Darzalex

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 120 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Daratumumab 1800 mg, rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, L-metionin, polysorbat 20, sorbitol, vann til injeksjonsvæsker til 15 ml. S.c. formulering.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Daratumumab 100 mg, resp. 400 mg, eddiksyre, mannitol, polysorbat 20, natriumacetattrihydrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker til 5 ml, resp. 20 ml.

Indikasjoner

I kombinasjon med lenalidomid og deksametason eller med bortezomib, melfalan og prednison til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt. I kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon er aktuelt. I kombinasjon med lenalidomid og deksametason, eller bortezomib og deksametason, til behandling av voksne pasienter med myelomatose som har fått minst 1 tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende og refraktær myelomatose, hvor tidligere behandling inkluderte en proteasomhemmer og et immunmodulerende middel, og som har hatt sykdomsprogresjon ved siste behandling.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. Skal administreres av helsepersonell, og første dose skal administreres i et miljø med tilgjengelige ressurser for gjenopplivning. S.c. formulering (injeksjonsvæske) er ikke beregnet til i.v. administrering, og skal kun gis ved s.c. injeksjon, med angitt dosering. Det er viktig å sjekke hetteglassetiketten for å sikre at riktig formulering (i.v. eller s.c. formulering) og dose gis til pasienten som foreskrevet. Til pasienter som får daratumamab i.v. formulering (infusjonsvæske), kan oppløsning til s.c injeksjon brukes som et alternativ til i.v. daratumumabformulering med oppstart ved neste planlagte dose. Det skal gis pre‑ og post‑infusjonsbehandling/injeksjonsbehandling for å redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). For dosering og toksisitet for samtidig administrerte legemidler, se tilhørende preparatomtaler.
Doseringsplan i kombinasjon lenalidomid (4-ukers syklusregime) og ved monoterapi: Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 1:
Tabell 1:

Uke	Plan
Uke 1-8	Hver uke (totalt 8 doser)
Uke 9-24¹	Hver 2. uke (totalt 8 doser)
F.o.m. uke 25 til sykdomsprogresjon²	Hver 4. uke

¹1. dose ved dosering hver 2. uke gis i uke 9. ²1. dose ved dosering hver 4. uke gis i uke 25.For dose og doseringsplan for legemidler som gis sammen med daratumumab, se tilhørende preparatomtaler.
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib, melfalan og prednison (VMP) (6-ukers syklusregime): Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som en i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 2:
Tabell 2:

Uke	Plan
Uke 1-6	Hver uke (totalt 6 doser)
Uke 7-54¹	Hver 3. uke (totalt 16 doser)
F.o.m. uke 55 til sykdomsprogresjon²	Hver 4. uke

¹1. dose ved dosering hver 3. uke gis i uke 7. ²1. dose ved dosering hver 4. uke gis i uke 55.Bortezomib gis 2 ganger i uken i uke 1, 2, 4 og 5 i den første 6-ukers syklusen, etterfulgt av 1 gang i uken i uke 1, 2, 4 og 5 i ytterligere åtte 6-ukers sykluser. For informasjon om VMP-dose og doseringsplan når det gis sammen med daratumumab gitt som en i.v. infusjon eller s.c. injeksjon, se SPC.
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason (4-ukers syklusregime) til behandling av pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) er aktuelt: Anbefalte dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 3.
Tabell 3:

Behandlingsfase	Uke	Plan
Induksjon	Uke 1-8	Hver uke (totalt 8 doser)
	Uke 9-16¹	Hver 2. uke (totalt 4 doser)
Avbrudd for høydose kjemoterapi og ASCT
Konsolidering	Uke 1-8²	Hver 2. uke (totalt 4 doser)

¹1. dose ved dosering hver 2. uke gis i uke 9. ²1. dose ved dosering hver 2. uke gis i uke 1 etter gjenopptakelse av behandling etter ASCT.For dose og doseringsplan for legemidler som gis sammen med daratumumab gitt som en i.v. infusjon eller s.c. injeksjon, se SPC og tilhørende preparatomtaler.
Doseringsplan i kombinasjon med bortezomib (3-ukers syklusregime): Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter iht. doseringsplan i tabell 4:
Tabell 4:

Uke	Plan
Uke 1-9	Hver uke (totalt 9 doser)
Uke 10-24¹	Hver 3. uke (totalt 5 doser)
F.o.m. uke 25 til sykdomsprogresjon²	Hver 4. uke

