Docetaxel Accord

Cytostatikum, taksan.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

L01C D02

Docetaksel

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av docetaksel kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Bioakkumulering av docetaksel kan ikke utelukkes, da data mangler.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at docetaksel er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 18.01.2018) er utarbeidet av Teva.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml, 80 mg/4 ml og 160 mg/8 ml: Hvert hetteglass inneh.: Docetaksel (trihydr.) 20 mg, resp. 80 mg og 160 mg, vannfri etanol, polysorbat 80, vannfri sitronsyre.

Indikasjoner

Brystkreft: I kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid ved adjuvant behandling av pasienter med operabel lymfeknutepositiv- og operabel lymfeknutenegativ brystkreft. For pasienter med operabel lymfeknutenegativ brystkreft bør adjuvant-behandlingen begrenses til pasienter berettiget til kjemoterapi iht. internasjonale etablerte kriterier for primærbehandling av tidlig brystkreft. I kombinasjon med doksorubicin for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastaserende brystkreft, som ikke tidligere har fått kjemoterapi. Gitt som monoterapi for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastaserende brystkreft når kjemoterapi har sviktet. Tidligere kjemoterapi bør ha innbefattet antrasykliner eller alkyleringsmidler. I kombinasjon med trastuzumab for behandling av pasienter med metastaserende brystkreft, der tumorcellene viser økt forekomst av HER2-reseptorer. Tidligere kjemoterapi for metastatisk sykdom skal ikke være gitt. I kombinasjon med kapecitabin for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastaserende brystkreft når annen cytotoksisk kjemoterapi har sviktet. Tidligere kjemoterapi bør ha innbefattet antrasykliner. Ikke-småcellet lungekreft: Behandling av pasienter med lokalavansert eller metastaserende ikke-småcellet lungekreft når behandling med tidligere kjemoterapi har sviktet. I kombinasjon med cisplatin for behandling av ikke-operabel, lokalavansert eller metastaserende ikke-småcellet lungekreft hos pasienter som tidligere ikke har fått kjemoterapi for denne tilstanden. Prostatakreft: I kombinasjon med prednison eller prednisolon for behandling av hormonrefraktær metastaserende prostatakreft. Adenokarsinom i ventrikkel: I kombinasjon med cisplatin og 5-fluorouracil for behandling av pasienter med metastatisk adenokarsinom i ventrikkel, inkl. adenokarsinom i den gastroøsofageale overgang. Pasientene skal ikke tidligere ha fått kjemoterapi for metastatisk sykdom. Kreft i hode og hals: I kombinasjon med cisplatin og 5-fluorouracil for induksjonsbehandling av pasienter med lokalt avansert plateepitelkarsinom i hode og hals.

