Systemisk middel ved obstruktiv lungesykdom, PDE4-hemmer.

ATC-nr.: R03D X07

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 R03D X07
Roflumilast
 
PNEC: 0,084 μg/liter
Salgsvekt: 0,14088 kg
Miljørisiko: Bruk av roflumilast gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Roflumilast har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Roflumilast er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 28.06.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 500 μg: Hver tablett inneh.: Roflumilast 500 μg, laktose 188,72 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av alvorlig kols (FEV1 post bronkodilatator <50% av forventet) forbundet med kronisk bronkitt, hos voksne med tidligere gjentatte eksaserbasjoner, som tillegg til behandling med bronkodilatator.

Dosering

Startdose: 1 tablett à 250 µg (ikke markedsført per dags dato) 1 gang daglig i 28 dager. Startdosen er beregnet på å redusere bivirkninger og behandlingsavbrudd hos pasienten ved behandlingsstart. Det er imidlertid en subterapeutisk dose og derfor bør denne dosen kun brukes som en startdose.
Vedlikeholdsdose: Etter behandling i 28 dager med startdosen, må pasienten få oppjustert dosen til 1 tablett à 500 µg 1 gang daglig. Det kan være behov for å ta 500 µg i flere uker for å oppnå full effekt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Se for øvrig Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Svelges med vann, til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B eller C).

Forsiktighetsregler

Pasienten skal informeres om risiko ved bruk og forholdsregler. Pasientkort utleveres før oppstart. Legemidler til akutt behandling: Ikke indisert for lindring av akutte bronkospasmer. Vektreduksjon: Nedsatt kroppsvekt kan forekomme. Etter seponering gjenvant majoriteten kroppsvekten etter 3 måneder. Undervektige skal veies ved hver kontroll. Pasienten skal rådes til å kontrollere vekten regelmessig. Ved uforklarlig og klinisk betydningsfull vektreduksjon skal behandling avbrytes og kroppsvekten følges opp. Spesielle kliniske tilstander: Behandling skal ikke startes og eksisterende behandling avbrytes ved alvorlige immunologiske sykdommer (som hiv-infeksjon, multippel sklerose, lupus erythematosus, progressiv multifokal leukoencefalopati), alvorlige akutte infeksjoner, cancer (unntatt basalcellekarsinom) eller ved behandling med immunsuppressiver (unntatt korttidsbehandling med systemiske kortikosteroider). Erfaring ved latente infeksjoner er begrenset. Pasienter med kongestiv hjertesvikt (NYHA grad III og IV) er ikke undersøkt og behandling anbefales ikke. Psykiatriske sykdommer: Preparatet er forbundet med økt risiko for psykiatriske sykdommer som insomni, angst, nervøsitet og depresjon. Sjeldne tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, inkl. selvmord er observert. Ved oppstart og fortsatt behandling skal nytte/risiko overveies nøye hvis pasienten rapporterer tidligere eller eksisterende psykiatriske symptomer, eller dersom behandling med legemidler som sannsynligvis forårsaker psykiske hendelser er påtenkt. Pasienten og ev. omsorgspersoner bør oppfordres til å informere lege om psykiske forandringer og om selvmordstanker. Anbefales ikke ved tidligere depresjon forbundet med selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd. Vedvarende intolerabilitet: Diaré, kvalme, magesmerter og hodepine kan forekomme, primært de første ukene og opphører som regel ved fortsatt behandling. Ved vedvarende intoleranse skal behandlingen revurderes. Dette kan forekomme hos spesielle populasjoner som svarte, ikke-røykende kvinner eller hos pasienter som samtidig behandles med CYP1A2/CYP2C19/CYP3A4-hemmere eller CYP1A2/CYP3A4-hemmeren enoksasin. Kroppsvekt <60 kg: Behandling med roflumilast kan føre til økt risiko for søvnforstyrrelser (hovedsakelig insomni) hos pasienter med baseline kroppsvekt <60 kg, pga. høyere total PDE4-hemmende aktivitet sett hos disse. Teofyllin: Samtidig behandling med teofyllin anbefales ikke da data mangler. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03D X07
Kombinasjon av roflumilast og erytromycin, ketokonazol, fluvoksamin, enoksacin og cimetidin kan føre til økt eksponering og vedvarende intoleranse. I slike tilfeller skal roflumilastbehandling revurderes. Sterke CYP-induktorer reduserer terapeutisk effekt av roflumilast. Samtidig inntak av teofyllin gir økt total PDE4-hemmende aktivitet. Orale prevensjonsmiddel som inneholder gestoden og etinyløstradiol øker total PDE4-hemmende aktivitet. Det er ikke observert interaksjon med inhalert salbutamol, formoterol, budesonid, oral montelukast, digoksin, warfarin, sildenafil og midazolam.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset med data. Passerer placenta hos drektige rotter. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fertile kvinner skal rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling. Bruk er ikke anbefalt hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Ikke anbefalt under graviditet.
Amming: Roflumilast eller metabolitter utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Ingen effekt på sædparametre eller reproduksjonshormoner i en human spermatogenesestudie.
Roflumilast

