Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 11.07.2019) er utarbeidet av Janssen.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkKONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Daratumumab 100 mg, resp. 400 mg, eddiksyre, mannitol, polysorbat 20, natriumacetattrihydrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker til 5 ml, resp. 20 ml.
Indikasjoner
I kombinasjon med lenalidomid og deksametason eller med bortezomib, melfalan og prednison til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt. I kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon er aktuelt. I kombinasjon med lenalidomid og deksametason, eller bortezomib og deksametason, til behandling av voksne pasienter med myelomatose som har fått minst 1 tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende og refraktær myelomatose, hvor tidligere behandling inkluderte en proteasomhemmer og et immunmodulerende middel, og som har hatt sykdomsprogresjon ved siste behandling.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. Skal administreres av helsepersonell, i et miljø med tilgjengelige ressurser for gjenopplivning. Det skal gis pre‑og post‑infusjonsmedisinering for å redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). For dosering og toksisitet for samtidig administrerte legemidler, se tilhørende preparatomtaler.Doseringsplan i kombinasjon lenalidomid (4-ukers syklusregime) og ved monoterapi: Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon iht. doseringsplan i tabell 1:
Tabell 1:
Uke | Plan |
Uke 1-8 | Hver uke (totalt 8 doser) |
Uke 9-241 | Hver 2. uke (totalt 8 doser) |
F.o.m. uke 25 til sykdomsprogresjon2 | Hver 4. uke |
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib, melfalan og prednison (VMP) (6-ukers syklusregime): Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som en i.v. infusjon iht. doseringsplan i tabell 2:
Tabell 2:
Uke | Plan |
Uke 1-6 | Hver uke (totalt 6 doser) |
Uke 7-541 | Hver 3. uke (totalt 16 doser) |
F.o.m. uke 55 til sykdomsprogresjon2 | Hver 4. uke |
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason (4-ukers syklusregime) til behandling av pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) er aktuelt: Anbefalte dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon iht. doseringsplan i tabell 3.
Tabell 3:
Behandlingsfase | Uke | Plan |
Induksjon | Uke 1-8 | Hver uke (totalt 8 doser) |
| Uke 9-161 | Hver 2. uke (totalt 4 doser) |
Avbrudd for høydose kjemoterapi og ASCT | ||
Konsolidering | Uke 1-82 | Hver 2. uke (totalt 4 doser) |
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib (3-ukers syklusregime): Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon iht. doseringsplan i tabell 4:
Tabell 4:
Uke | Plan |
Uke 1-9 | Hver uke (totalt 9 doser) |
Uke 10-241 | Hver 3. uke (totalt 5 doser) |
F.o.m. uke 25 til sykdomsprogresjon2 | Hver 4. uke |
Infusjonshastighet av daratumumabinfusjonen: Etter fortynning skal daratumumabinfusjonen gis i.v. med innledende infusjonshastighet som vist i tabell 5 nedenfor. Gradvis økning av infusjonshastigheten skal kun overveies ved fravær av infusjonsreaksjoner. For å forenkle administreringen kan den første dosen på 16 mg/kg i uke 1 fordeles på 2 påfølgende dager, dvs. 8 mg/kg på hhv. dag 1 og dag 2, se tabell 5:
Tabell 5:
Uke | Fortynnings- | Innledende | Økning av | Maks. |
Uke 1 |
|
|
|
|
Alternativ 1 (enkeltdoseinfusjon): |
|
|
| |
Uke 1 dag 1 (16 mg/kg) | 1000 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Alternativ 2 (splitdoseinfusjon): |
|
|
| |
Uke 1 dag 1 (8 mg/kg) | 500 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Uke 1 dag 2 (8 mg/kg) | 500 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Uke 2 (16 mg/kg)2 | 500 ml | 50 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Påfølgende uker (fra | 500 ml | 100 ml/time | 50 ml/time hver time | 200 ml/time |
Håndtering av infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Pre-infusjonsmedisinering skal gis for å redusere risikoen for IRR. Ved enhver IRR, uavhengig av grad, skal daratumumabinfusjonen avbrytes umiddelbart og symptomer håndteres. Håndtering av IRR kan også kreve reduksjon av infusjonshastighet eller seponering. Grad 1-2 (mild til moderat): Straks reaksjonssymptomene opphører skal infusjonen gjenopptas med maks. 50% av hastigheten hvor IRR oppsto. Hvis pasienten ikke får flere IRR‑symptomer, kan infusjonshastigheten økes med passende økninger og intervaller, opptil maks. 200 ml/time (tabell 5). Grad 3 (alvorlig): Straks reaksjonssymptomene opphører kan gjenoppstart av infusjonen vurderes, med maks. 50% av hastigheten hvor reaksjonen oppsto. Hvis pasienten ikke får flere symptomer, kan infusjonshastigheten økes med passende økninger og intervaller (tabell 5). Prosedyren over skal gjentas ved ev. tilbakefall av grad 3‑symptomer. Daratumumab skal seponeres permanent ved 3. forekomst av IRR grad ≥3. Grad 4 (livstruende): Permanent seponering.
