Diprasorin

Orion

Tromboseprofylaktikum.

ATC-nr.: B01A C30

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02B A01
Acetylsalisylsyre
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av acetylsalisylsyre kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av acetylsalisylsyre kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at acetylsalisylsyre er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.01.2015) er utarbeidet av Pfizer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 B01A C07
Dipyridamol
 
PNEC: 2,4 μg/liter
Salgsvekt: 4 250,247835 kg
Miljørisko: Bruk av dipyridamol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Dipyridamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Dipyridamol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.06.2015) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde 200 mg/25 mg: Hver kapsel inneh.: Dipyridamol 200 mg, acetylsalisylsyre 25 mg, soyalecitin (E 322), laktose, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 216 og E 218), hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), nykockin (E 124), patentblå (E 131), kinolingult (E 104), paraoransje (E 110).


Indikasjoner

Sekundær profylakse av iskemisk slag og transitoriske iskemiske anfall.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 1 kapsel 2 ganger daglig, vanligvis morgen og kveld. Ved uutholdelig hodepine ved behandlingsstart, bytt til 1 kapsel ved leggetid og lavdose ASA om morgenen. Siden data på dette regimet mangler, og hodepinen avtar ved fortsatt behandling, bør vanlig doseringsregime følges så snart som mulig, vanligvis innen 1 uke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt lever-/nyrefunksjon. Barn: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets-, effekt- og doseringsdata. Mulig sammenheng mellom ASA og Reyes syndrom hos barn. Bør derfor ikke gis til barn <16 år, med mindre spesifikt indisert (f.eks. ved Kawasakis sykdom).
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med et glass vann. Skal ikke tas med alkohol. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Peanøtt- eller soyaallergi. Tidligere hemoragisk cerebrovaskulær hendelse/gastriske symptomer. Magesmerter ved tidligere bruk. Aktivt magesår og/eller gastrointestinal blødning. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Hemoragisk diatese eller koaguleringsforstyrrelser som hemofili og hypoprotrombinemi. G6PD-mangel. Samtidig bruk av metotreksat ved doser >15 mg/uke.

Forsiktighetsregler

Blødninger: Bør brukes med forsiktighet ved økt blødningsrisiko. Pasienten bør overvåkes nøye mht. tegn på blødning, inkl. skjult indre blødning. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av legemidler som kan øke blødningsrisikoen, som plateaggregasjonshemmere/SSRI. Før inngrep med økt blødningsrisiko, f.eks. tanntrekking, bør seponering vurderes (vanligvis 7 dager før inngrepet). Hodepine: Hodepine/migrenelignende hodepine kan forekomme, spesielt ved behandlingsstart, og bør ikke behandles med analgetiske doser ASA. Hjerte/kar: Har vasodilaterende egenskaper og bør brukes med forsiktighet ved alvorlig koronarsykdom, inkl. ustabil angina og/eller nylig gjennomgått hjerteinfarkt, venstre ventrikkelobstruksjon eller hemodynamisk ustabilitet (f.eks. ikke-kompensert hjertesvikt). Myasthenia gravis: Ved myasthenia gravis kan rejustering av myastenibehandling etter endring av dipyridamoldosen være nødvendig. Galle: Ukonjugert dipyridamol inkorporert i gallesten er sett hos eldre med økende kolangitt. Det er ikke vist at dipyridamol initierte dannelsen av gallesten. Intravenøse doser: Ved behandling med regelmessige orale doser bør ikke ytterligere i.v. doser gis. Ved behov for stresstesting med i.v. doser bør oralt dipyridamol seponeres 24 timer før stresstesting. Overfølsomhet: Forsiktighet bør utvises ved overfølsomhet mot NSAID. ASA: Forsiktighet bør utvises ved astma, allergisk rhinitt, nesepolypper, kronisk eller tilbakevendende mage- eller duodenalplager eller ved lett eller moderat nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder nykockin (E 124), paraoransje (E 110), metylparahydroksybenzoat (E 218) og propylparahydroksybenzoat (E 216) som kan gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C30
ASA: Kan forsterke effekten av antikoagulantia, plateaggregasjonshemmere og SSRI, og kan gi økt blødningsrisiko. Kan forsterke effekten av valproat og fenytoin med mulig økt risiko for bivirkninger. Gastrointestinale bivirkninger kan øke ved samtidig bruk av NSAID, kortikosteroider eller kronisk alkoholbruk. Samtidig bruk av NSAID bør unngås. Når slik kombinasjon er nødvendig, bør balansen mellom gastrointestinal og kardiovaskulær risiko vurderes. Effekt av hypoglykemika og toksisitet av metotreksat kan øke ved samtidig bruk av ASA. Samtidig bruk av metotreksat ved doser >15 mg/uke er kontraindisert. Målinger av blodprosent bør utføres i løpet av de første behandlingsukene ved lavere doser. Utvidet overvåkning anbefales ved nedsatt nyrefunksjon, samt hos eldre. Kan redusere natriuretisk effekt av spironolakton og hemme effekten av legemidler som fremmer utskillelsen av urinsyre. Dipyridamol: Gir økt plasmanivå/kardiovaskulær effekt av adenosin. Dosejustering av adenosin bør vurderes dersom samtidig bruk er uunngåelig. Dipyridamol kan gi økt hypotensiv effekt av blodtrykkssenkende legemidler og motvirke antikolinesteraseeffekten av kolinesterasehemmere, og potensielt forverre myasthenia gravis.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Amming: Dipyridamol og salisylater utskilles i morsmelk. Bivirkninger hos diende barn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Dipyridamol|Acetylsalisylsyre

