Docetaxel Accord

Cytostatikum, taksan.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml, 80 mg/4 ml og 160 mg/8 ml: Hvert hetteglass inneh.: Docetaksel (trihydr.) 20 mg, resp. 80 mg og 160 mg, vannfri etanol, polysorbat 80, vannfri sitronsyre.

Indikasjoner

Brystkreft: I kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid ved adjuvant behandling av pasienter med operabel lymfeknutepositiv- og operabel lymfeknutenegativ brystkreft. For pasienter med operabel lymfeknutenegativ brystkreft bør adjuvant-behandlingen begrenses til pasienter berettiget til kjemoterapi iht. internasjonale etablerte kriterier for primærbehandling av tidlig brystkreft. I kombinasjon med doksorubicin for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk brystkreft, som ikke tidligere har fått kjemoterapi. Gitt som monoterapi for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk brystkreft når kjemoterapi har sviktet. Tidligere kjemoterapi bør ha innbefattet antrasykliner eller alkyleringsmidler. I kombinasjon med trastuzumab for behandling av pasienter med metastatisk brystkreft, der tumorcellene viser økt forekomst av HER2-reseptorer. Tidligere kjemoterapi for metastatisk sykdom skal ikke være gitt. I kombinasjon med kapecitabin for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk brystkreft når annen cytotoksisk kjemoterapi har sviktet. Tidligere kjemoterapi bør ha innbefattet antrasykliner. Ikke-småcellet lungekreft: Behandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft når behandling med tidligere kjemoterapi har sviktet. I kombinasjon med cisplatin for behandling av ikke-operabel, lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft hos pasienter som tidligere ikke har fått kjemoterapi for denne tilstanden. Prostatakreft: I kombinasjon med prednison eller prednisolon for behandling av hormonrefraktær metastatisk prostatakreft. Adenokarsinom i ventrikkel: I kombinasjon med cisplatin og 5-fluorouracil for behandling av pasienter med metastatisk adenokarsinom i ventrikkel, inkl. adenokarsinom i den gastroøsofageale overgang. Pasientene skal ikke tidligere ha fått kjemoterapi for metastatisk sykdom. Kreft i hode og hals: I kombinasjon med cisplatin og 5-fluorouracil for induksjonsbehandling av pasienter med lokalt avansert plateepitelkarsinom i hode og hals.

