INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 120 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Daratumumab 1800 mg, rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, L-metionin, polysorbat 20, sorbitol, vann til injeksjonsvæsker til 15 ml. S.c. formulering.
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Daratumumab 100 mg, resp. 400 mg, eddiksyre, mannitol, polysorbat 20, natriumacetattrihydrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker til 5 ml, resp. 20 ml.
Indikasjoner
I kombinasjon med lenalidomid og deksametason eller med bortezomib, melfalan og prednison til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt. I kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon er aktuelt. I kombinasjon med lenalidomid og deksametason, eller bortezomib og deksametason, til behandling av voksne pasienter med myelomatose som har fått minst 1 tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende og refraktær myelomatose, hvor tidligere behandling inkluderte en proteasomhemmer og et immunmodulerende middel, og som har hatt sykdomsprogresjon ved siste behandling.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. Skal administreres av helsepersonell, og første dose skal administreres i et miljø med tilgjengelige ressurser for gjenopplivning. S.c. formulering (injeksjonsvæske) er ikke beregnet til i.v. administrering, og skal kun gis ved s.c. injeksjon, med angitt dosering. Det er viktig å sjekke hetteglassetiketten for å sikre at riktig formulering (i.v. eller s.c. formulering) og dose gis til pasienten som foreskrevet. Til pasienter som får daratumamab i.v. formulering (infusjonsvæske), kan oppløsning til s.c injeksjon brukes som et alternativ til i.v. daratumumabformulering med oppstart ved neste planlagte dose. Det skal gis pre‑ og post‑infusjonsmedisinering/injeksjonsmedisinering for å redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). For dosering og toksisitet for samtidig administrerte legemidler, se tilhørende preparatomtaler.Doseringsplan i kombinasjon lenalidomid (4-ukers syklusregime) og ved monoterapi: Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 1:
Tabell 1:
Uke | Plan |
Uke 1-8 | Hver uke (totalt 8 doser) |
Uke 9-241 | Hver 2. uke (totalt 8 doser) |
F.o.m. uke 25 til sykdomsprogresjon2 | Hver 4. uke |
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib, melfalan og prednison (VMP) (6-ukers syklusregime): Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som en i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 2:
Tabell 2:
Uke | Plan |
Uke 1-6 | Hver uke (totalt 6 doser) |
Uke 7-541 | Hver 3. uke (totalt 16 doser) |
F.o.m. uke 55 til sykdomsprogresjon2 | Hver 4. uke |
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason (4-ukers syklusregime) til behandling av pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) er aktuelt: Anbefalte dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 3.
Tabell 3:
Behandlingsfase | Uke | Plan |
Induksjon | Uke 1-8 | Hver uke (totalt 8 doser) |
| Uke 9-161 | Hver 2. uke (totalt 4 doser) |
Avbrudd for høydose kjemoterapi og ASCT | ||
Konsolidering | Uke 1-82 | Hver 2. uke (totalt 4 doser) |
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib (3-ukers syklusregime): Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 4:
Tabell 4:
Uke | Plan |
Uke 1-9 | Hver uke (totalt 9 doser) |
Uke 10-241 | Hver 3. uke (totalt 5 doser) |
F.o.m. uke 25 til sykdomsprogresjon2 | Hver 4. uke |
Infusjonshastighet av daratumumabinfusjonen: Etter fortynning skal daratumumabinfusjonen gis i.v. med innledende infusjonshastighet som vist i tabell 5 nedenfor. Gradvis økning av infusjonshastigheten skal kun overveies ved fravær av infusjonsreaksjoner. For å forenkle administreringen kan den første dosen på 16 mg/kg i uke 1 fordeles på 2 påfølgende dager, dvs. 8 mg/kg på hhv. dag 1 og dag 2, se tabell 5:
