider, slik som oksykodon, kan være fatalt.
BehandlingHovedfokus bør være å etablere en luftvei for pasienten, og assistert eller kontrollert ventilasjon. Ved overdose kan i.v. administrering av en opioidantagonist være indisert. Videre kan mageskylling vurderes. Støttebehandling (kunstig respirasjon, oksygentilførsel, administrering av vasopressorer og infusjonsbehandling) bør anvendes ved behandling av medfølgende sirkulatorisk sjokk ved behov.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeOpiumalkaloider (opioider og isokinolinderivater) induserer forstoppelse, eufori, analgesi og sedasjon avhengig av dose. Disse effektene er mediert av opioidreseptorer. Opioidpeptider endrer den gastrointestinale funksjonen ved å interagere med opioidreseptorer i det enteriske kretsløp som kontrollerer motilitet og sekresjon.
AbsorpsjonCmax oppnås innen 2-4 timer etter administrering. Virketid 3-4 timer.
Proteinbinding30%.
HalveringstidEliminasjons t1/2 til morfin er ca. 2 timer. En eliminasjons t1/2 på 2,4-6,7 timer er sett for M3G.
MetabolismeI lever. Metaboliseres i stor utstrekning til glukuronidkonjugater (3-glukuronid (M3G) og 6-glukuronid (M6G)).
UtskillelsePrimært via urin (både via glomerulær filtrering og tubulær sekresjon), ca. 90% av totalt morfin utskilles innen 24 timer, med spor i urin i 48 timer eller mer. Fekal eliminasjon er lav (<10%).

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Holdbarhet etter åpning (bruksstabilitet): 4 uker.

 

Pakninger, priser og refusjon

Dropizol, DRÅPER, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
10 mg/ml 10 ml (glassflaske)
480553

Blå resept

 622,40 A
3 × 10 ml (glassflaske)
044780

Blå resept

 1 747,10 A

Individuell stønad

Morfin som opiumtinktur
Legemidler: Dropizol dråper
Indikasjon: Alvorlig diaré ved cystisk fibrose eller malabsorpsjon – hos voksne. Alvorlig diaré ved irritabel tarm-syndrom – hos voksne. Alvorlig diaré ved kreftsykdom – hos voksne. Alvorlig diaré ved immunsvikt – hos voksne. Alvorlig diaré – hos voksne.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


SPC (preparatomtale)

Dropizol DRÅPER, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

02.10.2024


Sist endret: 12.02.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)