Dosering

Bruken bør begrenses til avdelinger spesialisert i håndtering av cytostatika, og docetaksel bør kun administreres under tilsyn av lege med kompetanse i bruk av anticancer kjemoterapi.
Premedisinering: Premedisinering med kortikosteroider p.o. kan redusere insidens og alvorlighetsgrad av væskeretensjon og alvorlighetsgrad av hypersensitivitetsreaksjoner. Ved brystkreft, ikke-småcellet lungekreft, ventrikkelkreft og kreft i hode og hals kan deksametason 16 mg p.o. daglig (f.eks. 8 mg 2 ganger daglig) i 3 dager med start 1 dag før administrering av docetaksel, med mindre dette er kontraindisert. Profylaktisk G-CSF kan gis for å redusere risikoen for hematologisk toksisitet. Ved prostatakreft, hvor prednison eller prednisolon gis samtidig, er anbefalt premedisinering deksametason 8 mg p.o. gitt 12 timer, 3 timer og 1 time før docetakselinfusjon. Ved adenokarsinom i ventrikkel og kreft i hode og hals må pasienten premedisineres med antiemetikum og egnet hydrering for administrering av cisplatin. Profylaktisk G-CSF bør gis for å redusere risikoen for hematologisk toksisitet. Pasienter som behandles med docetaksel i kombinasjon med cisplatin og 5-fluorouracil (5-FU) (TCF) eller docetaksel i kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid (TAC) for brystkreft, bør få profylaktisk G-CSF for å redusere risikoen for komplisert nøytropeni. Ved kreft i hode og hals er det gitt antibiotika profylaktisk i studier.
Brystkreft: Ved adjuvant behandling av operabel lymfeknutepositiv og -negativ brystkreft, er anbefalt dose 75 mg/m² gitt 1 time etter doksorubicin 50 mg/m² og syklofosfamid 500 mg/m² hver 3. uke i 6 sykluser (TAC-regimet). Ved lokalavansert eller metastaserende brystkreft anbefales 100 mg/m² som monoterapi. Ved førstelinjebehandling gis 75 mg/m² i kombinasjon med doksorubicin (50 mg/m²). I kombinasjon med trastuzumab anbefales 100 mg/m² docetaksel hver 3. uke, mens trastuzumab gis ukentlig. For dose og administrering av trastuzumab, se Felleskatalogteksten for trastuzumab. I kombinasjon med kapecitabin, er anbefalt docetakseldose 75 mg/m² hver 3. uke, kombinert med kapecitabin 1250 mg/m² 2 × daglig (innen 30 minutter etter mat) i 2 uker, etterfulgt av 1 uke hvileperiode. Se Felleskatalogteksten for kapecitabin for utregning av kapecitabindosen.
Ikke-småcellet lungekreft: Hos pasienter uten tidligere kjemoterapi for ikke-småcellet lungekreft, anbefales 75 mg/m² umiddelbart fulgt av cisplatin 75 mg/m² gitt i løpet av 30-60 minutter. Når tidligere platinabasert kjemoterapi har sviktet anbefales 75 mg/m² som monoterapi.
Prostatakreft: 75 mg/m² anbefales. Prednison eller prednisolon 5 mg p.o. gis kontinuerlig 2 × daglig.
Adenokarsinom i ventrikkel: Anbefalt dose er 75 mg/m² som 1 times infusjon, etterfulgt av cisplatin 75 mg/m² som 1-3 timers infusjon (begge gis kun på dag 1), etterfulgt av 5-FU 750 mg/m² som 24 timers kontinuerlig infusjon hver dag i 5 påfølgende dager med oppstart etter avsluttet cisplatininfusjon. Behandlingen gjentas hver 3. uke.
Kreft i hode og hals: Induksjonsbehandling med kjemoterapi etterfulgt av radioterapi (TAX 323): For induksjonsbehandling av inoperabel lokalavansert plateepitelkarsinom anbefales docetaksel 75 mg/m², etterfulgt av cisplatin 75 mg/m² gitt i løpet av 1 time på dag 1, etterfulgt av 5-FU som kontinuerlig infusjon med 750 mg/m² daglig i 5 dager. Regimet administreres hver 3. uke i 4 sykluser. Etter kjemoterapi bør radioterapi gis. Induksjonsbehandling med kjemoterapi etterfulgt av kjemoradioterapi (TAX 324): For induksjonsbehandling av lokalavansert (teknisk inoperabel, lav sannsynlighet for kirurgisk helbredelse, målsetting om organbevaring) plateepitelkarsinom i (SCCHN), anbefales docetaksel 75 mg/m² 1. dag, etterfulgt av cisplatin 100 mg/m² infusjon i løpet av 30 minutter-3 timer, etterfulgt av 5-FU som kontinuerlig infusjon med 1000 mg/m²/dag fra dag 1-4. Regimet administreres hver 3. uke i 3 sykluser. Etter kjemoterapi bør kjemoradioterapi gis. For dosejustering av cisplatin og 5-FU, se egne Felleskatalogtekster.