Tabell 5:
Uke | Fortynnings- | Innledende | Økning av | Maks. |
Uke 1 |
|
|
|
|
Alternativ 1 (enkeltdoseinfusjon): |
|
|
| |
Uke 1 dag 1 (16 mg/kg) | 1000 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Alternativ 2 (splitdoseinfusjon): |
|
|
| |
Uke 1 dag 1 (8 mg/kg) | 500 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Uke 1 dag 2 (8 mg/kg) | 500 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Uke 2 (16 mg/kg)2 | 500 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Påfølgende uker (fra | 500 ml | 100 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Håndtering av infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Pre-infusjonsmedisinering skal gis for å redusere risikoen for IRR. Ved enhver IRR, uavhengig av grad, skal daratumumabinfusjonen avbrytes umiddelbart og symptomer håndteres. Håndtering av IRR kan også kreve reduksjon av infusjonshastighet eller seponering. Grad 1-2 (mild til moderat): Straks reaksjonssymptomene opphører skal infusjonen gjenopptas med maks. 50% av hastigheten hvor IRR oppsto. Hvis pasienten ikke får flere IRR‑symptomer, kan infusjonshastigheten økes med klinisk passende økninger og intervaller, opptil maks. 200 ml/time (tabell 5). Grad 3 (alvorlig): Straks reaksjonssymptomene opphører kan gjenoppstart av infusjonen vurderes, med maks. 50% av hastigheten hvor reaksjonen oppsto. Hvis pasienten ikke får flere symptomer, kan infusjonshastigheten økes med klinisk passende økninger og intervaller (tabell 5). Prosedyren over skal gjentas ved ev. tilbakefall av grad 3‑symptomer. Daratumumab skal seponeres permanent ved 3. forekomst av IRR grad ≥3. Grad 4 (livstruende): Permanent seponering.
Dosejustering: Ingen dosereduksjon anbefales. Doseutsettelse kan være nødvendig for normalisering av blodcelletallet ved hematologisk toksisitet (se Forsiktighetsregler).
Pre-infusjons/injeksjonsmedisinering: Skal gis til alle pasienter (oralt eller i.v.) 1-3 timer før hver daratumumabadministrering: -Kortikosteroid: Monoterapi: Metylprednisolon 100 mg, eller likeverdig. Etter 2. infusjon/injeksjon kan kortikosteroiddosen reduseres (metylprednisolon 60 mg). Kombinasjonsbehandling: Deksametason 20 mg (eller likeverdig) gitt før hver daratumumabadministrering. Når deksametason er det kortikosteroidspesifikke bakgrunnsregimet, vil deksametasondosen i stedet fungere som pre-medisinering på dager med daratumumabadministrering. Ytterligere kortikosteroidspesifikt bakgrunnsregime (f.eks. prednison) skal ikke tas på dager med daratumumabadministrering når pasienten har fått deksametason (eller likeverdig) som premedisinering. -Antipyretikum (paracetamol 650-1000 mg). -Antihistamin (oral eller i.v. difenhydramin 25-50 mg eller likeverdig).
Post-infusjons/injeksjonsmedisinering: Skal gis for å redusere risikoen for forsinkede IRR. I tillegg skal bronkodilatatorer (med kort og lang virketid) og inhalasjonssteroider vurderes til pasienter med kols i anamnesen. Dersom pasienten ikke får vesentlige IRR etter de første 4 infusjonene eller de første 3 injeksjonene, kan legen velge å seponere inhalert post-infusjons/injeksjonsmedisinering (unntatt ev. kortikosteroider i bakgrunnsregime). Monoterapi: Oralt kortikosteroid (metylprednisolon 20 mg eller likeverdig dose av kortikosteroid med middels eller lang virketid i samsvar med lokal standardbehandling) gis på hver av de 2 dagene etter alle infusjoner/injeksjoner (med oppstart dagen etter infusjonen). Kombinasjonsbehandling: Overvei å gi lave doser oralt metylprednisolon (≤20 mg) eller likeverdig dagen etter daratumumabinfusjonen/injeksjonen. Hvis et kortikosteroidspesifikt bakgrunnsregime (f.eks. deksametason, prednison) gis dagen etter daratumumabinfusjonen/injeksjonen, er det imidlertid mulig at det ikke er behov for ytterligere post-infusjons/injeksjonsmedisinering.