¹1. dose ved dosering hver 3. uke gis i uke 10. ²1. dose ved dosering hver 4. uke gis i uke 25.For informasjon om dose og doseringsplan for legemidler som gis sammen med daratumumab gitt som en i.v. infusjon eller s.c. injeksjon, se SPC og tilhørende preparatomtaler.
Infusjonshastighet av daratumumabinfusjonen: Etter fortynning skal daratumumabinfusjonen gis i.v. med innledende infusjonshastighet som vist i tabell 5 nedenfor. Gradvis økning av infusjonshastigheten skal kun overveies ved fravær av infusjonsreaksjoner. For å forenkle administreringen kan den første dosen på 16 mg/kg i uke 1 fordeles på 2 påfølgende dager, dvs. 8 mg/kg på hhv. dag 1 og dag 2, se tabell 5:
Tabell 5:

Uke	Fortynnings- volum	Innledende hastighet (1. time)	Økning av hastighet¹	Maks. hastighet
Uke 1
Alternativ 1 (enkeltdoseinfusjon):
Uke 1 dag 1 (16 mg/kg)	1000 ml	50 ml/time	50 ml/time hver time	200 ml/time
Alternativ 2 (splitdoseinfusjon):
Uke 1 dag 1 (8 mg/kg)	500 ml	50 ml/time	50 ml/time hver time	200 ml/time
Uke 1 dag 2 (8 mg/kg)	500 ml	50 ml/time	50 ml/time hver time	200 ml/time
Uke 2 (16 mg/kg)²	500 ml	50 ml/time	50 ml/time hver time	200 ml/time
Påfølgende uker (fra og med uke 3, 16 mg/kg)³	500 ml	100 ml/time	50 ml/time hver time	200 ml/time

¹Gradvis økning av infusjonshastigheten bør overveies kun ved fravær av infusjonsreaksjoner. ² Fortynningsvolum på 500 ml til dosen 16 mg/kg skal kun brukes hvis det ikke var IRR den foregående uken. Ellers brukes et fortynningsvolum på 1000 ml. ³Modifisert innledende hastighet (100 ml/time) ved påfølgende infusjoner (dvs. fra og med uke 3) bør kun brukes hvis det ikke var IRR ved de foregående infusjonene. Fortsett ellers å bruke instruksene angitt i tabellen for infusjonshastighet i uke 2.
Håndtering av infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Pre-infusjonsbehandling skal gis for å redusere risikoen for IRR. Ved enhver IRR, uavhengig av grad, skal daratumumabinfusjonen avbrytes umiddelbart og symptomer håndteres. Håndtering av IRR kan også kreve reduksjon av infusjonshastighet eller seponering. Grad 1-2 (mild til moderat): Straks reaksjonssymptomene opphører skal infusjonen gjenopptas med maks. 50% av hastigheten hvor IRR oppsto. Hvis pasienten ikke får flere IRR‑symptomer, kan infusjonshastigheten økes med klinisk passende økninger og intervaller, opptil maks. 200 ml/time (tabell 5). Grad 3 (alvorlig): Straks reaksjonssymptomene opphører kan gjenoppstart av infusjonen vurderes, med maks. 50% av hastigheten hvor reaksjonen oppsto. Hvis pasienten ikke får flere symptomer, kan infusjonshastigheten økes med klinisk passende økninger og intervaller (tabell 5). Prosedyren over skal gjentas ved ev. tilbakefall av grad 3‑symptomer. Daratumumab skal seponeres permanent ved 3. forekomst av IRR grad ≥3. Grad 4 (livstruende): Permanent seponering.
Dosejustering: Ingen dosereduksjon anbefales. Doseutsettelse kan være nødvendig for normalisering av blodcelletallet ved hematologisk toksisitet (se Forsiktighetsregler).
Pre-infusjons/injeksjonsbehandling: Skal gis til alle pasienter (oralt eller i.v.) 1-3 timer før hver daratumumabadministrering: -Kortikosteroid: Monoterapi: Metylprednisolon 100 mg, eller likeverdig. Etter 2. infusjon/injeksjon kan kortikosteroiddosen reduseres (metylprednisolon 60 mg). Kombinasjonsbehandling: Deksametason 20 mg (eller likeverdig) gitt før hver daratumumabadministrering. Når deksametason er det kortikosteroidspesifikke bakgrunnsregimet, vil deksametasondosen i stedet fungere som prebehandling på dager med daratumumabadministrering. Ytterligere kortikosteroidspesifikt bakgrunnsregime (f.eks. prednison) skal ikke tas på dager med daratumumabadministrering når pasienten har fått deksametason (eller likeverdig) som prebehandling. -Antipyretikum (paracetamol 650-1000 mg). -Antihistamin (oral eller i.v. difenhydramin 25-50 mg eller likeverdig).
Post-infusjons/injeksjonsbehandling: Skal gis for å redusere risikoen for forsinkede IRR. I tillegg skal bronkodilatatorer (med kort og lang virketid) og inhalasjonssteroider vurderes til pasienter med kols i anamnesen. Dersom pasienten ikke får vesentlige IRR etter de første 4 infusjonene eller de første 3 injeksjonene, kan legen velge å seponere inhalert post-infusjons/injeksjonsbehandling (unntatt ev. kortikosteroider i bakgrunnsregime). Monoterapi: Oralt kortikosteroid (metylprednisolon 20 mg eller likeverdig dose av kortikosteroid med middels eller lang virketid i samsvar med lokal standardbehandling) gis på hver av de 2 dagene etter alle infusjoner/injeksjoner (med oppstart dagen etter infusjonen). Kombinasjonsbehandling: Overvei å gi lave doser oralt metylprednisolon (≤20 mg) eller likeverdig dagen etter daratumumabinfusjonen/injeksjonen. Hvis et kortikosteroidspesifikt bakgrunnsregime (f.eks. deksametason, prednison) gis dagen etter daratumumabinfusjonen/injeksjonen, er det imidlertid mulig at det ikke er behov for ytterligere post-infusjons/injeksjonsbehandling.
Profylakse mot herpes zoster-virusreaktivering: Antiviral profylakse skal overveies.