Dosejustering under behandling: Docetaksel bør gis ved antall nøytrofile ≥1,5 × 10⁹/liter. Ved enten febril nøytropeni, antall nøytrofile <0,5 × 10⁹/liter i >1 uke, alvorlige eller kumulative hudreaksjoner eller alvorlig perifer nevropati, reduseres dosen fra 100til 75 mg/m² eller fra 75 til 60 mg/m². Ved vedvarende reaksjoner ved 60 mg/m², bør behandlingen avbrytes. Adjuvant behandling ved brystkreft: Primærprofylakse med G-CSF skal vurderes ved behandling med docetaksel, doksorubicin og syklofosfamid (TAC). Ved febril nøytropeni og/eller nøytropen infeksjon reduseres docetakseldosen til 60 mg/m² i alle påfølgende sykluser. Ved stomatitt grad 3 eller 4 reduseres dosen til 60 mg/m². Kombinasjon med cisplatin: Ved initialt docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin og nadir for trombocytter under tidligere kurer <25 × 10⁹/liter, eller ved febrile nøytropenier eller alvorlige toksiske reaksjoner av ikke-hematologisk årsak, reduseres docetakseldosen i påfølgende behandlingssykluser til 65 mg/m². For dosejustering av cisplatin, se egen Felleskatalogtekst. Kombinasjon med kapecitabin: Se Felleskatalogteksten for kapecitabin for endring av kapecitabindosen. Ved 1. forekomst av toksisitet grad 2 som vedvarer til tidspunkt for neste docetaksel-/kapecitabinbehandling, skal behandlingen utsettes til toksisiteten er grad 0-1, for så å starte opp igjen med 100% av opprinnelig dose. Ved 2. forekomst av toksisitet grad 2, eller 1. forekomst av toksisitet grad 3, ved ethvert tidspunkt av behandlingen, utsettes behandlingen til toksisiteten er grad 0-1, og startes opp igjen med docetaksel 55 mg/m². Ved ytterligere toksisitet eller toksisitet grad 4, avsluttes docetakselbehandlingen. For dosejustering av trastuzumab, se egen Felleskatalogtekst. Kombinasjon med cisplatin og 5-FU: Hvis en episode med febril nøytropeni, langvarig nøytropeni eller infeksjoner som følge av nøytropeni oppstår til tross for at G-CSF gis, reduseres docetakseldosen fra 75 til 60 mg/m². Hvis påfølgende episoder med komplisert nøytropeni oppstår, reduseres docetakseldosen fra 60 til 45 mg/m². Ved trombocytopeni grad 4 reduseres docetakseldosen fra 75 til 60 mg/m². Nye sykluser med docetaksel bør ikke gis før antall nøytrofile er >1500 celler/mm³ og antall blodplater er >100 000 celler/mm³. Behandlingen avsluttes hvis toksiske effekter vedvarer. For anbefalte dosejusteringer, inkl. ved bivirkninger, se SPC.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Leververdier bør måles før behandlingsoppstart samt før hver behandlingssyklus. Ved forhøyede transaminaser (ALAT og/eller ASAT) >1,5 × ULN og samtidig forhøyet alkalisk fosfatase >2,5 × ULN, er anbefalt dose 75 mg/m². Ved forhøyet serumbilirubin og/eller ASAT og ALAT >3,5 × ULN og samtidig ALP >6 × ULN, kan dosereduksjon ikke anbefales, og docetaksel bør ikke gis unntatt på streng indikasjon. Kombinasjonsbehandling med cisplatin og 5-FU ved adenokarsinom i ventrikkel: Ved ALAT og/eller ASAT >1,5 × ULN assosiert med alkalisk fosfatase >2,5 × ULN, og bilirubin >1 × ULN kan ingen dosereduksjoner anbefales, og docetaksel skal ikke gis med mindre det er strengt indisert. Data foreligger ikke for kombinasjonsregimer med docetaksel ved nedsatt leverfunksjon for de andre indikasjonene. Barn og ungdom fra 1 måned-18 år: Sikkerhet og effekt ved nasofaryngealt karsinom er ikke fastslått. Eldre: Ingen spesielle doseringsanbefalinger. Ved kombinasjonsbehandling med kapecitabin hos eldre ≥60 år, bør startdosen av kapecitabin reduseres til 75%.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke fortynnes med oppløsningsmiddel. Bruksferdig for tilsetting til infusjonsvæsken. Ved oppbevaring i kjøleskap må det nødvendige antall hetteglass stå i romtemperatur (<25°C) i 5 minutter før bruk. Nødvendig konsentratvolum injiseres ved én enkelt injeksjon inn i en 250 ml infusjonspose med enten 50 mg/ml glukoseoppløsning eller 9 mg/ml natriumkloridoppløsning. Ved dose >190 mg bør det benyttes en infusjonspose med større volum slik at sluttkonsentrasjonen ikke overstiger 0,74 mg/ml docetaksel. Følg gjeldende retningslinjer for tilberedning og håndtering av cytostatika. Se for øvrig pakningsvedlegg og SPC.

