Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
TABLETTER, filmdrasjerte 500 μg: Hver tablett inneh.: Roflumilast 500 μg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Vedlikeholdsbehandling av alvorlig kols (FEV1 post bronkodilatator <50% av forventet) forbundet med kronisk bronkitt, hos voksne med tidligere gjentatte eksaserbasjoner, som tillegg til behandling med bronkodilatator.
1 tablett à 250 µg 1 gang daglig i 28 dager. Startdosen er beregnet på å redusere bivirkninger og behandlingsavbrudd hos pasienten ved behandlingsstart. Det er imidlertid en subterapeutisk dose og derfor bør denne dosen kun brukes som en startdose.
Vedlikeholdsdose
Etter behandling i 28 dager med startdosen, må pasienten få oppjustert dosen til 1 tablett à 500 µg 1 gang daglig. Det kan være behov for å ta 500 µg i flere uker for å oppnå full effekt.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Se for øvrig Kontraindikasjoner.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
Barn <18 år: Bruk er ikke relevant.
Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering Svelges med vann, til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat.
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Daxas «AstraZeneca» tabletter 250 μg
Merking 1:
D
Merking 2:
250
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
5.0x5.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B eller C).
Forsiktighetsregler
Pasienten skal informeres om risiko ved bruk og forholdsregler før oppstart. Legemidler til akutt behandling: Ikke indisert for lindring av akutte bronkospasmer. Vektreduksjon: Nedsatt kroppsvekt kan forekomme. Etter seponering gjenvant majoriteten kroppsvekten etter 3 måneder. Undervektige skal veies ved hver kontroll. Pasienten skal rådes til å kontrollere vekten regelmessig. Ved uforklarlig og klinisk betydningsfull vektreduksjon skal behandling avbrytes og kroppsvekten følges opp. Spesielle kliniske tilstander: Behandling skal ikke startes og eksisterende behandling avbrytes ved alvorlige immunologiske sykdommer (som hiv-infeksjon, MS, lupus erythematosus, progressiv multifokal leukoencefalopati), alvorlige akutte infeksjoner, cancer (unntatt basalcellekarsinom) eller ved behandling med immunsuppressiver (unntatt korttidsbehandling med systemiske kortikosteroider). Erfaring ved latente infeksjoner er begrenset. Pasienter med kongestiv hjertesvikt (NYHA grad III og IV) er ikke undersøkt og behandling anbefales ikke. Psykiske sykdommer: Preparatet er forbundet med økt risiko for psykiske sykdommer som insomni, angst, nervøsitet og depresjon. Sjeldne tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, inkl. selvmord er sett. Ved oppstart og fortsatt behandling skal nytte/risiko overveies nøye hvis pasienten rapporterer tidligere eller eksisterende psykiske symptomer, eller dersom behandling med legemidler som sannsynligvis forårsaker psykiske hendelser er påtenkt. Pasienten og ev. omsorgspersoner bør oppfordres til å informere lege om psykiske forandringer og om selvmordstanker. Anbefales ikke ved tidligere depresjon forbundet med selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd. Vedvarende intolerabilitet:Diaré, kvalme, magesmerter og hodepine kan forekomme, primært de første ukene og opphører som regel ved fortsatt behandling. Ved vedvarende intoleranse skal behandlingen revurderes. Dette kan forekomme hos spesielle populasjoner som svarte, ikke-røykende kvinner eller hos pasienter som samtidig behandles med CYP1A2/CYP2C19/CYP3A4-hemmere eller CYP1A2/CYP3A4-hemmeren enoksasin. Kroppsvekt <60 kg: Behandling med roflumilast kan føre til økt risiko for søvnforstyrrelser (hovedsakelig insomni) hos pasienter med baseline kroppsvekt <60 kg, pga. høyere total PDE4-hemmende aktivitet sett hos disse. Teofyllin: Samtidig behandling med teofyllin anbefales ikke da data mangler. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Interaksjoner
Bør unngås
Roflumilast R03D X07
Perikum
Prikkperikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast (gjennomsnittlig 50-60 % i interaksjonsstudier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av roflumilast via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av roflumilast og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast (gjennomsnittlig 50-60 % i interaksjonsstudier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med efavirenz.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast (gjennomsnittlig 50-60 % i interaksjonsstudier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med enzalutamid.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4 (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for mangelfull effekt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis kunne være inntil 2 ganger høyere i kombinasjon med mitotan. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast (gjennomsnittlig 50-60 %), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast; dette kompenseres i stor grad ved økning i konsentrasjonen av den aktive metabolitten roflumilast-N-oksid. Total farmadynamisk effekt er kun svakt redusert og antas å ikke være av klinisk betydning.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av roflumilast via CYP1A2.
