Dicloxacillin Bluefish

Bluefish

Penicillinaseresistent penicillin.

ATC-nr.: J01C F01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 250 mg og 500 mg: Hver kapsel inneh.: Dikloksacillinnatrium tilsv. dikloksacillin 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av penicillinasedannende stafylokokker, f.eks. sårinfeksjoner, abscesser, osteomyelitt. Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Voksne: 500-1000 mg 3-4 ganger daglig. Ved mer alvorlige infeksjoner kan døgndosen økes til 6 g.
Barn: >40 kg: 500 mg 3-4 ganger daglig. Ved mer alvorlige infeksjoner kan døgndosen økes til 6 g. 20-40 kg: 250 mg 3-4 ganger daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen dobles. <20 kg: Ikke anbefalt. Doseringsanbefalinger kan ikke gis for premature og nyfødte pga. begrenset erfaring, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering kan være nødvendig. Eldre: Se Forsiktighetsregler.
Administrering: Skal ikke inntas liggende eller umiddelbart før sengetid. Bør tas på tom mage minst 1 time før eller 2 timer etter mat for maks. absorpsjon. Svelges hele med minst 1/2 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Penicillinallergi. Type I-reaksjon overfor cefalosporiner.

Forsiktighetsregler

Forårsakende organismer og deres følsomhet skal påvises før behandlingsstart. Forsiktighet bør utvises pga. mulig kryssoverfølsomhet mellom penicilliner, cefalosporiner, cefamyciner, 1-oksa-betalaktamer og karbapenemer. Penicillin kan gi alvorlige overfølsomhetsreaksjoner som krever akutt symptomatisk behandling. Ved allergisk reaksjon skal legemidlet seponeres og egnet behandling gis. Antibiotika kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer. Ved nye bakterie- eller soppinfeksjoner, bør egnet behandling iverksettes og seponering vurderes. Pseudomembranøs kolitt er rapportert, det er viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré og iverksette egnet behandling straks diagnosen foreligger. Barn: Hos nyfødte kan ufullstendig utviklet nyrefunksjon medføre utilstrekkelig utskillelse og høyt serumnivå av dikloksacillin. Hyppig plasmakonsentrasjonsmåling og tett bivirkningsovervåkning bør foretas. Eldre: Da forhøyet serumkreatinin er rapportert ved profylaktisk bruk av høye doser hos eldre som har gjennomgått full hofteoperasjon, bør nyrefunksjonen kontrolleres før og under behandling. Behandlingskontroll: Ved langtidsbehandling bør nyre-, lever- og hematopoetisk funksjon kontrolleres regelmessig. Leukocytt- og differensialtelling bør foretas ved behandlingsstart og deretter minst ukentlig. Hjelpestoffer: Kapsler 250 mg: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Kapsler 500 mg: Inneholder 24,4 mg natrium, tilsv. 1,2% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak på 2 g for en voksen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C F01
Samtidig bruk av probenecid hemmer tubulær sekresjon av penicillin som gir økt plasmakonsentrasjon av penicillin over lengre tid. Systemiske antibiotika kan i sjeldne tilfeller redusere effekten av orale antikonseptiva ved å påvirke intestinal reabsorpsjon. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat pga. redusert utskillelse. Effekten av warfarin/dikumarol kan minke ved samtidig behandling, kombinasjonen kan kreve dosejustering. Aminoglykosider og penicilliner kan hemme hverandre in vitro.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko. Kan brukes under graviditet.
Amming: Utskilles i liten grad i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes skades, men risiko for påvirkning av tarm- og munnflora kan ikke utelukkes. Små mengder av virkestoff i morsmelk kan gi økt risiko for sensibilisering. Forsiktighet bør derfor utvises ved forskrivning til ammende.
Dikloksacillin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, flatulens, diaré, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Urticaria, kløe. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Benmargssvikt, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni, granulocytopeni, eosinofili, trombocytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt, øsofageal ulcerasjon, øsofageal smerte, øsofagitt, abdominalsmerte. Hjerte/kar: Sirkulasjonssvikt og dødsfall, hypotensjon. Hud: Angionevrotisk ødem (Quinckes ødem). Immunsystemet: Anafylaksi. Lever/galle: Kolestatisk hepatitt. Luftveier: Bronkospasme, strupehodespasme, heshet, nysing, strupehodeødem. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, nyretubulisykdom, interstitiell nefritt, nefropati, hematuri, proteinuri. Øvrige: Feber. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhet, serumsyke. Infeksiøse: Soppinfeksjon i munnhulen og abdomen. Lever/galle: Levertoksisitet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrykninger. Undersøkelser: Økt serumkreatinin. Forbigående, asymptomatisk økning i alkalisk fosfatase, ASAT og ALAT. Øvrige: Sykdomsfølelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Høye penicillindoser tolereres vanligvis godt.
Symptomer: Gastrointestinale, elektrolyttforstyrrelser, kramper, nedsatt bevissthet, hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, acidose.
Behandling: Symptomatisk. Ev. ventrikkelskylling. Kan ikke hemo- eller peritonealdialyseres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Klassifisering: Betalaktamresistent, penicillinasestabilt, syrestabilt semisyntetisk penicillin.
Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese og virker baktericid på penicillinfølsomme bakterier ved å hemme replikasjon. Virker mot grampositive aerobe og anaerobe bakterier og fremfor alt stafylokokker, uavhengig om de er penicillinaseproduserende. Resistente stafylokokkstammer kan forekomme, men er sjeldne.
Absorpsjon: Rask, men ufullstendig (35-76%). Tmax 0,5-2 timer.
Proteinbinding: 95-98%.
Fordeling: Lett oppløselig i lipider, og adekvate konsentrasjoner oppnås i benvev, pleura- og leddvæske og i sårsekret, men kun minimal konsentrasjon i cerebrospinalvæske.
Halveringstid: Ca. 45 minutter.
Metabolisme: Delvis til aktive og inaktive metabolitter.
Utskillelse: Ca. 55-65% i urin, delvis i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 12.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dicloxacillin Bluefish, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg30 stk. (blister)
147605
Blå resept
Byttegruppe
155,60 (trinnpris 97,50)CSPC_ICON
500 mg30 stk. (blister)
444285
Blå resept
Byttegruppe
239,30 (trinnpris 140,40)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
436199
Blå resept
Byttegruppe
713,00 (trinnpris 383,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.