Administrering: Kun beregnet til i.v. bruk. Administreres som 1 times infusjon hver 3. uke.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nøytrofile granulocytter <1,5 × 10⁹/liter. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Pasienter med alvorlig væskeretensjon i form av pleuravæske, perikardialvæske eller ascites bør overvåkes nøye. Positivt nytte-/risikoforhold for TAC hos pasienter med spredning til 4 eller flere lymfeknuter er ikke vist. Eldre: Begrensede data for bruk av docetaksel i kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid hos eldre >70 år. En del bivirkninger forekommer hyppigere hos eldre >65 år. Eldre som gis TCF skal overvåkes nøye. Hematologi: Nadir for antall nøytrofile inntreffer etter en mediantid på 7 dager, men intervallet kan være kortere hos pasienter som tidligere har fått tung behandling. Hyppige kontroller av hematologisk blodstatus (blodceller) anbefales. Pasienter som behandles med TCF og TAC skal overvåkes nøye. Se Premedisinering under Dosering. Hypersensitivitet: Pasienten bør overvåkes nøye, spesielt under 1. og 2. infusjon av docetaksel, pga. risiko for hypersensitivitetsreaksjoner som kan inntre få minutter etter infusjonsstart. Utstyr for behandling av hypotensjon og bronkospasme bør være tilgjengelig. Alvorlige reaksjoner som alvorlig hypotensjon, bronkospasme eller generalisert utslett/erytem krever umiddelbar seponering, samt igangsetting av adekvate behandlingstiltak. Ved alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner skal det ikke gis nye behandlingssykluser med docetaksel. Hjerte: Ved behandling med docetaksel i kombinasjon med trastuzumab, skal pasienten utredes mht. hjertefunksjon før behandlingsstart. Hjertefunksjonen skal overvåkes under behandling (f.eks. hver 3. måned) for å identifisere utvikling av hjerteproblemer. For ytterligere detaljer, se Felleskatalogtekst for trastuzumab. Pasienten skal overvåkes mht. symptomer på hjertesvikt under behandling og i oppfølgingsperioden. Hos lymfeknutepositive brystkreftpasienter som får TAC, er det vist at risikoen for hjertesvikt med stuvning er høyere 1. året etter behandling. Lunger: Dersom nye lungesymptomer utvikles eller forverres, bør pasienten overvåkes nøye, undersøkelser iverksettes straks og relevant behandling startes. Behandlingen bør avbrytes inntil diagnose er stilt. Tidlig start av støttebehandling kan føre til bedring av tilstanden. Fordel ved å gjenoppta behandling skal vurderes nøye. Mage-tarm: Forsiktighet bør utvises ved nøytropeni, spesielt ved risiko for utvikling av gastrointestinale komplikasjoner. Enterokolitt sees hovedsakelig i 1. eller 2. behandlingssyklus, men kan oppstå når som helst, og kan medføre død allerede første dag tilstanden inntrår. Pasienten må derfor overvåkes nøye for tidlige tegn på alvorlig gastrointestinal toksisitet. Ved behandling av brystkreft skal tidlige tegn på alvorlig gastrointestinal toksisitet, som ømhet og smerter i abdomen tidlig i behandlingen, feber, diaré med/uten nøytropeni, utredes og behandles umiddelbart. Øye: Pasienter med nedsatt syn bør raskt gjennomgå fullstendig oftalmologisk undersøkelse. Dersom cystoid makulaødem diagnostiseres bør docetakselbehandlingen stoppes og passende behandling startes. Primære maligniteter: Pasienten bør monitoreres for nye maligniteter. Hjelpestoffer: Inneholder 50% (v/v) etanol, og er skadelig ved alkoholisme. Alkoholinnholdet bør tas i betraktning hos gravide eller ammende, barn og høyrisikogrupper som pasienter med leversykdom eller epilepsi. Bilkjøring og bruk av maskiner: Mengden alkohol i legemidlet og bivirkninger kan svekke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten bør advares om dette, og frarådes fra å kjøre bil eller bruke maskiner ved slike bivirkninger.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C D02