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, diaré, kvalme, abdominalsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Oppkast (alvorlig), gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Forverring av symptomer på koronar hjertesykdom, synkope. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som utslett, urticaria, alvorlig bronkospasme, angioødem. Luftveier: Epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Intrakraniell blødning, migrenelignende hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesår, duodenalsår. Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, hetetokter. Øye: Intraokulær blødning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, jernmangelanemi pga. okkult gastrointestinal blødning. Gastrointestinale: Erosiv gastritt. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Blødninger i huden, kontusjon, ekkymose, hematom. Undersøkelser: Forlenget blødningstid. Øvrige: Postoperativ blødning, blødning under operasjon. Ytterligere bivirkninger er kjent ved monoterapi for hvert av virkestoffene. Dipyridamol er påvist i gallesten ved dipyridamol monoterapi. Se for øvrig Felleskatalogtekst for preparater med innhold av kun ASA.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Pga. lavt innhold av ASA er det sannsynlig at ev. overdosering vil domineres av symptomer på overdosering med dipyridamol. Erfaring med dipyridamoloverdosering er begrenset. Salisylatforgiftning er vanligvis forbundet med plasmakonsentrasjoner >350 mg/liter, og alvorlig forgiftning er lite sannsynlig ved enkeltdoser <100 mg/kg.
Symptomer: Dipyridamol: Vanlige: Varmefølelse, rødme, svetting, økt puls, uro, svakhetsfølelse, svimmelhet og anginasmerter/brystsmerter, muligens blodtrykksfall og takykardi.
Behandling: Dipyridamol: Xantinderivater (f.eks. aminofyllin) kan reversere hemodynamisk effekt av dipyridamol.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For dipyridamol B01A C07 og acetylsalisylsyre N02B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kombinasjonen har additiv effekt. ASA inaktiverer COX i blodplater og hindrer produksjon av tromboksan A2. Dette hemmer plateaggregering og gir vasokonstriksjon. Dipyridamol hemmer adenosin-opptak og gir økt konsentrasjon av lokalt adenosin, noe som fører til økt cAMP-nivå i blodplatene. Dipyridamol hemmer plateaggregasjon, blodplatenes aktivering og adhesjon, samt gir vasodilatasjon.
Absorpsjon: Dipyridamol: Biotilgjengelighet: Ca. 70%. ASA: Rask og fullstendig. Ca. 30% av dosen hydrolyseres presystemisk til salisylsyre. Tmax: 30 minutter for ASA og 60-90 minutter for hovedmetabolitten salisylsyre.
Proteinbinding: Dipyridamol: Ca. 97‑99%. ASA: Konsentrasjonsavhengig. Ca. 90% ved lave konsentrasjoner (<100 μg/ml) for salisylsyre.
Fordeling: Dipyridamol: Vd: Ca. 100 liter.
Halveringstid: Dipyridamol: Ca. 40 minutter. ASA: Ca. 15-20 minutter. 2-3 timer for salisylsyre ved lave doser, kan øke til 30 timer ved høye doser.
Metabolisme: Dipyridamol: Primært i lever.
Utskillelse: Dipyridamol: Ca. 95% via gallen i feces. ASA: >90% via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

30 dager etter anbrudd av boksen skal gjenværende kapsler kastes.

Sist endret: 26.10.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

16.09.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Diprasorin, KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg/25 mg2 × 50 stk. (boks)
573595
Blå resept
Byttegruppe
295,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt (allergisk snue, høysnue): Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

epistakse: Neseblødning.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallesten: Små stener som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallesten uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom (blåmerker, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

jernmangelanemi: Anemi som skyldes lave eller nedsatte jernlagre i kroppen. Jern er nødvendig for at det skal dannes hemoglobin i de røde blodcellene. Hemoglobin binder til seg oksygen i lungene og frakter det rundt til cellene i kroppen med blodet. For lite hemoglobin kan derfor føre til for lite oksygen for kroppens behov.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.