Profylakse mot herpes zoster-virusreaktivering: Antiviral profylakse skal overveies.
Glemt dose: Dersom en planlagt dose ikke gis, skal dosen
gis så snart som mulig og doseringsplanen justeres deretter, slik
at behandlingsintervallet opprettholdes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen formelle studier er utført. Basert på
populasjonsfarmakokinetiske analyser er ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen
data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Kroppsvekt (>120 kg): Begrensede data fra bruk av flat dose (1800
mg, s.c. formulering), og effekt hos disse pasientene er ikke fastslått.
Ingen dosejustering basert på kroppsvekt kan foreløpig anbefales.
Tilberedning/Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske: For instruksjoner vedrørende fortynning, se pakningsvedlegget. Injeksjonsvæske: Bruksklar oppløsning. Se pakningsvedlegget.
Administrering: Konsentrat til infusjonsvæske: Til i.v. infusjon etter fortynning med natriumklorid 9 mg/ml
(0,9%) injeksjonsvæske. Injeksjonsvæske: S.c. formulering
er ikke beregnet til i.v. administrering, og skal kun gis ved s.c.
injeksjon, med angitt dosering. For spesielle forholdsregler før administrering,
se pakningsvedlegget. For å unngå tilstopping av nålen, fest den hypoderme
injeksjonsnålen eller det s.c. infusjonssettet til sprøyten umiddelbart
før injeksjon. Injiser 15 ml oppløsning til s.c. injeksjon i abdomens
s.c. vev ca. 7,5 cm til høyre eller venstre for navlen over ca. 3-5
minutter. Ikke injiser oppløsning til s.c. injeksjon andre steder
på kroppen, da det ikke foreligger data på dette. Injeksjonsstedet
skal varieres ved påfølgende injeksjoner. Oppløsning til s.c. injeksjon
skal aldri injiseres i områder hvor huden er rød, øm, hard eller har
blåmerker eller arr. Ta pause eller reduser injeksjonshastigheten
dersom pasienten får smerter. Dersom smerten ikke lindres ved reduksjon
av injeksjonshastigheten, kan det velges et nytt injeksjonssted på
motsatt side av abdomen for å gi resten av dosen. Det skal ikke administreres
andre legemidler til s.c. bruk på samme sted som daratumumab.
Forsiktighetsregler
Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Preparatet kan forårsake alvorlige IRR, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Alle pasienter skal overvåkes for IRR i hele infusjonsperioden. Hos pasienter som opplever IRR, uavhengig av grad, skal overvåkning fortsettes etter infusjon inntil symptomene opphører. Rapportert hos ca. 50% ved i.v. infusjon og hos ca. 11% ved s.c. injeksjon. De fleste IRR oppstår ved 1. infusjon og var av grad 1-2. Median tid til IRR oppsto etter s.c injeksjon var 3,7 timer (variasjon 0,15-83 timer). De fleste IRR oppsto på behandlingsdagen. Forsinkede IRR har forekommet hos <1% av pasientene. Pasienter skal premedisineres med antihistaminer, antipyretika og kortikosteroider før behandling for å redusere risikoen for IRR. Daratumumabinfusjonen skal avbrytes ved enhver IRR, uavhengig av alvorlighetsgrad, og medisinsk håndtering/symptomatisk behandling av IRR skal iverksettes etter behov. Hos i.v.-pasienter med IRR grad 1, 2 eller 3, skal infusjonshastigheten reduseres når infusjonen startes opp igjen. S.c.