Liste over interaksjoner (22 treff):

	Docetaksel L01C D02 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Betydelig nedsatt konsentrasjon av docetaxel påvist i en in vitro-studie. En tilsvarende kraftig nedsatt konsentrasjon av docetaxel må forvents også in vivo. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av docetaksel via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Komoroski BJ, Parise RA, Egorin MJ et al. Effect of the St. John’s wort constituent hyperforin on docetaxel metabolism by human hepatocyte cultures. Clin Cancer Res 2005; 11: 6972–9.
	Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X C33 - Cemiplimab L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X09 - Miltefosin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Justering av doseringstidspunkt Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det cytostatiske midlet er seponert. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Docetaksel L01C D02 Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaksel (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av docetaksel, og docetakseldosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Docetaksel L01C D02 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av docetaxel. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av docetaxel via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaksel anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med barbatirater. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging av effekter og bivirkninger av docetaksel og eventuelt ytterligere dosejustering. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Royer I, Monsarrat B, Sonnier M, Wright M, Cresteil T. Metabolism of docetaxel by human cytochromes P450: Interactions with paclitaxel and other antineoplastic drugs. Cancer Res (1996) 56, 58–65.
	Docetaksel L01C D02 Doksorubicin L01D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for toksisitet. Interaksjonsmekanisme Mest trolig additive farmakodynamiske effekter, men en økt konsentrajon av docetaksel kan også spille inn. Monitorering Pasienten må følges opp ekstra nøye med tanke på toksiske effekter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brain EGC, Bachelot T, Serin D et al. Life-threatening sepsis associated with adjuvant doxorubicin plus docetaxel for intermediate-risk breast cancer. JAMA 2005; 293: 2367–71. D’Incalci M, Schüller J, Colombo T et al. Taxoids in combination with anthracyclines and other agents: pharmacokinetic considerations. Semin Oncol 1998; 25 (Suppl. 13): 16–20.
	Docetaksel L01C D02 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon) Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4 Dosetilpasning Alternativ antibiotikabehandling bør vurderes framfor dosejustering Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33
	Docetaksel L01C D02 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av docetaksel. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av docetaksel via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaksel anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging av effekter og bivirkninger av docetaksel og eventuelt ytterligere dosejustering. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Komoroski BJ, Parise RA, Egorin MJ et al. Effect of the St. John’s wort constituent hyperforin on docetaxel metabolism by human hepatocyte cultures. Clin Cancer Res 2005; 11: 6972–9. Royer I, Monsarrat B, Sonnier M et al. Metabolism of docetaxel by human cytochromes P450: Interactions with paclitaxel and other antineoplastic drugs. Cancer Res 1996; 56: 58–65.
	Docetaksel L01C D02 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaksel (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av docetaksel via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av docetaksel og dosen justeres etter dette Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Docetaksel L01C D02 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon) Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med indinavir pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet lymfocyttstatus i blod Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33
	Docetaksel L01C D02 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon) Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med itrakonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet lymfocyttstatus i blod Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33
	Docetaksel L01C D02 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av docetaxel. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av docetaxel via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaksel anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med barbatirater. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging av effekter og bivirkninger av docetaksel og eventuelt ytterligere dosejustering. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Komoroski BJ, Parise RA, Egorin MJ et al. Effect of the St. John’s wort constituent hyperforin on docetaxel metabolism by human hepatocyte cultures. Clin Cancer Res 2005; 11: 6972–9. Royer I, Monsarrat B, Sonnier M et al. Metabolism of docetaxel by human cytochromes P450: Interactions with paclitaxel and other antineoplastic drugs. Cancer Res 1996; 56: 58–65.
	Docetaksel L01C D02 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel (om lag dobling i studie), økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon) Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med ketokonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet lymfocyttstatus i blod Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33
	Docetaksel L01C D02 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon). Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4. Dosetilpasning Alternativ antibiotikabehandling bør vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33
	Docetaksel L01C D02 Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av docetaxel (usikker effekt, kanskje i størrelsesorden 50 % reduksjon). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av docetaxel via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaxel anslagsvis og i gjennomsnitt kan være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person, bør pasienten følges svært nøye opp. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Komoroski BJ, Parise RA, Egorin MJ et al. Effect of the St. John’s wort constituent hyperforin on docetaxel metabolism by human hepatocyte cultures. Clin Cancer Res 2005; 11: 6972–9. Royer I, Monsarrat B, Sonnier M et al. Metabolism of docetaxel by human cytochromes P450: Interactions with paclitaxel and other antineoplastic drugs. Cancer Res 1996; 56: 58–65. Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Docetaksel L01C D02 Netupitant A04A A55 - Palonosetron kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaksel (30-40 %). Interaksjonsmekanisme Hemming av metabolismen av docetaksel via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av docetaksel og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Akynzeo
	Docetaksel L01C D02 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon). Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med posikonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet lymfocyttstatus i blod . Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9
	Docetaksel L01C D02 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaksel (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av docetaksel via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av docetaksel og dosen justeres etter dette Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Docetaksel L01C D02 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av docetaxel. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av docetaxel via CYP3A4. Dosetilpasning Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaxel anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og docetakseldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Rifampicin forventes å interagere med alle vinkaalkaloider. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Komoroski BJ, Parise RA, Egorin MJ et al. Effect of the St. John’s wort constituent hyperforin on docetaxel metabolism by human hepatocyte cultures. Clin Cancer Res 2005; 11: 6972–9.
	Docetaksel L01C D02 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaksel (om lag dobling i studie), økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i antallet hvite blodceller og hudaffeksjon). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av docetaksel via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av docetaksel vil anslagsvis være ca. 50 % lavere mens kombinasjonsbehandling med ritonavir pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet leukocyttstatus i blod. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33
	Docetaksel L01C D02 Sorafenib L01X E05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel (i gjennomsnitt 40-80 %) Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være 20-40 % lavere i kombinasjon med sorafenib. Interaksjonsgrad vil variere mye og docetaxeldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Nexavar
	Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X C33 - Cemiplimab L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X09 - Miltefosin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vaksiner, inaktiverte J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle J07A F01 - Difteritoksoid J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert J07A M01 - Tetanustoksoid J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus J07B B02 - Influensa, renset antigen J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus J07B C20 - Kombinasjoner J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18) J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18) J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Monitorering Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Nøkleby H. Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2711-2.
	Docetaksel L01C D02 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon) Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med vorikonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet lymfocyttstatus i blod Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engels FK, et al. Influence of high-dose ketoconazole on the pharmacokinetics of docetaxel. Cancer Biol Ther 2006;5:833-9 Mir O, et al. Severe toxicity related to a pharmacokinetic interaction between docetaxel and ritonavir in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol 2010;69:99-101 Oostendorp RL, et al. Coadministration of ritonavir strongly enhances the apparent oral bioavailability of docetaxel in patients with solid tumors. Clin Cancer Res 2009;15:4228-33