Dosering

Bruken bør begrenses til avdelinger spesialisert i håndtering av cytostatika, og docetaksel bør kun administreres under tilsyn av lege med kompetanse i bruk av anticancer kjemoterapi.
Premedisinering: Premedisinering med kortikosteroider p.o. kan redusere insidens og alvorlighetsgrad av væskeretensjon og alvorlighetsgrad av hypersensitivitetsreaksjoner. Ved brystkreft, ikke-småcellet lungekreft, ventrikkelkreft og kreft i hode og hals kan deksametason 16 mg p.o. daglig (f.eks. 8 mg 2 ganger daglig) i 3 dager med start 1 dag før administrering av docetaksel, med mindre dette er kontraindisert. Profylaktisk G-CSF kan gis for å redusere risikoen for hematologisk toksisitet. Ved kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft, hvor prednison eller prednisolon gis samtidig, er anbefalt premedisinering deksametason 8 mg p.o. gitt 12 timer, 3 timer og 1 time før docetakselinfusjon. Ved metastatisk hormonsensitiv prostatakreft er anbefalt premedisinering deksametason 8 mg p.o. gitt 12 timer, 3 timer og 1 time før docetakselinfusjon, uavhengig av samtidig bruk av prednison eller prednisolon. Ved adenokarsinom i ventrikkel og kreft i hode og hals må pasienten premedisineres med antiemetikum og egnet hydrering for administrering av cisplatin. Profylaktisk G-CSF bør gis for å redusere risikoen for hematologisk toksisitet. Pasienter som behandles med docetaksel i kombinasjon med cisplatin og 5-fluorouracil (5-FU) (TCF) eller docetaksel i kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid (TAC) for brystkreft, bør få profylaktisk G-CSF for å redusere risikoen for komplisert nøytropeni. Ved kreft i hode og hals er det gitt antibiotika profylaktisk i studier.
Brystkreft: Ved adjuvant behandling av operabel lymfeknutepositiv og -negativ brystkreft, er anbefalt dose 75 mg/m² gitt 1 time etter doksorubicin 50 mg/m² og syklofosfamid 500 mg/m² hver 3. uke i 6 sykluser (TAC-regimet). Ved lokalavansert eller metastatisk brystkreft anbefales 100 mg/m² som monoterapi. Ved førstelinjebehandling gis 75 mg/m² i kombinasjon med doksorubicin (50 mg/m²). I kombinasjon med trastuzumab anbefales 100 mg/m² docetaksel hver 3. uke, mens trastuzumab gis ukentlig. For dose og administrering av trastuzumab, se Felleskatalogteksten for trastuzumab. I kombinasjon med kapecitabin, er anbefalt docetakseldose 75 mg/m² hver 3. uke, kombinert med kapecitabin 1250 mg/m² 2 × daglig (innen 30 minutter etter mat) i 2 uker, etterfulgt av 1 uke hvileperiode. Se Felleskatalogteksten for kapecitabin for utregning av kapecitabindosen.
Ikke-småcellet lungekreft: Hos pasienter uten tidligere kjemoterapi for ikke-småcellet lungekreft, anbefales 75 mg/m² umiddelbart fulgt av cisplatin 75 mg/m² gitt i løpet av 30-60 minutter. Når tidligere platinabasert kjemoterapi har sviktet anbefales 75 mg/m² som monoterapi.