Dosejustering: Ingen dosereduksjon anbefales. Doseutsettelse kan være nødvendig for normalisering av blodcelletallet ved hematologisk toksisitet (se Forsiktighetsregler).
Pre-infusjonsmedisinering: Skal gis til alle pasienter 1-3 timer før hver daratumumabinfusjon. Monoterapi: Metylprednisolon 100 mg, eller likeverdig, gitt i.v. Etter 2. infusjon kan kortikosteroiddosen reduseres (oral eller i.v. metylprednisolon 60 mg). Kombinasjonsbehandling: Deksametason 20 mg (eller likeverdig) gitt før hver daratumumabinfusjon. Når deksametason er det kortikosteroidspesifikke bakgrunnsregimet, vil deksametasondosen i stedet fungere som pre-medisinering på dager med daratumumabinfusjon. Gis i.v. før 1. daratumumabinfusjon, og oral administrering kan overveies før påfølgende infusjoner. Ytterligere kortikosteroidspesifikt bakgrunnsregime (f.eks. prednison) skal ikke tas på dager med daratumumabinfusjon når pasienten har fått deksametason som premedisinering. Antipyretikum (oral paracetamol 650-1000 mg). Antihistamin (oral eller i.v. difenhydramin 25-50 mg eller likeverdig).
Post-infusjonsmedisinering: Skal gis for å redusere risikoen for forsinkede IRR. I tillegg skal bronkodilatatorer (med kort og lang virketid) og inhalasjonssteroider vurderes til pasienter med kols i anamnesen. Dersom pasienten ikke får vesentlige IRR etter de første 4 infusjonene, kan legen velge å seponere inhalert post-infusjonsmedisinering. Monoterapi: Oralt kortikosteroid (metylprednisolon 20 mg eller likeverdig dose av kortikosteroid med middels eller lang virketid i samsvar med lokal standardbehandling) gis på hver av de 2 dagene etter alle infusjoner (med oppstart dagen etter infusjonen). Kombinasjonsbehandling: Overvei å gi lave doser oralt metylprednisolon (≤20 mg) eller likeverdig dagen etter daratumumabinfusjonen. Hvis et kortikosteroidspesifikt bakgrunnsregime (f.eks. deksametason, prednison) gis dagen etter daratumumabinfusjonen, er det imidlertid mulig at det ikke er behov for ytterligere post-infusjonsmedisinering.
Profylakse mot herpes zoster-virusreaktivering: Antiviral profylakse skal overveies.
Glemt dose: Dersom en planlagt dose ikke gis, skal dosen gis så snart
som mulig og doseringsplanen justeres deretter, slik at behandlingsintervallet
opprettholdes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen formelle studier er utført. Basert på
populasjonsfarmakokinetiske analyser er ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen
data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: For instruksjoner vedrørende fortynning, se pakningsvedlegget.
Administrering: Til i.v. infusjon etter fortynning med natriumklorid 9 mg/ml
(0,9%) injeksjonsvæske.