Forsiktighet skal utvises ved samtidig behandling med legemidler som induserer, hemmer eller metaboliseres via CYP3A pga. risiko for betydelig interaksjon. Samtidig bruk med CYP3A4-hemmer kan gi økte bivirkninger av docetaksel. Hvis samtidig bruk av en sterk CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, kreves nøye klinisk oppfølging, og ev. justering av docetakseldosen. Ingen signifikant effekt av prednison på farmakokinetikken til docetaksel er sett. Farmakokinetikken til docetaksel, doksorubicin og syklofosfamid ble ikke påvirket ved samtidig administrering. Begrensede data tyder på at samtidig bruk av docetaksel og karboplatin gir ca. 50% økt clearance av karboplatin. Mengden alkohol i hetteglassene kan endre virkningene av andre legemidler.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes hvis ikke strengt nødvendig pga. fare for fosterskader. Kvinner i fertil alder bør advares mot å bli gravide, og skal informere behandlende lege umiddelbart ved graviditet. Sikker prevensjon skal brukes av kvinner og menn under behandling.

Amming: Amming bør avbrytes under behandlingen.

Fertilitet: Gentoksisitet er vist, kan påvirke mannlig fertilitet. Menn bør derfor ikke befrukte en kvinne under og inntil 6 måneder etter behandling, og de bør få informasjon om lagring av sæd før behandling.