-pasienter overvåkes og informeres mht. IRR, spesielt under og etter 1. og 2. injeksjon. Hvis en anafylaktisk reaksjon eller livstruende (grad 4) IRR oppstår, skal akuttbehandling iverksettes umiddelbart. Daratumumabbehandling skal seponeres umiddelbart og permanent. For å redusere risikoen for forsinket IRR skal orale kortikosteroider gis til alle pasienter etter daratumumabinfusjoner. I tillegg skal det hos pasienter med anamnese med kronisk obstruktiv lungesykdom overveies å bruke post-infusjons/injeksjonsmedisinering (f.eks. inhalasjonssteroider, bronkodilatorer med kort og lang virketid) for å håndtere ev. luftveiskomplikasjoner. Nøytropeni/Trombocytopeni: Kan øke graden av nøytropeni og trombocytopeni indusert av bakgrunnsterapi. Komplett blodcelletelling skal foretas regelmessig under behandlingen iht. anbefalinger for bakgrunnsterapi. Pasienter med nøytropeni skal overvåkes for infeksjonstegn. Det kan være nødvendig å utsette daratumumab for normalisering av blodcelletallet. Hos pasienter med lav kroppsvekt som fikk s.c. formulering ble det sett høyere forekomst av nøytropeni, men dette var ikke forbundet med høyere forekomst av alvorlige infeksjoner. Ingen dosereduksjon av daratumumab anbefales. Vurder støttebehandling med transfusjoner eller vekstfaktorer. Interferens med indirekte antiglobulintest (indirekte Coombs test): Daratumumab bindes til CD38 som finnes i lave nivåer på erytrocytter, noe som kan gi positiv indirekte Coombs test. Positiv indirekte Coombs test kan foreligge i inntil 6 måneder etter siste administrering av daratumumab. Vær oppmerksom på at daratumumab bundet til erytrocytter kan maskere påvisning av antistoffer mot svake antigener i pasientens serum. Bestemmelse av pasientens ABO- og Rh-blodtype påvirkes ikke. Pasienten skal typebestemmes og screenes før oppstart av daratumumabbehandling. Fenotyping kan vurderes før oppstart, avhengig av lokal praksis. Genotyping av røde blodceller påvirkes ikke av daratumumab, og kan utføres når som helst. Ved planlagt transfusjon skal blodtransfusjonssenteret gjøres oppmerksom på interferensen med indirekte antiglobulintester. Ved behov for akutt transfusjon kan det gis ikke-kryssmatchede ABO-/RhD-kompatible erytrocytter iht. lokal blodbankpraksis. Metoder for å redusere daratumumabinterferens omfatter behandling av erytrocyttreagens med ditiotreitol (DTT) for å bryte daratumumabs binding til CD38 eller anvende andre lokalt validerte metoder. Da Kells blodgruppesystem også er følsomt for DTT-behandling, bør Kell-negative enheter brukes etter at alloantistoffer er utelukket eller identifisert vha. DTT-behandlede erytrocytter. Interferens med bestemmelse av komplett respons: Daratumumab er et humant IgG1κ monoklonalt antistoff som kan påvises ved både serumproteinelektroforese (SPE) og immunfikserings (IFE)-analyse som brukes ved klinisk overvåkning av endogent M-protein. Denne interferensen kan påvirke bestemmelse av komplett respons og sykdomsprogresjon hos enkelte pasienter med IgG1κ myelomprotein. Hos pasienter med vedvarende svært god partiell respons, skal andre metoder for evaluering av responsdybde vurderes. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV): Er rapportert hos pasienter behandlet med daratumumab, i noen tilfeller fatal. Alle pasienter skal HBV-screenes før behandlingsoppstart. Ved tegn på positiv HBV-serologi skal pasienten overvåkes for kliniske tegn og laboratorietegn på HBV-reaktivering, under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling med daratumumab. Pasienten skal håndteres iht. gjeldende kliniske retningslinjer. Hvis klinisk indisert skal konsultasjon av spesialist på hepatittsykdom overveies. Ved HBV-reaktivering under behandling med daratumumab, skal behandling med daratumumab avbrytes og egnet behandling iverksettes. Hvis HBV-reaktiveringen er under tilstrekkelig kontroll skal det diskuteres med spesialist i HBV-håndtering, hvorvidt behandling med daratumumab skal gjenopptas. Kroppsvekt (>120 kg): Det er fare for redusert effekt ved bruk av s.c. injeksjon ved kroppsvekt >120 kg. Hjelpestoffer: Konsentrat til infusjonsvæske: Hvert hetteglass med 5 ml og 20 ml inneholder hhv. 0,4 mmol og 1,6 mmol (9,3 mg og 37,3 mg) natrium som tilsv. hhv. 0,46% og 1,86% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person. Injeksjonsvæske: Inneholder sorbitol (E 420), og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Fatigue er imidlertid rapportert, og skal tas hensyn til.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Data mangler. IgG1-monoklonale antistoffer