Forsiktighetsregler
Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Preparatet kan forårsake alvorlige IRR, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Alle pasienter skal overvåkes for IRR i hele infusjonsperioden. Hos pasienter som opplever IRR, uavhengig av grad, skal overvåkning fortsettes etter infusjon inntil symptomene opphører. Rapportert hos ca. 50%. De fleste IRR oppstår ved 1. infusjon og var av grad 1-2. Pasienter skal premedisineres med antihistaminer, antipyretika og kortikosteroider før behandling for å redusere risikoen for IRR. Daratumumabinfusjonen skal avbrytes ved enhver IRR, uavhengig av alvorlighetsgrad og medisinsk håndtering/symptomatisk behandling av IRR skal iverksettes etter behov. Hos pasienter med IRR grad 1, 2 eller 3, skal infusjonshastigheten reduseres når infusjonen startes opp igjen. Hvis en anafylaktisk reaksjon eller livstruende (grad 4) IRR oppstår, skal gjenopplivingsforsøk iverksettes umiddelbart. Daratumumabbehandling skal seponeres umiddelbart og permanent. For å redusere risikoen for forsinket IRR skal orale kortikosteroider gis til alle pasienter etter daratumumabinfusjoner. I tillegg skal det hos pasienter med anamnese med kronisk obstruktiv lungesykdom overveies å bruke post-infusjonsmedisinering (f.eks. inhalasjonssteroider, bronkodilatorer med kort og lang virketid) for å håndtere ev. luftveiskomplikasjoner. Nøytropeni/Trombocytopeni: Kan øke graden av nøytropeni og trombocytopeni indusert av bakgrunnsterapi. Foreta komplett blodcelletelling regelmessig under behandlingen iht. anbefalinger for bakgrunnsterapi. Overvåk pasienter med nøytropeni for infeksjonstegn. Det kan være nødvendig å utsette daratumumab for normalisering av blodcelletallet. Ingen dosereduksjon av daratumumab anbefales. Vurder støttebehandling med transfusjoner eller vekstfaktorer. Interferens med indirekte antiglobulintest (indirekte Coombs test): Daratumumab bindes til CD38 som finnes i lave nivåer på erytrocytter, noe som kan gi positiv indirekte Coombs test. Positiv indirekte Coombs test kan foreligge i inntil 6 måneder etter siste daratumumabinfusjon. Vær oppmerksom på at daratumumab bundet til erytrocytter kan maskere påvisning av antistoffer mot svake antigener i pasientens serum. Bestemmelse av pasientens ABO- og Rh-blodtype påvirkes ikke. Pasienten skal typebestemmes og screenes før oppstart av daratumumabbehandling. Fenotyping kan vurderes før oppstart, avhengig av lokal praksis. Genotyping av røde blodceller påvirkes ikke av daratumumab, og kan utføres når som helst. Ved planlagt transfusjon skal blodtransfusjonssenteret gjøres oppmerksom på interferensen med indirekte antiglobulintester. Ved behov for akutt transfusjon kan det gis ikke-kryssmatchede ABO-/RhD-kompatible erytrocytter iht. lokal blodbankpraksis. Metoder for å redusere daratumumabinterferens omfatter behandling av erytrocyttreagens med ditiotreitol (DTT) for å bryte daratumumabs binding til CD38 eller anvende andre lokalt validerte metoder. Da Kells blodgruppesystem også er følsomt for DTT-behandling, bør Kell-negative enheter brukes etter at alloantistoffer er utelukket eller identifisert vha. DTT-behandlede erytrocytter. Interferens med bestemmelse av komplett respons: Daratumumab er et humant IgG1κ monoklonalt antistoff som kan påvises ved både serumproteinelektroforese (SPE) og immunfikserings (IFE)-analyse som brukes ved klinisk overvåkning av endogent M-protein. Denne interferensen kan påvirke bestemmelse av komplett respons og sykdomsprogresjon hos enkelte pasienter med IgG1κ myelomprotein. Hos pasienter med vedvarende svært god partiell respons, skal andre metoder for evaluering av responsdybde vurderes. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV): Er rapportert hos pasienter behandlet med daratumumab, i noen tilfeller fatal. Alle pasienter skal HBV-screenes før behandlingsoppstart. Ved tegn på positiv HBV-serologi skal pasienten overvåkes for kliniske tegn og laboratorietegn på HBV-reaktivering, under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling med daratumumab. Pasienten skal håndteres iht. gjeldende kliniske retningslinjer. Hvis klinisk indisert skal konsultasjon av spesialist på hepatittsykdom overveies. Ved HBV-reaktivering under behandling med daratumumab, skal behandling med daratumumab avbrytes og egnet behandling iverksettes. Hvis HBV-reaktiveringen er under tilstrekkelig kontroll skal det diskuteres med spesialist i HBV-håndtering, hvorvidt behandling med daratumumab skal gjenopptas. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass med 5 ml og 20 ml inneholder hhv. 0,4 mmol og 1,6 mmol (9,3 mg og 37,3 mg) natrium som tilsv. hhv. 0,46% og 1,86% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Fatigue er imidlertid rapportert, og skal tas hensyn til.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C24
Ingen interaksjonsstudier har blitt utført. Lite sannsynlig at nyreutskillelse og leverenzymmediert metabolisme av intakt daratumumab er vesentlige eliminasjonsveier. Varianter av legemiddelmetaboliserende enzymer forventes derfor ikke å påvirke eliminasjonen. Daratumumab forventes ikke å påvirke legemiddelmetaboliserende enzymer. Kliniske farmakokinetikkstudier av daratumumab i kombinasjon med lenalidomid, pomalidomid, talidomid, bortezomib og deksametason indikerer ingen klinisk relevante interaksjoner med daratumumab.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Data mangler. IgG1-monoklonale antistoffer