Prostatakreft: Kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft: 75 mg/m² anbefales. Prednison eller prednisolon 5 mg p.o. gis kontinuerlig 2 × daglig. Hormonsensitiv metastatisk prostatakreft: 75 mg/m² hver 3. uke i 6 sykluser anbefales. Prednison eller prednisolon 5 mg p.o. kan gis kontinuerlig 2 ganger daglig.
Adenokarsinom i ventrikkel: Anbefalt dose er 75 mg/m² som 1 times infusjon, etterfulgt av cisplatin 75 mg/m² som 1-3 timers infusjon (begge gis kun på dag 1), etterfulgt av 5-FU 750 mg/m² som 24 timers kontinuerlig infusjon hver dag i 5 påfølgende dager med oppstart etter avsluttet cisplatininfusjon. Behandlingen gjentas hver 3. uke.
Kreft i hode og hals: Induksjonsbehandling med kjemoterapi etterfulgt av radioterapi (TAX 323): For induksjonsbehandling av inoperabel lokalavansert plateepitelkarsinom anbefales docetaksel 75 mg/m², etterfulgt av cisplatin 75 mg/m² gitt i løpet av 1 time på dag 1, etterfulgt av 5-FU som kontinuerlig infusjon med 750 mg/m² daglig i 5 dager. Regimet administreres hver 3. uke i 4 sykluser. Etter kjemoterapi bør radioterapi gis. Induksjonsbehandling med kjemoterapi etterfulgt av kjemoradioterapi (TAX 324): For induksjonsbehandling av lokalavansert (teknisk inoperabel, lav sannsynlighet for kirurgisk helbredelse, målsetting om organbevaring) plateepitelkarsinom i (SCCHN), anbefales docetaksel 75 mg/m² 1. dag, etterfulgt av cisplatin 100 mg/m² infusjon i løpet av 30 minutter-3 timer, etterfulgt av 5-FU som kontinuerlig infusjon med 1000 mg/m²/dag fra dag 1-4. Regimet administreres hver 3. uke i 3 sykluser. Etter kjemoterapi bør kjemoradioterapi gis. For dosejustering av cisplatin og 5-FU, se egne Felleskatalogtekster.
Dosejustering under behandling: Docetaksel bør gis ved antall nøytrofile ≥1,5 × 10⁹/liter. Ved enten febril nøytropeni, antall nøytrofile <0,5 × 10⁹/liter i >1 uke, alvorlige eller kumulative hudreaksjoner eller alvorlig perifer nevropati, reduseres dosen fra 100til 75 mg/m² eller fra 75 til 60 mg/m². Ved vedvarende reaksjoner ved 60 mg/m², bør behandlingen avbrytes. Adjuvant behandling ved brystkreft: Primærprofylakse med G-CSF skal vurderes ved behandling med docetaksel, doksorubicin og syklofosfamid (TAC). Ved febril nøytropeni og/eller nøytropen infeksjon reduseres docetakseldosen til 60 mg/m² i alle påfølgende sykluser. Ved stomatitt grad 3 eller 4 reduseres dosen til 60 mg/m². Kombinasjon med cisplatin: Ved initialt docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin og nadir for trombocytter under tidligere kurer <25 × 10⁹/liter, eller ved febrile nøytropenier eller alvorlige toksiske reaksjoner av ikke-hematologisk årsak, reduseres docetakseldosen i påfølgende behandlingssykluser til 65 mg/m². For dosejustering av cisplatin, se egen Felleskatalogtekst. Kombinasjon med kapecitabin: Se Felleskatalogteksten for kapecitabin for endring av kapecitabindosen. Ved 1. forekomst av toksisitet grad 2 som vedvarer til tidspunkt for neste docetaksel-/kapecitabinbehandling, skal