passerer placenta etter 1. trimester av graviditeten. Skal derfor
ikke brukes under graviditet, hvis ikke fordelen for moren anses å
oppveie mulig risiko for fosteret. Dersom pasienten blir gravid under
bruk, skal hun informeres om mulig risiko for fosteret. Kvinner i
fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter
seponering av behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Maternalt IgG
skilles ut i morsmelk, men går ikke over i sirkulasjonen hos premature
og nyfødte/spedbarn i betydelige mengder, da de brytes ned i mage-tarmkanalen
og ikke absorberes. Effekten på nyfødte/spedbarn er ukjent. Det må
tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra,
basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
Hyppigst (≥20%) uavhengig av grad, formulering, monoterapi eller kombinasjonsbehandling er IRR, fatigue, kvalme, diaré, forstoppelse, feber, hoste, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, perifert ødem, perifer sensorisk nevropati og øvre luftveisinfeksjon. Med unntak av IRR var sikkerhetsprofilen til s.c. formulering lik den til i.v. formulering. Nøytropeni er eneste bivirkning rapportert med ≥5% høyere frekvens for s.c. formulering sammenlignet med i.v. daratumumab (grad 3 eller 4: hhv. 13% mot 8%). Alvorlige bivirkninger er pneumoni, bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, sepsis, lungeødem, influensa, feber, dehydrering, diaré og atrieflimmer.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Vanlige | Pankreatitt |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Asteni, fatigue, feber, perifert ødem |
| Vanlige | Erytem på injeksjonsstedet2, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet2 |
| Hjerte | |
| Vanlige | Atrieflimmer |
| Hud | |
| Vanlige | Kløe, utslett |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Anafylaktisk reaksjon |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Bronkitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
| Vanlige | Influensa, sepsis, urinveisinfeksjon |
| Mindre vanlige | Reaktivering av hepatitt B |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Dyspné, hoste |
| Vanlige | Lungeødem |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter |
| Vanlige | Muskel-skjelettsmerte i bryst |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine, perifer sensorisk nevropati |
| Vanlige | Parestesi, svimmelhet |
| Psykiske | |
| Svært vanlige | Insomni |
| Skader/komplikasjoner | |
| Svært vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon1 |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Svært vanlige | Redusert appetitt |
| Vanlige | Dehydrering, hyperglykemi, hypokalsemi |
Hyppigst (≥20%) uavhengig av grad, formulering, monoterapi eller kombinasjonsbehandling er IRR, fatigue, kvalme, diaré, forstoppelse, feber, hoste, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, perifert ødem, perifer sensorisk nevropati og øvre luftveisinfeksjon. Med unntak av IRR var sikkerhetsprofilen til s.c. formulering lik den til i.v. formulering. Nøytropeni er eneste bivirkning rapportert med ≥5% høyere frekvens for s.c. formulering sammenlignet med i.v. daratumumab (grad 3 eller 4: hhv. 13% mot 8%). Alvorlige bivirkninger er pneumoni, bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, sepsis, lungeødem, influensa, feber, dehydrering, diaré og atrieflimmer.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Generelle | Asteni, fatigue, feber, perifert ødem |