Kombinasjon av roflumilast og erytromycin, ketokonazol, fluvoksamin, enoksacin og cimetidin kan føre til økt eksponering og vedvarende intoleranse. I slike tilfeller skal roflumilastbehandling revurderes. Sterke CYP-induktorer reduserer terapeutisk effekt av roflumilast. Samtidig inntak av teofyllin gir økt total PDE4-hemmende aktivitet. Orale prevensjonsmiddel som inneholder gestoden og etinyløstradiol øker total PDE4-hemmende aktivitet. Det er ikke sett interaksjon med inhalert salbutamol, formoterol, budesonid, oral montelukast, digoksin, warfarin, sildenafil og midazolam.
Graviditet, amming og fertilitet
Roflumilast
Erfaring med bruk hos gravide mangler
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
GraviditetBegrenset med data. Passerer placenta hos drektige rotter. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fertile kvinner skal rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling. Bruk er ikke anbefalt hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Ikke anbefalt under graviditet.
AmmingRoflumilast eller metabolitter utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.
FertilitetIngen effekt på sædparametre eller reproduksjonshormoner i en human spermatogenesestudie.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Vanligst er diaré, vekttap, kvalme, abdominalsmerte og hodepine (forekommer primært de første ukene og opphører som regel ved fortsatt behandling).
SymptomerI studier med enkeltdoser på 2500 μg og 1 enkeltdose på 5000 μg er følgende sett i økt frekvens: Hodepine, gastrointestinale forstyrrelser, svimmelhet, palpitasjoner, ørhet, klamhet og arteriell hypotensjon.
BehandlingStøttebehandling. Pga. høy proteinbinding er hemodialyse sannsynligvis ikke effektivt. Ukjent om roflumilast er dialyserbart ved peritoneal dialyse.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismePåvirker systemisk og pulmonal inflammasjon forbundet med kols. PDE4 er et viktig cAMP-metaboliserende enzym, som finnes i strukturelle og inflammatoriske celler viktig for kols-patogenesen. Reduserer antall (pr. pasient pr. år) moderate eller alvorlige eksaserbasjoner og forbedrer signifikant lungefunksjonen. Effekten er lik, uavhengig av tidligere behandling med inhalerte kortikosteroider eller underliggende behandling med langtidsvirkende betaagonister. Roflumilast reduserer ikke signifikant graden av eksaserbasjoner ved moderat kols.
AbsorpsjonAbsolutt biotilgjengelighet ca. 80%. Tmax roflumilast: Ca. 1 time. Tmax aktiv metabolitt: Ca. 8 timer. Matinntak forsinker Tmax for roflumilast med 1 time og reduserer Cmax med 40%. Matinntak påvirker ikke total PDE4-hemmende aktivitet.
ProteinbindingRoflumilast: 99%. Aktiv metabolitt: 97%.
FordelingRask. Vd etter enkeltdose ca. 2,9 liter/kg.
HalveringstidMedian t1/2 for roflumilast og aktiv metabolitt er hhv. 17 timer og 30 timer.
MetabolismeRoflumilast metaboliseres primært via CYP3A4 og CYP1A2 til aktiv metabolitt, roflumilast-N-oksid. Både roflumilast og metabolitten har vesentlig PDE4-hemmende aktivitet. Etter inntak av roflumilast anses derfor total hemming av PDE4 å være en kombinert effekt av både roflumilast og aktiv metabolitt.
Utskillelse20% i feces og 70% i urin som inaktive metabolitter.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
25.08.2022
Sist endret: 08.07.2020 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)