behandlingen utsettes til toksisiteten er grad 0-1, for så å starte opp igjen med 100% av opprinnelig dose. Ved 2. forekomst av toksisitet grad 2, eller 1. forekomst av toksisitet grad 3, ved ethvert tidspunkt av behandlingen, utsettes behandlingen til toksisiteten er grad 0-1, og startes opp igjen med docetaksel 55 mg/m². Ved ytterligere toksisitet eller toksisitet grad 4, avsluttes docetakselbehandlingen. For dosejustering av trastuzumab, se egen Felleskatalogtekst. Kombinasjon med cisplatin og 5-FU: Hvis en episode med febril nøytropeni, langvarig nøytropeni eller infeksjoner som følge av nøytropeni oppstår til tross for at G-CSF gis, reduseres docetakseldosen fra 75 til 60 mg/m². Hvis påfølgende episoder med komplisert nøytropeni oppstår, reduseres docetakseldosen fra 60 til 45 mg/m². Ved trombocytopeni grad 4 reduseres docetakseldosen fra 75 til 60 mg/m². Nye sykluser med docetaksel bør ikke gis før antall nøytrofile er >1500 celler/mm³ og antall blodplater er >100 000 celler/mm³. Behandlingen avsluttes hvis toksiske effekter vedvarer. For anbefalte dosejusteringer, inkl. ved bivirkninger, se SPC.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Leververdier bør måles før behandlingsoppstart samt før hver behandlingssyklus. Ved forhøyede transaminaser (ALAT og/eller ASAT) >1,5 × ULN og samtidig forhøyet alkalisk fosfatase >2,5 × ULN, er anbefalt dose 75 mg/m². Ved forhøyet serumbilirubin og/eller ASAT og ALAT >3,5 × ULN og samtidig ALP >6 × ULN, kan dosereduksjon ikke anbefales, og docetaksel bør ikke gis unntatt på streng indikasjon. Kombinasjonsbehandling med cisplatin og 5-FU ved adenokarsinom i ventrikkel: Ved ALAT og/eller ASAT >1,5 × ULN assosiert med alkalisk fosfatase >2,5 × ULN, og bilirubin >1 × ULN kan ingen dosereduksjoner anbefales, og docetaksel skal ikke gis med mindre det er strengt indisert. Data foreligger ikke for kombinasjonsregimer med docetaksel ved nedsatt leverfunksjon for de andre indikasjonene. Barn og ungdom fra 1 måned-18 år: Sikkerhet og effekt ved nasofaryngealt karsinom er ikke fastslått. Eldre: Ingen spesielle doseringsanbefalinger. Ved kombinasjonsbehandling med kapecitabin hos eldre ≥60 år, bør startdosen av kapecitabin reduseres til 75%.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke fortynnes med oppløsningsmiddel. Bruksferdig for tilsetting til infusjonsvæsken. Ved oppbevaring i kjøleskap må det nødvendige antall hetteglass stå i romtemperatur (<25°C) i 5 minutter før bruk. Nødvendig konsentratvolum injiseres ved én enkelt injeksjon inn i en 250 ml infusjonspose med enten 50 mg/ml glukoseoppløsning eller 9 mg/ml natriumkloridoppløsning. Ved dose >190 mg bør det benyttes en infusjonspose med større volum slik at sluttkonsentrasjonen ikke overstiger 0,74 mg/ml docetaksel. Følg gjeldende retningslinjer for tilberedning og håndtering av cytostatika. Se for øvrig pakningsvedlegg og SPC.

Administrering: Kun beregnet til i.v. bruk. Administreres som 1 times infusjon hver 3. uke.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nøytrofile granulocytter <1,5 × 10⁹/liter. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Pasienter med alvorlig væskeretensjon i form av pleuravæske, perikardialvæske eller ascites bør overvåkes nøye. Positivt nytte-/risikoforhold for TAC hos pasienter med spredning til 4 eller flere lymfeknuter er ikke vist. Eldre: Begrensede data for bruk av docetaksel i kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid hos eldre >70 år. En del bivirkninger forekommer hyppigere hos eldre >65 år. Eldre som gis TCF skal overvåkes nøye. Hematologi: Nadir for antall nøytrofile inntreffer etter en mediantid på 7 dager, men intervallet kan være kortere hos pasienter som tidligere har fått tung behandling. Hyppige kontroller av hematologisk blodstatus (blodceller) anbefales. Pasienter som behandles med TCF og TAC skal overvåkes nøye. Se Premedisinering under Dosering. Hypersensitivitet: Pasienten bør overvåkes nøye, spesielt under 1. og 2. infusjon av docetaksel, pga. risiko for hypersensitivitetsreaksjoner som kan inntre få minutter etter infusjonsstart. Utstyr for behandling av hypotensjon og bronkospasme bør være tilgjengelig. Alvorlige reaksjoner som alvorlig hypotensjon, bronkospasme eller generalisert utslett/erytem krever umiddelbar seponering, samt igangsetting av adekvate behandlingstiltak. Ved alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner skal det ikke gis nye behandlingssykluser med docetaksel. Hud: Lokalt erytem på ekstremitetene, ødem og etterfølgende hudavskalling er sett. Alvorlige kutane bivirkninger som Stevens-Johnson syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) er sett. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner og følges nøye opp, og dersom tegn og symptomer oppstår bør det vurderes å avslutte docetakselbehandlingen. Hjerte: Ved behandling med docetaksel i kombinasjon med trastuzumab, skal pasienten utredes mht. hjertefunksjon før behandlingsstart. Hjertefunksjonen skal overvåkes under behandling (f.eks. hver 3. måned) for å identifisere utvikling av hjerteproblemer. For ytterligere detaljer, se Felleskatalogtekst for trastuzumab. Pasienten skal overvåkes mht. symptomer på hjertesvikt under behandling og i oppfølgingsperioden. Hos lymfeknutepositive brystkreftpasienter som får TAC, er det vist at risikoen for hjertesvikt med stuvning er høyere 1. året etter behandling. Lunger: Dersom nye lungesymptomer utvikles eller forverres, bør pasienten overvåkes nøye, undersøkelser iverksettes straks og relevant behandling startes. Behandlingen bør avbrytes inntil diagnose er stilt. Tidlig start av støttebehandling kan føre til bedring av tilstanden. Fordel ved å gjenoppta behandling skal vurderes nøye. Mage-tarm: Forsiktighet bør utvises ved nøytropeni, spesielt ved risiko for utvikling av gastrointestinale komplikasjoner. Enterokolitt sees hovedsakelig i 1. eller 2. behandlingssyklus, men kan oppstå når som helst, og kan medføre død allerede første dag tilstanden inntrår. Pasienten må derfor overvåkes nøye for tidlige tegn på alvorlig gastrointestinal toksisitet. Ved behandling av brystkreft skal tidlige tegn på alvorlig gastrointestinal toksisitet, som ømhet og smerter i abdomen tidlig i behandlingen, feber, diaré med/uten nøytropeni, utredes og behandles umiddelbart. Øye: Pasienter med nedsatt syn bør raskt gjennomgå fullstendig oftalmologisk undersøkelse. Dersom cystoid makulaødem diagnostiseres bør docetakselbehandlingen stoppes og passende behandling startes. Primære maligniteter: Pasienten bør monitoreres for nye maligniteter. Hjelpestoffer: Inneholder 50% (v/v) etanol, og er skadelig ved alkoholisme. Alkoholinnholdet bør tas i betraktning hos gravide eller ammende, barn og høyrisikogrupper som pasienter med leversykdom eller epilepsi. Bilkjøring og bruk av maskiner: Mengden alkohol i legemidlet og bivirkninger kan svekke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten bør advares om dette, og frarådes fra å kjøre bil eller bruke maskiner ved slike bivirkninger.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Forsiktighet skal utvises ved samtidig behandling med legemidler som induserer, hemmer eller metaboliseres via CYP3A pga. risiko for betydelig interaksjon. Samtidig bruk med CYP3A4-hemmer kan gi økte bivirkninger av docetaksel. Hvis samtidig bruk av en sterk CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, kreves nøye klinisk oppfølging, og ev. justering av docetakseldosen. Ingen signifikant effekt av prednison på farmakokinetikken til docetaksel er sett. Farmakokinetikken til docetaksel, doksorubicin og syklofosfamid ble ikke påvirket ved samtidig administrering. Begrensede data tyder på at samtidig bruk av docetaksel og karboplatin gir ca. 50% økt clearance av karboplatin. Mengden alkohol i hetteglassene kan endre virkningene av andre legemidler.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes hvis ikke strengt nødvendig pga. fare for fosterskader. Kvinner i fertil alder bør advares mot å bli gravide, og skal informere behandlende lege umiddelbart ved graviditet. Sikker prevensjon skal brukes av kvinner og menn under behandling.

Amming: Amming bør avbrytes under behandlingen.

Fertilitet: Gentoksisitet er vist, kan påvirke mannlig fertilitet. Menn bør derfor ikke befrukte en kvinne under og inntil 6 måneder etter behandling, og de bør få informasjon om lagring av sæd før behandling.

Bivirkninger

For informasjon om prosentvis andel G3/4-bivirkninger og alvorlige bivirkninger, se SPC. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni¹², anemi^{1,2,3,4,6,7,8,9,10,11,13}, febril nøytropeni^{1,3,8,9,11,13}, trombocytopeni^{2,3,4,8,9,10,11}, febril nøytropeni inkl. ved bruk av antibiotika⁵, nøytropen sepsis⁵. Gastrointestinale: Stomatitt^{1,2,3,4,5,6,8,9,10,11}, stomatitt/faryngitt^7,13, diaré¹², kvalme¹², oppkast¹², obstipasjon^3,5,6,8,11, dyspepsi^5,6,13, abdominale smerter^5,6,13, øsofagitt/dysfagi/smerter ved svelging¹¹, forstoppelse¹³, flatulens¹³. Hjerte/kar: Lymfødem⁵, hetetokter⁸. Hud: Alopesi¹², hudreaksjoner^1,2,3,4,8, negleforandringer^{1,3,4,5,6,7,8,13}, erytem⁵, utslett⁵, hånd-fot-syndrom⁶, kløende utslett¹¹. Immunsystemet: Hypersensitivitet^1,4,9. Infeksiøse: Infeksjoner (inkl. sepsis og pneumoni, fatalt hos 1,7%)¹, infeksjoner^{2,3,4,7,8,9,10,11}, nøytropen infeksjon^8,9,10. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré⁸. Luftveier: Dyspné^1,5,13, neseblødning⁵, smerter i svelg og strupe^5,6, nasofaryngitt⁵, hoste^5,13, rennende nese⁵, øvre luftveisinfeksjon¹³. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi^1,4,5,6,8,13, artralgi^5,6,8, smerter i ekstremitetene⁵, skjelettsmerter⁵, ryggsmerter⁵. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati^{1,2,3,4,7,8,9,10,11,13}, perifer motorisk nevropati^1,4, smaksforstyrrelser^1,5,6,7,8, parestesier^5,6, hodepine^5,13, hypoestesier⁵, nedsatt smakssans/parosmi^10,11. Psykiske: Insomni^5,13. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi^{1,2,4,5,6,7,8,9,10,11}, redusert matlyst⁶. Undersøkelser: Vektøkning⁵, vekttap¹¹. Øre: Nedsatt hørsel¹¹. Øye: Økt tårevæskeutskillelse^5,6, konjunktivitt^5,8. Øvrige: Væskeretensjon^{1,2,3,4,7,9,10,11,13}, asteni^{1,2,3,4,5,6,8,13}, smerter^1,2,3,5, feber^4,8, perifert ødem^5,6,8, feber^{4,5,6,8,9,10,11}, tretthet^5,7, betennelse i slimhinnene⁵, influensalignende symptomer^5,13, brystsmerter⁵, kuldegysninger⁵, tretthet/svakhet⁶, letargi^9,10,11,13, ødem^10,11. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni^1,6,7, febril nøytropeni^2,4,7,10. Endokrine: Diabetes¹³. Gastrointestinale: Obstipasjon^1,2,4,9,10, abdominale smerter^1,8,10,11, gastrointestinal blødning^1,10,11, smerter i øvre del av abdomen⁶, munntørrhet⁶, gastrointestinale smerter⁹, øsofagitt/dysfagi/smerter ved svelging^9,10, dyspepsi^10,11. Hjerte/kar: Arytmier^{1,2,3,4,8,9,11}, hypotensjon^1,2,4,8,13, hypertensjon¹, blødninger¹, hjertesvikt^3,5, nedsatt venstre ventrikkelfunksjon⁷, flebitt⁸, myokard iskemi¹⁰, venøs lidelse¹⁰. Hud: Negleforandringer^2,9, dermatitt⁶, erytematøst utslett⁶, misfarging av negl⁶, løsning av negler⁶, utslett med hudavflassing⁷, kløende utslett^9,10, hudavskalling^9,10,11, tørr hud^10,11, utslett¹³. Immunsystemet: Hypersensitivitet^{2,3,7,8,10,13}. Infeksiøse: Infeksjon assosiert med G4-nøytropeni¹, oral candida⁶, nøytropen infeksjon¹¹. Luftveier: Dyspné^6,7, hoste^6,7,8, neseblødning^6,7, faryngitt¹³. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi^1,7, myalgi^2,3,7,10,11, smerter i ekstremitetene⁶, ryggsmerter⁶. Nevrologiske: Perifer motorisk nevropati^2,3,7,8,9,11, svimmelhet^6,9,10,11,13, hodepine⁶, perifer nevropati⁶. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi^3,13, dehydrering⁶. Svulster/cyster: Kreftsmerte^10,11. Undersøkelser: Økt bilirubin i blod^1,2,3,4,6, økt alkalisk fosfatase i blod^1,3, økt ASAT¹, økt ALAT^1,4, vektreduksjon⁶, vektøkning^8,10, vekttap⁸. Øre: Nedsatt hørsel^9,10. Øye: Økt tårevæskeutskillelse^7,8,9,10,11, konjunktivitt¹⁰, uklart syn¹³. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet^1,3,4, brystsmerter uten relasjon til hjertet¹, smerter^4,6, letargi^5,6, feber¹³, oral candidose¹³, hypokalsemi¹³, hypofosfatemi¹³, hypokalemi¹³. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Øsofagitt¹. Hjerte/kar: Hjertesvikt^1,4, hypotensjon³, lymfødem⁸, arytmi¹⁰, myokard iskemi¹¹, venøse lidelser¹¹. Immunsystemet: Hypersensitivitet¹¹. Nevrologiske: Synkope⁸, nevrotoksisitet⁸, somnolens⁸. Undersøkelser: Økt ASAT^3,4, økt ALAT³, økt alkalisk fosfatase i blod⁴, vektøkning¹¹. Øye: Konjunktivitt¹¹.¹Docetaksel 100 mg/m² som monoterapi.²Docetaksel 75 mg/m² som monoterapi.³Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med doksorubicin.⁴Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin.⁵Docetaksel 100 mg/m² i kombinasjon med trastuzumab.⁶Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med kapecitabin.⁷Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med prednison eller prednisolon.⁸Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid.⁹Docetaksel 75 mg/m2 i kombinasjon med cisplatin og 5-FU ved adenokarsinom i ventrikkel.¹⁰Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin og 5-FU ved kreft i hode og hals - Induksjonskjemoterapi etterfulgt av radioterapi (TAX 323).¹¹Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin og 5-FU ved kreft i hode og hals - Induksjonskjemoterapi etterfulgt av kjemoradioterapi (TAX 324).¹²Alle behandlingsregimer, 1-11.¹³Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med prednison eller prednisolon og ADT.Etter markedsføring: Blod/lymfe: Benmargssuppresjon og andre hematologiske reaksjoner. Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), ofte i forbindelse med sepsis eller multiorgansvikt. Gastrointestinale: Sjeldne tilfeller av enterokolitt, iskemisk kolitt og nøytropen enterokolitt med potensielt fatalt utfall. Dehydrering som følge av gastrointestinale bivirkninger (inkl. enterokolitt og perforasjon), iskemisk kolitt, nøytropen ileus, intestinal obstruksjon. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, venøs tromboemboli. Hud: Kutan lupus erythematosus, bulløse erupsjoner som erythema multiforme og alvorlige kutane bivirkninger som Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og akutt generalisert eksantematøs pustolose (AGEP). Sklerodermalignende endringer, vanligvis innledet med perifert lymfødem. Vedvarende alopesi. Kutan lupus erythematosus, bulløse erupsjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Enkelte tilfeller av anafylaktisk sjokk, inkl. fatale. Lever/galle: Hepatitt (inkl. dødelig utgang, hovedsakelig ved eksisterende leversykdom). Luftveier: Akutt respiratorisk distressyndrom, interstitiell pneumoni/pneumonitt, interstitiell lungesykdom, lungefibrose, respirasjonssvikt (inkl. fatal). Strålingsindusert pneumonitt ved samtidig radioterapi. Nevrologiske: Kramper eller forbigående tap av bevissthet. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi (vanligvis i forbindelse med dehydrering, oppkast og pneumoni). Svulster/cyster: Nye primære maligniteter (ukjent frekvens), inkl. non‑Hodgkins lymfom, er rapportert med docetaksel gitt i kombinasjon med andre kreftbehandlinger forbundet med ny primær malignitet. Akutt myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom er rapportert (mindre vanlig) i pivotale kliniske studier på brystkreft med TAC‑regimet. Øre: Ototoksisitet, hørselssykdommer og/eller svekket hørsel. Øye: Cystoid makulaødem (CMO). Økt tårevæskeutskillelse, med eller uten konjunktivitt. Forbigående synsforstyrrelser (flimring, lysglimt, synsfeltutfall) som typisk opptrer i løpet av infusjonen og i forbindelse med hypersensitivitetsreaksjoner. Reaksjonene er reversible. Øvrige: Oppblussing av strålereaksjon (radiation recall phenomenon), dehydrering, lungeødem.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Noen få rapporter om overdosering.