Glemt dose: Dersom en planlagt dose ikke gis, skal dosen gis så snart som mulig og doseringsplanen justeres deretter, slik at behandlingsintervallet opprettholdes.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen formelle studier er utført. Basert på populasjonsfarmakokinetiske analyser er ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Kroppsvekt (>120 kg): Begrensede data fra bruk av flat dose (1800 mg, s.c. formulering), og effekt hos disse pasientene er ikke fastslått. Ingen dosejustering basert på kroppsvekt kan foreløpig anbefales.

Tilberedning/Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske: For instruksjoner vedrørende fortynning, se pakningsvedlegget. Injeksjonsvæske: Bruksklar oppløsning. Se pakningsvedlegget.

Administrering: Konsentrat til infusjonsvæske: Til i.v. infusjon etter fortynning med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Injeksjonsvæske: S.c. formulering er ikke beregnet til i.v. administrering, og skal kun gis ved s.c. injeksjon, med angitt dosering. For spesielle forholdsregler før administrering, se pakningsvedlegget. For å unngå tilstopping av nålen, fest den hypoderme injeksjonsnålen eller det s.c. infusjonssettet til sprøyten umiddelbart før injeksjon. Injiser 15 ml oppløsning til s.c. injeksjon i abdomens s.c. vev ca. 7,5 cm til høyre eller venstre for navlen over ca. 3-5 minutter. Ikke injiser oppløsning til s.c. injeksjon andre steder på kroppen, da det ikke foreligger data på dette. Injeksjonsstedet skal varieres ved påfølgende injeksjoner. Oppløsning til s.c. injeksjon skal aldri injiseres i områder hvor huden er rød, øm, hard eller har blåmerker eller arr. Ta pause eller reduser injeksjonshastigheten dersom pasienten får smerter. Dersom smerten ikke lindres ved reduksjon av injeksjonshastigheten, kan det velges et nytt injeksjonssted på motsatt side av abdomen for å gi resten av dosen. Det skal ikke administreres andre legemidler til s.c. bruk på samme sted som daratumumab.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Preparatet kan forårsake alvorlige IRR, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Alle pasienter skal overvåkes for IRR i hele infusjonsperioden. Hos pasienter som opplever IRR, uavhengig av grad, skal overvåkning fortsettes etter infusjon inntil symptomene opphører. Rapportert hos ca. 50% ved i.v. infusjon og hos ca. 11% ved s.c. injeksjon. De fleste IRR oppstår ved 1. infusjon og var av grad 1-2. Median tid til IRR oppsto etter s.c injeksjon var 3,7 timer (variasjon 0,15-83 timer). De fleste IRR oppsto på behandlingsdagen. Forsinkede IRR har forekommet hos <1% av pasientene. Pasienter skal premedisineres med antihistaminer, antipyretika og kortikosteroider før behandling for å redusere risikoen for IRR. Daratumumabinfusjonen skal avbrytes ved enhver IRR, uavhengig av alvorlighetsgrad, og medisinsk håndtering/symptomatisk behandling av IRR skal iverksettes etter behov. Hos i.v.-pasienter med IRR grad 1, 2 eller 3, skal infusjonshastigheten reduseres når infusjonen startes opp igjen. S.c.-pasienter overvåkes og informeres mht. IRR, spesielt under og etter 1. og 2. injeksjon. Hvis en anafylaktisk reaksjon eller livstruende (grad 4) IRR oppstår, skal akuttbehandling iverksettes umiddelbart. Daratumumabbehandling skal seponeres umiddelbart og permanent. For å redusere risikoen for forsinket IRR skal orale kortikosteroider gis til alle pasienter etter daratumumabinfusjoner. I tillegg skal det hos pasienter med anamnese med kronisk obstruktiv lungesykdom overveies å bruke post-infusjons/injeksjonsbehandling (f.eks. inhalasjonssteroider, bronkodilatorer med kort og lang virketid) for å håndtere ev. luftveiskomplikasjoner. Nøytropeni/Trombocytopeni: Kan øke graden av nøytropeni og trombocytopeni indusert av bakgrunnsterapi. Komplett blodcelletelling skal foretas regelmessig under behandlingen iht. anbefalinger for bakgrunnsterapi. Pasienter med nøytropeni skal overvåkes for infeksjonstegn. Det kan være nødvendig å utsette daratumumab for normalisering av blodcelletallet. Hos pasienter med lav kroppsvekt som fikk s.c. formulering ble det sett høyere forekomst av nøytropeni, men dette var ikke forbundet med høyere forekomst av alvorlige infeksjoner. Ingen dosereduksjon av daratumumab anbefales. Vurder støttebehandling med transfusjoner eller vekstfaktorer. Interferens med indirekte antiglobulintest (indirekte Coombs test): Daratumumab bindes til CD38 som finnes i lave nivåer på erytrocytter, noe som kan gi positiv indirekte Coombs test. Positiv indirekte Coombs test kan foreligge i inntil 6 måneder etter siste administrering av daratumumab. Vær oppmerksom på at daratumumab bundet til erytrocytter kan maskere påvisning av antistoffer mot svake antigener i pasientens serum. Bestemmelse av pasientens ABO- og Rh-blodtype påvirkes ikke. Pasienten skal typebestemmes og screenes før oppstart av daratumumabbehandling. Fenotyping kan vurderes før oppstart, avhengig av lokal praksis. Genotyping av røde blodceller påvirkes ikke av daratumumab, og kan utføres når som helst. Ved planlagt transfusjon skal blodtransfusjonssenteret gjøres oppmerksom på interferensen med indirekte antiglobulintester. Ved behov for akutt transfusjon kan det gis ikke-kryssmatchede ABO-/RhD-kompatible erytrocytter iht. lokal blodbankpraksis. Metoder for å redusere daratumumabinterferens omfatter behandling av erytrocyttreagens med ditiotreitol (DTT) for å bryte daratumumabs binding til CD38 eller anvende andre lokalt validerte metoder. Da Kells blodgruppesystem også er følsomt for DTT-behandling, bør Kell-negative enheter brukes etter at alloantistoffer er utelukket eller identifisert vha. DTT-behandlede erytrocytter. Interferens med bestemmelse av komplett respons: Daratumumab er et humant IgG_1κ monoklonalt antistoff som kan påvises ved både serumproteinelektroforese (SPE) og immunfikserings (IFE)-analyse som brukes ved klinisk overvåkning av endogent M-protein. Denne interferensen kan påvirke bestemmelse av komplett respons og sykdomsprogresjon hos enkelte pasienter med IgG_1κ myelomprotein. Hos pasienter med vedvarende svært god partiell respons, skal andre metoder for evaluering av responsdybde vurderes. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV): Er rapportert hos pasienter behandlet med daratumumab, i noen tilfeller fatal. Alle pasienter skal HBV-screenes før behandlingsoppstart. Ved tegn på positiv HBV-serologi skal pasienten overvåkes for kliniske tegn og laboratorietegn på HBV-reaktivering, under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling med daratumumab. Pasienten skal håndteres iht. gjeldende kliniske retningslinjer. Hvis klinisk indisert skal konsultasjon av spesialist på hepatittsykdom overveies. Ved HBV-reaktivering under behandling med daratumumab, skal behandling med daratumumab avbrytes og egnet behandling iverksettes. Hvis HBV-reaktiveringen er under tilstrekkelig kontroll skal det diskuteres med spesialist i HBV-håndtering, hvorvidt behandling med daratumumab skal gjenopptas. Kroppsvekt (>120 kg): Det er fare for redusert effekt ved bruk av s.c. injeksjon ved kroppsvekt >120 kg. Hjelpestoffer: Konsentrat til infusjonsvæske: Hvert hetteglass med 5 ml og 20 ml inneholder hhv. 0,4 mmol og 1,6 mmol (9,3 mg og 37,3 mg) natrium som tilsv. hhv. 0,46% og 1,86% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person. Injeksjonsvæske: Inneholder sorbitol (E 420), og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Fatigue er imidlertid rapportert, og skal tas hensyn til.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier har blitt utført. Lite sannsynlig at nyreutskillelse og leverenzymmediert metabolisme av intakt daratumumab er vesentlige eliminasjonsveier. Varianter av legemiddelmetaboliserende enzymer forventes derfor ikke å påvirke eliminasjonen. Daratumumab forventes ikke å påvirke legemiddelmetaboliserende enzymer. Kliniske farmakokinetikkstudier av daratumumab og lenalidomid, pomalidomid, talidomid, bortezomib, melfalan, prednison, karfilzomib og deksametason indikerer ingen klinisk relevante interaksjoner med daratumumab.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. IgG₁-monoklonale antistoffer passerer placenta etter 1. trimester av graviditeten. Skal derfor ikke brukes under graviditet, hvis ikke fordelen for moren anses å oppveie mulig risiko for fosteret. Dersom pasienten blir gravid under bruk, skal hun informeres om mulig risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter seponering av behandling.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Maternalt IgG skilles ut i morsmelk, men går ikke over i sirkulasjonen hos premature og nyfødte/spedbarn i betydelige mengder, da de brytes ned i mage-tarmkanalen og ikke absorberes. Effekten på nyfødte/spedbarn er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Hyppigst (≥20%) uavhengig av grad, formulering, monoterapi eller kombinasjonsbehandling er IRR, fatigue, kvalme, diaré, forstoppelse, feber, hoste, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, perifert ødem, perifer sensorisk nevropati og øvre luftveisinfeksjon. Med unntak av IRR var sikkerhetsprofilen til s.c. formulering lik den til i.v. formulering. Nøytropeni er eneste bivirkning rapportert med ≥5% høyere frekvens for s.c. formulering sammenlignet med i.v. daratumumab (grad 3 eller 4: hhv. 13% mot 8%). Alvorlige bivirkninger er pneumoni, bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, sepsis, lungeødem, influensa, feber, dehydrering, diaré og atrieflimmer.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Pankreatitt
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue, feber, perifert ødem
Vanlige	Erytem på injeksjonsstedet², frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet²
Hjerte
Vanlige	Atrieflimmer
Hud
Vanlige	Kløe, utslett
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
Svært vanlige	Bronkitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Cytomegalovirus-infeksjon, influensa, sepsis, urinveisinfeksjon
Mindre vanlige	Reaktivering av hepatitt B
Kar
Svært vanlige	Hypertensjon
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, hoste
Vanlige	Lungeødem
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter i brystet
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, perifer sensorisk nevropati
Vanlige	Parestesi, svimmelhet
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Skader/komplikasjoner
Svært vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon¹
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt
Vanlige	Dehydrering, hyperglykemi, hypokalsemi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni, fatigue, feber, perifert ødem
Infeksiøse	Bronkitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter
Nevrologiske	Hodepine, perifer sensorisk nevropati
Psykiske	Insomni
Skader/komplikasjoner	Infusjonsrelatert reaksjon¹
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Vanlige
Gastrointestinale	Pankreatitt
Generelle	Erytem på injeksjonsstedet², frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet²
Hjerte	Atrieflimmer
Hud	Kløe, utslett
Infeksiøse	Cytomegalovirus-infeksjon, influensa, sepsis, urinveisinfeksjon
Luftveier	Lungeødem
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter i brystet
Nevrologiske	Parestesi, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, hyperglykemi, hypokalsemi
Mindre vanlige
Infeksiøse	Reaktivering av hepatitt B
Sjeldne
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon

¹IRR: Alvorlige reaksjoner inkl. bronkospasme, hypoksi, dyspné, hypertensjon, larynksødem og lungeødem. Symptomene omfatter primært nesetetthet, hoste, halsirritasjon, frysninger, oppkast og kvalme. Mindre vanlige er pipende utpust, allergisk rhinitt, feber, ubehag i brystet, pruritus og hypotensjon.

²Gjelder s.c. formulering.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ingen erfaring. Doser opptil 24 mg/kg er gitt.

Behandling: Pasienten overvåkes for tegn eller symptomer på bivirkninger, og egnet symptomatisk behandling skal iverksettes umiddelbart.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: IgG_1κ humant monoklonalt antistoff (mAb) som bindes til CD38-proteinet som uttrykkes i høyt nivå på overflaten av myelomatosetumorceller, samt andre celletyper og vev i ulike nivåer. Daratumumab hemmer vekst av tumorceller som uttrykker CD38. Induserer tumorcellelyse via komplementavhengig cytotoksisitet, antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet og antistoffavhengig cellulær fagocytose. En undergruppe av myeloide suppressorceller (CD38+MDSCs), regulatoriske T-celler (CD38+T_regs) og B-celler (CD38+B_regs) reduseres av daratumumabmediert cellelyse. T-celler (CD3+, CD4+ og CD8+) uttrykker CD38 avhengig av utviklingsstadium og aktiveringsnivå. Signifikant økning i absolutt CD4+ og CD8+ T-celletall og prosentandel av lymfocytter er sett i perifert fullblod og benmarg ved daratumumabbehandling. I tillegg øker T-celleklonalitet, noe som indikerer immunmodulerende effekter som kan bidra til klinisk respons. Daratumumab induserer apoptose in vitro etter Fc-mediert kryssbinding. I tillegg modulerer daratumumab CD38-relatert enzymatisk aktivitet, noe som hemmer cyklaseenzymaktiviteten og stimulerer hydrolaseaktiviteten. Betydningen av disse in vitro-effektene ved klinisk bruk og implikasjonene for tumorvekst er ikke godt kjent. Oppløsning til s.c. injeksjon inneholder rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), som virker lokalt og kortvarig ved å bryte ned hyaluronan i ekstracellulær matriks i subkutant vev.

Halveringstid: Øker ved økende dose og ved gjentatt dosering. Gjennomsnittlig terminal t_¹/₂ etter 1. dose på 16 mg/kg er 9 (±4,3) dager. Anslått terminal t_¹/₂ etter siste dose på 16 mg/kg er økt, men dataene er utilstrekkelige. Gjennomsnittlig t_¹/₂ er ca. 18 (±9) dager ved full metning av målmediert clearance og gjentatt dosering. S.c. formulering: Gjennomsnittlig t_¹/₂ ved lineær eliminasjon er 20,4 dager. For monoterapiregimet nås steady state etter ca. 5 måneder.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Konsentrat til infusjonsvæske: Uåpnet hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2‑8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter fortynning: Preparatet skal brukes umiddelbart, hvis ikke metode for åpning/fortynning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, som ikke skal være >24 timer ved kjøleskapsbetingelser (2-8°C) beskyttet mot lys, etterfulgt av 15 timer (inkl. infusjonstid) ved romtemperatur (15-25°C) og rombelysning. Injeksjonsvæske: Uåpnet hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2‑8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares ved romtemperatur (≤30°C) i en enkeltperiode på opptil 24 timer. Etter at legemidlet er tatt ut av kjøleskapet, skal det ikke settes tilbake. Klargjort sprøyte: Kjemisk og fysikalsk stabilitet er vist i 4 timer ved romtemperatur opptil 30°C og rombelysning. Av mikrobiologiske hensyn skal preparatet brukes umiddelbart, hvis ikke metode for åpning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og ‑betingelser før bruk.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Darzalex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
120 mg/ml	15 ml (hettegl.) 185054		- -	72770,60	C

Darzalex, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/ml	5 ml (hettegl.) 445729		- -	6097,40	C
20 mg/ml	20 ml (hettegl.) 397317		- -	24281,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 19.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12/2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

Antipyretika (Antipyretikum, Antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

Antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cytomegalovirus-infeksjon (CMV-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hepatitt B (Hepatitt B-virusinfeksjon, HBV-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Myelomatose (Multippelt myelom, Benmargskreft): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Sepsis er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.