| Infeksiøse | Bronkitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
| Kar | Hypertensjon |
| Luftveier | Dyspné, hoste |
| Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter |
| Nevrologiske | Hodepine, perifer sensorisk nevropati |
| Psykiske | Insomni |
| Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon1 |
| Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Pankreatitt |
| Generelle | Erytem på injeksjonsstedet2, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet2 |
| Hjerte | Atrieflimmer |
| Hud | Kløe, utslett |
| Infeksiøse | Influensa, sepsis, urinveisinfeksjon |
| Luftveier | Lungeødem |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettsmerte i bryst |
| Nevrologiske | Parestesi, svimmelhet |
| Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyperglykemi, hypokalsemi |
| Mindre vanlige | |
| Infeksiøse | Reaktivering av hepatitt B |
| Sjeldne | |
| Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon |
Overdosering/Forgiftning
Behandling: Pasienten overvåkes for tegn eller symptomer
på bivirkninger, og egnet symptomatisk behandling skal iverksettes
umiddelbart.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: IgG1κ humant monoklonalt antistoff
(mAb) som bindes til CD38-proteinet som uttrykkes i høyt nivå på overflaten
av myelomatosetumorceller, samt andre celletyper og vev i ulike nivåer.
Daratumumab hemmer vekst av tumorceller som uttrykker CD38. Induserer
tumorcellelyse via komplementavhengig cytotoksisitet, antistoffavhengig
cellemediert cytotoksisitet og antistoffavhengig cellulær fagocytose.
En undergruppe av myeloide suppressorceller (CD38+MDSCs), regulatoriske
T-celler (CD38+Tregs) og B-celler (CD38+Bregs) reduseres av daratumumabmediert cellelyse. T-celler (CD3+, CD4+
og CD8+) uttrykker CD38 avhengig av utviklingsstadium og aktiveringsnivå.
Signifikant økning i absolutt CD4+ og CD8+ T-celletall og prosentandel
av lymfocytter er sett i perifert fullblod og benmarg ved daratumumabbehandling.
I tillegg øker T-celleklonalitet, noe som indikerer immunmodulerende
effekter som kan bidra til klinisk respons. Daratumumab induserer
apoptose in vitro etter Fc-mediert kryssbinding. I tillegg modulerer
daratumumab CD38-relatert enzymatisk aktivitet, noe som hemmer cyklaseenzymaktiviteten
og stimulerer hydrolaseaktiviteten. Betydningen av disse in vitro-effektene
ved klinisk bruk og implikasjonene for tumorvekst er ikke godt kjent.
Oppløsning til s.c. injeksjon inneholder rekombinant human hyaluronidase
(rHuPH20), som virker lokalt og kortvarig ved å bryte ned hyaluronan
i ekstracellulær matriks i subkutant vev.
Halveringstid: Øker ved økende dose og ved gjentatt dosering.
Gjennomsnittlig terminal t1/2 etter 1. dose på 16 mg/kg er
9 (±4,3) dager. Anslått terminal t1/2 etter siste dose på
16 mg/kg er økt, men dataene er utilstrekkelige. Gjennomsnittlig t1/2 er ca. 18 (±9) dager ved full metning av målmediert clearance
og gjentatt dosering. S.c. formulering: Gjennomsnittlig t1/2 ved lineær eliminasjon er 20,4 dager. For monoterapiregimet
nås steady state etter ca. 5 måneder.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Darzalex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
|---|---|---|---|---|---|
| 120 mg/ml | 15 ml (hettegl.) 185054 | - - | 72770,60 | C |
Darzalex, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Sist endret: 28.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
07/2020