Bivirkninger

For informasjon om prosentvis andel G3/4-bivirkninger og alvorlige bivirkninger, se SPC. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni¹², anemi^{1,2,3,4,6,7,8,9,10,11}, febril nøytropeni^1,3,8,9,11, trombocytopeni^{2,3,4,8,9,10,11}, febril nøytropeni inkl. ved bruk av antibiotika⁵, nøytropen sepsis⁵. Gastrointestinale: Stomatitt^{1,2,3,4,5,6,8,9,10,11}, stomatitt/faryngitt⁷, diaré¹², kvalme¹², oppkast¹², obstipasjon^3,5,6,8,11, dyspepsi^5,6, abdominale smerter^5,6, øsofagitt/dysfagi/smerter ved svelging¹¹. Hjerte/kar: Lymfødem⁵, hetetokter⁸. Hud: Alopesi¹², hudreaksjoner^1,2,3,4,8, negleforandringer^{1,3,4,5,6,7,8}, erytem⁵, utslett⁵, hånd-fot-syndrom⁶, kløende utslett¹¹. Immunsystemet: Hypersensitivitet^1,4,9. Infeksiøse: Infeksjoner (inkl. sepsis og pneumoni, fatalt hos 1,7%)¹, infeksjoner^{2,3,4,7,8,9,10,11}, nøytropen infeksjon^8,9,10. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré⁸. Luftveier: Dyspné^1,5, neseblødning⁵, smerter i svelg og strupe^5,6, nasofaryngitt⁵, hoste⁵, rennende nese⁵. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi^1,4,5,6,8, artralgi^5,6,8, smerter i ekstremitetene⁵, skjelettsmerter⁵, ryggsmerter⁵. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati^{1,2,3,4,7,8,9,10,11}, perifer motorisk nevropati^1,4, smaksforstyrrelser^1,5,6,7,8, parestesier^5,6, hodepine⁵, hypoestesier⁵, nedsatt smakssans/parosmi^10,11. Psykiske: Insomni⁵. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi^{1,2,4,5,6,7,8,9,10,11}, redusert matlyst⁶. Undersøkelser: Vektøkning⁵, vekttap¹¹. Øre: Nedsatt hørsel¹¹. Øye: Økt tårevæskeutskillelse^5,6, konjunktivitt^5,8. Øvrige: Væskeretensjon^{1,2,3,4,7,9,10,11}, asteni^{1,2,3,4,5,6,8}, smerter^1,2,3,5, feber^4,8, perifert ødem^5,6,8, feber^{4,5,6,8,9,10,11}, tretthet^5,7, betennelse i slimhinnene⁵, influensalignende symptomer⁵, brystsmerter⁵, kuldegysninger⁵, tretthet/svakhet⁶, letargi^9,10,11, ødem^10,11. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni^1,6,7, febril nøytropeni^2,4,7,10. Gastrointestinale: Obstipasjon^1,2,4,9,10, abdominale smerter^1,8,10,11, gastrointestinal blødning^1,10,11, smerter i øvre del av abdomen⁶, munntørrhet⁶, gastrointestinale smerter⁹, øsofagitt/dysfagi/smerter ved svelging^9,10, dyspepsi^10,11. Hjerte/kar: Arytmier^{1,2,3,4,8,9,11}, hypotensjon^1,2,4,8, hypertensjon¹, blødninger¹, hjertesvikt^3,5, nedsatt venstre ventrikkelfunksjon⁷, flebitt⁸, myokard iskemi¹⁰, venøs lidelse¹⁰. Hud: Negleforandringer^2,9, dermatitt⁶, erytematøst utslett⁶, misfarging av negl⁶, løsning av negler⁶, utslett med hudavflassing⁷, kløende utslett^9,10, hudavskalling^9,10,11, tørr hud^10,11. Immunsystemet: Hypersensitivitet^2,3,7,8,10. Infeksiøse: Infeksjon assosiert med G4-nøytropeni¹, oral candida⁶, nøytropen infeksjon¹¹. Luftveier: Dyspné^6,7, hoste^6,7,8, neseblødning^6,7. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi^1,7, myalgi^2,3,7,10,11, smerter i ekstremitetene⁶, ryggsmerter⁶. Nevrologiske: Perifer motorisk nevropati^2,3,7,8,9,11, svimmelhet^6,9,10,11, hodepine⁶, perifer nevropati⁶. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi³, dehydrering⁶. Svulster/cyster: Kreftsmerte^10,11. Undersøkelser: Økt bilirubin i blod^1,2,3,4,6, økt alkalisk fosfatase i blod^1,3, økt ASAT¹, økt ALAT^1,4, vektreduksjon⁶, vektøkning^8,10, vekttap⁸. Øre: Nedsatt hørsel^9,10. Øye: Økt tårevæskeutskillelse^7,8,9,10,11, konjunktivitt¹⁰. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet^1,3,4, brystsmerter uten relasjon til hjertet¹, smerter^4,6, letargi^5,6. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Øsofagitt¹. Hjerte/kar: Hjertesvikt^1,4, hypotensjon³, lymfødem⁸, arytmi¹⁰, myokard iskemi¹¹, venøse lidelser¹¹. Immunsystemet: Hypersensitivitet¹¹. Nevrologiske: Synkope⁸, nevrotoksisitet⁸, somnolens⁸. Undersøkelser: Økt ASAT^3,4, økt ALAT³, økt alkalisk fosfatase i blod⁴, vektøkning¹¹. Øye: Konjunktivitt¹¹. ¹Docetaksel 100 mg/m² som monoterapi. ²Docetaksel 75 mg/m² som monoterapi. ³Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med doksorubicin. ⁴Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin. ⁵Docetaksel 100 mg/m² i kombinasjon med trastuzumab. ⁶Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med kapecitabin. ⁷Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med prednison eller prednisolon. ⁸Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med doksorubicin og syklofosfamid. ⁹Docetaksel 75 mg/m2 i kombinasjon med cisplatin og 5-FU ved adenokarsinom i ventrikkel. ¹⁰Docetaksel 75 mg/m² i kombinasjon med cisplatin og 5-FU ved kreft i hode og hals - Induksjonskjemoterapi etterfulgt av radioterapi (TAX 323). ¹¹Docetaksel 75 mg/m²i kombinasjon med cisplatin og 5-FU ved kreft i hode og hals - Induksjonskjemoterapi etterfulgt av kjemoradioterapi (TAX 324). ¹²Alle behandlingsregimer, 1-11.Etter markedsføring: Blod/lymfe: Benmargssuppresjon og andre hematologiske reaksjoner. Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), ofte i forbindelse med sepsis eller multiorgansvikt. Gastrointestinale: Sjeldne tilfeller av enterokolitt, iskemisk kolitt og nøytropen enterokolitt med potensielt fatalt utfall. Dehydrering som følge av gastrointestinale bivirkninger (inkl. enterokolitt og perforasjon), iskemisk kolitt, nøytropen ileus, intestinal obstruksjon. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, venøs tromboemboli. Hud: Sklerodermalignende endringer, vanligvis innledet med perifert lymfødem. Vedvarende alopesi. Kutan lupus erythematosus, bulløse erupsjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Enkelte tilfeller av anafylaktisk sjokk, inkl. fatale. Lever/galle: Hepatitt (inkl. dødelig utgang, hovedsakelig ved eksisterende leversykdom). Luftveier: Akutt respiratorisk distressyndrom, interstitiell pneumoni/pneumonitt, interstitiell lungesykdom, lungefibrose, respirasjonssvikt (inkl. fatal). Strålingsindusert pneumonitt ved samtidig radioterapi. Nevrologiske: Kramper eller forbigående tap av bevissthet. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi (vanligvis i forbindelse med dehydrering, oppkast og pneumoni). Svulster/cyster: Nye primære maligniteter (ukjent frekvens), inkl. non‑Hodgkins lymfom, er rapportert med docetaksel gitt i kombinasjon med andre kreftbehandlinger forbundet med ny primær malignitet. Akutt myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom er rapportert (mindre vanlig) i pivotale kliniske studier på brystkreft med TAC‑regimet. Øre: Ototoksisitet, hørselssykdommer og/eller svekket hørsel. Øye: Cystoid makulaødem (CMO). Økt tårevæskeutskillelse, med eller uten konjunktivitt. Forbigående synsforstyrrelser (flimring, lysglimt, synsfeltutfall) som typisk opptrer i løpet av infusjonen og i forbindelse med hypersensitivitetsreaksjoner. Reaksjonene er reversible. Øvrige: Oppblussing av strålereaksjon (radiation recall phenomenon), dehydrering, lungeødem.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Noen få rapporter om overdosering.