Bivirkninger

Vanligst er diaré, vektreduksjon, kvalme, magesmerte og hodepine. Majoriteten av disse bivirkningene er milde eller moderate, forekommer primært i de første ukene og opphører som regel ved fortsatt behandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, abdominale smerter. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon, nedsatt appetitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastritt, oppkast, gastroøsofageal reflukssykdom, dyspepsi. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer og -svakhet, myalgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Tremor, vertigo, svimmelhet. Psykiske: Angst. Øvrige: Malaise, asteni, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Gynekomasti. Gastrointestinale: Hematokesi, konstipasjon. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Angioødem. Lever/galle: Økt γ-GT, økt ASAT. Luftveier: Luftveisinfeksjoner (unntatt pneumoni). Muskel-skjelettsystemet: Økt CPK. Nevrologiske: Dysgeusi. Psykiske: Selvmordstanker og -atferd, depresjon, nervøsitet, panikkanfall.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: I studier med enkeltdoser på 2500 μg og 1 enkeltdose på 5000 μg er følgende observert i økt frekvens: Hodepine, gastrointestinale forstyrrelser, svimmelhet, palpitasjoner, ørhet, klamhet og arteriell hypotensjon.
Behandling: Støttebehandling. Pga. høy proteinbinding er hemodialyse sannsynligvis ikke effektivt. Det er ukjent om roflumilast er dialyserbart ved peritoneal dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: R03D X07

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Påvirker systemisk og pulmonal inflammasjon forbundet med kols. PDE4 er et viktig cAMP-metaboliserende enzym, som finnes i strukturelle og inflammatoriske celler viktig for kols-patogenesen. Reduserer antall (pr. pasient pr. år) moderate eller alvorlige eksaserbasjoner og forbedrer signifikant lungefunksjonen. Effekten er lik, uavhengig av tidligere behandling med inhalerte kortikosteroider eller underliggende behandling med langtidsvirkende betaagonister. Roflumilast reduserer ikke signifikant graden av eksaserbasjoner ved moderat kols.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet ca. 80%. Tmax roflumilast: Ca. 1 time. Tmax aktiv metabolitt: Ca. 8 timer. Matinntak forsinker Tmax for roflumilast med 1 time og reduserer Cmax med 40%. Matinntak påvirker ikke total PDE4-hemmende aktivitet.
Proteinbinding: Roflumilast: 99%. Aktiv metabolitt: 97%.
Fordeling: Rask. Vd etter enkeltdose ca. 2,9 liter/kg.
Halveringstid: Median t1/2 for roflumilast og aktiv metabolitt er hhv. 17 timer og 30 timer.
Metabolisme: Roflumilast metaboliseres primært via CYP3A4 og CYP1A2 til aktiv metabolitt, roflumilast-N-oksid. Både roflumilast og metabolitten har vesentlig PDE4-hemmende aktivitet. Etter inntak av roflumilast anses derfor total hemming av PDE4 å være en kombinert effekt av både roflumilast og aktiv metabolitt.
Utskillelse: 20% i feces og 70% i urin som inaktive metabolitter.

Sist endret: 08.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Daxas, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 μg30 stk. (blister)
393417
Blå resept
Byttegruppe
531,00CSPC_ICON
90 stk. (blister)
069883
Blå resept
Byttegruppe
1520,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

basalcellekarsinom (basalcellekreft, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

multippel sklerose (ms): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).