Symptomer: Forverring av bivirkninger. Sannsynlige komplikasjoner er benmargssuppresjon, perifer nevrotoksistet og mukositt.

Behandling: G-CSF straks overdoseringen oppdages. Andre adekvate symptomlindrende tiltak om nødvendig. Overvåkning på spesialavdeling. Vitale funksjoner følges nøye.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Induserer polymerisering av tubulin til stabile mikrotubuli og hemmer depolymeriseringen av mikrotubuli, noe som gir en markant reduksjon i fritt tubulin. Bindingen av docetaksel til mikrotubuli endrer ikke antall protofilamenter. In vitro forstyrrer docetaksel mikrotubulært nettverk som er avgjørende for cellens funksjoner under både mitosen og i interfasen, og har cytotoksisk effekt mot ulike murine og humane tumorcellelinjer og mot humane tumorceller fra operasjonspreparater i klonogene tester. Docetaksel virker uavhengig av infusjonsregime.

Absorpsjon: Etter 100 mg/m² gitt som 1 times infusjon oppnås C_max på 3,7 µg/ml og AUC 4,6 timer µg/ml.

Proteinbinding: >95%.

Fordeling: Farmakokinetisk profil er doseuavhengig og forenlig med trekammermodell. Vd_ss ca. 113 liter.

Halveringstid: For α-, β- og γ-fasen hhv. 4 minutter, 36 minutter og 11,1 timer (delvis relatert til langsom redistribusjon fra perifere kamre). Totalclearance er gjennomsnittlig 21 liter/time/m², med interindividuell variasjon på ca. 50%.

Metabolisme: CYP450-mediert oksidativ metabolisering av tertbutylester-gruppen.

Utskillelse: Via urin og feces, hhv. 6% og 75% av dosen i løpet av de første 7 dagene.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart etter tilsetting til infusjonspose, hvis ikke er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold. Etter tilsetting er infusjonsvæsken stabil i 6 timer (inkl. 1 times infusjon) ved oppbevaring <25°C. Infusjonsvæsken skal ikke være koblet til infusjonssettet i >8 timer ved 25°C. For ytterligere informasjon, se SPC.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Docetaxel Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/ml	1 ml (hettegl.) 598404	- Byttegruppe	1471,40	C
80 mg/4 ml	4 ml (hettegl.) 170823	- Byttegruppe	5278,90	C
160 mg/8 ml	8 ml (hettegl.) 571704	- Byttegruppe	10413,60	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 10.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2019

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Akutt myeloid leukemi (Akutt myelogen leukemi, AML): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alkoholisme (Alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antiemetikum (Antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

Betennelse (Inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Blodplater (Trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

DIC (Disseminert intravaskulær koagulasjon, Forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

Faryngitt (Halskatarr, Halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hodgkins lymfom (Hodgkins sykdom, Lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hånd-fot-syndrom (Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, PPES): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungefibrose (Pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

Lungekreft (Lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Makulaødem (Maculaødem): Hevelse i makula.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Nøytrofil granulocytt (Nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Radiation recall (Radiation recall-dermatitt, Recall dermatitis): Utslett etter medisinering med f.eks. cytostatika, på hud som tidligere er blitt utsatt for røntgenstråling

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

SJS (Stevens-Johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

TEN (Toksisk epidermal nekrolyse, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ULN: Øvre normalgrense.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ventrikkelkreft (Ventrikkelcancer, Magekreft, Cancer ventriculi): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.

Væskeretensjon (Vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.