Symptomer: Forverring av bivirkninger. Sannsynlige komplikasjoner er benmargssuppresjon, perifer nevrotoksistet og mukositt.

Behandling: G-CSF straks overdoseringen oppdages. Andre adekvate symptomlindrende tiltak om nødvendig. Overvåkning på spesialavdeling. Vitale funksjoner følges nøye.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01C D02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Induserer polymerisering av tubulin til stabile mikrotubuli og hemmer depolymeriseringen av mikrotubuli, noe som gir en markant reduksjon i fritt tubulin. Bindingen av docetaksel til mikrotubuli endrer ikke antall protofilamenter. In vitro forstyrrer docetaksel mikrotubulært nettverk som er avgjørende for cellens funksjoner under både mitosen og i interfasen, og har cytotoksisk effekt mot ulike murine og humane tumorcellelinjer og mot humane tumorceller fra operasjonspreparater i klonogene tester. Docetaksel virker uavhengig av infusjonsregime.

Absorpsjon: Etter 100 mg/m² gitt som 1 times infusjon oppnås C_max på 3,7 µg/ml og AUC 4,6 timer µg/ml.

Proteinbinding: >95%.

Fordeling: Farmakokinetisk profil er doseuavhengig og forenlig med trekammermodell. Vd_ss ca. 113 liter.

Halveringstid: For α-, β- og γ-fasen hhv. 4 minutter, 36 minutter og 11,1 timer (delvis relatert til langsom redistribusjon fra perifere kamre). Totalclearance er gjennomsnittlig 21 liter/time/m², med interindividuell variasjon på ca. 50%.

Metabolisme: CYP450-mediert oksidativ metabolisering av tertbutylester-gruppen.

Utskillelse: Via urin og feces, hhv. 6% og 75% av dosen i løpet av de første 7 dagene.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart etter tilsetting til infusjonspose, hvis ikke er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold. Etter tilsetting er infusjonsvæsken stabil i 6 timer (inkl. 1 times infusjon) ved oppbevaring <25°C. Infusjonsvæsken skal ikke være koblet til infusjonssettet i >8 timer ved 25°C. For ytterligere informasjon, se SPC.

Sist endret: 27.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Docetaxel Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 mg/ml	1 ml (hettegl.) 598404	- Byttegruppe	1471,40	C	SPC_ICON
80 mg/4 ml	4 ml (hettegl.) 170823	- Byttegruppe	5278,90	C	SPC_ICON
160 mg/8 ml	8 ml (hettegl.) 571704	- Byttegruppe	10413,60	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

radiation recall (radiation recall-dermatitt, recall dermatitis, strålingsdermatitt): Utslett etter medisinering med f.eks. cytostatika, på hud som tidligere er blitt utsatt for røntgenstråling

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelkreft (ventrikkelcancer, magekreft, cancer ventriculi): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.