passerer placenta etter 1. trimester av graviditeten. Skal derfor
ikke brukes under graviditet, hvis ikke fordelen for moren anses å
oppveie mulig risiko for fosteret. Dersom pasienten blir gravid under
bruk, skal hun informeres om mulig risiko for fosteret. Kvinner i
fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter
seponering av behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Maternalt IgG
skilles ut i morsmelk, men går ikke over i sirkulasjonen hos nyfødte
og spedbarn i betydelige mengder, da de brytes ned i mage-tarmkanalen
og ikke absorberes. Effekten på nyfødte/spedbarn er ukjent. Det må
tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra,
basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
Alvorlige bivirkninger er pneumoni, bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, lungeødem, influensa, feber, dehydrering, diaré og atrieflimmer.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Vanlige | Pankreatitt |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Asteni, fatigue, feber, perifert ødem |
| Vanlige | Frysninger |
| Hjerte | |
| Vanlige | Atrieflimmer |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Anafylaktisk reaksjon |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Bronkitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
| Vanlige | Influensa, urinveisinfeksjon |
| Mindre vanlige | Reaktivering av hepatitt B |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Dyspné, hoste |
| Vanlige | Lungeødem |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Muskelkramper, ryggsmerter |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine, perifer sensorisk nevropati |
| Vanlige | Parestesi |
| Skader/komplikasjoner | |
| Svært vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon1 |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Svært vanlige | Nedsatt appetitt |
| Vanlige | Dehydrering, hyperglykemi, hypokalsemi |
Alvorlige bivirkninger er pneumoni, bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, lungeødem, influensa, feber, dehydrering, diaré og atrieflimmer.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Generelle | Asteni, fatigue, feber, perifert ødem |
| Infeksiøse | Bronkitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
| Kar | Hypertensjon |
| Luftveier | Dyspné, hoste |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskelkramper, ryggsmerter |
| Nevrologiske | Hodepine, perifer sensorisk nevropati |
| Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon1 |
| Stoffskifte/ernæring | Nedsatt appetitt |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Pankreatitt |
| Generelle | Frysninger |
| Hjerte | Atrieflimmer |
| Infeksiøse | Influensa, urinveisinfeksjon |
| Luftveier | Lungeødem |
| Nevrologiske | Parestesi |
| Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyperglykemi, hypokalsemi |
| Mindre vanlige | |
| Infeksiøse | Reaktivering av hepatitt B |
| Sjeldne | |
| Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon |
Overdosering/Forgiftning
Ingen erfaring. Doser opptil 24 mg/kg er gitt. Behandling: Pasienten overvåkes for tegn eller symptomer
på bivirkninger, og egnet symptomatisk behandling skal iverksettes
umiddelbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C
Egenskaper
Virkningsmekanisme: IgG1κ humant monoklonalt antistoff
(mAb) som bindes til CD38-proteinet som uttrykkes i høyt nivå på overflaten
av myelomatosetumorceller, samt andre celletyper og vev i ulike nivåer.
Daratumumab hemmer vekst av tumorceller som uttrykker CD38. Induserer
tumorcellelyse via komplementavhengig cytotoksisitet, antistoffavhengig
cellemediert cytotoksisitet og antistoffavhengig cellulær fagocytose.
En undergruppe av myeloide suppressorceller (CD38+MDSCs), regulatoriske
T-celler (CD38+Tregs) og B-celler (CD38+Bregs) reduseres av daratumumabmediert cellelyse. T-celler (CD3+, CD4+
og CD8+) uttrykker CD38 avhengig av utviklingsstadium og aktiveringsnivå.
Signifikant økning i absolutt CD4+ og CD8+ T-celletall og prosentandel
av lymfocytter er sett i perifert fullblod og benmarg ved daratumumabbehandling.
I tillegg øker T-celleklonalitet, noe som indikerer immunmodulerende
effekter som kan bidra til klinisk respons. Daratumumab induserer
apoptose in vitro etter Fc-mediert kryssbinding. I tillegg modulerer
daratumumab CD38-relatert enzymatisk aktivitet, noe som hemmer cyklaseenzymaktiviteten
og stimulerer hydrolaseaktiviteten. Betydningen av disse in vitro-effektene
ved klinisk bruk og implikasjonene for tumorvekst er ikke godt kjent.
Halveringstid: Øker ved økende dose og ved gjentatt dosering.
Gjennomsnittlig terminal t1/2 etter 1. dose på 16 mg/kg er
9 (±4,3) dager. Anslått terminal t1/2 etter siste dose på
16 mg/kg er økt, men dataene er utilstrekkelige. Gjennomsnittlig t1/2 er ca. 18 (±9) dager ved full metning av målmediert clearance
og gjentatt dosering.
Sist endret: 06.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
01/2020
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Darzalex, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.
antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.
atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.
bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.
herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).
hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.
hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.
kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.
stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook