Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
TABLETTER, filmdrasjerte 90 mg, 180 mg og 360 mg: Hver tablett inneh.: Deferasiroks 90 mg, resp. 180 mg og 360 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumslakk (E 132), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
- Behandling av kronisk jernoverskudd etter hyppige blodoverføringer (≥7 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat) hos pasienter ≥6 år med beta-talassemi major.
- Behandling av kronisk jernoverskudd etter blodoverføringer når deferoksaminbehandling er kontraindisert eller utilstrekkelig hos følgende pasientgrupper:
- Barn 2-5 år med beta-talassemi major med jernoverskudd pga. hyppige blodoverføringer (≥7 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat).
- Voksne og barn ≥2 år med beta-talassemi major med jernoverskudd pga. sjeldne blodoverføringer (<7 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat).
- Voksne og barn ≥2 år med andre anemier.
- Behandling av kronisk jernoverskudd som krever chelaterende behandling når deferoksaminbehandling er kontraindisert eller utilstrekkelig hos pasienter ≥10 år med ikke-transfusjonsavhengig talassemi.
Dosering
Behandling bør initieres og vedlikeholdes av lege med erfaring i behandling av kronisk jernoverskudd.Jernoverskudd etter blodoverføring hos voksne
Behandlingsstart anbefales etter overføring av ca. 20 enheter (ca. 100 ml/kg) erytrocyttkonsentrat (SAG), eller når klinisk overvåkning viser jernoverskudd (f.eks. serumferritin >1000 µg/liter). Doser (i mg/kg) må beregnes og avrundes til nærmeste hele tablettstørrelse. Forsiktighet bør utvises ved chelaterende behandling for å minske risiko for overchelatering.
Anbefalt dose:
Anbefalt daglig startdose er 14 mg/kg, se tabell ovenfor. En daglig startdose på 21 mg/kg kan vurderes hos pasienter med behov for reduksjon av økt jernnivå og som også får >14 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat. En daglig startdose på 7 mg/kg kan vurderes hos pasienter uten behov for reduksjon av økte jernnivåer og som også får <7 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat. Responsen må monitoreres og doseøkning vurderes hvis tilstrekkelig effekt ikke nås. Hos pasienter som er godt behandlet med deferoksamin kan lavere startdose vurderes. Dosejustering: Serumferritin bør kontrolleres månedlig og dosen ev. justeres hver 3.-6. måned. Dosejusteringer kan gjøres i trinn (se tabell ovenfor) og tilpasses individuell respons og terapeutiske mål. Hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med deferasiroks 21 mg/kg (f.eks. serumferritinnivå vedvarende >2500 μg/liter og som ikke viser en synkende trend over tid) kan doser opptil 28 mg/kg vurderes. Langtidsdata på sikkerhet og effekt ved høyere doser er begrenset. Hvis kontroll av hemosiderose er svært dårlig er det mulig at økning til maks. dose ikke gir tilfredsstillende kontroll, og andre behandlingsalternativ bør vurderes. Hvis tilfredsstillende kontroll ikke nås ved doser >21 mg/kg bør ikke behandling med denne dosen fortsette, og andre behandlingsalternativ bør vurderes når det er mulig. Doser >28 mg/kg anbefales ikke pga. begrenset erfaring. Hos pasienter behandlet med doser >21 mg/kg bør en dosereduksjon vurderes ved oppnådd kontroll (f.eks. serumferritin vedvarende <2500 μg/liter og som viser en synkende trend over tid). Hos pasienter hvor målet for serumferritin (vanligvis 500-1000 μg/liter) er nådd, bør dosereduksjon vurderes for å opprettholde serumferritinnivå innen målområdet og for å minske risiko for overchelatering. Ved vedvarende serumferritin <500 µg/liter, bør seponering vurderes.
Anbefalt dose:
|
Dosering |
Blodoverføringer |
|
Serumferritin |
|
|---|---|---|---|---|---|
Startdose |
14 mg/kg/dag |
Etter 20 enheter |
eller |
>1000 µg/liter |
|
Alternative startdoser |
21 mg/kg/dag |
>14 ml/kg/måned SAG (ca. >4 enheter/måned for en voksen) |
|
|
|
|
7 mg/kg/dag |
<7 ml/kg/måned SAG (ca. <2 enheter/måned for en voksen) |
|
|
|
Pasienter med god respons på |
1/3 av |
|
|
|
|
Monitorering |
|
|
|
Månedlig |
|
Målområde |
|
|
|
500‑1000 µg/liter |
|
Justeringstrinn |
Økning |
|
|
>2500 µg/liter |
|
3,5‑7 mg/kg/dag |
|
|
|
||
Reduksjon |
|
|
<2500 µg/liter |
||
3,5‑7 mg/kg/dag |
|
|
|
||
- Når målet er oppnådd |
|
|
500‑1000 µg/liter |
||
Maks. dose |
28 mg/kg/dag |
|
|
|
|
Vurder avbrudd |
|
|
|
<500 µg/liter |
|
Jernoverskudd etter blodoverføring hos barn og ungdom 2-17 år
Som for voksne. Serumferritin bør kontrolleres månedlig for vurdering av behandlingsrespons og for å minske risiko for overchelatering. Ta hensyn til vektendringer over tid. Barn 2-5 år har lavere eksponering enn voksne, og kan ha behov for høyere doser. Initialdosen bør være den samme som for voksne, etterfulgt av individuelle titreringer.
Ikke-transfusjonsavhengig talassemi hos voksne
Behandling bør kun initieres ved påvist jernoverskudd (jernkonsentrasjon i lever, (LIC), ≥5 mg Fe/g tørrvekt (dw) eller vedvarende serumferritin >800 µg/liter).
Anbefalt dose:
1LIC er den anbefalte metoden for å bestemme jernoverskudd.Anbefalt daglig startdose er 7 mg/kg, se tabell ovenfor. Dosejustering: Serumferritin bør kontrolleres månedlig for vurdering av behandlingsrespons og for å minske risiko for overchelatering. Etter hver 3.-6. måned bør doseøkning i trinn (angitt i tabellen) vurderes hvis pasientens LIC ≥7 mg Fe/g dw eller hvis serumferritin vedvarer >2000 µg/liter og ikke viser en synkende trend, og pasienten tolererer legemidlet godt. Doser >14 mg/kg anbefales ikke pga. manglende erfaring. Hos pasienter uten kontrollert LIC og serumferritin ≤2000 µg/liter bør ikke dosen overskride 7 mg/kg. Hos pasienter hvor dosen ble økt til >7 mg/kg anbefales dosereduksjon til ≤7 mg/kg ved LIC <7 mg Fe/g dw eller serumferritin ≤2000 µg/liter. Avslutning av behandling: Når et tilfredsstillende jernnivå i kroppen nås (LIC <3 mg Fe/g dw eller serumferritin <300 µg/liter) bør behandlingen avsluttes.
Anbefalt dose:
|
Dosering |
Jernkonsentrasjon i lever (LIC)1 |
|
Serumferritin |
|
|---|---|---|---|---|---|
Startdose |
7 mg/kg/dag |
≥5 mg Fe/g dw |
eller |
>800 µg/liter |
|
Monitorering |
|
|
|
Månedlig |
|
Justeringstrinn |
Økning |
≥7 mg Fe/g dw |
eller |
>2000 µg/liter |
|
3,5‑7 mg/kg/dag |
|
|
|
||
Reduksjon |
<7 mg Fe/g dw |
eller |
≤2000 µg/liter |
||
3,5‑7 mg/kg/dag |
|
|
|
||
Maks. dose |
14 mg/kg/dag |
|
|
|
|
|
7 mg/kg/dag |
|
|
|
|
|
For voksne |
ikke bestemt |
og |
≤2000 µg/liter |
|
Avbrudd |
|
<3 mg Fe/g dw |
eller |
<300 µg/liter |
|
Gjentatt |
|
Anbefales ikke |
|
|
|
Ikke-transfusjonsavhengig talassemi hos barn og ungdom
Dosen bør ikke overskride 7 mg/kg. Hos disse pasientene, er en mer nøyaktig monitorering av LIC og serumferritin essensielt for å unngå at det bindes for mye jern. I tillegg til månedlige serumferritinmålinger bør LIC kontrolleres hver 3. måned når serumferritin er ≤800 µg/liter. Forskriver bør ta i betraktning at konsekvenser av langtidseksponering hos barn med stort jernoverskudd med ikke-transfusjonsavhengig talassemi er ukjent.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) og dosen bør reduseres betraktelig, etterfulgt av progressiv økning opp til en grense på 50%. Leverfunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart, hver 2. uke i løpet av den 1. måneden og deretter månedlig hos alle pasienter.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
- Barn fra fødsel til 23 måneder: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
- Eldre ≥65 år: Som for voksne. Eldre bør følges nøye mtp. bivirkninger (spesielt diaré) som kan kreve dosejustering.
Administrering Tas 1 gang daglig, fortrinnsvis til samme tid hver dag. Kan tas på tom mage eller sammen med et lett måltid. Bør svelges hele med litt vann. Ved svelgevansker kan tablettene knuses og administreres ved å drysse hele dosen på bløt mat, f.eks. yoghurt eller eplemos. Hele dosen skal inntas umiddelbart, og ikke lagres til senere bruk.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kombinasjon med annen jernchelaterende behandling. Estimert ClCR <60 ml/minutt.Forsiktighetsregler
Nyrefunksjon: Tilfeller av akutt nyresvikt, og tilfeller der forverret nyrefunksjon har ført til nyresvikt som krevde midlertidig/permanent dialyse, er sett. Serumkreatinin bør kontrolleres spesielt nøye ved samtidig behandling med legemidler som hemmer nyrefunksjonen, og høye doser og/eller lav transfusjonshastighet (<7 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat eller <2 enheter/måned for voksne). Økt risiko for renale bivirkninger ved doser >21 mg/kg kan ikke utelukkes. Serumkreatinin bør måles 2 ganger før behandlingsstart. Serumkreatinin, ClCR (estimert med Cockcroft-Gault- eller MDRD-formelen hos voksne, og med Schwartz-formelen hos barn) og/eller plasma cystatin C-nivå bør måles før behandling, ukentlig den 1. måneden etter initiering eller endring av behandlingen, og deretter månedlig. Pasienter med nyresykdom og pasienter som behandles med legemidler som reduserer nyrefunksjonen kan ha høyere risiko for komplikasjoner. Tilstrekkelig væskebalanse må opprettholdes ved diaré/oppkast. Metabolsk acidose er sett. De fleste pasientene hadde nedsatt nyrefunksjon, renal tubulopati (Fanconis syndrom) eller diaré, eller tilstander hvor syre-base-ubalanse er en kjent komplikasjon. Syre-base-balansen bør overvåkes som klinisk indisert i disse pasientgruppene. Seponering bør vurderes ved utvikling av metabolsk acidose. Tilfeller av alvorlige former for nyretubulipati og nyresvikt forbundet med bevissthetsendringer ved hyperammonemisk encefalopati er sett ved deferasiroksbehandling, primært hos barn. Ved utvikling av uforklarlig endret mental status, bør hyperammonemisk encefalopati vurderes og ammoniumnivå måles. Dosejustering og -avbrudd av behandling basert på monitorering av nyreverdier: Hos voksne kan daglig dose reduseres med 7 mg/kg/dag, hvis det ved 2 påfølgende kontrollmålinger sees en økning i serumkreatinin på >33% over gjennomsnittet av målingene tatt før behandlingsstart og estimert ClCR faller under nedre grense for normalområdet (LLN) (<90 ml/minutt), dersom dette ikke kan tilskrives andre årsaker. Hos barn kan dosen reduseres med 7 mg/kg/dag hvis estimert ClCR faller under LLN (<90 ml/minutt) og/eller serumkreatinin ved 2 påfølgende målinger overstiger øvre grense for normalområdet (ULN) for alderen. Etter dosereduksjon bør behandlingen avbrytes hvis det sees en økning i serumkreatinin på >33% over gjennomsnittet av målingene tatt før behandlingsstart, og/eller beregnet ClCR faller under LLN (<90 ml/minutt). Behandling kan gjenopptas hos voksne og barn etter individuell vurdering. Dosereduksjon eller -avbrudd kan vurderes ved proteinuri (bør testes før start og deretter månedlig) og glukosuri (hos ikke-diabetikere og lavt nivå av kalium, fosfat, magnesium eller urat i serum, fosfaturi, aminosyreuri (monitorer etter behov)). Henvisning til nyrespesialist, og videre spesialiserte undersøkelser (som nyrebiopsi) kan vurderes ved vedvarende økt serumkreatinin og abnormaliteter i andre markører på nyrefunksjon (proteinuri, Fanconis syndrom) til tross for dosereduksjon/-avbrudd. Leverfunksjon: Økte leververdier er sett. Tilfeller av leversvikt, inkl. fatal, er sett. Alvorlige former forbundet med bevissthetsendringer ved hyperammonemisk encefalopati er sett hovedsakelig hos barn. Ved utvikling av uforklarlig endret mental status, bør hyperammonemisk encefalopati vurderes og ammoniumnivå måles. Ved væsketap (f.eks. diaré/oppkast) skal forsiktighet utvises for å opprettholde tilstrekkelig hydrering, spesielt hos barn med akutt sykdom. De fleste tilfellene av leversvikt involverte pasienter med betydelige komorbiditeter, inkl. preeksisterende kronisk levertilstand (inkl. cirrhose og hepatitt C) og multiorgansvikt. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Serumtransaminaser, bilirubin og alkalisk fosfatase bør kontrolleres før behandlingsstart, hver 2. uke i løpet av 1. måned, og deretter månedlig. Ved vedvarende og progressiv økning i serumtransaminasenivå, som ikke kan tilskrives andre årsaker, bør behandlingen seponeres. Når årsak er avdekket eller nivåene normalisert, kan forsiktig gjenopptak av behandling med lavere dose, etterfulgt av gradvis doseopptrapping, vurderes. Pasienter med kort levealder: Hos pasienter med kort levealder (f.eks. høyrisiko myelodysplastiske syndromer), spesielt når komorbiditeter kan øke bivirkningsrisiko, kan nytten være begrenset og dårligere enn risikoen, og behandling anbefales ikke. Gastrointestinalt: Sårdannelse og blødning i øvre del av mage-tarmkanalen, sår komplisert med gastrointestinal perforasjon samt fatale gastrointestinale blødninger (særlig hos eldre med hematologisk malignitet og/eller lavt platetall) er sett. Lege og pasient bør være oppmerksomme på symptomer på gastrointestinale sår og blødninger. Ved gastrointestinale sår eller blødninger skal behandlingen seponeres og videre utredning og behandling startes umiddelbart. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med antikoagulantia eller legemidler som har et kjent ulcerogent potensiale (se Interaksjoner) samt ved platetall <50 000/mm3. Hud: Hudutslett kan oppstå, men opphører oftest av seg selv. Hvis behandlingen avsluttes, kan den gjenopptas med lavere dose etterfulgt av gradvis doseopptrapping, når utslettet har gått over. I alvorlige tilfeller kan dette gjøres i kombinasjon med orale steroider i en kort periode. Alvorlige hudbivirkninger («severe cutanous adverse reactions», SCARs) inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være livstruende eller fatale, er sett. Hvis enhver SCAR mistenkes, bør behandlingen avbrytes umiddelbart og ikke gjenopptas. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner og følges nøye opp. Overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (som anafylaksi og angioødem) er sett. Reaksjonen inntraff oftest i løpet av 1. behandlingsmåned. Ved slike reaksjoner bør behandlingen seponeres og nødvendig medisinsk behandling iverksettes. Deferasiroksbehandlingen bør ikke gjenopptas, pga. fare for anafylaktisk sjokk. Syn/hørsel: Kontroll av hørsel og syn (inkl. fundoskopi) anbefales før behandlingsstart, og deretter jevnlig (hver 12. måned). Ved ev. forstyrrelser (nedsatt hørsel eller uklare linser), bør dosereduksjon/behandlingsavbrudd vurderes. Blod: Leukopeni, trombocytopeni eller pancytopeni (eller forverring av disse) og forverring av anemi, er sett, primært ved eksisterende hematologisk sykdom, som ofte forbindes med benmargssvikt. Medvirkende/forverrende rolle kan imidlertid ikke utelukkes. Ved utvikling av uforklarlig cytopeni, bør seponering vurderes. Annet: I perioder med høy dosering og serumferritinnivå nært målområdet, anbefales dosereduksjon eller nøyere overvåkning av lever-/nyrefunksjon og serumferritinnivå. Serumkreatinin-, serumferritin- og serumtransaminasenivå bør måles og vurderes jevnlig. Barn: Barn bør kontrolleres jevnlig mht. kroppsvekt, høyde og kjønnsutvikling før behandling og deretter hver 12. måned. Hjerte: Ved langtidsbehandling av alvorlig jernoverskudd, bør hjertefunksjonen overvåkes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning, men forsiktighet bør utvises da svimmelhet kan forekomme.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetData mangler. Human risiko ukjent. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Preparatet kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler, fertile kvinner bør derfor bruke ikke-hormonell prevensjon i tillegg eller alternativt under behandling.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Amming frarådes under behandling.
FertilitetIngen humane data. Ingen effekter på fertilitet er sett i dyrestudier.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerFordøyelsessymptomer, f.eks. abdominalsmerter, diaré, kvalme og oppkast. Lever-/nyrelidelser er sett, inkl. økte leverenzym- og kreatininnivåer som normaliseres etter seponering. En feiladministrert enkeltdose på 90 mg/kg medførte Fanconis syndrom, som opphørte etter behandling.
BehandlingSymptomatisk, og standardbehandling hvis nødvendig.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeOral aktiv chelator, som er sterkt selektiv overfor treverdig jern. Tridentat ligand, som binder jern med høy affinitet i forholdet 2:1. Fremmer jernutskillelse, primært i feces. Lav affinitet til sink og kobber.
AbsorpsjonAUC og Cmax øker ved samtidig inntak av fettrikt måltid, og reduseres noe ved samtidig inntak av fettfattig måltid. Tmax 1,5-4 timer (sett for dispergerbare tabletter). Biotilgjengelighet for tabletter er 36% høyere enn for dispergerbare tabletter.
Proteinbinding99%, nesten utelukkende til serumalbumin.
FordelingVd ca. 14 liter hos voksne.
Halveringstid8-16 timer.
UtskillelsePrimært i feces (84% av dosen). Minimal renal utskillelse (8% av dosen).
SPC (preparatomtale)
Deferasirox Sandoz TABLETTER, filmdrasjerte 90 mg |
Deferasirox Sandoz TABLETTER, filmdrasjerte 180 mg |
Deferasirox Sandoz TABLETTER, filmdrasjerte 360 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
30.04.2021
Sist endret: 03.12.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)